Lokalvalget 2010 Ta tjenestene tilbake Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Utdanningsforbundet Hordaland Ulvik, november 2010.

Presentasjon om: "Lokalvalget 2010 Ta tjenestene tilbake Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Utdanningsforbundet Hordaland Ulvik, november 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokalvalget 2010 Ta tjenestene tilbake Helene Bank, Spesialrådgiver, For velferdsstaten Utdanningsforbundet Hordaland Ulvik, november 2010

2 Lurer dere på dette?  Hvorfor angripes velferdsstatens ordninger?  Hvorfor angripes lov- og avtaleverket?  Hvorfor skjerpes kontrollen med lærerne?  Hvorfor individualisering og desentralisering?  Hvorfor snur lærerne det andre kinnet til?

3 Dere er ikke alene…….  3 utviklingstrekk – Synet på det offentlige, innbyggere og ansatte – Finanskrisa – Markedstyring av det offentlige – New public management  2 utfordringer – Mistillitsstyringen i skolen – Private sugerør i offentlige kasser?  Fra motstand til motmakt – Tiltak 1: Stopp testhysteriet – Tiltak 2: Hindre privat profittuttak  Fra motmakt til alternativer – Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling – Tiltak 4: Egenregi – normaltilstanden  Konsekvenser for valgkampen

4 Velferdsstaten – resultat av samfunnskamp  Trepartssamarbeid – Hovedavtalen – sentrale lønnsforhandlinger  Skjerme offentlig sektor – i vid forstand  Restriksjoner i markedet Ikke fagbevegelsens første valg, men kapitalens svar på alternativet Målet:  Utjevning/omfordeling  Universelle tjenester/sosial trygghet  Yte etter evne – motta etter behov  Samfunnsmakt

5 Et spørsmål om makt  Velferd er et spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser  Fordeling av samfunnets ressurser er et spørsmål om samfunnsmessig makt  Kontroll over og eierskap til samfunnets ressurser gir grunnlag for samfunnsmakt  Organisering og samarbeid gir makt

6 Vendepunktet: Synet på det offentlige ”Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.” OECD-rapport

7 Konkurranse som ideologi «Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere, ikke tapere som venstresida hevder.» (Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo)

8 Synet på de ansatte  Forfølger sine egeninteresser  Befolkningens behov kommer i annen rekke Underslår at motivasjon kan være profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet

9 Synet på lærerne…  God lønn og korte arbeidsdager  Laaaaaaaaang sommerferie  Lærer ikke barna matte  Lærer ikke barna oppdragelse  Mot all forandring (”modernisering”)  Frykter konkurranse

10 Synet på innbyggerne: «Ikke alle passer inn» «Kravene for å innfri visse standarder i arbeids- markedet gir mindre spillerom for mangfold, og tersklene til arbeidslivet er blitt høyere. Ikke alle passer inn, og for å bøte på dette er hovedstrategien i dag å tilpasse individene slik at de kan bli fullverdige arbeidstakere.» (T. Fløtten, Hamskifte, FAFO)

11 Synet på utdanning ”Utdanning er en av de raskest voksende av alle markeder. Privatskoler og voksenopplæring er forventet å oppnå tosifret vekst gjennom det neste tiår.” Glenn R. Jones, adm.dir. i Jones International og leder av Global Alliance for Transnational Education

12 Synet på storselskapene ”Ansvaret for opplæring må overtas av det private næringsliv en gang for alle (…) utdanning må ses på som en faktor som skal støtte opp om økonomien.” Peter Sutherland, styreleder i BP-Amoco og leder av ERTs arbeidsgruppe for eksterne relasjoner/WTO

13 En naturlov? «Utviklingen i arbeidslivet preges i større grad enn tidligere av krav til effektivitet, mer krevende kunder, rask teknologisk utvikling og hyppige organisatoriske omveltninger. Omstillinger på arbeidsplassen finner sted både i privat og i offentlig sektor. Denne utviklingen er naturlig og verken kan eller bør stanses.» Victor Normann, artikkel i Nordlys 26.10.02

14 Kapitalen svar på profitt- og finanskrise: Utvide markeder!!!!!!!!  Markedsadgang i utviklingsland  Utvide hva som anses for å være marked – konkurranseutsetting og privatisering  Eiendomsrett til allmenningene  Frihet på finansområdet – total frihet Verktøy  WTO, GATS, IMF, EU/EØS, OECD, G20, NPM, SSØ, Difi …….

15 Alle var enige….  Stor og robust offentlig sektor og  universelle tjenester ….. var en god buffer mot finanskrise

16 NHO – Frekkhetens nådegave  "Vi ønsker økt bruk av konkurranse både i privat og offentlig sektor. Det kan gjøre at Norge kommer styrket ut av krisen og de ulike virksomhetene blir levedyktige på lang sikt."  President i NHO, Paul-Chr. Rieber, januar 2009

17 Markedsstyring av det offentlige New public management (NPM)  Markedsideologi – Vendepunktet: 1980-tallet og1989 (England, New Zealand, Australia)  Tvinge de trege reformister – NPM (1991 ->) Produktmarkedsreform - > markedsrette Arbeidsmarkedsreform -> Svekke fagorganisasjonene Finanssektor reform (1998->) - > skape rom for finansinnovasjon  Avpolitisere og avideologisere – De hemmelige tjenestene – målstyring, regnskapssystem etter privatsektor mal, bunnlinjestyring

18 Måling og rapportering  Legger til rette for sammenlikning med private  Bestiller/utførermodeller  En voldsom vekst i rapporteringssystemer  Bygger på mistillit og behov for sentral kontroll  Sluker tid fra de egentlige samfunnsoppgavene  Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte  Vrir fokuset til det som kan måles  Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke  Markedsspråk

19 IMF: Privatisér og konkurranseutsett IMFs råd 2002Norske reformerIMF 2007 ”Produkt-markedsreform” / konkurranseutsetting vil styrke privat sektor Øke deregulering og privatisering Redusere den høye andel av offentlig eierskap Tak på vekst i offentlig sektor 2002: Mesta, Posten NSB blir AS. Sykehusreformen, moderniserings- program for offentlig sektor 2003: ny kommunelov- nye regnskapsregler 2004: SSØ 2005: 10 statlige virksomheter får AS- regnskapsregler Utvides i 2007 2006: Nav reformen Roser regjeringens produkt- markedsreform. Anbefaler videre reformer som kan sikre økt konkurran-se mellom offentlig og privat sektor Fortsette styringsreformer for videre privatisering

20 Mistillitsstyring i skolen  Økt mistillit og kontroll ovenfra  Markedsorientering og konkurranse  Stadig mindre innflytelse i jobben  Individualisering av lønnsdannelsen  Felles arbeidstidsordninger for fall  Fra profesjonsutøver til rapportprodusent

21 Produsere kunnskap som var det skruer  Målstyring -> utvikler én bestemt tenkemåte  Kontrollorgan -> avvikler sakkyndige råd og fagorgan  Målbarhet (tellekanter) -> konflikt med det mindre målbare (dannelse)  Ledelse med primær ansvar for skoleeier -> bygger ned den pedagogiske debatt, prosesser og konsensus  Tilpasning av elevene til produksjonssamfunnet -> overstyrer barns behov og evne til å skape samfunn

22 Private sugerør i offentlige kasser  De nye kommersielle aktørene er av en annen karakter enn tidligere private innslag i velferdsstaten 1. Formålet er profitt, fremfor alternativ til det offentlige 2. Konkurrerer i hovedsak på lavere personalkostnader 3. Strategisk selskapsstrukturering  De ideelle og ikkekommersielle gir opp eller blir kjøpt opp

23 Konkurrere med dårligere arbeidsbetingelser 80% av kostnadene innen velferdstjenester er personalkostnader  Lønn – Lavere lønninger (ca.30.000) – Timelønn heller enn fast månedslønn – Uten tillegg for ubekvem arbeidsliv  Pensjon – Innskuddsbasert vs. ytelsesbasert  Bemanning – Ulike turnuser – Innleid/midlertidig – Mindre fagkompetanse

24 Sagvåg Maritime FUS AS FUS AS Driftsselskap 11 mill driftsinnt (09) Styreverv med 2/3 majoritet Eli Sævereid 247 roller i næringslivet Inntekt 3.4mill, formue 46mill(09) Vanadis AS Skattebetingete investeringsselskap 4 mill (09) Eiendeler 12 mill (09) Bare en barnehage i Hordaland? Trygge barnehager AS Driftsinnt 430 mill (09) Anleggsmidler 82 mill (09) Vista holding Investering 1.3 mrd driftsinnt (09) 1.2 mrd fast eiendom Lederlønn 0 kr (09) Valvatna FUS AS Dalen FUS Bifrost og Draupne Skattebetingete investeringsselskap Eiendeler 27 mill (09) Sigurd Steen Aase Elis mann. 36 roller i nær.livet Inntekt 1.8mill, formue 52mill (09) Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage Offentlige tilskudd til drift av barnehage Prestagårdsskogen FUS Eystein Sævareid Aase Sønn (f 1984) 10 roller, styremedlem Inntekt 0.9mill, formue 31mill (09)

25 En ny virkelighet i velferdsstaten  Internasjonale barnehage- og omsorgskonsern som Aleris og Norlandia.  Holdingselskaper med investeringer i ulike sektorer, eid av norske omsorgsmillionærer, eksempelvis Vista Holding AS som eier barnehager, eldreboliger med mer.  Vikarbyråer, som Adecco Helse AS, som både driver utleie av helsepersonell og drifter sykehjem i Oslo.  Kontraktører, som Boenheten AS i barnevernet, som videreformidler konsulenttjenester fra selvstendig næringsdrivende.  Internasjonale investeringsselskaper, som finske Capman Buyout som eier 60-70 prosent av barnehagekjeden Espira (tidligere Barnebygg).

26 Fra motstand til motmakt Stopp privatisering og konkurranseutsetting  Modellkommune: Kvalitetsutvikling og ” Fredningsavtale” mot privatisering  Lokalvalget 2003 – H: NKF er hovedmotstander  Privatisering og Konkurranseutsetting – ”ikke-ord”  2005 valget – allianser mot privatisering og GATS  Soria Moria I – politisk styring, stopp privatisering  2009 – Kampen mot NPM  2010 – kampen mot sugerør i offentlige kasser  2010 - Stopp testhysteriet i skolen????  Lokalvalget 2011?

27 Tiltak 1 Stopp testhysteriet – tillit til skole og lærer  Ikke åpne konvoluttene? – Rektoraksjon i England – Lærerorganisasjoner begynner følge opp – Foreldrene med?  Kontrollfrie soner – som i Århus eldreomsorg

28 Tiltak 2 Forbud mot privat profittuttak: Alle pengene skal komme innbyggerne til gode  Privatskolelovens forbud mot privat profittuttak på alle velferdstjenester! – Forbud mot utbytte og overføring av verdier gjennom andre måter – Registrering i Norge – Departementet kan løpende lage forskrifter som hindrer omgåelse  Prioriter ikkekommersielle fremfor kommersielle  Betingelser – Like lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår – stille krav om tariffavtaler – Ikke skatteparadis – Én selveiende institusjon

29 Fra Motmakt til alternativer Et annet menneskesyn  Mennesket er sosialt og solidarisk  Menneskene er avhengige av hverandre  Når folkelige bevegelser vinner makt, organiserer de samfunn solidarisk

30 Tiltak 3: Fra markedsretting til offentlig kvalitetsutvikling  Omstilling under tillit  Ansattes innflytelse og likeverdig medvirkning  Kvalitativ måloppnåelse og opplevde forbedringer  Nedefra og opp –> søk unntak fra visse regler

31 Demokrati og medvirkning? Stortingets behandling av Forvaltningsmeldingen Stortingskomiteens flertall (unntatt H og FrP): ” ber samtidig Regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til samarbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk.” Flertallet ber ”Regjeringa legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter og analyse og evalueringer i vurderingen av statlige virksomheters måloppnåelse”.

32 Tiltak 4 Egenregi - normaltilstanden  Å utføre tjenester med egne ansatte kalles i EU- retten for ”egenregi”: unntatt fra EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser. – Ingen private eiere i virksomheten – Samme kontroll med virksomheten som med egne avdelinger ( selskapsorganisering risikabelt). – Hovedparten av virksomheten rettet mot det offentlige. Hvor mye ”hovedparten” utgjør, er uklart. – En tjeneste som har vært konkurranseutsatt kan tas tilbake ved å iverksette punktene over.

33 Ikke la oss skremme med ESA… ”….. opp til medlemslandene hvordan håndteringen av tjenester av allmenn interesse skal foregå, - om tjenesten skal leveres av myndigheten selv (egenregi) - eller konkurranseutsettes. ” Den norske EU-delegasjonen i Brussel.

34 Valg 2011: Høyre/Frp – de nye velferdspartiene?

35 Valg 2011: Hva skiller velferdspartiene?  Kampen for det universelle og offentlige velferdssamfunnet Velferdsstatens grunntanke er utjevning, universalitet, og å gi etter evne og få etter behov. Tillit og fleksibilitet er nødvendig for kvalitetsutviklingen. Utdanning og danning  Det HAR noe å si hvem som utfører tjenestene, når det fellesskapet betaler.

36 Valg 2011: Kampen om velferdssamfunnet  Utjevne levekårsforskjeller  Stopp konkurranseutsetting og privatisering  Stopp markedsstyringen (NPM)  Alle offentlige penger skal komme innbyggerne/brukerne til gode  Betingelse om lønn/arbeidsbetingelser/pensjon etter tariff ved anbud og tilskudd til privat  Kvalitetsutvikling med ansatte og innbyggere  Ta tilbake offentlige tjenester/ drive i egen regi  Program for tillitsskolen??? Velferdsstaten er et resultat av samfunnskamp – skal vi bevare den må vi kjempe - sammen

37 Snarere tvert i mot: Vi godtar for mye og krever for lite Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev hos: aksjon@velferdsstaten.no Har vi blitt for kravstore?