Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion

2 Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? (begrep) Hvilke endringer har du foretatt ved din skole i din egen undervisning?

3 Noen sentrale begrep •Læringsutbytte •Evaluering - Vurdering •Underveisvurdering - sluttvurdering •Læreplan for fag - Kunnskapsløftet •Kompetanse og kompetansemål •Kjennetegn på måloppnåelse •Høy, middels, lav måloppnåelse •Vurdering for læring  Konsekvenser for undervisningen  Planlegging  Vurdering

4 Læringsutbytte Interessen for læringsutbytte har sammenheng med Masseutdanning, forskning og internasjonale reformprosesser: •Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna) •Kunnskapsløftet i grunnutdanningen ”employability” ”accountability” Læringsutbytte i høyere utdanning: Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007 Fra lærerens læringsmål: Hva undervisningen ønsker å gjøre. Til elevens læringsresultat: Hva eleven skal kunne prestere som resultat av læring. ”Learning outcome is a written statement of what the sucessful learner is expected to be able to do at the end of the module/course unit, or qualification” Stephen Adam

5 Vurdering assessment ( Shielagh Rixton,2005 UK )‏ Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Assessment:All those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged.” (Black&William, 1998) Form: •Karakterer (1-6) •Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Lærer, medelev, elev, interativt program

6 To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering. (Robert Stake)

7 Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter Sluttvurdering (summativ) -med karakter Vurdering for læring Vurdering av læring

8 Underveisvurdering § 4-4 Med karakter •Læreplan for fag •1,2,3,4,5,6 •Terminkarakter •Prøver Uten karakter  Kunnskapsløftet  Kommentar  Dokumenteres Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring FK legger rammene

9 God underveisvurdering Hva er hensikten med ”prøver” og Andre oppgaver? •Hvor er eleven? •Hvor skal eleven? •Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller kan de holdes tidligere ? Skal alle ha samme type test? Convergent læringsmål (resultat av gitt undervisning - lukket ) Divergent læringsresultat (hva kan eleven om tema generelt - åpen) literature

10 Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag •Eksamen - noen kompetansemål •Standpunkt - elevens samlede kompetanse •Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) § 4-5 Lese Skrive Muntlig Regne IKT Muntlig-karakter med en gang

11 Standpunkt Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

12 Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des Se også elevrådets fremlegg 2008elevrådets

13 Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling med vurderingsrettledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler (forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler FK ekseks FK ekseks Eksamen Får alle elever bruke IKT? skrive- og retteprogram, presentasjonsverktøy? Hemmer eksamensformen ønsket bruk av IKT (Internett, kommun.) En fordel?

14 Kompetanse St. meld. nr. 30 : Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

15 Kompetanse - læringsutbytte i faget Fagspesifikt læringsutbytte for fag •kunnskap •Ferdigheter Generelle ferdigheter på tvers av fag •Grunnleggende ferdigheter Generell del av læreplanen •Demokratiske holdninger •Dannelse, kritisk tenkning Utvikles med referanse til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammer LK06

16 Kompetansemål i læreplanen for fag •Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) •Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) •Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene. •Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) •Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) •Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene.

17 Kjennetegn på måloppnåelse Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys a Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om: •Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. •Utdanningsdirektoratet arbeider med forslag til kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier Lærere og elever skal i samarbeid utvikle lokale vurderingskriterier.

18 Kjennetegn på måloppnåelse •Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå ”Høy måloppnåelse” Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart

19 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner •Kjennetegn på måloppnåelse 1.Høy: bruker tall i mange praktiske situasjoner 2.Middel: bruker tall i noen praktiske situasjoner 3.Lav: bruker tall i svært få praktiske situasjoner •Læringsmål (kriterier) 1.Uttaler tallene forståelig 2.Skriver tallene 3.Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp 4.Kan konvertere kroner til euro etc 5.Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glickman 2001) Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glickman 2001)

20 UTDRAG: VEILEDNING Skriftlig engelsk VG1Studieforberedede: Eleven viser en viss evne til å produsere lange og korte tekster i ulike sjangere (2) Eleven viser rimelig god evne til å produsere Lange og korte tekster i ulike sjangere (3-4) Eleven viser meget god evne til å produsere lange og korte tekster i like sjangere (5-6) Hva kjennetegner en god tekst? reprodusere/med hjelp/enkle fakta(2)

21 Utdrag vurderingsveiledning fremmedspråk nivå I og II: Hovedområde kommunikasjon 5-6 Eleven har nyansert forståelse av innhold/holdning/nyanse i tekster 4-5 Eleven har relevant forståelse av hovedinnholdet og/eller detaljer i teksten 2 Eleven har en viss forståelse av hovedinnholdet i tekster og finner noen Konkrete opplysninger

22 Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner •Kjennetegn på måloppnåelse 1.Lav: Kjenner igjen og samtaler ”om” tall i praktiske situasjoner med god hjelp fra samtalepartneren 2.Middels: Forstår, uttaler og skriver tall i praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrrende feil kan forekomme 3.Høy: Forstår og bruker tall selvstendig og med god uttale uten unødvendig nøling i praktiske situasjoner Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet Verb m/beskrivelser kan etterprøves ?

23 •beskrivende kjennetegn Lav måloppnåing • Utføre • I samarbeid med veileder • Lage • Samtale • Finne • Kjenne igjen med veiledning • Gi eksempler • Formulere / beskrive • Enkle problem/ tekster • Forklare egne løsninger •Gjengi Høy måloppnåing • Arbeide selvstendig • Velge • Planlegge og lage • Fortelle /beskrive/forklare • Framstille / presentere • Velge ut og bruke selvstendig • Undersøke • Diskutere • Sammensatte problem/tekster • Forklare egne og andres løsninger •Oversikt over •Reflekterer over •Presist, relevant •Formålstjenlig Birgit Nes MRFK/EliRyssdal

24 Tips! For kjennetegn Kjennetegn på læring Faglig prestasjon Ikke adferd  Aktiv i timene  Deltar  Viser interesse Kompetanse Hva kan eleven? Ikke mangel på kompetanse  Viser lite kunnskap om  Behersker ikke Måloppnåelse for kompetansemål 1-6 for alle mål Ikke gradering av målene (Bloom)  1-2 gjengi (lette mål)  3-4 anvende  5-6 reflektere (vanskelige mål) Hvis vi lager kjennetegn for alle Kompetansemålene (30-40) blir det fort over 100 stk! Hvem er tjent med det?

25 Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn brukes: •I arbeidet mot måloppnåelse (delmål) •I underveisvurdering (tilbakemeldinger, elevvurdering, medelevvurdering) Språkpermen er bygd opp etter samme lest. I can dos.....

26 Et eksempel fra England •http://norwenglish.com/kurs/vurdering/le s_metiers.ppthttp://norwenglish.com/kurs/vurdering/le s_metiers.ppt Hvordan mål og kjennetegn kan gjøres tilgjengelige for både lærer og elev på et lokalt nivå.

27 Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse • Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. • Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen skal være førende for opplæringen, ikke eksamen. • Kunnskapsløftet innfører vurdering av og for læring ved blant annet bruk av kjennetegn. Vurdering preger læringskulturen -vurdering av læring - teach for the test skole m/kar -vurdering for læring - prosessorientert skole m/kjennetegn En felles standard for vurdering av og for læring etter læreplanen Svake elever scorer 30% bedre ved hjelp av vurdering for læring

28 En skole av og for læring - NPT 1,2008 av Trude Slemme Nettverk: ledelse og lærere 1/7 utvikling av læringsmiljøet: 1)Bygge ekspertise 2)Sikre endring i praksis 3)Kommunisere effektivt 4)Fremme elevens læring  Elev og lærer definerte felles og individuelle læringsmål  Elevene vurderte seg selv/andre opp mot vurderingskriterier som lærer (+elev) hadde utviklet - forstår/usikker/forstår ikke.  Elevene fikk utfyllende kommentarer + karakterer på sine tester  Analyse av resultat/vurderingsskjema  arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder i nettverket Nettverk: 1/12 rektor møter andre skoler for erfaringsutveksling Interessant å merke seg at det pedagogiske arbeidet foregikk i konkrete former på flere administrstive plan!

29 The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards Er begrepene klare? Vurdering/evaluering Læringsmål/læringsresultat Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse/kompetansemål Underveisvurd./sluttvurd. Hvilke konsekvenser får dette for undevisningen?

30 Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for:PlanleggingVurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før?

31 Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Konsekvenser for planlegging - læringsmål Lærerens praksisteori Synliggjøres

32 Konsekvenser for planlegging - læringsmål De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i samarbeid med eleven Elevens forutsetninger og interesse avgjør tolkningen av kompetansemålene. Yrkesretting! Formelle, språklige krav!

33 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-êtrerefleksjon, holdning, sammenhenger Flislegging Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? Anslag tiles KitchentilesKitchen IKT Forum history wiki PaintersForumhistorywikiPainters

34 Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être-refleksjon, holdning, sammenhenger Farger Vokabular, grammatikk, uttrykk etc. Beskrive noen, kjøpe noe, velge noe Hvor mange farger, symbolsk bruk, Er vi kjedelige mht farger? Anslag farge1farge1 IKT

35 Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : •formålet med vurdering før arbeidet starter •vet når de vurderes •hva de skal vurderes i •hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk) Kjente prøver innen flere ferdigheter.

36 Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte svar, begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT (Kompetanse er evnen å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål (convergent) Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) (divergent) Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06) ‏WEB 2.0

37 Konsekvenser for vurdering/læringsmål Kjennetegn på måloppnåelse 1 Savoir? 2 Savoir faire?? 3 Savoir-être??? Alle kompetansemål kan etterprøves og nås i forskjellig grad. Alle mål belønnes med 1-6? Nasjonale: Lesing - tekstforståelse, hastighet etc Lytting - lytteforståelse, innhold, strategier Skriving - tekstbygging, avsnitt, tekstbindere Muntlig - framføring, dialog, praksis? IKT - definere områder og innhold Lokale: Tema/læringsmål - innhold, kompleksitet,Bloom, selvstendighet I forhold til hva: •Tema •Kompetansemål •Læringsmål

38 Konsekvenser for undervisningen Klassen: •Tema presenteres •Utarbeider læringsmål •Utarbeider kjennetegn på måloppnåelse i forhold til læringsmålene •Bestemmer hvordan de skal vise kunnskap (5) •Bestemmer arbeidsmåter/tidsfrister •Bestemme hvem som skal vurdere hva (elev, lærer) •Evaluerer opplegget Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Vurdering for læring Teachers.tvTeachers.tv Spørreteknikker: Åpne spørsmål, tid til å tenke, grupperefleksjon Kommentarer på tester: Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene svarer, ikke karakter men kommentar på hjemmearbeid Vurdering av tester: Medelevvurdering & egenvurdering med kriterier Tester: Elevene deltar i utformingen av tester og vurderingskriterier

39

40 Erfaringer fra praksis Mål og kriterier Er du interessert i å endre din egen undervisningspraksis? Hvordan kan skolene legge til rette for endret praksis?

41 Hvordan kan jeg bli presis nok i tilbakemeldingene mine! Fra skriv lengre – til hva er et avsnitt? Fra varier setningene – til bindeord, tekstbindere Fra lag en presentasjon – til en slide bør inneholde Fra du må øve gloser –til hvordan pugge disse ti glosene Fra les mer– til hvordan du kontrollerer leseforståelse selvregulert læring må læres •Selvtillit •Motivasjon •Læringsstrategier •læringsstiler

42 Sjekklister Check lists •Arbeidsplaner med vurderingskriterier Civil Rights ShakespeareInformation Steinar eks eks writing framesCivil RightsShakespeareInformationSteinareks writing frames I Can dos •Sjekklister Språkpermen:sjekklister Språkpermen:sjekklister Essay checklist_advanced Språkpermen for barnetrinnet (6-12) og videregående(13-18) Lokale kjennetegn: Læringsmål med vurderingskriterier

43 Utvikling av tekstproduksjon  Blogg  Tekstbinderewriting frameswriting frames Digital tekstskriving med skrivespørsmål  English Speaking World ekseks  Civil Rights Tekst eksTeksteks  Shakespeare ekseks Steinar Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner en god tekst?

44 Steinar: Har aldri klart å skrive så mye før så dette måtte være bra fremgangsmåte. Sondre: I think it helps me a lot to write a longer text, it is also easier to write this way Tomas: I think this test was good because you learn how to write a good text. And it is also esyer to show what you have learned instead of just questions and answers. Anonym: Jeg synes det var en fin måte og jobbe med.Jeg syntes det hjalp meg med selve engelsken. Elin og Even: Likte ikke spørsmålene. De var litt vanskelige å forstå. You should have decribed it better, didnt understand the task.

45 Lærer utvikler lokale kjennetegn: Skjema for tilbakemeldinger på prøver rubrics –Utarbeidet av faglærer skriftligskriftlig –Utarbeidet lokalt muntligmuntlig –Utarbeidet nasjonalt Nasjonale prøverhttp://udir.noNasjonale prøver –Utarbeidet internasjonalt Europarådet oralEuroparådetoral –Rubrics Rubrics writing_rubrics Rubrics_online hjelp

46 Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler lokale kjennetegn: Interaktive oppgaver på nett web 1.0 Savoir Medelevvurdering - samskriving web 2.0 Savoir faire Digital kommunikasjon - forum, web 2.0 Savoir-être Spennende, lærerikt for eleven og lite rettearbeid for læreren!

47 L’heure et les chiffres Mål: 1 telle til 30 på fransk KameleoKameleo a) uttale tallene b) skrive tallene 2 klokka LexiquefleLexiquefle a) Spørre og fortelle hva klokka er b) bruke tidsuttrykket à… Vurdering Muntlig: læreren sjekker klokka Skriftlig: beskrive en vanlig dag Hva er klokka: Quelle heure est-il? Klokka er halv fire: Il est trois heures trente. Klokka halv fire: à trois heures trente Interaktive oppgaver på nett zut.org klbschool Detnews.com BBC sensesBBC senses BBC newsBBC news Rethinkingschool TeachnetTeachnet ekseks Samskriving web 2.0 Docs.google Xlingo Forum web 2.0 PhilosophyPhilosophy, Norvège-frNorvège-fr englishclub Painterforum Eleven arbeider med læringsmål og egenvurdering: Læringsmål med egenvurdering - interaktive oppgaver

48 Utvikling av muntlig kompetanse  Lydfiler poème sondre Rikke poèmesondreRikke Digital lyd med snakkerammer  SnakkerammerBilledhistorieBilledhistorie  DiktatDiktat online franskDiktat online  Digital Story telling Instruksjoner og kjennetegn på måloppn.  Online ressurserGlobegate_ ressurser lydbokGlobegate_ ressurserlydbok Lærebok Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner god muntlig produksjon/interaksjon?

49 Hvilke kjennetegn bruker du for: 1)En god tekst 2)Et godt fremlegg 3)En god samtale 4)En god leser 5)En………..

50 Utvikling av leseforståelse  Før – aktiviserer kunnskap, forstår oppgaven, velger strategier  Under – Konsentrert, antar og predikerer, bruker strategier for å forstå ord  Etter – oppsummerer, reflekterer, drøfter: Hvem, hva, hvordan og hvorfor Norge ligger håpløst etter i Pisa når det gjelder lesing: 30% leser dårlig, 20% leser godt (Finland: 8% -35%) Westley, 2005, Whitehurst, 2001 Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner en god leser?

51 B Muntlig skriveramme Introduction -car -girlfriend -party C Visjonær skriveramme frame for test -picture 1 -picture 2 -picture 3 -picture 5

52 Arbedsplaner med læringsresultat Fransk Nivå 1 Tema: Je me presente. •ArbeidsplanArbeidsplan •BloggBlogg •http://youtube.com/watch?v=WRgNX5B-CZAhttp://youtube.com/watch?v=WRgNX5B-CZA •EgenvurderingsskjemaEgenvurderingsskjema •Medelevvurdering - verbMedelevvurdering - verb Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Elev og lærer utvikler mål og lokale kjennetegn:

53

54 Et fransk eksempel Bruk av digitale hjelemidler

55 Le message La porte que quelqu'un a ouverte La porte que quelqu'un a refermée La chaise où quelqu'un s'est assis Le chat que quelqu'un a caressé Le fruit que quelqu'un a mordu La lettre que quelqu'un a lue La chaise que quelqu'un a renversée La porte que quelqu'un a ouverte La route où quelqu'un court encore Le bois que quelqu'un traverse La rivière où quelqu'un se jette L'hôpital où quelqu'un est mort Jacques Prévert Je cherche Mon amour Top secret

56

57 Hvordan løste de oppgaven og hvordan vurderte de arbeidet?  Intervju  Telefonoppringing  E-post  Forum  Second Life  Videointervju  Netthandel/forespørsel  Photo story

58 Synne Informasjon om videre studier Til NTNU, Institutt for Moderne Fremmedspråk

59 From: > To: > Subject: TR: Mademoiselle cherchant réponses > Date: Wed, 16 Apr :27: > Mademoiselle, > > Votre niveau de français me semble très bon et vous donne la possibilité > d'intégrer un programme de français pour les Norvégiens, un programme qui > s'appelle, français langue et civilisation en norvégien : fransk språk ogkultur. > > Ce programme est un programme universitaire de français donc, les étudiants > approfondissent leurs connaissances linguistiques et ils abordent la > question de la civilisation par le biais de thèmes spécifiques, par exemple > le cinéma, la gastronomie, l'économie, la presse etc. > > Pour intégrer ce programme il faut passer un test, le TCF (test de > connaissance du français) le test aura lieu le 23 mai 2008, mais la date > d'inscription c'est le 25 avril. > > Je vous envoie en pièces jointes quelques informations sur le programme, > ainsi que les formulaires à remplir si vous êtes intéressée par ce > programme. Ce programme donne 60 ETCS et est soutenu par la caisse nationale des prêts et bourses étudiants > > Si vous vous en savoir plus sur les études en France je vous conseille de > consulter le site Si vous êtes à Oslo je peux également vous recevoir, il suffit que nous prenions rendez-vous.www.campusfrance.org

60 Herman og Steinar Undersøkelse med telefonkatalog til hjelp 10 intervjuojekter

61

62

63 De: Rikke À: Willy Date: Trondheim, le 10 avril 2008 Bonjour Monsieur Willy! Il y a longtemps que tu étais ici `Brundalen, mais c'était très intéressant. Je m'appelle Rikke. Nous avons un projet au lycée, et je vous prie de répondre à quelques questions. Je me demande: 1) Parlez-vous français en Norvège? 2) Quelle est la différence entre les écoles françaises et norvégiennes? Je vais voyager à une conférence avec Inger, Synne et Herman à Oslo, et c'est pourquoi je vous demande de répondre à mes questions. Cordialement, Rikke Informasjon om skoler Til Willy, tidligere Lærerstudent fra Burundi

64 Hvordan arbeider vi digitalt?  Nyheter  Blogg  Oppslagsverk  Lydfiler  Video  Forum  LMS BBC news

65 Videre arbeid ) Omsett kompetansemål til en arbeidsplan med tema, læringsresultat og vurderingsform + vurderingskriterier om mulig 2) Drøft hvilke konsekvenser Kunnskapsløftet får for din egen undervisning. Hva må endres og hva beholdes når det gjelder arbeidsmåter, planlegging, vurdering. Hva trenger vi mer skolering på? Hva bør skolen arbeide videre med og hvordan? 3) Vurderingspraksis ved skolen: Drøft hvordan karakterer skal suppleres med kommentarer og vurder om det kan utarbeides skjema eller annen hjelp til å gjøre dette på en læringsfremmende måte. 4) Nye digitale vurderingsformer: Hva endres med digitale mapper og hvordan kan skolen tilrettelegge for bruk av digitale medier i vurderingsarbeidet innen de fem ferdighetene

66 5) Beskrivende kommentar som fremmer læring Formativ vurdering: Gi tilbakemeldingen på en prøve: Produktive ferdigheter: Skriftlig litterær analyse, faktatekst Muntlig presentasjon Muntlig interaksjon Multimodale tekster Reseptive ferdigheter: Leseforståelse Lytteforståelse 6) Vurdering for læring Hva ligger i begrepene formativ vurdering og vurdering for læring? Lag en liste over viktige elementer.

67 GruppearbeidGruppearbeid Vurdering for læring

68 Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en nettside om vurdering: I vurderingsarbeidet oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er ment å være til hjelp i "navigeringen" innen feltet. Sensorveiledning

69 Literature Good advide from British Education Te Kete Ipurangi https://kcl.ac.uk/phpnews/wmprint.php?ArtID=225 Learningstyle tests Test typer for vurdering for læring Asking good questions Poster Turid Slemme,2008: Vurdering som..... Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 1,2008, side 14.26, Universitetsforlaget. Black,P&William,D.(1998) Inside the Black Box -raising standards through classroom assessment:London School of Education, King’s College A well-done rubric is both an instructional tool and an assessment mechanism. Here is a list of characteristics to strive for to create a purposeful rubric: Self and Peer evaluation


Laste ned ppt "Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google