Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø

2 Påstand:  For å skape varig endring i undervisningspraksis har det vært svært nyttig, trolig helt nødvendig, å ha støtte fra kompetansemiljøer.

3 Vårt utgangspunkt:  Engelsk YF – med relativt dårlige resultater, lite motiverte elever, oppgitte lærere, omfattende læreplan og en eksamensform som utgjorde en trussel  Mål om å få bedre læringsresultater  Mål om å endre lærernes undervisning i tråd med nye læreplaner og nyere forskning innen fremmedspråkslæring og fremmedspråksmetodikk.

4 Aksjonsforskning  Aksjonsforskning ble valgt som strategi– der lærernes kompetanse og aktive deltakelse er grunnleggende. Læring gjennom aksjonsforskning betinger at lærerne er positive og har et ønske om å delta, og er aktive i utforming av problemstilling og prosessen videre. Var vi i tilstrekkelig grad her?  Kompetansemiljøene har på ulike måter bidratt til utvikling og endring av praksis gjennom forelesninger, modellering, diskusjoner og veiledning  Det har vært utfordringer i møtene mellom lærere og KM underveis.  Utfordringer også i møter mellom skoleledere og KM

5 Hvem har vært med?  I vårt 2-årige OTH-prosjekt har vi hatt med oss:  NTNU, PLU:  Inger Dagrun Langseth  Rita Riksaasen  PPT, Fosen:  Martin Meland

6 Våre gode samarbeidspartnere

7 Rita Riksaasen, pedagog  Har vært skoleledernes samarbeids- og drøftingspartner.  Gått gjennom og drøftet ståsteds- og org.analysene ved oppstart og avslutning, med rektorene  Forelesninger om aksjonsforskning og teorier om læring - for alle lærerne  Intervju lærere  Intervju foresatte  Klasseromsobservasjon  Dokumentasjon

8 Inger Langseth:  Fagdidaktiker/PLU og språklærer Brundalen vgs  Kurs i nye vurderingsmåter – for alle lærerne ved skolene  Kurs – modell-læring  Kurs i læreplantolkning  Kurs i vurdering – skriftlig og muntlig

9  Metodiske kurs  pedagogisk bruk av digitale verktøy i engelskundervisningen  bruk av ”writing frames” i engelskundervisningen  Samarbeid om planlegging  Observasjon i klassene –  og veiledning

10 Martin Meland, PPT-Fosen Har bidratt med:  Kurs i motivasjon – for alle lærerne  Spørreundersøkelse blant elevene i forkant og ved slutten av prosjektet  Klasseromsobservasjon og veiledning  Intervju, samtaler og veiledning av lærere  Intervju av elever  Rådgivning til skoleledelsen

11 NTNU/PLU har også bidratt med følgende:  Kurs i mappevurdering for lærerne i den lokale prosjektgruppa (6 engelsklærere/4YF-lærere) - Randi Moxnes Karlsen  Bearbeiding og tolkning av data fra elevundersøkelse om motivasjon før oppstart av prosjektet våren 2008 og ved avslutningen våren Gunnar Engvik

12 Hvordan få til varig endring?  Forskjellen på en synlig og en usynlig pedagogikk  Synlig pedagogikk, - god praksis modelleres, forklares og problematiseres under pedagogisk ledelse i undervisningen  Usynlig pedagogikk - god praksis utvikles på lærernes premisser i samtaler om undervisningen

13 Synlig og usynlig pedagogikk  Inger Langseth:  En synlig pedagogikk i fremmedspråk forutsetter en faglig og didaktisk kompetanse som gjør det mulig å gå inn i undervisningen med konkrete forslag til organisering, innhold og metoder på målspråket

14 Scaffolding

15 Kognitiv mesterlære  Tar utgangspunkt i et mester- læreforhold og beskriver læring som en ferdighet som utvikles i en prosess med 6 metoder: * modellering * stillasbygging * veiledning Disse danner grunnlag for læring gjennom observasjon og veiledet praksis

16 Kognitiv mesterlære 2  Flere metoder: * Refleksjon * Artikulasjon * Utforskning  Grunnlag for å se på læring som problemløsning og utvikling av metakognitive ferdigheter  Utvikle deltakernes autonomi

17  Kognitiv mesterlære kan bidra til å videreutvikle gode handlingsmønstre både på individ – og klassenivå, og endre handlingsmønstre som ikke gir ønskede resultater – og kan derfor anvendes videre av lærerne. Ikke minst i forhold til grunnleggende ferdigheter.  Det dreier seg om kvalifisering og dannelse – i vid forstand.

18 I. Langseth: Fagdidaktisk utviklingsarbeid Kompetansepersonene observerte at lærerne utviklet en undervisning som var mindre lærebokstyrt og mer orientert mot elevene. De utviklet en handlingskompetanse knyttet til tolking av kompetansemål i læreplanen og metoder for å nå målene. De synliggjorde mål og kjennetegn på måloppnåelse og gjorde arbeidet oversiktlig og meningsfullt for elevene gjennom bruk av for eksempel skriverammer, prosessorientert skriving med digitale mapper og systematiske fremover- og tilbakemeldinger.

19 Riksaasen i en fagartikkel:  ”Resultatene viser at dette er et av de få OTH- prosjektene hvor man har klart å skape endringer i undervisningen. Nedenfor vil jeg argumentere for hvor viktig det er med samarbeid mellom kompetansemiljø og skole og mellom fagdidaktiker og pedagog i et utviklingsarbeid. Slik jeg ser det, er fagdidaktisk kompetanse nødvendig hvis målet er å endre lærernes praksis i klasserommet. Samtidig er det viktig at pedagogen deltar både med kartlegging av situasjonen og som prosessveileder. ” ”Samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog ved skoleutvikling”, Rita Riksaasen, Program for lærerutdanning NTNU

20 PPT  Det viktigste med samarbeidet med PPT var at vi fikk løftet oppmerksomheten omkring motivasjon, og hvor tett dette henger sammen med relasjonen elev/lærer.  PPT bidro også til fokus på god klasseledelse og til personlig veiledning etter observasjoner.  Verdifullt systemrettet arbeid fra PPT i skolene

21 To delmål vi hadde:  Bedre gjennomføring – dvs flere elever gjennomfører med bedre resultat.  Bedre motivasjon i engelsk fellesfag på yrkesfag gjennom tydeliggjøring av sammenhengen mellom kompetansemålene i engelsk og yrkesutdanningen, framtidig yrkesutøvelse  Hvordan har det gått?

22 Engelsk på YF – 2009/2010  Standpunkt Vg2  Åfjord vgs: 3,1  Rissa vgs:  STFK: 3,3  Nasjonalt: 3,4  Skriftlig eksamen  Åfjord vgs: 2,1 (9 elever - 2 stryk)  STFK: 3,5  Nasjonalt: 2,8  Muntlig eksamen  Åfjord vgs: 3,0 (6 elever - 0 stryk)

23 Noen refleksjoner etter OTH- prosjektet  Gjennom bruk av digitale mapper og bl.a. skriverammer har elevene  skrevet mer  bearbeidet og forbedret egne tekster  laget mange ulike typer tekst  fått god underveisvurdering

24  Med nye arbeidsmåter ser vi:  Bedre trivsel  Flere fornøyde elever  Lærerne har utvidet verktøykassa og føler de underviser bedre  Mye arbeid med og samarbeid om underveisvurdering sikrer kvalitet  Aktualisering ble viktigere enn yrkesretting

25 Vi tror også at:  Den skriftlige eksamensformen passer dårligere for mange elever på YF, enn for ST-elever  Flere elever ville prestert bedre – og fått mer motivasjon med en eksamensform med digitale mapper i kombinasjon med muntlig.

26 Noen elevutsagn  ”I dag har vi hatt en ganske utradisjonell tentamen, men jeg synes det funket veldig bra!  Å få kommentarer på en innlevering er en ting. Men å få kommentarer på en innlevering, for så å kunne forbedre akkurat den teksten, er veldig nyttig. Jeg synes denne tentamenen skal fortsettes med.”

27  ”Jeg synes at det er bra at vi fikk muligheten til å bruke en skoledag på å forbedre skole oppgavene vi har hatt tidligere. Fordi det gir oss muligheten til å forbedre karakterene våre og vise hva vi er gode for.”  ”I dag føler jeg at jeg har fått gjort mye. Jeg synes dette er en fin måte å jobbe på, og det er lett å jobbe når det er så stille i rommet. Alle tar dette seriøst og gjør sitt beste, så det blir det ro i klassen av det.”

28 Rita Riksaasens oppsummering til Udir sept-10  Lærerne trenger også tid til å delta i prosjektarbeid, dvs. tid til refleksjoner og dokumentasjon. Dette bør de få i seinere prosjekt.  Tett samarbeid mellom fagdidaktiker og pedagog er viktig for å få til endring både i klasserommet og på organisasjonsnivå. Støtte fra rektorene som prosjektledere har vært veldig viktig. Som forsker kommer du tett på lærerne følelsesmessig når endringer skal gjennomføres.

29 - og videre:  Inger Langseth og jeg planlegger videre samarbeid om forskning.  Samarbeidet med skolene i Åfjord, Rissa og PLU vil fortsette. Det vil bli samlinger en gang hvert semester for å følge opp prosjektet. For kompetansemiljøet er dette både nyttig og interessant.

30 Innspill fra praksisfeltet

31 Kreativt kaos  Et spennende møte  Mye påfyll av teori  Frustrasjon  Terskel å komme opp  Opp et trinn  Så noe å bygge videre på  Evner da å ta imot mer hjelp av kompetansemiljøet  Eierforhold til teorien, sette praksis til teorien  Ta regien selv  Ideene kommer

32  Ting tar tid  Nye metoder og planer  Viktig med støtte – noen må ha tro på det vi gjør – uttale dette  Trygghet ifht læreplantolkning og frigjøring fra læreboka  Observasjoner i klasserommet  Yrkesretting - aktualisering  Søknad om ny eksamensform i engelsk  Avslag  Nedtur og mindre motivasjon for prosjektet – en stund – så ny giv!  Utviklingsarbeid = tid + eierforhold

33


Laste ned ppt "LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs Erfaringer med bruk av kompetansemiljø 2008-2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google