Næringslivstilnærming i Service og Samferdsel - Et KIP aksjonsforskningsprosjekt på Eidsvoll VGS Lær folkeskikk og få jobb.

Presentasjon om: "Næringslivstilnærming i Service og Samferdsel - Et KIP aksjonsforskningsprosjekt på Eidsvoll VGS Lær folkeskikk og få jobb."— Utskrift av presentasjonen:

1 Næringslivstilnærming i Service og Samferdsel - Et KIP aksjonsforskningsprosjekt på Eidsvoll VGS Lær folkeskikk og få jobb

2 Bakgrunn 2006- 2007 •Store utfordringer PTF •Mye prøving / feiling – mye teori •Alle fag på SS fikk nye navn og ble blandet •Økonomi i 3 fag •Administrasjon i 3 fag •Markedsføring i 3 fag •Mange teoretisk flinke elever, men begynner å se en ny tendens…

3 2007 - 2008 •Startet på master i yrkespedagogikk på HIAK – se mulighetene •Endret PTF - mer utplassering - mer logg / refleksjon - mulighet for truckopplæring på vg1 •Eksamensoppgave om vurdering leveres juni 2008 - Hvordan gi god veiledning og rettferdig vurdering til elever på SS utplassert i bedrifter i PTF. - logg / refleksjon / arbeid utført / forskrift / måloppnåelse / oppmøte / serviceholdning

4 Hva er viktigst for næringslivet ? •arbeidere som møter som avtalt •Arbeidere som gjør det de har lovt og gjerne litt til og som de kan stole på •Arbeidere som vil sette seg inn i nye oppgaver •Arbeidere som kan være fleksible •Arbeidere som er selvdrevne – som ikke må mases på eller passes på.

5 Eksamen 2009 Næringslivsretting av SS et aksjonsforskningsprosjekt •Stille krav som en bedrift - oppmøte •Hva kan du– hva vil du– hva skal du her Human Resource Management •Jobbintervju •Arbeidsoppgaver ( stillingsinstruks) •Medarbeidersamtale : Tidlig samtale med elev og foresatte – gjøre avtale ( arbeidskontrakt) - foreslå utviklingstiltak •Elever melder se på kurs eller utplassering •Helt klart hvilke kurs du må ha for å få godkjent – for å få arbeid / skole neste år. •Mulig å få 1 – 6 på alle kurs, KURSBEVIS ! •Lønn etter innsats og fullførte kurs ( ikke etter karakter)

6 Hvordan følge læreplan •Lage kurs med flere mål i læreplan •Knytte alle kurs opp mot oppgaver i bedriften som de ansatte kan løse. •Utplassering : Mer praksis i fagene – lære økonomi på lageret – lære markedsføring i butikkvindu – administrasjon ved å sortere post – •Utplassering teller som kurs da man drar ut for å lære – krever refleksjon og eventuelt fremlegg når man kommer tilbake. •Lære normer og folkeskikk - konsekvenser

7 Jamen… mitt fag da.. •Lærere må glemme å ha en fast gruppe inne til undervisning i et av fagene – tverrfaglig eksamen •Noen elever er på kurs, andre holder kurs, andre utplassert •Kurs for pensjonister – en mulighet for å bruke det lærte – og for å tjene til bedriften. Alle må holde et kurs. •Å holde kurs er kun en arbeidsoppgave for å få penger inn i firmaet – det er bare det å ta kurs selv som gjør at du ”tjener” penger som gjør at bedriftsturen til Bergen eller bowlingturen blir gratis eller billigere. •Kurs kan også være case oppgaver som elevene løser som er knyttet til et læringsmål og til bedriften – for eksempel lage en simulert norgesturne for bedriften med overnatting på hotell, fly •Det finnes alltid nye kurs du kan ta – og alle vet hvilke kurs man MÅ ta for å få karakteren GODKJENT

8 Hva kreves •Omstillingsevne hos lærere •Tett team på SS ( kun 4 lærere) •System for å følge opp mål – matrise fra Jessheim eller program fra Kjelle VGS •Firma erfaring – fra Simu konseptet – i 4 år på skolen •Tid til hver enkelt elev – ønsker en fast assistent til PPT elevene •2 ekstra smårom ( har ett i dag) •Klare kurs – og klare oppgaver i case – som er målbare med avklarte vurderingskriterier

9

10

11 Hva sier forskere ? •Professor Einar M. Skaalvik 2006 :Normen må bli at elever arbeider med ulike oppgaver, på ulike områder og på ulikt nivå. Han vil betegne det som en radikal differensiering og tilpasning.

12 •Arne Aarnes, seniorrådgiver i Utdanningsavdeligen i Vestfold fylkeskommune: •Formålet med opplæring er å forberede for voksen­livet, og da må vi trene på det vi skal bli flinke til – altså praksisnære og autentiske oppgaver, med kompetansemål som speiler den virkelighet vi senere skal mestre. Vi må formulere kompetansen i positive ordlag, og lage en mestringskjede,

13 •Første bud i denne kvalifiseringen er å få de unge til å forstå at skal de søke jobb, må de møte opp og te seg og kle seg slik at andre orker å ta dem i handa og hilse og være sammen med dem. •Andre bud er at de aksepterer lederen som leder, at formannen er den som styrer aktiviteten på gulvet, at læreren har formannens rolle i skolen. •Det tredje bud er at de viser vilje til å komme i gang og være i arbeid. •Så følger å øve og repetere, å holde konsentrasjonen og å konsentrere seg til tross for distraksjon. Så gjelder det å planlegge arbeidet, arbeide under press og å ta ansvar

14 Hva skjermed de ”svake” •Våre bedrifts elever vil kunne vise frem diplomer for kurs – uansett hva de blir ! - uansett karakterer og IG •Godt grunnlag for lærekandidat •”Alle” må ikke få fagbrev

15 Akershus fylkeskommune spurte: •80 % av bedriftene hadde ansatte uten fagbrev og kom fortsatt til å ansette slike •Kjelle VGS utdanner flere i et helt spesielt opplegg hvor ufaglærte får jobb

16 •Vi må lage lærekandidatløp, ikke som spesialklasseopplegg, for det er vel ingen av de 50 % i landets arbeidsstokk uten fagbrev som vil definere seg som spesial­skolekasus eller delkompetente, der de titulerer seg som ekspeditører, produk­ sjonsmedarbeidere eller lignende? De har stillinger, de har titler, de har avlønning.

17 •ikke noe radikalt nytt, bare om rett til å kvalifisere folk til å utføre faktiske arbeidsfunksjoner som finnes og som må utføres. •Kurs tanken kommer bl.a. fra Jessheim vgs hvor mek / tip avdelingen arrangerer kurs med diplom i viktige områder i pensum •matrise mot læreplanmål – både elev og lærer følger opp mål

18 •Det blir som å stable sandkorn på sandkorn med det mål å få et murhus. Men resultatet blir bare en sandhaug, og hvem får jobb på bakgrunn av slik kompetanse •Vi ønsker å gi elevene opplevelse av at GODKJENT er bra basert på noen kursbevis som eleven har fått – istedenfor mange prøver med 1 •Erfaring fra PTF viser at man fint kan jobbe med kun 3 mål over lengre tid

19 Hva med de flinke •Bare en av fem 15-åringer i OECD-landene kan anses å være en reflektert, kommuni­ serende problemløser. Med det forstås evne til å analysere situasjonen og ta avgjørel­ser samtidig som de er i stand til å håndtere mangedelte samtidige hendelser. De kan tenke på underliggende forhold i problemene, løse dem systematisk, ha evne til å sjekke ut om løsningene fungerer og er i stand til å kommunisere resultatet til andre •De flinke får lov å lede bedriften ! – få utfordringer – holde kurs for Telenor i HMS

20 Verdens beste SS og aksjonsforskning •Demokratisk prosess hvor avdelingen eier tanken og hvor den er forankret i ledelsen •Mai 2008 – første møter - liker avdelingen forslaget ? - hvordan få folk av elevene ? - 9 normer fra Strømmen VGS / konsekvens •Juni 2008 – kollega planlegging - få med norsk, engelsk, matte - rektor godkjenne - planlegging timeplan / frihet ?? •Aug 2008 – planlegging før oppstart - screaning, intervju av elever - igangsetting av bedrift – holde de innledende kurs – ide fra Kjelle om startkurs ( folkeskikk m.m.) •Sept 2008 – tidlige foreldre møter • okt 2008 selge første kurs til pensjonister og næringsliv •Dags seminar for bedriften med lunch og bowling ?