Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Arne Roar Lier Avdeling for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Akershus OFK seminar - Lillehammer 8. april 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Arne Roar Lier Avdeling for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Akershus OFK seminar - Lillehammer 8. april 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arne Roar Lier Avdeling for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Akershus OFK seminar - Lillehammer 8. april 2011.

2  Jeg har tematisert PTF ut i fra følgende:  ”PTF – et nytt fag med nye utfordringer for yrkesfaglærere og instruktører samt den pedagogiske ledelsen i VG I og II innenfor programområdet TIP”. Arne Roar Lier

3  Bakgrunnen for min tilnærming er:  Jeg har selv fagbrev som industrimekaniker, instrumentmekaniker, yrkesfaglærer og skoleleder.  TIP er det største programområdet innenfor videregående opplæring  Blir TIP en videreføring av maskin og mek eller klarer yrkesfaglæreren å ta tak i hele det nye programområdet?  Er PTF en videreføring av utplasseringstradisjonen i videregående opplæring?  Som enkeltfag er PTF et stort fag i omfang med flere retninger. Arne Roar Lier

4  På side 179 i NOU 2003:16 skisseres PTF som en spesialiseringsmodul som kan utgjøre 20 % av den totale opplæringstiden. Det argumenteres videre for at denne modulen kan; ”… og moduler for individuelt arbeid/ opplæring med tanke på den faglige spesialiseringen elevene tar sikte på i den videre opplæringen”. Arne Roar Lier

5  I St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring står det om PTF (PF):  ”PF kan innrettes som fordypning i et ønsket lærefag som inngår i utdanningsprogrammet på Vg1-nivå, og innenfor programområdet på Vg2- nivå, og eventuelt være rettet mot behov i lokalt arbeidsliv. På denne måten kan også smale fagområder som for eksempel green-keeper tilbys som fordypning innenfor eksisterende lærefag som anleggsgartnerfaget i dette tilfellet. Prosjekt til fordypning avløser blant annet dagens valgfag” Arne Roar Lier

6  ”Den nye utdanningsstrukturen med felles fag, programfag og prosjekt til fordypning gir muligheter for:  Fordypning og praktisering innenfor ønsket lærefag fra første år eller muligheter for bredere kompetanse,  En bedre tilpasset opplæring ut fra elevenes forutsetninger,  Lokale tilpasninger til næringslivets behov,  Tverrfaglig kompetanse som gir flere valgmuligheter inn mot lærefag,  Bedre tilrettelegging og organisering av opplæringen i små og verneverdige fag” Arne Roar Lier

7  I forskriften til Opplæringslova er PTF beskrevet gjennom;  Formål  Omfang  Innhold. Arne Roar Lier

8  Formål Vg1:  Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Arne Roar Lier

9  Formål Vg2:  Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.. Lærebedriften avgjør selv om den vil tegne lærekontrakt, og kan stille andre faglige krav. I slike tilfeller kan fylkeskommunen i samarbeid med lærebedriften tilby nødvendig faglig fordypning. Det må gå fram av lærekontrakten hvem som har ansvaret for denne eventuelle opplæringen.  Arne Roar Lier

10  På VG I utgjør faget 168 timer (20%)  På VG II utgjør faget 253 timer (30%) Arne Roar Lier

11  Innhold på Vg1   Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) eller kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant  og/eller  fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Arne Roar Lier

12  Innhold på Vg2  Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i  a ) kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift)  og/eller  b )fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene  Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i  c) kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Fylkeskommunen har ansvaret for vurdering av faglig relevans etter råd fra det lokale næringslivet. Arne Roar Lier

13  ”Hva forteller yrkesfaglærerne og instruktørene gjennom sine egne opplæringspraksiser om hvordan de arbeider med PTF og hvordan de bidrar til å forme PTF faget innenfor utdanningsprogrammet TIP på VG I og VG II?” Arne Roar Lier

14 1. Hvordan samhandler yrkesfaglærerne og instruktørene om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen i PTF? 2. Hva karakteriserer praksisen og refleksjonene til yrkesfaglæreren i forhold til PTF? Arne Roar Lier

15  Tre teoretiske tilnærminger:  Bourdieu – Sosiologisk perspektiv  Goodlad - Læreplanteoretiker  Wenger - Praksisfellesskaper

16  Bourdieu – fransk sosiolog som interesserte seg for utdanning.  Han har en del tilnærminger jeg synes er interessante for å forstå yrkesfaglærerens måte å arbeide på. Blant annet tar han opp begreper som:  Felt  Habitus  Agent  Symbolsk vold Arne Roar Lier

17  Felt er en måte å definere og systematisere et område på. I mitt arbeid så skriver jeg om det yrkespedagogiske delfeltet der TIP er underfelt.  Agent(er) i det yrkespedagogiske delfeltet er mennesker som er en del av praksissammenhenger og har en historie som er disponert for å vise seg og å handle på visse måter innenfor gitte sammenhenger og som kjemper i feltet med sin habitus.  Habitus er den adferden vi viser gjennom tanker, væremåter, handlinger og kroppslige uttrykk som opptrer individuelt og i gruppesammenhenger. Arne Roar Lier

18  Symbolsk vold er makten som for eksempel yrkesfaglæreren bruk av sin virkelighetsforståelse og at den framstår som objektiv og sann. Arne Roar Lier

19 Den ideologiske læreplanen Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den erfarte læreplanen Den gjennomførte læreplanen Politisk nivå. Bygger på Norske Offentlige Utredninger (NOU) og Stortingsmeldinger (St.Meld.) pluss politisk behandling i Stortinget Utdanningsdirektoratet (Udir) omsetter den politiske vilje til nasjonale læreplaner som er forskriftsfestet Skolen og yrkesfaglæreren sin tolkning og operasjonalisering av den nasjonale læreplan Yrkesfaglærerens og instruktørers tilpassing i forhold til de konkrete rammer som innhold, system og fysiske forhold Hva er de faktiske erfarte læringsresultatene (læringsutbytte)i forhold til den gjennomførte-, oppfattede-, formelle- og den ideologiske læreplanen?

20  Wengers ”Comunities of practice” med begrepene:  praksis,  fellesskap,  identitet  mening

21

22  Jeg bruker to videregående skoler i to fylker.  I forhold til PTF innen TIP faget bruker jeg yrkesfaglærerne og deres avdelingsledere ved de to skolene. Seks informanter på hver skole.  Jeg henter empiri fra assisterende rektorer i forhold til problemstillingen knyttet til ledelsens arbeid med PTF. Arne Roar Lier

23  Jeg har kjent på hele tiden at jeg har en forforståelse for PTF faget som grenser til forutinntatthet!  Ut i fra dette har jeg etter beste evne gjort en bevisst tilnærming til feltet der jeg har forsøkt å eliminere min forforståelse ut i fra følgende modell Arne Roar Lier

24  Ut i fra min forforståelse ble jeg tidlig klar over at skulle jeg få en innsikt i det temaet jeg har valgt, ble strukturen i framgangsmåten for innsamling av data sentralt.  Gjennom de trinnene jeg har gjennomført har jeg fått innsikt og fått korrigert min forforståelse.  Denne metodiske ”veien” er en måte å sikre validitet og reliabilitet av mine kvalitative data. Arne Roar Lier

25 TrinnFormålAktivitet 1.Få innsikt i PTFs hensikt, formål, innhold og organisering. Metodetilnærming for å få innsikt i feltet. Lesing av styringsdokumenter om PTF og metodelitteratur 2.Få innsikt i skolene og skoleeier (fylkeskommunen) som jeg skulle hente empiri hos. Lese nettsidene til de aktuelle skolene og fylkeskommunen for å få innsikt i organisering og bli kjent med navnene som arbeider med PTF på TIP. Generelt om skolen og TIP. Få innsikt i pedagogisk plattform og eventuelle planer som relevante for mitt arbeid. 3.Lesing av faglitteratur knyttet til min teoriforankring Lesing av aktuell teori og avgrense litteraturtilfanget 4.Samtale med pedagogisk ledelse og avdelingsledere for å få innsikt i forståelsen skolen har i forhold til PTF og TIP, samt bli kjent med skolen. Samtale i forhold til utarbeidet intervjuguide som er oppsummert i egne referat. 5Møte med informantene, TIP lærerne ved de to skolene og deres avdelingsledere, for å bli kjent med hverandre Møte på ca en time der jeg presenterte prosjektet og fikk ”godkjent” mitt opplegg for innsamling av data. 6Første innsamling av empiri fra de to skolene for å få innsikt yrkesfaglærernes i PTF og hvordan de gjør det. Foregikk etter eget oppsett på avdelingen til TIP ved de to skolene. Innsamling av data foregikk over to halve dager 7Intervju av utvalgte yrkesfaglærere og instruktører i bedrift for å få dybdeinnsikt i deres arbeid med PTF Strukturert individuelt intervju med bakgrunn fra første innsamling av empiri og mitt teorigrunnlag. 8Intervju av ledere ved Y og X skole som har den didaktiske og pedagogiske ledelse av TIP avdelingen Strukturert individuelt intervju med bakgrunn fra første innsamling av empiri og mitt teorigrunnlag. Arne Roar Lier

26  Ledelsen har delegert det pedagogiske og didaktiske arbeidet i forhold PTF faget til avdelingens yrkesfaglærere.  Det er ulikheter mellom skolene i forhold til føringer fra skoleeier om hvordan PTF gjennomføres Arne Roar Lier

27  Det legges stor vekt på PTFs mulighet til å bruke faget til yrkesorientering  Yrkesfaglærerne referer til R 94 i forhold til eksempler på gode opplæringspraksiser.  Samarbeid med skole og bedrift bygger på yrkesfaglærerens nettverk fra tiden som fagarbeider  Utplassering er et begrep som nyttes når elever har opplæringen sin i bedrift  Yrkesfaglærerne sier de må ta ansvaret for å lage opplæringsprogrammer i bedrift. Bedriftene vegrer seg.  Sluttdokumentasjon av PTF er viktig og etterspørres av ledelsen Arne Roar Lier

28  PTF som betegnelse på faget gir det faget en generelt innhold og mål, eller er det et fag som gir yrkesfaglæreren og instruktøren sammen med eleven en mulighet til å forme en opplæring som er konkret, målrettet og tilpasset den enkelte elev?  Stikkord:  Elevmedvirkning  Tilgang på relevante alternative læringsarenaer  Lærerrollen knyttet til den alternative læringsarenaen  Motiverende opplæring fra den dagen eleven vet hva han / hun vil bli Arne Roar Lier

29 Den ideologiske læreplanen Den formelle læreplanen Den oppfattede læreplanen Den erfarte læreplanen Den gjennomførte læreplanen Politisk nivå. Bygger på Norske Offentlige Utredninger (NOU) og Stortingsmeldinger (St.Meld.) pluss politisk behandling i Stortinget Utdanningsdirektoratet (Udir) omsetter den politiske vilje til nasjonale læreplaner som er forskriftsfestet Skolen og yrkesfaglæreren sin tolkning og operasjonalisering av den nasjonale læreplan Yrkesfaglærerens og instruktørers tilpassing i forhold til de konkrete rammer som innhold, system og fysiske forhold Hva er de faktiske erfarte læringsresultatene (læringsutbytte)i forhold til den gjennomførte-, oppfattede-, formelle- og den ideologiske læreplanen? 1 2 3

30  Vurderer vi opplæringen ut i fra: Den erfarte læreplanen i forhold til:  Den gjennomførte læreplanen  Den oppfattede læreplanen  Den formelle læreplanen  Den ideologiske læreplanen Fokus i forhold til hva i de forskjellige læreplanene


Laste ned ppt "Arne Roar Lier Avdeling for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Akershus OFK seminar - Lillehammer 8. april 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google