Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bestiller-utfører-modeller

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bestiller-utfører-modeller"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bestiller-utfører-modeller
Leverer de varene? Hva er alternativene? Helene Bank Spesialrådgiver Velferdskonferansen 2013

2 Trinnvis markedsretting – hvor kommer det fra?
La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) New Public Management NPM - trinnvise reformer ( >) Mistillitsstyring For gradvis privatisering For å svekke fagorganisasjonene Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->) Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform av AML, toppstyrt ledelse Finanssektor reform = finansliberalisering

3

4 Bare jernbane? NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service
Gjøvikbanen NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service

5 Kollektivsystemet Oslo og Akershus
Kilde: Kollektivtransportproduksjon AS 2006

6 Fra forvaltning til forretning Fra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige
Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og -salg, innføring av resultatenheter og lignende. Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over. Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres. I 1987 var det utenkelig å omdanne offentlige virksonheter til selskaper. I 1991 hadde fem av de åtte statlige forvaltningsbedriftene blitt omdannet til selskaper.

7 Hvorfor skille bestiller og utfører?
Myte 1: Utfører lurer seg unna - må derfor styres med pisk og gulrot – ineffektiv og dårlig kvalitet Myte 2: Samarbeid fører til misbruk av ressurser – konkurranse og skille B-U kan sikre bedre ressursbruk Myte 3: Ansatte kan bli for svake overfor brukers behov, og yte for gode tjenester Myte 4: Bruker trenger mer valgfrihet

8 Bak mytene…… Offentlig sektor brukte 555 mrd kr
Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr Pleie og omsorgstjenester 70 mrd kr ( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra) NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til” Petter Brubakk ( Dagsavisen )

9 Bestiller-utfører modeller
Negative avvik Eser ut Sparing +/-Stykk-pris Utfører Positive avvik = dårlig forretning Ingen innflytelse på faglig innhold Bruker Privat Offentlig Tilleggs-tjenester ???? Ikke flere Ikke mer Mindre fleksibelt Valg? Frihet?

10 Hva er kostnader og gevinster ved B-U?
KS – Storbynettverk spør: Deloitte: tok oppdraget: Gir ingen svar på kostnader eller gevinster Gir ingen svar på kvalitet Gir ingen svar på brukertilfredshet Mener nok at bestillerleddet har est ut mer inn eventuelle innsparinger i utførerleddet Begrunner grundig hvorfor det må brukes mye ressurser på å følge opp de kommersielle leverandørene

11 KS – Storbynettverk: Hva er kostnader og gevinster ved B-U?
Deloitte: skriver ærlig nok at : Mange kommuner og bydeler har gått tilbake til økt samarbeid og rammefinansiering – dvs forvaltning De som har minst grad av B-U er mest effektive og har mest fornøyde ansatte Kostnader ved bestillerkontoret øker mer enn eventuelle effektivitetsgevinster i utførerleddet (ikke tallfestet) Intervjuer viser at incentiv for forebyggende helsearbeid ligger i ansattes faglige stolthet. Men det får ingen plass i videre anbefalingene til og

12 Hva gjør Deloitte med slike funn?
Definerer all aktivitet som Bestiller-utfører Bruker en matematisk formel for å nedjustere de kommuner og bydeler som er begeistret for hva de får til Anbefaler omfattende stykkpris/innsatsbasert finansiering for å styrke skillet mellom bestiller og utfører svarer ikke på spørsmålet fra KS – om kostnader og gevinster – tester ikke om B-U ”leverer varene”. Bryr KS seg?

13 Alternativer? Alternativ til ikke å gjøre noe dumt,
- er ofte å la det være. Det er tilfellet med bestiller-utfører modeller

14 Arbeidstilsynet om Voss-skolene «…velfungerende bygg- og eiendomsavdeling, hvor intern kompetanse innen alle håndverksfag har vært avgjørende for at skolebygningene i dag fremstår som velholdte. Vaktmestrene blir sett på som en viktig ressurs og har god kjennskap til skolebygningene» BT I Bergen med B-U: Solid kritikk og skoler stengt

15 Skottland tok sykehusene tilbake
Helsevesen i offentlig egenregi Når det ikke skulle konkurranseutsettes: Avvikle foretaksmodellen, og bestiller/utfører Rammebevilgning Overordnete mål Riksrevisjonen: Holder budsjetter og bedret måloppnåelse.

16 Sarpsborg, avviklet B-U i 2009
” Bestiller-utfører modellen har påvirket organisasjonskulturen i Sarpsborg kommune på en måte som vanskeliggjør et godt folkehelsearbeid” K-J Rognlien i ”Får te eller nøttern’te”, Høgskolen i Østfold Rapport fra Arbeidstilsynet fant også at B-U ga uklare ansvarsforhold i Sarpsborg

17 Andre som har avviklet B-U:
Bodø - teknisk drift fra 2013 Klæbu – lot det være Sandnes lot det være Moss hopper av og på etter politisk flertall – ved siste avvikling sparte de 17 mill kr / år i byråkrati og internfaktureringer Sverige: Første kommune som innførte det (1992) Sollentuna – avviklet det. Flere andre kommuner inkludert Nacka og Østersund har avviklet. Avviklet av samme grunner som innføringen: Dyrt, dårlig kvalitet, lite samordning

18 …mest interessant er at …..
kommuner og bydeler over hele landet har bestiller- utfører- modeller som stadig svekkes av samarbeid mellom bestiller og utfører Mange kommuner og bydeler velger rammefinansiering, selv om de kaller det bestiller utfører. KS og Departementene pusher B-U fortsatt uten å vite om det virker og hva det koster

19 …på tide å gjøre opprør?


Laste ned ppt "Bestiller-utfører-modeller"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google