Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurslærersamling i Sandefjord 3.-5. september 2004 Kursoppsett for begynner-og videregående opplæring i svømming, samt ungdomstrener.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurslærersamling i Sandefjord 3.-5. september 2004 Kursoppsett for begynner-og videregående opplæring i svømming, samt ungdomstrener."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurslærersamling i Sandefjord september 2004 Kursoppsett for begynner-og videregående opplæring i svømming, samt ungdomstrener

2 Begynneropplæring: 16timer Lørdag:  i svømmehall, 20 delmål i vann m/øvelser  teoribolk  i sv.hall Søndag:  i svømmehallen med grupper  teoribolk

3 Basis: gutter 6-9 år, jenter 5-8 år Kronologisk/Biologisk  Bevegelseserfaring • Glede og deltakelse. • Generell fysisk utvikling. • ABKF: Agility, Balanse, Koordinasjon og fart. • LHK: Løping, Hopping og Kast. • KGOT: Kinesthetics, Gli, Oppdrift og Timing. • TST: Ta imot, Sparke og Timing. • Fartsoverskudd og utholdenhet gjennom morro og lekøvelser.•  Lære seg enkle regler og fair – play, etikk,verdier.Faser i utvikling av ferdigheter.  Startraskhet (agility/raskhet) Vindu (PSpV1); jenter 6-8 år, gutter 7-9 år. Utvikling av alle 4 svømmearter  Ingen periodisering, men godt strukturerte programmer med riktig progressjonGenerell sportsdeltakelse 5-6 ganger i uka.  Dette inkluderer landarbeid og muli-sport aktiviteter minutter øktvis.  Ferdighetsutvikling og artisteri

4 Trinn 1 – Fundamentale basisferdigheter : Alder: Jenter 5 til 8 år; Gutter 6 til 9 år; Biologisk/kronologisk  FUNdamentale ferdigheter skal læres gjennom lek og morro. Hovedvekten er på å utvikle basisbevegelseserfaring og fundamentale bevegelsesferdigheter. Ferdighetene som skal utvikles er ABKF (Agility, Balanse, Koordinasjon, Fart), LHK (Løp, Hopp, Kast), KGOS (Kinesthetics, Gli, Oppdrift,  Sentralbevegelse( slå med kroppen) og TSS (Ta i mot, Sparke, Sentralbevegelse med en gjenstand). Det å oppmuntre barn til å delta i mange ulike idretter/aktiviteter i denne alderen er en god investering i barnas motoriske utvikling, skal man skaffe seg nok bevegelseserfaring i unge år er dette en forutsetning.  Egenskaper som fart, styrke og utholdenhet skal utvikles gjennom lek og morro. I tillegg skal barna bli introdusert til enkle regler og etikk. Ingen periodisering er nødvendig, men det skal være strukturerte programmer med riktig overvåket progresjon

5 Videregående opplæring: 16 timer Lørdag:  i svømmehallen  teoribolk  i svømmehallen Søndag:  i svømmehallen med grupper  teoribolk/

6 Biologisk alder: Gutter 9-12 år, jenter 8-11 år; Ferdighetsutvikling  • På topp i læring av motorikk og motoriske ferdigheter. • Skuldre,albu,kjerne,ryggsøyle,og ankle stabilitet. •  Deltakelse i komplementær idrett (med likt energisystem og bevegelsesmønster) •  Gladlæring av teknikske ferdigheter  Progressivt mere spesifikt mot ferdig øvelse/enden av stadiet.• Medisinball, ”Swiss ball” og egen kroppsvekts øvelser for styrke. •  Gladlæring av ancillary capacities (kunnskap og erfaring).  På toppen av motor koordinasjons kurven, (PMCV), Hovedvekt på utvikling av ferdigheter før fylte 11 år for jenter og 12år for gutter  Bedring av alle 4 svømmaerter Sculling “følelse for vannet ”  Utvikling av Starter og Vendinger  Enkel periodisering (1 x 40-48) Sportsspesifikk trening 4-6ganger pr uke, samt deltakelse i annen sport minutter, 4-7 timer i vannet pr uke; 1-2 timer pr uke landarbeid. 8,000m – 16,000m/uka

7 Trinn 2 – Svømmeferdigheter : Bygge teknikk:  Alder: Jenter: 8 til 11 år; Gutter: 9 til 12 år., biologisk  På dette nivået/alderen skal den unge svømmeren lære å trene for å utvikle ferdigheter fra en spesiell/spesifikk idrett. De kan godt delta i mange ulike komplementære idretter som bruker no av de samme bevegelsene og energisystemer. Svømmerene skal også lære basis i tekniske og taktiske ferdigheter, og kunnskap, inkludert:  • Oppvarming og avsluttning;  • Stretching;  • Veske og ernæring;  • Hvile;  • Avslapping og fokusering.

8 Trinn 2 – Svømmeferdigheter : Bygge teknikk:  Dette stadiet samstemmer med en topp i tilegnelsen av motoriske ferdigheter. Derfor skal hovedvekten i denne perioden være på ferdighetsutvikling. Treningen skal også inkludere øvelser med bruk av egen kroppsvekt, medisinball og f.eks.“Swiss ball”.  Hovedvekten bør være på treningen, konkurransen skal kun brukes til test og til rafinering av ferdigheter. Forhold mellom trening og konkurranse bør være 75% til 25%. Sesongen skal legges opp som en periode. Treningsplanen bør følge skoleruta, ca 40 uker i året !  Hvis en ung svømmer går glipp dette stadiet av utviklingen vil han/hun aldri nå sitt fulle utviklingspotensiale-100%. En av de viktigste grunnene til at utøvere opplever platåer gjennom seinere deler av karriæren, skylles ofte disse glippene i utviklingen i tidligere år.  Mye pga. dårlig ikke tilstrekkelig trening og overfokusering på konkurranser i stedenfor å gjøre den viktige og riktige treningsjobben på dette stadiet i prosessen.

9 Ungdomstrener: 16 timer Lørdag:  i svømmehallen egentrening,  teoribolk  i svømmehallen med grupper Søndag:  i svømmehallen  teoribolk

10 Trinn 3 – Trening for å trene: Bygge motoren!  Alder: Jenter: 11 til 14år; Gutter: 12 til 15 år; Biologisk  I stadiet trene for å trene, skal det være hovedvekt på aerob utholdenhet. Dette er stadiet der det vil være større individualisering av “fitness” og teknisk trening. Fokuset skal være på treningen istedenfor konkurransen. I treningen skal høyt volum med lav intensitet være den dominante faktor. Det er meget viktig at hovedvekten på det høye volumet og lav intensitet ikke kan bli oppnådd i en kort periode, og derfor vil tidsfaktoren være meget avgjørende og økende i denne perioden. Ettersom volumet øker vil antall konkurranser minke. Det skal være spesifikke mål for hver konkurranse som bygger oppunder læring av basisferdigheter i taktisk og mental forberedelse. Øvelsene skal gjennomføres med dette som grunnlag.

11 Trinn 3 – Trening for å trene: Bygge motoren!  Periodiseringen av treningsåret bør være delt i to (dobbel) eller enkel.  I dette stadiet skal treningen fortsette å utvikle tilleggsferdigheter og inkludere mye bruk av øvelser med egen kroppsvekt.+ medisinball og “Swiss ball” øvelser. Uansett mot slutten av denne perioden, skal det gjøres forberedelser for å utvikle styrke, som for jenter oppstår på slutten av dette stadiet og guttene i begynnelsen. Treningen skal bla. inkludere læring av riktige løfteteknikker. Kunnskaps baserte ferdigheter (som det å varme opp, utsvømming, uttøying, når tøye ut, hvordan spise og drikke optimalt, mental forberedelse, restitusjon, hvordan toppe formen, rutiner på før under og etter konkurranser) skal etableres..  Likeledes som i de foregående stadier vil utilstrekkelig tid brukt på oppgavene eller uteblitt, vil aldri unge svømmere nå sitt fulle potensiale !

12 Dette bør utøveren kunne, vite om og vise fram etter første treningsår:  Komme regelmesseig og presis til treningsøktene  Svømme krål - og ryggsvømming i en god grovform  Svømme 5 m/delfin/butterflybevegelse under vann i rygg –og brystleie  Utføre grabstart og ryggsvømmingsstart  Gjøre saltovending i krål  Vise åpen ryggsvømmingsvending  Mestre stafettvekslingene med grab - og ryggsvømmingsstart  Kjenne til og bruke de viktigste fagbegrepene for de nevnte svømmeteknikkene  Utføre forskjellige bevegelighetsøvelser på egenhånd  Utføre forskjellige funksjonelle styrkeøvelser med egen kroppsvekt  Ta aktivt del i all idrett på skolen  Minst en gang pr. uke delta på turn eller friidrett  Regelmessig anvende de tiltakene som virker skadeforebyggende og sikrer at utøveren holder seg frisk

13 Dette bør utøveren kunne, vite om og vise fram etter andre treningsår:  I forlengelsen av en start, svømme krål, rygg - og brystsvømming med god hastighet  Svømme 25m bytterfly i grovform  Anvende åpen vending i all fire svømmeteknikker  Svømme 100m medley  Utføre alle stafettvekslinger i henhold til reglene  Utføre delfinbevegelse/undervannskick i rygg – bryst - og sideleie over 10m  Forklare de svømmetekniske konkurransereglene.  Stupe og hoppe fra 3m  Sammen med 5-8 andre svømmere organisere ballspill i vannet  Dykke fra overflaten, både med hodet og beina først.  Sammen med en partner, og i en liten gruppe, løse bevegelsesoppgaver under vann  Utføre 20 forskjellige rolige og rytmiske bevegelighetsøvelser for skulder-, hotfe - og ankelledd  Utføre 20 styrkeøvelser med egen kroppsvekt og, partner og elastisk trekkapparat.  Svømme 600m i rolig,jevnt tempo uten pause.  Svømme 8x50m i rygg - krålteknikk med kort pause(ekstensiv intervalltrening)  Svømme 300m fartslek  Kjenne til,og bruke de viktigste fagbegrepene for alle svømme – start og vendingsteknikkene

14 Dette bør utøveren kunne, vite om og vise fram etter tredje treningsår:  Svømme alle fire konkurransesvømmearter med god utførelse  Akselrere og veksle svømmetempo over korte distanser  Huske og utføre minst 3 drilløvelser for hver svømmeteknikk svømme 1000m krål i rolig tempo, jevnt tempo uten pause.  Utføre undervannskick over 15m i rygg-, bryst og sideleie  Løpe 30min i rolig,jevnt tempo uten pause  Utføre 6-8 bevegelighetsøvelser med en partner, og like mange isometriske styrkeøvelser ( )  Utføre lange medisinballkast over hodet med begge armene  Stå på hendene i 10sek. Mot en vegg, utføre 10 armhevinger og 10 liggende kroppshevinger med beina i bakken, stå i bro.  Forstå reglene, og ta aktivt del i et klassisk ballspill (vannpolo, basketball etc.), fange kaste og ta opp en vannpoloball med en hånd.  Forholde seg hensiktsmessig før,under og etter en konkurranse: varme opp, være sammen med,og heie på lagkammerater.  Huske alle personlige rekorder i alle svømmeteknikker med mellomtider og frekvenser.

15 Dette bør utøveren kunne, vite om og vise fram etter fjerde treningsår:  Svømme krål med 2 –og 6 beinspark pr. armsyklus  Svømme 200m medley med korrekte vendinger og godt tempo  Svømme 1500m krål med jevn hastighet og andre halvdel raskere enn første, uten pause  Svømme 8x200m krål med 30sek. Pause, hver distanse jevnt og alle i omtrent samme tempo  Svømme 800m fartslek  Benytte seg av undervannskick så langt som reglene tilsier i butterfly,krål og rygg etter hver start og vending i trening og konkurranser  Utføre minst 5 kontrast – og 5 kombinasjonsøvelser  Dykke og utføre kombinasjonsøvelser med svømmeføtter  Utføre tre forskjellige stup fra 3 m  Gli minst 3m etter startstup  Gli minst 7m etter fraspark  Spille vannpolo med forenklede regler  Stå fritt på hendene i minst 5 sek. eller gå noen meter på hendene  Utføre minst 15 situps med beina opp etter veggen  Utføre en sirkeltrening med 8-10 øvelser, 30sek arbeidstid og 30sek.hvile, to ganger  Løpe 45min. med rolig jevnt tempo uten pause  Massere seg selv på armer og bein  Skrive opp og utføre et oppvarmingsprogram før første konkurranseøvelse og mellom to øvelser  Forklare og anvende konkurransereglene ang. start, vendinger og svømmeteknikker  Kunne forklare og begrunne forholdene rundt individuelle – og stafett – konkurranser, eventuelt poengsystem, taktikk etc

16 Førstehjelp m/livredningsprøve Fredag:  i svømmehallen. Førstehjelp og livredning i vann m/livredningsprøve

17 Om kunnskap ”Kunnskap er makt” – ”Kunnskap skal styre rike og land”


Laste ned ppt "Kurslærersamling i Sandefjord 3.-5. september 2004 Kursoppsett for begynner-og videregående opplæring i svømming, samt ungdomstrener."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google