BIOMASSETILGJENGELIGHET

Presentasjon om: "BIOMASSETILGJENGELIGHET"— Utskrift av presentasjonen:

1 BIOMASSETILGJENGELIGHET
Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB Det nye bioenergibildet,

2 DISPOSISJON Bioenergiens plass i det norske energisystemet
Energi og bioenergi i Norge Politiske mål Biomassetilgjengelighet Biologisk Tekno-økonomisk Markeder Konklusjoner BIOMASSETILGJENGELIGHET

3 BIOENERGIENS ROLLE I NORGE 2012
BIOMASSETILGJENGELIGHET Totalt, TWh Fossilt, TWh Ved, avlut og avfall, TWh Produksjon av primær energi 2384 2221 18,9 Netto innenlands tilgang 323 177 19,4 Netto innenlands forbruk 241 110 14,6 Kilde: SSB

4 BRUK AV BIOENERGI I NORGE 2010
Brensel Forbruk, TWh Andel, % Ved 7,0 41 Biprodukter i skogindustri 4,5 27 Flis 1,6 9 Pellets og briketter 0,6 4 Avfall 1,4 8 Biodrivstoff Biofyringsolje 0,4 2 Biogass 0,2 1 Sum 17,0 100 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

5 POLITISKE MÅL OG VIRKEMIDLER
Klimaforliket (2008) Inntil 14 TWh ny bioenergi innen 2020 (= totalt inntil 28 TWh bioenergi) 2012: 19,4 TWh (inkl avfall) Fornybardirektivet 67,5% av fornybart innen 2020 2011: 65% Virkemidler Bioenergi: ENOVA og Innovasjon Norge Fornybar energi: elsertifikater (teknologinøytralt) Få virkemidler rettet mot biomasseuttak BIOMASSETILGJENGELIGHET

6 BIOMASSETILGJENGELIGHET
Omtrent 80% av bioenergien kommer fra skogsbiomasse ”Raffinerte” produkter (feks drivstoff) er i stor grad importert Andre mulige kilder omfatter bla energivekster, halm og husdyrgjødsel Biomassetilgjengelighet Biologisk: hvor mye kan vi maksimalt høste? Teknisk-økonomisk: hvor mye er det lønnsomt å ta ut til ulike energipriser? Markeder: hvordan påvirkes tilbudet (høstingen) av endringer i priser, virkemidler og andre faktorer? BIOMASSETILGJENGELIGHET

7 BIOLOGISK TILGJENGELIGHET – TOTAL STÅENDE MASSE
Biomasse, mill tonn Andel, % Energipotensial, TWh Produktiv skog 784 90 4154 Uproduktiv skog 70 8 372 Annet tresatt 7 1 34 Annet areal 10 53 Totalt 870 100 4613 BIOMASSETILGJENGELIGHET Annet areal omfatter: hyttefelt, kulturbeite, kraftlinjer, kanter langs vei, jernbane etc, bebygde områder og jordbruksareal Miljøhensyn vil redusere potensialet med nærmere 20% Energiinnholdet i norske ”skoger” tilsvarer ca 14 år energiforbruk og ca 2 års ”produksjon” av energi i Norge Kilde: Løken et al. 2012

8 BIOLOGISK TILGJENGELIHET
”Bærekraftig” uttak av tømmer Tilveksten i norske skoger: ca 25 mill m3/år Brutto balansekvantum: ca 20 mill m3/år Netto balansekvantum: ca 17 mill m3/år Avvirkning: ± 10 mill m3/år (i snart 100 år) 7 mill m3 har en brennverdi på ca 14 TWh Hogstavfall – GROT Greiner, topper, tredeler og stubber (≈ 50% av biomassen i trærne) kan også brukes til energiformål Brennverdien til hogstavfallet ved hogst på 10 mill m3/år er ca 11 TWh BIOMASSETILGJENGELIGHET

9 TEKNO-ØKONOMISK POTENSIAL – GROT 2020
BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

10 POTENSIALET FOR ØKT BRUK AV BIOENERGI
Flispris: 30 øre/kWh Skogindustri: 2010-nivå BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

11 MARKED – TØMMERTILBUD Det er skogeierne som bestemmer om det skal hogges eller leveres GROT Mange faktorer påvirker tømmertilbudet Priser og kostnader Skogtilstand (aldersfordeling, stående volum) Sosioøkonomiske faktorer (alder, utdanning, osv) Regionale forskjeller Eksempel: For å hogsten til 17 mill m3/år kreves en prisøkning på 45% – alt annet likt Priselastisitet (prosentvis endring i avvirkning ved en endring i prisen på 1%) for hele landet ≈ 0,9 BIOMASSETILGJENGELIGHET

12 MARKEDER – BIOENERGI TIL OPPVARMING 2020
BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Trømborg et al. 2011

13 KONKLUSJONER Biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi betydelig Må likevel vurderes opp mot andre muligheter Må se hele energisystemet i sammenheng Markedene og rammevilkår bestemmer mengden biomasse som omsettes og hvor den havner Energipriser Kostnader i verdikjeden Relativt få aktører og små volumer Nedleggelse av skogindustri kan gi nye muligheter Men, bioenergi kan ikke betale for hele tømmerstokken BIOMASSETILGJENGELIGHET