Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB BIOMASSETILGJENGELIGHET Det nye bioenergibildet, 10.10.2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB BIOMASSETILGJENGELIGHET Det nye bioenergibildet, 10.10.2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB BIOMASSETILGJENGELIGHET Det nye bioenergibildet,

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP DISPOSISJON  Bioenergiens plass i det norske energisystemet –Energi og bioenergi i Norge –Politiske mål  Biomassetilgjengelighet –Biologisk –Tekno-økonomisk –Markeder  Konklusjoner BIOMASSETILGJENGELIGHET

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP BIOENERGIENS ROLLE I NORGE 2012 Totalt, TWh Fossilt, TWh Ved, avlut og avfall, TWh Produksjon av primær energi ,9 Netto innenlands tilgang ,4 Netto innenlands forbruk ,6 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: SSB

4 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP BRUK AV BIOENERGI I NORGE 2010 BrenselForbruk, TWhAndel, % Ved7,0 41 Biprodukter i skogindustri4,5 27 Flis1,6 9 Pellets og briketter0,6 4 Avfall1,4 8 Biodrivstoff1,4 8 Biofyringsolje0,4 2 Biogass0,2 1 Sum17,0 100 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP POLITISKE MÅL OG VIRKEMIDLER  Klimaforliket (2008) –Inntil 14 TWh ny bioenergi innen 2020 (= totalt inntil 28 TWh bioenergi) –2012: 19,4 TWh (inkl avfall)  Fornybardirektivet –67,5% av fornybart innen 2020 –2011: 65%  Virkemidler –Bioenergi: ENOVA og Innovasjon Norge –Fornybar energi: elsertifikater (teknologinøytralt) –Få virkemidler rettet mot biomasseuttak BIOMASSETILGJENGELIGHET

6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP BIOMASSETILGJENGELIGHET  Omtrent 80% av bioenergien kommer fra skogsbiomasse  ”Raffinerte” produkter (feks drivstoff) er i stor grad importert  Andre mulige kilder omfatter bla energivekster, halm og husdyrgjødsel  Biomassetilgjengelighet –Biologisk: hvor mye kan vi maksimalt høste? –Teknisk-økonomisk: hvor mye er det lønnsomt å ta ut til ulike energipriser? –Markeder: hvordan påvirkes tilbudet (høstingen) av endringer i priser, virkemidler og andre faktorer? BIOMASSETILGJENGELIGHET

7 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP BIOLOGISK TILGJENGELIGHET – TOTAL STÅENDE MASSE BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Løken et al Annet areal omfatter: hyttefelt, kulturbeite, kraftlinjer, kanter langs vei, jernbane etc, bebygde områder og jordbruksareal Miljøhensyn vil redusere potensialet med nærmere 20% Energiinnholdet i norske ”skoger” tilsvarer ca 14 år energiforbruk og ca 2 års ”produksjon” av energi i Norge Biomasse, mill tonnAndel, % Energipotensial, TWh Produktiv skog Uproduktiv skog Annet tresatt7134 Annet areal10153 Totalt

8 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP BIOLOGISK TILGJENGELIHET  ”Bærekraftig” uttak av tømmer –Tilveksten i norske skoger: ca 25 mill m 3 /år –Brutto balansekvantum: ca 20 mill m 3 /år –Netto balansekvantum: ca 17 mill m 3 /år –Avvirkning: ± 10 mill m 3 /år (i snart 100 år) –7 mill m 3 har en brennverdi på ca 14 TWh  Hogstavfall – GROT –Greiner, topper, tredeler og stubber ( ≈ 50% av biomassen i trærne) kan også brukes til energiformål –Brennverdien til hogstavfallet ved hogst på 10 mill m 3 /år er ca 11 TWh BIOMASSETILGJENGELIGHET

9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TEKNO-ØKONOMISK POTENSIAL – GROT 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al. 2012

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP POTENSIALET FOR ØKT BRUK AV BIOENERGI BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Bergseng et al Flispris: 30 øre/kWh Skogindustri: 2010-nivå

11 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MARKED – TØMMERTILBUD  Det er skogeierne som bestemmer om det skal hogges eller leveres GROT  Mange faktorer påvirker tømmertilbudet –Priser og kostnader –Skogtilstand (aldersfordeling, stående volum) –Sosioøkonomiske faktorer (alder, utdanning, osv) –Regionale forskjeller  Eksempel: For å hogsten til 17 mill m3/år kreves en prisøkning på 45% – alt annet likt –Priselastisitet (prosentvis endring i avvirkning ved en endring i prisen på 1%) for hele landet ≈ 0,9 BIOMASSETILGJENGELIGHET

12 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP MARKEDER – BIOENERGI TIL OPPVARMING 2020 BIOMASSETILGJENGELIGHET Kilde: Trømborg et al. 2011

13 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP KONKLUSJONER  Biologisk og teknisk mulig å øke bruken av bioenergi betydelig –Må likevel vurderes opp mot andre muligheter –Må se hele energisystemet i sammenheng  Markedene og rammevilkår bestemmer mengden biomasse som omsettes og hvor den havner –Energipriser –Kostnader i verdikjeden –Relativt få aktører og små volumer  Nedleggelse av skogindustri kan gi nye muligheter –Men, bioenergi kan ikke betale for hele tømmerstokken BIOMASSETILGJENGELIGHET


Laste ned ppt "Per Kristian Rørstad Institutt for naturforvaltning, UMB BIOMASSETILGJENGELIGHET Det nye bioenergibildet, 10.10.2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google