Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad

2 Medisinsk evaluering av pasienter med spiseforstyrrelser. Når kan de trene ? Stein Frostad Spesialist i indremedisin og endokrinologi Seksjonsoverlege Seksjon for spiseforstyrrelser

3 Transdiagnostisk tilnærming: Alle spiseforstyrrelser: et kjernesymptom: overopptatthet av vekt eller kroppsform eller overopptatthet av kontroll med vekt eller kroppsform Alle andre symptomer følgetilstander av dette hovedfenomenet

4 Overopptatt vekt eller kroppsform Underspising Regler Spiseforstyrrelse som er veletablert:

5 Overopptatt kropp/vekt/utseende Underspising Overspising Oppkast Bulimia nervosa

6 Overopptatt kropp/vekt/utseende Underspising Overspising Oppkast Undervekt Anorexia nervosa med oppkast

7 Alvorlighetsgrad: Lav vekt Somatiske komplikasjoner Depresjon Lav motivasjon Kognitivt svikt Mye spiseforstyrrelsessymptomer Komorbiditet Lang sykehistorie Alder Dårlig nettverk

8 Ressursbehov pr pasient Alvorlighetsgrad Antall pasienter De fleste har mild eller moderat sykdom

9 Ved mistanke om alvorlig spiseforstyrrelse bør lege ha ansvar for: Diagnostikk Differensialdiagnostikk Komorbiditetsdiagnostikk Komplikasjonsdiagnostikk Risikovurdering

10 De somatiske komplikasjonene har størst betydning for mulighetene for å trene Komorbiditet (ex diabetes mellitus) kan også ha betydning

11 Hva bør vurderes når en skal avgjøre om en som har en alvorlig spiseforstyrrelse kan trene. Hvor alvorlig er spiseforstyrrelsen ? Hva er målsettingen med treningen ? Hvilken trening er aktuell ? Vekttrening ? Utholdenhetstrening ? Hvor stor belastning ? Trening med risiko for brudd ? Trene sammen med andre ? Lystbetont trening ?

12 Somatiske komplikasjoner Væske- og saltforstyrrelser Vitamin- og mineralmangler Gastrointestinale komplikasjoner Organiske forandringer i CNS Vekstretardasjon Osteoporose Mortalitet

13 Somatiske dødsårsaker: Hjerterytmeforstyrrelser Akutt hjertesvikt Hjerteinfarkt Hypoglykemi Reernæringssyndrom Bronchopneumoni Letalt forløp av ellers ikke dødelig sykdom

14 Ved mistanke om alvorlig spiseforstyrrelse: utredning i samarbeide med lege Avklare: Hvor alvorlig er spiseforstyrrelsen: hvilke somatiske komplikasjoner har pas ? Overtreningssyndrom ? Hva er risikoen ved trening ?

15 Hvor godt og variert er næringsinntaket Alvorlig katabolisme ? Nedsatt koordineringsevne ? Risiko for tretthetsbrudd / caputnekrose i hoften ? Risiko for fall med kompresjonsbrudd i columna ? Risiko for arrytmi

16 Arrytmirisiko Ved høy risiko for arrytmi bør en ikke trene

17 Hypokalemi gir øket risiko for hjerterytmeforstyrrelser Hypoglykemiepisoder kan utløse arrytmi særlig hvis samtidig hypokalemi thiaminmangel eller fosfatmangel Arrytmier opptrer ofte i tilslutning til reernæring og ofte ved reernæringssyndrom

18 Hypoglykemi Tomme glykogenlagre Forstyrret glukoneogenese Øket insulinsensitivitet Hjerterytmeforstyrrelser

19 EKG: indikasjon: Alvorlig spiseforstyrrelse med mistanke om forlenget QTc-tid. Forlenget QTc-tid: øket risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser Men: alvorlige arrytmier sett ved normal QTc-tid

20 QT-intervallet måles fra begynnelsen av QRS- komplekset til punktet der T-bølgen kommer tilbake til den isoelektriske linjen i EKG. QT-tiden

21 QT intervallet bør korrigeres for hjerterytmen ved å bruke formelen QTc=QT / R-R der QT regnes i sekunder og R-R er avstanden mellom kompleksene i sekunder. Derved oppnås QT tid korrigert for hjertefrekvens, også kalt QTc-tid.

22 QTc > 0,450 s er forlenget Tyder på risiko for alvorlig Hjerterytmeforstyrrelse. Gradvis økende risiko opp mot 0,500 sekunder

23 Dersom pas. bruker neuroleptika eller antidepressiva : sjekk om dette gir forlenget QTc-tid: i så fall skift eller seponer Eks: haloperidol (Haldol) og tricycliske antidepressiva

24 Utredning for å avklare hvor alvorlig spiseforstyrrelsen er: Samtale og klinisk undersøkelse Blodprøver EKG Bentetthetsmåling

25 Samtale: Kosthold Medikamenter (arrytmirisiko) Oppkast, avføringsmidler Overtreningssyndrom - tretthetsbrudd Senebetennelser Trappegang (”hvordan er kondisen”)

26 Undersøkelse: Lytte på hjerte: mitralinsuffisiens (bilyd) Inntørring (tørr hud på abdomen) Se på ekstremitetene: Ødemer, perifer sirkulasjon, sår Evt. EKG

27 Blodprøver som gir informasjon om alvorlighetsgrad og differensialdiagnoser: Venøs syre-base Hemoglobin Leukocytter inkludert granulocytter Natrium, kalium og klor Albumin Fosfat Glukose Kreatinin eller glomerulær filtrasjonsrate TSH, fritt T4, FSH og østradiol

28 Bentetthetsmåling: Hvis osteoporose, vurder: Hvilken trening er aktuell: risiko for fall ? Klatring, riding, ski ? Aktuelt med tiltak for å redusere risiko for fall ? Fallteknikk ?

29 Sko med ispigger – bare til utendørs bruk

30 Utredning for å komme i gang med trening ved spiseforstyrrelse: Avklar hvor alvorlig spiseforstyrrelsen er Avklar arrytmirisiko Avklar risiko for brudd, tretthetsbrudd og caputnekrose

31 Ved svært alvorlig spiseforstyrrelse og ved spesielle komplikasjoner som gir høy risiko for hjerterytmeforstyrrelser bør en ikke trene Overtreningssyndrom gir økt risiko for komplikasjoner: Tretthetsbrudd, caputnekrose. Arbeide med overtrening som ledd i behandling av spiseforstyrrelsen. Lystbetont trening

32 Lystbetont trening og trening sammen med andre er gunstig for de aller fleste med spiseforstyrrelse


Laste ned ppt "Seksjon for spiseforstyrrelser, Klinikk for psykosomatisk medisin Haukeland Universitetssykehus Stein Frostad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google