Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009 Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009 Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009 Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

3 Program •Hverdagsmat – anbefalinger – hva er viktig? •Under- og overernæring – utfordringer? •Diabetes •Dietter – litt av hvert… •Andre ønsker? •Lunsj kl •Vi tar pauser

4 •Mat– hva er det for deg? •Hva gjør jobben din artig og trivelig? •Hva er viktig for de du lager/serverer mat til ? •Hva gjør dere på din arbeidsplass for å tilrettelegge for et godt kosthold?

5 De norske næringsstoffanbefalingene •Skal forebygge utvikling av mangelsykdommer •Skal forebygge livsstils-sykdommer •Generelle råd for befolkningen som helhet og som skal fremme folkehelsen •Tar ikke hensyn til individuelle behov

6 Anbefalinger for et sunt kosthold •Spis mye frukt og grønnsaker •Spis grove brød og kornvarer •Spis mye fisk, både som pålegg og til middag •Spis renskåret kjøtt fremfor farseprodukter •Bruk magre melkeprodukter •Være forsiktig med fett, salt og sukker •Drikk vann som tørstedrikk •Spis regelmessig, helst 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider hver dag •Min 30 min fysisk aktivitet per dag

7

8 Anbefalt mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder Varme/kalde måltider basert på: •Frukt, grønnsaker og bær •Kokte/bakte poteter •Grove brød- og kornvarer •Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt •Halvfet og mager ost •Dressinger med lite fett eller olje •Magre sauser •Myk margarin/olje ved tilberedning

9 Drikke •Melk: skummet, lett og/eller ekstra lett •Juice •Kaldt vann Kommentarer til anbefalingene •Mat og drikke som tilbys daglig bør inneholde lite sukker, fett og salt! •Grove brødvarer vil si at de er bakt med minst 50% sammalt mel •Dersom det ikke er selvskjæring; tilby brødskiver som veier minst 40g •Påsmurt mat bør bare ha et tynt lag margarin, ca 3 g/skive

10 Kosthold i helseinstitusjoner Anbefalinger for mat i sykehjem •Ansvarsforhold og samarbeidsrutiner •Veiing en gang per måned •4 faste måltider + min. et mellommåltid •La beboerne få større innflytelse •Enkel skriftlig trykksak om mattilbud •Jevnlig vurdering av tilbud og utstyr

11 Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer, blir ikke mindre med årene. Per 30 årPer 70 år Trenger en gammel kropp så mye mat da?

12 Sårtilheling Hva trengs for sårtilheling? •Ekstra energi •Protein til nydanning av celler •Jern og vit. A til celledeling •Sink for enzymene som syntetiserer protein •Vit. C for syntetisering av kollagen (gir støtte og binder vev sammen, mellom cellene) •Omega-3-fettsyrer inngår i cellemembranen

13

14 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett

15 De viktige faktorene i et sunt kosthold •Hyppige måltider •Frukt og grønt •Grove kornprodukter •Gunstig fett •Mindre salt •Alltid vann tilgjengelig

16 Måltidsfordeling Frokost Middag Kvelds Sen kvelds 6 Morgen mat 9 11 Drikke måltid Kaffe måltid Oslo kommune – Helse- og velferdsetaten – 2005 •Nattfasten bør være maksimalt 12 timer •Ved behov bør det være mulig å få mat utenom faste tider •Beboerne bør alltid ha et tilbud om drikke •Maks 3-4 timer mellom hvert måltid

17 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta Ris Poteter Frukt Bær Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Melkeprod. Egg Nøtter og frø Belgvekster OBS! • Saus, • Smør, olje • Sukkerrike matvarer

18

19 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

20 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

21 ”5 om dagen” En håndfull (150 gr) ‏ …x 5 2 porsjoner frukt, 3 porsjoner grønnsaker •Rått å knaske på •Skjære i biter •Frosne grønnsaksblandinger (2-3 dl) ‏ •Damp, wok, ovnsbak •Tilsett i supper, gryter og sauser (bruk gjerne stavmikser/foodprocessor) ‏ •Juice, smoothies •Bær

22 Blomkålsuppe •Frukt.no

23 ”5 om dagen” - hvorfor? •Bidrar til inntak av vitaminer, mineraler, fiber og antioksidanter. Antioksidanter •med på å uskadeliggjøre stoffer som blant annet kan skade vev og celler i kroppen. •forebygger mot livsstilssykdommer og gjør en mer motstandsdyktig ”her og nå” •finnes utallige grupper og stoffer •finnes i frukt og grønnsaker, bær, urter, te, kaffe, nøtter og frø •variert inntak frukt og grønt

24 Kornprodukter Grovt •Grove brød •Grove knekkebrød •Kornblandinger •Fullkornspasta •Brun ris •Grovt i bakst Fint •Fine brød/loff •Chiabatta, pita, hamburger, pizza •Pasta, ris •Bakst, vafler osv •Cornflakes, honny corn osv Forskjellen •Mer fiber •Mer vitaminer, mineraler, antioksidanter •Bedre metthetsfølelse, stabiliserer blodsukker

25 Grovhetsmerking av brød •Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn •Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn •Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn •Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn

26 Anbefalt inntak fiber gram per dag •6 skiver fiberkneipp (75 % sammalt) 15 g •150 g gulrøtter 4 g •100 g grønnsaksblanding 3 g •2 frukt (eple, appelsin, pære) 4 g •200 g poteter (3 mellomstore) 4 g

27 Litt ekstra…. •Hvetekli – 1 ts i grøt eller yoghurt gir 3 gram fiber. Bruk gjerne i kaker og vafler •Grovt flatbrød til suppe eller middag, i sur melk •Tørkede frukter (sviske, aprikos, rosin, fiken). Lag grøt, desserter, blant i yoghurt eller havregrøt, lag ”tilslørte bondepiker” •Linfrø, loppefrø, gjerne som har ligget over natten i vann, bland i maten •Bruk smoothies, fruktdrikker, sviskejuice •Få med grønnsakene i supper, sauser osv •Skjær opp frukt og grønt •Eks 1/3 fint sammalt mel eller havregryn i kaker

28 Vaffelfilm •Melk.no

29 Nes-studien •32 pasienter med fordøyelsesbesvær på institusjon •I overkant av 2 dl Biola per dag •Registrering av toalettvaner/bruk av avføringsmidler

30

31 ”Få fart på magen” 2 svisker 2 aprikoser 2 ananasringer 1 ss havregryn 2 dl Biola Blåbær Kjør alt i en blender

32 Fettrik mat Animalsk (mettet) •Ost (pålegg, pizza) •Oppblandet kjøttmat (pølse, leverpostei, servelat, osv.) •Smør, rømme, fløte, créme fraiche •”Fete poteter” •Industrifremstilt mat (kaker, kjeks, brød, ”poser”) •Sjokolade Vegetabilsk (umettet) •Oljer, plantemargarin (på brød og i matlaging) •Nøtter, mandler, frø, marsipan •Avokado •Fet fisk (pålegg, middag) Syke og eldre trenger kanskje ekstra fett, men også det umettede!

33 Fett og hjerte-kar •LDL-kolesterol – økes av mettet fett •HDL-kolesterol – økes av fet fisk/omega-3, frukt, grønt, kornprodukter, lite mettet fett •TG – bedres av omega-3, fisk, mindre sukker, mindre fett totalt, vektreduksjon, mindre alkohol Kolesterol kan reduseres 5-30% på noen uker ved å legge om kosthold og livsstil Utvikling av åreforkalkning og fortetting av blodårer starter allerede i barneårene i de vestlige land

34 Hvordan redusere totalt og mettet og øke umettet fett i det daglige kostholdet? ”Mettet fett” •Velg magre/rene produkter •Bruk mindre mengde/sjeldnere Eks: •Rent kjøtt fremfor salami, leverpostei og pølse •Velg 1 brødskive med gulost og 1 med fisk eller frukt/grønt fremfor 2 med gulost •Bruk mer kesam, yoghurt, cottage cheese fremfor rømme og creme fraiche ”Umettet fett” •Bruk oftere Eks: •Olje i steking, baking, matlaging •Nøtter og frø i kornblanding, salater •Fisk som pålegg og til middag, særlig fet

35 | Kjøttpålegg •Salami –Energi 420 kcal –Protein 19g –Karbohydrat 2,5g –Fett 37g •Lett- Salami –Energi 335 kcal –Protein 22g –Karbohydrat 1,6g –Fett 23g •Kokt skinke –Energi 99 kcal –Protein 17,9g –Karbohydrat 0g –Fett 3g

36 | Velg fisk- –som pålegg •Røkt og marinert •Hermetisk; makrell i tomat og sardiner i olje. •Reker/skalldyr •Fiskekaker/fiskepudding –til middag, gjerne fet fisk •Koke, dampe, bake eller grille i folie, evt. steke •Røkt og marinert •Fiskekaker/fiskepudding Vær varsom med ferdigprodukter (fett/salt)

37 Diabetes

38 Hva er diabetes mellitus (sukkersyke)? •En livslang tilstand med vedvarende forhøyet blodsukker •Ved type 1-diabetes er det mangel på det blodsukkersenkende hormonet insulin •Ved type 2-diabetes, er det (delvis) mangel på hormonet insulin samtidig som det eksisterende insulinet virker dårlig

39 Behandlingsmål •Yngre (< 80 år) •Fastende blodsukker bør vanligvis ligge mellom mmol/L •Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom 4, mmol/L •Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 7% Jevnt blodsukker, mindre senkomplikasjoner

40 Behandlingsmål •Over 80 år •Fastende blodsukker bør være mellom 6-9 mmol/L •Blodsukker ellers i døgnet bør være mellom mmol/L •Dette tilsvarer glykosylert hemoglobin A1 (HbA1c) lavere enn 9% Brukeren skal ha det bra (symptomreduksjon)!

41 Viktige spørsmål •Hvor gammel er personen? •Hvilket livsperspektiv har personen? •Hva slags behandling av diabetesen har pasienten? •Er blodsukkeret bra regulert? •Styrer personen behandling og blodsukkermåling selv? •Har personen god forståelse av sin sykdom og hva som påvirker blodsukkeret?

42 Hva påvirker blodsukkeret? •Regelmessige måltider, 4-5/dag •Karbohydrater, typer og mengder •Kostfiber •Tilberedning; rått, kokt, flytende, fast •Måltidets sammensetning og størrelse •Type og effekt av medisinen som brukes •Fysisk aktivitet •Psykiske faktorer

43 Karbohydratrik mat Kostfiber •Hele korn, grove korn- produkter, gryn •Grønnsaker frukt, bær •Nøtter, frø Sukker •Frukt, bær •Melk •Hvitt sukker •Øl Stivelse •Poteter •Ris •Pasta •Mel, korn •Mais •Banan

44 Karbohydrater Sukkerrike matvarer Begrense til en ”porsjon” per måltid Eks på porsjoner: •Brunost til en brødskive •Tynt lag syltetøy, helst lett •1 glass melk (1.5 dl) •½ glass juice •1 liten dessert- eller kakeporsjon Individuelt

45 Karbohydrater Stivelsesrike matvarer Poteter, ris, pasta, brød, mel, kornprodukter med lite fiber: Tallerkenmodellen: ca 1 / 3 – ¼ av måltidet, i kombinasjon med fiberrike matvarer, særlig grønnsaker

46 Karbohydrater Kostfiber •Grønnsaker – brukes fritt •Grove kornprodukter – se tallerkenmodellen •Belgvekster – se tallerkenmodellen •Frukt, bær – 2-3 porsjoner jevnt over dagen •Nøtter – obs overvekt pga fettinnhold

47 Søtningsstoffer •Kunstige stoffer som i ”Suketter”, ”natrena” osv. kan brukes tilsvarende normal mengde sukker. Gir ikke energi eller stigning av blodsukker. •Sukkeralkoholer gir energi og blodsukkerstigning ved stort inntak. •Fruktose gir sammen energimengde som sukker, men tas opp noe annerledes. Øker fettstoffer ved stort inntak. •Splenda gir en mer sukkerlik smak uten å påvirke blodsukker eller gi energi. Kan bruke samme volum som sukker i oppskrifter.

48 Enkel sjokoladekake 30 stykker 350 g (6 dl) hvetemel 150 gr (2 dl) fin sammalt hvete 4-6 ss sukker 3 ss kakao 4 ts bakepulver 2 ts vaniljesukker 5 dl lettmelk 1 egg 100 g smeltet myk margarin eller ca 1 dl smakløs olje 2 ts flytende søtstoff (kan sløyfes)

49 Praktiske råd •Fordel sukkerrik mat utover dagen •Bruk mer fiberrike ”godsaker”: mer frukt og bær i desserter og kaker, mer sammalt mel, gryn og malte nøtter i desserter, kaker og bakst •Det er som regel ikke noe problem å halvere sukkermengder i kaker og bakst •Bruk heller tynt lag pålegg og lite glass melk enn å kutte helt ut •Jo mindre raffinert matvaren er, jo gunstigere for blodsukkeret

50 Hvilke råd er viktige for å forebygge livsstilssykdommer? •Mer frukt og grønt, bær og nøtter – ”5 om dagen” •Mer umettet fett, mindre fett totalt – reduserer bl.a. fortetning av blodårene •Grove kornprodukter – bidrar med fiber og antioksidanter •Ikke mer kalorier enn at vekta holdes på et normalt nivå •Matvarer med langsomme karbohydrater, lav GI?

51 Tallerkenmodellen Brød Kornvarer Pasta, Ris Poteter Frukt Bær Grønnsaker Kjøtt Fisk Melk Egg. Melkeprod Nøtter og frø Belgvekster

52 Hva er målet med kostrådene som gis ved diabetes? •God blodsukkerregulering •Forebygge senkomplikasjoner og livsstilssykdommer? •Gi kunnskap og trygghet til å kunne ta egne valg? •Ikke påføre diabetikeren skyldfølelse, dårlig samvittighet eller et dårlig forhold til mat!

53 Dietter og spesialkoster • Har du yrkesstolthet? • Er du glad i jobben din? • Er du opptatt av kundene dine? • Hva er utfordringene? • Kan du nok? Om ulike tilstander og dietter Om den som skal ha maten • Er du interessert i å gjøre noe nytt?

54 Tiltak ved lavt mat- og drikke-inntak •Regelmessige måltider, 6-8 i døgnet •Berikning •Energi- og næringstett kost •Evnt annen ernæringsstøtte (drikker, sonde)

55 Havregrøt •Eksempel: –Havregrøt på vann: 70kcal –Havregrøt på H-melk: 200kcal –+3 måleskjeer Nutrison powder: 280kcal –Tilsatt 2ss kremfløte: 380kcal •Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

56 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 1 liter buljong 400 gr spinat jevning 1/2 dl fløte krydder Spinatsuppe (fet) 8 dl lettmelk 400 gr spinat 50 gr fl. marg. eller olje jevning 2 eggplommer 1 dl fløte buljong, krydder Bruk gjerne andre grønnsaker!

57 Spinatsupper Spinatsuppe (mager) 100 kcal 5 gr protein 4 gr fett Spinatsuppe (fet) 400 kcal 15 gr protein 29 gr fett

58 Yoghurt Per beger 125 ml = ca 120 kcal Med 1 ss olje = ca kcal

59 Rapsolje i maten 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothiesen, i kefir over flatbrødsoll eller vassgraut, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

60 Alternativer •Tidlig frokost kl 7, senkvelds eller nattmat 1 kopp havrevelling (1 dl H-melk, 2 ss fløte, 1 ss havregryn, 1 ss rosiner, 1 ss ubl saft) 276 kcal og 5,3 gr protein •Mer pålegg: ½ sk brød med margarin, skinke og ost, ½ sk brød med ½ egg og ansjos 268 kcal og 14 gr protein (- ost og ansjos 190 og 9)

61 Berik med mer kalorier i alle måltider •Ost –revet ost på supper, pastaretter, til gratinering •Fløte, evnt soyabasert –i supper, gryteretter, grøt •Eggeplomme –i gryteretter, supper •Smør/margarin/olje –På grøten, i supper, gryteretter, steking, saus •Seterrømme/Creme fraiche - saus, i gryteretter, ved siden av kake/frukt •Næringspulver, næringsdrikker - Finnes også varianter som er helt melkefrie

62 Lag en Smoothies! Jordbær og pæredrøm 1 kurv jordbær og 2 modne pærer mikses med 6-8 isbiter og 3 dl farris 1 gl gir 46 kcal, 0,6 gr protein Blå fløyel 2 dl Biola blåbærdrikk, 1 banan og 2 dl frosne blåbær Blandes. Søt evnt med 1 ts honning 1 gl gir 160 kcal, 4,9 gr protein Appelsingodt 4 egg piskes med 6 ss sukker. Bland i 1,5 dl fløte og 5,5 dl H-melk. Press i saften av 5 appelsiner 1 gl gir 275 kcal, 6 gr protein

63 Velg riktig produkt Sans Eple/pære 125 ml gir 66 kcal og 5,3 gr protein Nyt Eple/pære 125 ml gir 170 kcal og 3,9 gr protein

64 Overvekt-overernæring •Regelmessig måltidsmønster •Porsjonsstørrelse •Mager mat, god metthetsfølelse •Tallerkenmodellen til alle hovedmåltider •Bevisstgjøring vaner

65 Porsjonseksempel •2 poteter, 2 kjøttkaker, 200 gr grønnsaker, 3/4 dl saus •Totalt 495 kcal, 22 gr fett •1 potet, 4 kjøttkaker, 125 gr grønnsaker, 2 dl saus •Totalt 630 kcal, 36 gr fett •½ dl oljedressing gir 200 kcal!

66 Kaffematen… •2 havrekjeks = 150 kcal •1 stk marsipankake = 290 kcal •1 stk gulrotkake = 112 kcal •1 stk hvetekringle = 130 kcal •3 stk Mariakjeks= 80 kcal

67 Laktoseintoleranse Mangler enzymet laktase som bryter ned melkesukkeret i tarmen Medfødt defekt eller enzymet har blitt borte på grunn av endrede forhold i tarmen (antibiotika, cøliaki, stråleskade, genetisk) Diare, luftsmerter, lys avføring

68 Spalting av melkesukker Laktose (melkesukker) Glukose Galaktose Laktase (spalter laktose)

69 Laktoseintoleranse Toleranse for mengde laktose er individuell For mye gir ubehag Det er mye laktose i ”melkemat”: melk, rømme, fløte, yoghurt, is, pannekaker, vafler, grøt, brunost osv. Det er lite laktose i: hvitost, smøreoster, laktoseredusert melk Kan bruke Kerulac eller Kerutabs (laktase) ved spesielle anledninger

70 Laktosereduserte produkter •TineMelk Lett Laktoseredusert •TineMelk Kakao (skolemelk) •Biola Småflasker •Biola Fruktdrikk •LITAGO Yoghurt •LITAGO Lettere Sjokolademelk •Og melkefrie produkter •Se på allergimat.no •Se på tine.no

71 Melkeproteinallergi Alle varedeklarasjoner må leses nøye slik at det ikke finnes noe melk i produktet: melk, kumelk, smøreost, tørrmelk, Crème fraiche, fløte, is, kasein, kaseinat, kesam, kvark, laktalbumin, margarin, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, smør, yoghurt, yoghurtpulver. Betegnelsene krutonger, sjokolade, kjeks og strøkavring kan også skjule melk. Kakaosmør har ikke noe med vanlig smør å gjøre og kan trygt brukes. OBS! melk fra geite, esel og hoppe Ingen form for melkeprodukter kan spises Kan få alvorlige reaksjoner ved inntak

72 Melkeproteinallergi Melk og –produkter må erstattes med annen mat, særlig med tanke på proteiner, kalsium, jod og ulike B-vitaminer •Annen drikkemelk: soya, ris, havre, sesam •I mat: alt. drikkemelk, kokosmelk, Odense Erlet (palmekjerneolje) •Det finnes alternativer til yoghurt, ost og is, basert på blant annet soya

73 Melkeproteinallergi Fløteerstatningkalsiumberiket melkMokkadessert Alternativ-mat.no

74 Melkeproteinallergi Ingredienser : Filtrert vann, økologisk brun ris (delvis malt), kaldpresset tistelolje og havsalt. Energi : Per porsjon : 250 ml = Kcal 120 protein 1,0 g, karbohydrat 24,0 g, fett 2,2 g, kolesterol 0 g, natrium 80 mg. Kumelk: 3.3 gram protein

75 Melkeproteinallergi

76 Melkeproteinallergi

77 Nettsider

78 Cøliaki •Sykdommen er kronisk, immunologisk reaksjon på gluten som fører til ødeleggelse av tarmens slimhinne •Gluten finnes i hvete, rug, bygg •Dersom man ikke opprettholder et strengt glutenfritt kosthold vil tarmen igjen forverres •Total omlegging •Må erstatte glutenholdig mat med mat som også erstatter næringsstoffene fra korn (energi, protein, jern, tiamin, niacin, fiber)

79 GlutenIkke gluten •Hvete, hveteprotein •Gluten •Samalt hvete, kli •Rug •Bygg •Tricale/rughvete •Spelt/dinkelhvete •Durumhvete •Couscous •Kamut (egyptisk hvete) •Dhurra •Malt, maltekstrakt •Uren havre •Mais/polenta •Ris •Frø, Quinoa •Hirse •Bokhvete •Teff •Sojamel •Potetmel •Sagogryn •Arrowrot •Johannesbrødkjernemel •Glutenfri havre •Tragant •Maltodekstrin, maltose, maltsukker

80 Hvordan gjøre et glutenfritt kosthold godt?

81 En litt sunnere ostekake Ingredienser 2 ½ dl små havregryn (glutenfrie?) 1 plate kokesjokolade 1 pk. gelépulver med bringebærsmak 1 beger cottage cheese ½ l fruktyoghurt med skogsbær Med denne ostekaken kan du unne deg å skeie ut med god samvittighet. Fremgangsmåte Rist havregryn i tørr stekepanne til de er sprø. Smelt sjokoladen i vannbad og rør den sammen med havregrynene. Klem massen ut i en 24 cm springform. Dekk gjerne bunnen med bakepapir, da er kaken lettere å få ut av formen. Lag gele med halv vannmengde. Avkjøl den, men pass på at den ikke stivner. Mos cottage cheesen så den blir glatt og rør den sammen med yoghurten. Rør inn geleen og la det stå til det tykner. Hell ostemassen over havregrynsbunnen i formen, og la kaken stå i kjøleskap til den stivner. Pynt med sesongens friske bær. Laktoseredusert – kan bruke Litago eller soyabasert yoghurt og droppe cottage cheese

82 Hvordan øke fiberinnhold? •Glutenfrie melblandinger og ferdig brød relativt fiberfattig •Alternativer til brød er varme lunsjer eller salater – godt med grønnsaker •Glutenfrie kornblandinger, mange nye kornslag •Berike med fiber fra: fiberhusk, ren havre, linfrø, hirse, roefiber, nøtter, frø •Mer frukt og grønnsaker •Belgvekster •Bruk fantasien!!!

83 Enormt produktutvalg Tenk variasjon og smak! Bruk fantasien!

84 Dokumenter det du sier! Du er ikke oppdatert! Dagbladet Mange ulike interesser… Noen av våre mest kjente ernæringsfagfolk har gått hardt ut mot ’outsidere’ ’Rebellene’ har først og fremst nådd publikum vi bøker som har solgt bra, evnt. også via ukeblader, og deltakelse i radio- og TV-programmer Hvem har rett, hva er sant? Hva karakteriserer de forskjellige diettene, og er de forsvarlige å prøve ut?

85 Kostholdsfilosofi •Kostholdsfilosofi = det teoretiske rammeverket en tenker og handler ut fra. •Etablert ernæringsforskning jobber innenfor ett slikt rammeverk, dvs det vitenskapelige •Motediett –en diett som avviker vesentlig fra ’det vanlige’ –som begrunnes utfra erfaring eller spesielle teorier –som oppstår i utkanten av, eller helt utenfor, etablerte fagmiljøer –som ofte har mangelfull, eller mangler helt, vitenskapelig dokumentasjon for effekt (selv om dette hevdes av tilhengere) –som får store oppslag i tabloid- og ukepresse

86 De meste solgte hos Tanum bokhandel nå : 1)Blodtypedietten (3 bøker) (Peter D’Adamo: WEM3) 2)Bedre uten brød (Christian Allan: Lille måne) 3)Mat som forbrenner fett (Caroline Shreeve: Gyldendal) 4)Matvaretabellen 5)Fedons metode (Fedon Lindberg) 6)Spis deg sukkerfri (bok om diabetes) (Lars Eril Litsfeldt) 7)Slank med ketolysekuren (Torkil P. Andersen) 8)Gå ned i vekt med South Beach-dietten (Bli kvitt magefettet) Dr. Arthur Agatston. 9)Vin-dietten (Roger Corder) 10)Aldri mer vektproblemer. (Dr. Phil: Arneberg forlag)  Atkins, ”Spis deg glad”-serien og ”Sonedietten” nesten ikke solgt i dag

87 To hovedgrupper motedietter Slankedietter - Norske klassiske: Grete Roede, Libra med mer - Atkins ’Helse-dietter’ –Frem til ca 1985 var helsedietter nesten alltid en eller annen form for vegetardiett I dag: Mange motedietter som passer i begge kategoriene: ’Fedon- dietten’, Steinalderdietten, Blodtypedietten etc. De hevder at de BÅDE kan gjøre deg slankere og hjelpe deg med en rekke livsstilssykdommer. To hovedtyper av disse diettene: A: De som tar utgangspunkt i mat med langsomme karbohydrater B: De som tar utgangspunkt i steinalderen og hva genene våre er tilpasset

88 Forskjellig teoretisk ”innpakning” Teori A Teori B Teori C Teori D Det som i praksis ligger på tallerkenen, veldig likt fra diett til diett

89 Uansett diett… •Pasientens ønsker må respekteres •Vi kan være interesserte •Vi kan komme med råd om ønskelig eller nødvendig •Det aller viktigste er at den enkeltes ernæringsmessige behov dekkes. •En skal trives med det kostholdet en velger eller ha en klar gevinst av å velge det.

90 Hvilken konsistens? •Tyntflytende •Tyktflytende •Findelt •Gele •Farse •C-kost

91 Hvorfor endret konsistens? •Sårhet/tørrhet •Tyggeproblemer •Svelgeproblemer (dysfagi) •Trange partier •Malabsorbsjoner Lag noen type koster på din institusjon som er definert for bestemte grupper

92 Et normalt svelg består av fire faser:

93 Når en person lider av dysfagi kan følgende problemer oppstå:

94 Endret konsistens Konsistensen bør være så fast som mulig: •Gir mer næringsstoffer •Større variasjon (smak, utseende) •Følelsen av å være mest mulig ”normal” Kost med endret konsistens må berikes Pasientens behov for endret konsistens må vurderes kontinuerlig

95 Utbredelsen av dysfagi er vist å være så mye som: •74 % av alle sykehjemspasienter •15 % av alle inneliggende sykehuspasienter •65 % av pasienter som har hatt slag

96 Årsaker til dysfagi •Nevrologiske problemer som slag, Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, Multippel sklerose og demens •Svulst i hode og nakke •Huntingtons sykdom •Cerebral parese •Innsnevring i svelget •Generell svekkelse

97 Symptomer ved dysfagi •Manglende appetitt og/eller vekttap •Smerter når man svelger •Ubehag i halsen eller brystet •Mat klistrer seg fast i halsen •Hoster opp mat, væske eller spytt •Sikler når man spiser eller drikker

98 Kost ved svelgvansker •Glatt, sammenhengende konsistens •Uten klumper og biter •Bedre kontroll over maten •Eks puddinger, gele, fromasj •Utfordringen er variasjon og næringsinnhold •Bindemiddel som potetmel eller gelatin •Men løser seg i kontakt med Amylase

99 Nutilis •Nutilis er amylasersistent •Hva når spytt blir med opp i koppen? Nutilis beholder konsistensen Konkurrentenes fortykningsmidler (rosa er fri væske)

100 Nutilis fortykningsmiddel 400,- kr

101 Kommunikasjon og samarbeid • Kartlegge matbehov hos brukeren ved innkomst • Viktig med godt samarbeid mellom kjøkkenet og avdelingen • Unngå misforståelser • Avklare muligheter • Oppfølging av ernæringsstatus • Følge opp evnt. behov for endring

102 Oppmuntringer •Du har noe viktig å bidra med! •Si fra til de andre om det som er viktig. •Kommunikasjon gir resultater. •Viktig med godt samarbeid mellom kjøkkenet og avdelingen •Unngå misforståelser •Avklare muligheter •Vær yrkesstolt!

103 Nyttige nettadresser •www.hev.oslo.kommune.nowww.hev.oslo.kommune.no •www.dinkost.nowww.dinkost.no •www.shdir.nowww.shdir.no •www.naaf.nowww.naaf.no •www.allergimat.nowww.allergimat.no •www.frukt.nowww.frukt.no •www.matprat.nowww.matprat.no •www.melk.nowww.melk.no •www.godfisk.nowww.godfisk.no •www.egg.nowww.egg.no •www.diabetes.nowww.diabetes.no •www.kreftforeningen.nowww.kreftforeningen.no

104 OPPSKRIFTER OG IDEER

105 Ingredienser 1 stk. løk hakket 500 g gulrot i tynne skiver 1 båt hvitløk hakket 10 g ingerfær revet 1 ss smør 1 l hønsebuljong (utblandet) 2 dl appelsinjuice 2 ss lettrømme 1 ss kruspersille finhakket 1 ts salt ½ ts pepper Appelsin, gulrot og ingefær er nydelig sammen. Denne suppen er en fargeklatt av en smaksrik og enkel middag. Fremgangsmåte Fres løk, gulrøtter, hvitløk og ingefær i smør til det er mykt, men ikke brunt. Hell på hønsebuljong og kok grønnsakene til de er godt møre. Mos suppen og kok den opp med appelsinjuice. Smak suppen til med salt og pepper og server den rykende varm med en topp rømme og grønt. Appelsin og gulrotsuppe

106 Linsesuppe •1 stor løk, finhakket •2 fedd hvitløk, knust •½ ts gurkemeie •1 ts karri •½ ts chili •1,4 l kyllingkraft/vann og buljong •200 g røde linser •1 boks tomater •Salt, pepper •Hakket persille Fres løk og hvitløk i litt olje ca 1 minutt og tilsett krydder.Tilsett vann, kraft og resten av ingrediensene. La det koke opp. Legg på lokk og la suppen surre på svak varme i 45 minutter. For jevn suppe, bland gjerne alt godt med stavmikser. Server suppen med et persilledryss.

107 Grønnsakspai (4 porsjoner) •¼ knollselleri •¼ kålrot •2 gulrøtter •2 rødløk •1 hvitløksbåter •150 gr kylling eller kalkunfilet i biter •Litt lys balsamicoeddikk Rens, skrell og strimle opp grønnsakene. Hakk rød- og hvitløk, og skjær kalkun/kyllingfileten i terninger. Varm en stor panne, ha i litt olje og fres langsomt slik at grønnsakene avgir fuktighet. Krydre godt med urter, pepper og salt. Når blandingen har blitt gjennomvarm og har falt sammen, tar du den vekk fra varmen.

108 Grønnsakspai (forts) •3 egg •2 dl Cottage cheese •50 g smøreost (f.eks Philadelphia light) •Havsalt og nykvernet svart pepper •Ulike urter om ønskelig. •4 ss ristede pinjekjerner eller solsikkefrø Pisk egg, cottage cheese og ost, og krydre med salt og pepper. Bruk gjerne stavmikser hvis du vil mose opp klumpene i cottage cheesen. Legg grønnsakene i en ildfast form og hell egg/ostemassen over. La den stå ca 30 minutter på 190 grader. Dryss pinjekjerner eller solsikkefrø over etter ca 20 min. Server litt lunken med salat og brød. Dryss gjerne litt hakkede urter over.

109 •Salt = NaCl •Natrium (sodium) bør reduseres, særlig med tanke på blodtrykk •Nordmenn spiser ca 10g salt per dag •Generell anbefaling: 5 g •Ved restriksjon: 2-4 g •50% av saltet vi spiser kommer fra halv og helfabrikata Salt

110 •Speket, røkt eller saltet kjøtt og fisk •Ferdigmat (poser, hermetikk, frossenmiddag) ‏ •Pickels, oliven, kapers, surkål osv •Kaviar, sild, reker •Potetgull, salte nøtter •Brød og bakevarer •Melk og melkeprodukter Saltrike matvarer

111 •Krydder og urter gir mye smak •Sitronsaft, eddik, balsamico •Selleri, ingefær, hvitløk •Bake i folie fremfor å koke •Bruk lite kokevann/damp •La grønnsaker og poteter trekke sammen med fisk/kjøtt •Vanesak! Smak uten salt

112 •Vanlig salt (NaCl) består av ca 40% Na •Seltin • 50% NaCl + 40%KCl • 20% Na •Lo-salt • 33%NaCl + 66%KCl • 13% Na •Urtesalt, hvitløkssalt, soyasaus, grillkrydder etc inneholder mye natrium Salterstatninger


Laste ned ppt "Ernæring og dietter Kost og ernæringsforbundet, Viken, 8. juni 2009 Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google