Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper Nye lærere. Nannestad, Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo

2 Hva er VURDERING? Hva er det mest utfordrende med vurdering? Vurdering handler om å hjelpe eleven videre: Trene, trene fram til bærekraftig kompetanse

3 Hovedbegrepene (1): Underveisvurdering 1 Underveisvurdering Handler om vekst, eleven i prosess hele tida. - All respons/tilbakemelding lærer gir, bevisst og ubevisst. - Skal hjelpe eleven stadig videre - Halvårsvurdering er kompetansen den individuelle eleven har pr 15. jan. (vurdert opp imot seg sjøl – ikke endelige mål for faget) - Egenvurdering - Hverandrevurdering ABC for underveisvurdering A Hvor skal eleven? B Hvor er eleven? C Hva skal eleven gjøre for å bli bedre? D Egenvurdering - hverandrevurdering

4 2 Sluttvurdering Handler om rettferdighet, prosessen har nådd sitt sluttpunkt – bærekraftig kompetanse - Rangering ut ifra fagkompetanse ved slutten på opplæringa. - Skal fortelle eleven og andre om hva eleven har klart å tilegne seg: KOMPETANSE Å kombinere vekst og rettferdighet er vanskelig – umulig? Hovedbegrepene (2): Sluttvurdering

5 Du har bestemt deg for å sette av tid neste time for å fortelle elevene hva kompetanse i faget er for noe. Hva sier du? Kompetanse i historiefaget er å ………………………………….. Kompetanse

6 Elevens evne til å møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver Da må spørsmålet bli: Hvilke komplekse utfordringer ser vi i faget vårt? Kompetanse

7 Sentralt for oss: Kompetanse skal bygges fra første stund • Elever skal jobbe hardt og mye • Det skal fokuseres på det som er viktig i faget •.. på en lærerik måte Alle faktorene må med her! -Læreren kommer sliten ut av klasserommet. Elevene?

8 "Hvor skal du hen?", sa Ole Brumm og skyndte seg etter han. "Ingen steder", sa Kristoffer Robin, og så gikk de dit.

9 «Bli god med ball» - «Bli en knallgod fotballspiller» 1 Begynne 2 Fortsette – hvordan? - Forutsetter: Være i kontakt med ballen – nesten hele tida - Trinn i kompetansebygginga - Ser på de som er gode, de som har kompetansen 3 Sluttkompetansen? Hvordan har vi jobba med LP 06? …….. Har vi lagt godt nok til rette for kompetansebygging? Fotballkompetanse Jentene vet hva de vil

10 Hvordan jobba vi? 1.Tolka hvert enkelt kompetansemål, helst lokal tilknytting 2.«Tolka» hvert verb 3.Brøt ned til delmål/operasjonliserbare mål 4.Kunnskaper, ferdigheter, holdninger 5.Utarbeidde vurderingskriterier 6.Utarbeidde kjennetegn på måloppnåing 7.Vi analyserte/brøt ned til bitte små puslespillbiter Ingen bad oss om å legge puslespillet! … Og vi klarer ikke, har glømt, mista evnen til å sette dette sammen igjen Vi veit ikke hvordan puslespillbildet ser ut! Kritikk: Evaluering av Bedre vurderingspraksis Naturfag, VG1 Energi for framtiden • gjøre forsøk med solceller og solfangere og gjøre rede for hovedtrekkene i virkemåten • gjøre rede for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde • gjøre rede for hydrogen som energibærer Arbeid med kompetansemål

11 KD? Utdanningsdirektoratet? Skoleeiere/Akershus fk? Skoleledere? Ildsjeler, idealister, velmenere? 1 Hvordan hjelper vi elevene i tåkelandskapet? 2 Hva slags feedback fungerer? OECD + Hopfenbeck m.fl. (-12) Evaluering av «Bedre vurderingspraksis» Hva gikk feil? Hvorfor kom vi slik ut? Hvor går vi nå? Hva gjør vi nå?

12 KOMPETANSEBEGREPET (del 1) FEEDBACK (del 2)

13 Hvor skal Alice? Lewis Carroll (1851) K Kan du være så snill og si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal. Det spiller ingen rolle. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går.

14 Vi veit at eleven er på veg i prosessen heilt til standpunktkarakteren settes i mai/juni Vi veit at det er vårt ansvar at de er på rett vei Underveisvurdering foregår når eleven er i prosessen – ikke etterpå • Hver dag • Hver uke • I det lange løpet Vi veit hvor elevene skal?

15 Kompetansemål og kjernepunkt (tema?) i faget Eks: Engelsk 29, norsk 60 ? ? ? vurderin g

16 5 Generell læreplan 4 Formål med faget 3 Hovedområder 2 Grunnleggende ferdigheter 1 Kompetansemål 1 Generell læreplan 2 Formål med faget 3 Hovedområder 4 Grunnleggende ferdigheter 5 Kompetansemål Sentralt for å gå videre

17 Hva er kjernene, kjerneområda i faget ditt? Nevn 3 for ettårsfag, 4 for flerårsfag 1 …………………………….. 2 …………………………….. 3 ……………………… Hva er det viktigste i faget ditt?

18 Hvordan skal elevene klare dette? Kjernepunkta må nevnes ofte, det meste på knyttes til disse Arbeidet med kompetansemåla og GRF-ene er mursteinene i dette Mørtelen er bindemiddelet for muren som helhet – det ferdige produktet Vanskelig?

19 19

20 Kompetanse – og tema Kompetanse Hovedområder? TEMA? Kompetansemål og GRF 20

21 Hva skjer i norske klasserom? Hva veit vi? Feedback

22 • Veit du hva som skjer i klasserommet ditt? • Hvordan veit du det? • Hva vil du ev. endre på? • Hva kan vi gjøre for å få det slik vi ønsker?

23 Den profesjonelle læreren? Det gode, gamle utsagnet: ”Den som rekner seg som ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig” En rektor om en av lærerne på skolen: ”Han har ikke 20 års erfaring – slik han stadig skryter av – men ett års erfaring 20 ganger” Rektor til nytilsatt lærer som spør rektor om å få delta på et dagkurs:

24 Noen dykk i norsk klasseromsforskning ”Aktivitet med oppgåver dominerer no det faglige arbeidet for elevane i skulen. Lytting til ein formidlande lærar har langt mindre omfang”. P. Haug, Bedre skole 1/10 (se også 2/ og 3/10) Elevene arbeider aleine med oppgaver: 38 % av tida. Klette, Aktivitet: Arbeide med oppgåver Tid Aktivitet: Lytte til lærar Tid 61 % 30 %

25 Norske klasserom: Innhold, fag/ikke fag P. Haug, Bedre Skole 3/10 25

26 Norske klasserom. Aktiviteter. Hertzberg og Klette Lite systematisk arbeid med muntlighet Mye tid til framføringer av ulike slag (Jf Ny muntlig eksamen v-14) • ”Alle må fram” • Betydningen av muntlighet ikke satt i fokus – men innhold/kunnskap + kontakt med publikum + fri fra manus • – ikke fagbegreper, formuleringsevne, framstillingsevne osv • Responsen var støttende men ukritisk og uten ”vurdering for læring” Helklassesamtalen – forekom sjelden, oftere jo høyere klassetrinn • Lærernes spørsmålsformuleringer var lukka, mao mer kontrollerende samtaler enn utforskende, jf tanke – språk – perspektivet • Læreren stod for 60 % av ytringene • Andelen elever som deltar synker med klassetrinn • De 3 mest aktive eleven stod for 50 % av innspilla 26

27 Helklassesamtaler En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997) Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt et spørsmål til elevene til læreren venter at elevene skal svare? F. eks: Hva husker dere fra forrige time? Hva forstår dere med bærekraftig utvikling? Hva er Fridtjof Nansen kjent for? På denne tida skal elevene høre hva læreren sier tolke innholdet i det læreren sier finne ut om hun har kunnskapene, svaret læreren er ute etter begynne å formulere tankene finne uttrykksform som passer situasjonen (valg av ord, bruk av begreper) ta en avgjørelse om hun har lyst til å svare ev. rekke opp hånda 27

28 1,1 sekund 3 sek ….? Flere elever deltar Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endres Antall spontane, relevante svar øker Antall spørsmål fra elevene øker Svara blir lengre Færre elever syns de gir dårlige svar Tenkningen blir mer spekulerende, utforskende Elevene lytter mer til hverandre Lærernes spørsmålsstillinger blir mer variert

29 Talis-undersøkelsen (2011) Skolekultur og elevresultater Norske klasserom, noen funn • Elevene trives godt • Vi er gode på å kommunisere med elevene • Elevene stiller mange spørsmål – vi er ikke gode på å gjøre faglighet ut av spørsmåla • Vi er dårligst i klassa ndg å bruke leksene i læringsaktiviteter 29

30 Hva kan vi ta med oss videre av dette? • Hvordan starter du timene dine? • Hvordan utnyttes tida til faglighet? • Trening i muntlighet – ikke bare snakke for å snakke • Mange norske lærere er gode på utforskende samtaler – gjør det for sjelden • Vi er gode på å få elever fram – ikke så gode på å gi konstruktiv veiledning i forberedelses- fasen eller gi tilbakemeldinger som fører til stadig mer læring • Gi beskrivende, konstruktive tilbakemeldinger basert på konkrete observasjoner så raskt som mulig/umiddelbart • Bruk av publikumsrolla – lytterroller – ligger der som et stort og viktig potensial for læring og utvikling Vi tar dette med oss videre …. 30

31 Undervegs- og sluttvurdering Vekst og rettferdighet

32 Engelsk: 30 ord pr uke, fredagstest. Far og datter -Til tannlegen …. -Forrige ukes ord …. Tre eksempel Elevene skriver – læreren går rundt Elev legger armen over det han har skrevet Elevforedrag i geografi og prøve

33 • Underveisvurdering • MÅL: Heile tida – fram mot sluttkompetanse, jf. definisjon • VEKST knytta opp til målet: Mestring og feedback – bygge kompetanse gjennom utallige og varierte situasjoner • LÆREREN: kjenner kompetansen, leder mot denne med tydelige skritt – gjennom labyrinten – trekker med seg byggesteinene - mot sluttvurdering • Sluttvurdering • Standpunkt: Læreplanen + generell lp • Eksamen: Deler av læreplanen («trekking») + generell lp Standpunktvurdering • ELEVEN skal vise resultat av trening mot målet som han etter hvert ser tydeligere og tydeligere. Sluttvurderinga viser hvordan kunnskapene og ferdighetene kan anvendes i flere ulike situasjoner på slutten av opplæringa • LÆREREN lager gode situasjoner som krever ulike handlinger fra eleven – løse komplekse utfordringer og oppgaver. Jf kjernepunkt og kompetanser (se formål) Noen prinsipper som utgangspunkt - repetisjon

34 1910d3b60a1a&video=1b93a6df-5e3e-4f54-b86d- 9bb2185d2a51&station=&width= – ca 30 Egil Hartberg Underveisvurdering og sluttvurdering

35 • Kopler rangering og tilbakemeldinger Gjøres ikke ellers i samfunnet • HVORFOR rangerer vi? (når vi vet at det ikke er hensiktsmessig?) Den norske skolen

36 Det daglige vurderingsarbeidet i klasserommet Oppsummerende vurderinger underveis Sluttvurdering Vurdering FOR læringVurdering FOR og AV læring Vurdering AV læring Fremme elevens læring og utvikling Skal gi grunnlag for justeringer underveis I undervisningen både for lærer og elev Skal gi informasjon om elevens måloppnåelse underveis i opplæringen Informasjonen kan brukes til å -Informere eleven og foresatte -Gi grunnlag for tilpasset undervisning Skal gi informasjon om elevens måloppnåelse ved slutten av opplæringen i et fag (bare 10. klasse og vgs) Vuderingsformene – en oversikt Slemmen (2009: sd 65)

37 1 Liste med minimumskrav 2 Helhetlig beskrivelse 3 Rubrikk Kriterier

38 1 Hvor skal eleven? Mål og kriterier 2 Hva mestrer eleven? 3 Hva bør eleven arbeide videre med og hvordan? 4 Egenvurdering og hverandrevurdering De 4 prinsippene

39 • Tilbakemelding • Framovermelding • Feedback Begrepene – felles på skolen?

40 «Two stars and a Wish» Dette mestrer du _______________________________________ Dette må du jobbe mer med ______________________________ Hvordan _______________________________________________ Feedback – dette vet vi!

41 1.Innhold i feedback : Knyttes direkte til mål for handling, til handling – ikke til personen som person 2.Tidspunkt for feedback: Umiddelbart, ev. kort tid (en dag?) 3.Form/hvordan: Muntlig – skriftlig Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310 Feedback: Avgjørende faktorer (3 av 4)

42 4 Roller i feedback/hvem: Gjør at læreren, ikke bare norsklæreren, «overlever» • Egenvurdering: metaperspektiv på egen læring. Dette må eleven lære, (knyttes til mål): Den autonome eleven • Elever med de dårligst utvikla strategiene, har størst utbytte (Black & William 1998) • Feedback er aldri nøytral, makt. Egenvurdering minsker dette elementet • Hverandrevurdering • Norge: «Sette karakter». Må læres • Får ei rolle i «den andres» læringsprosess. Læringspartner? • Må sette seg inn i standarder, kompetanse Hartberg m.fl. (-12). Feedback i skolen. Gyldendal Akademisk. Kr 310 Feedback: Avgjørende faktorer (4 av 4)

43 SKAL VÆRE LÆRINGSFEMMENDE OG ANERKJENNENDE - Hvilke har vi? - Ros/praise? 1 Karakter? Ingen læringseffekt. Holdning: Positiv for de 25 % beste, negativ for de 25 5 svakeste 2 Karakter + verbal tekst (skriftlig og/eller muntlig)? Læringseffekt: Ingen. Holdning: som 1 3 Verbal tekst? Læringseffekt: 30 %- Holdning: Positiv for alle Se også Evaluering av UDIRs «Bedre vurderingspraksis»: HOPFENBECK, THRONDSEN, LIE, DALE (2012). “Assessment with Distinctly Defined Criteria: A research study of a national project” Feedback – hva vet vi om hva som gir vekst? Tyrdal 2012

44 Hva funker? Ikke? Trener og dommer? Terningkast? Dvs rangering • Trenger ikke lese mer hvis 5-6 • Hvis vi leser: Med 5-erbriller, dvs begrunner karakteren heller enn å gi tilbakemelding • Eleven: 5 i oktober: rangering, øyeblikksbilde. Ingen er interessert i hva eleven kunne i nov. – hvis det ikke er på plass i mai • Eleven: 5: rangering + leser med 5-erbriller • 5 – for hva? Kompetanse? Hva slags? Hvilke byggesteiner? • Eleven opplever karakter på f. eks ei framføring som et sluttpunkt, noe han er ferdig med. Venter at læreren skal begynne med noe nytt. Mao – ikke underveisvurdering • Dele ut prøve på slutten av timen? Norsklærer: «Jeg trenger 2 uker på bunken så jeg er sikker på at jeg får satt riktig karakter. Helst skulle jeg hatt 3 slik at en kollega kunne lese 3-4 jeg er i tvil om» • Elev etter å ha lest til muntlig eksamen: «Nå skjønner jeg hva dette faget egentlig dreier seg om» • Er trener helt til eleven kommer i de store vurderingssituasjonene mot slutten Feedback – hva og hvordan?

45 Case Prosjekt over 2 uker, men denne timen er den sentrale for oss nå Norsk VG2 Sammensatte tekster - bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider - - vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier - - vurderingskriterier er laga for sluttproduktet: ei utstilling med cafemodellen 1 Brainstorming er gjennomført, tavla inneholder mange stikkord som elevene har plassert i ulike innholdskategorier/tema. Elevene sitter i grupper på 3. 2 I denne timen skal de velge tema, stille spørsmål til temaet for å få ulike perspektiv og formulere problemstilling for det videre arbeidet. 3 Læreren sirkulerer noe, men har valgt seg ut to grupper som han følger tett, sitter i gruppa og observerer. I den ene er Ida, Kasper og Mille. Elevene overrasker læreren, får fram mange perspektiv som de drøfter relevansen av og benytter en metode for å lage problemstilling som ble gjennomgått i VG1. 4 På slutten av timen samler læreren elevene og ber Ida, Kasper og Mille fortelle hva de har kommet fram til. Læreren spør dem etterpå om de kan begrunne problemstillinga si. Elevene overrasker læreren igjen, viser solid innsikt i problemfeltet de har valgt, støtter hverandre i situasjonen og ordlegger seg svært godt 45

46 Hva gjør læreren med disse overraskende positive bidraga? Til drøfting …  Hva ville du ha gjort?  Ingen ting?  Gi rosende kommentar i klasserommet? Hva sier du?  Snakke med dem/rose når de forlater klasserommet?  Notere i lærerens bok? Karakter? Tekst? Hva skriver du? ??  Hva med resten av elevene? Må elever alltid vurderes samtidig/i samme vurderingssituasjon?  Hva kan dette brukes til i prosessen, til dokumentasjon? Når?  Ingen ting?  Utviklingssamtalen?  Halvårskarakteren?  Standpunkt? 46

47 • De 2-5 siste ukene (1-2 månedene) • Hvilke kjernesituasjoner i faget? Se kjernepunkt, kompetanse, tema • Med GRF-ene • Ett sett med målesituasjoner: Muntlig, skriftlig, digitalt, sammensatt, individuelt, samarbeid – fleire? • Bruke medelever i vurderinga? UDIR/Egil Hartberg • Lærer: «Men eleven har mange fag, mange store vurderingssituasjoner i løpet av 5- 7 uker!» • Udir. «De skal ikke lese seg opp kvelden før – de har jo øvd og øvd» • «Vi skal ikke teste hvor mye de har øvd kvelden før – hvis det teller, har ikke opplæringa vært så god» «Bærekraftig kompetanse» 3 gode sluttvurderingssituasjoner – ei pragmatisk tilnærming

48 «Lange kompetanser» Forslag til situasjoner? 1.Gruppesamtale? 2.Mappe med en sluttvurderingssituasjon? 3.En presentasjon + samtale? «Bærekraftig kompetanse»

49 • Gruppesamtale/fagsamtale • Mappe med en sluttvurderingssituasjon • En presentasjon + samtale (fagsamtale) • ? Oppgave: Gode sluttvurderingssituasjoner

50 Muntlighet i skolen Alle elever skal utvikle sin muntlige kompetanse for å kommunisere og lære

51 Heimeleksa Slik er munnlegopplæringa i faget mitt

52 Muntlig og tekst Muntlig – ikke skrevet ytring For oss: En muntlig tekst er talesituasjonen, hele ytringa, dvs det verbale, mimikk og kroppsspråk En muntlig tekst forutsetter: En/flere lyttere til stede i rommet i interaksjon med den/de som snakker 52

53 Muntlige ferdigheter 53 TALE LYTTE Vi deler og utveksler informasjon, ideer, følelser med muntlige beskjeder, uttrykkselementer Vi mottar, bearbeider, gir mening til verbale og non-verbale beskjeder og viser ev. empati i situasjonen Muntlig kompetanse – som skriftlig kompetanse – er et stort, mangfoldig felt som krever et samspill mellom innhold, struktur, stilistikk (språk og form) og presentasjonsferdigheter

54 Ett utgangspunkt Språket forener i seg både tenkefunksjonen og formidlingsfunksjonen. Lev Vygotsky Dysthe Utprøvende tale er ikke retta mot kommunikasjon. Den som snakker, avbryter seg sjøl, omformulerer, nøler, tanker leter seg fram Formidlingstale er retta mot kommunikasjon Hva betyr dette for undervisninga, hvordan du tilrettelegger? 54

55 Felles for planene Elevene skal Formidle (fortelle, forklare) Argumentere eller drøfte Samtale eller samhandle Forstå og reflektere Evnen til å stille gode spørsmål Forklare tankegang, resonnement Delta i fagsamtaler Definere klart og tydelig Drøfte på saklig måte Oppsummere osb Etterspør et stort repertoar av muntlighet innafor monologer og dialoger. Hvordan øve både snakke- og lytteferdighet? Eks «Historietime», kopi 55

56 Grunnleggende kunnskap om språk og tanke Talespråket Dysthe m.fl Tenkefunksjon Utprøving av tanker TENKESPRÅK Prosessen • Spontant • Forklare for seg sjøl • Fragmentarisk • Personlig, ikke korrekt • Kreativt • Mottaker: jeg • Læreren (og medelever) er samarbeidspartner/veileder Formidlingsfunksjon Godt forberedt, formidle til andre PRESENTASJONSSPRÅK Produktet • Er gjennomtenkt • Forklare for andre • Sammenhengende • ”Offisielt” språk • Analytisk • Klassa og læreren er mottakere • Læreren er fof vurderingsinstans 56

57 Læringsfremmende muntlige aktiviteter (parvis/læringspartner) Før • Hva vet du om • Hva venter du deg av • Hva mener du om • Hva er du nysgjerrig etter å få vite • Hva forbinder du med • I hvilke sammen- henger har du støtt på • Hva vil du spørre om Under • Hva mener du om. • Hva er årsakene til • Definer • Forklar • Hvilke ord, begreper reagerer du på • Dersom du var … • Hva venter du skal skje videre, hvorfor • Hva blir konsekvensene av at • Hva vil du spørre om Etter • Hva likte du og hvorfor • Hva var mest interessant • Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke • Hva ble du overraska over • Hva var rart • Hva ble du irritert over • Hva var det viktigste • Hvilke råd har du å gi til • Hva har du lært og hvorfor • Hva blir konsekvensene • Hva vil du spørre om 57

58 Kan knyttes til fag Ett ord i minuttet (individuelt) 2.Ordproduksjon – med utgangspunkt i et sammensatt ord (plenum) 3. Beskrivelse av gjenstander med hendene på ryggen (individuelt, i plenum) 4. Hvem kan flest… (to og to) 5.Bildebeskrivelse (to og to, bildet skjult for den andre) 6.Hvor mange trekanter (3’er grupper) 7.Problemløsning i gruppe (eks. ”Kjøp og salg”) 8. Moralske dilemmaer (to og to eller grupper på tre), enig, delvis enig, uenig - fordi 9. Korte taler (individuelt; eks. ”Da jeg møtte Barack Obama”, ”Da jeg sydde mitt eget telt”, ”Da jeg drev basehopping fra skyskrapere i Singapore”, ”Da jeg lærte å svømme”) 10.”Alt jeg vet om…” (individuelt i plenum) 11.Nyhetspresentasjoner (indiv. i plenum) 12.Å stave et oppgitt ord (indiv. i plenum) 13. Ett dikt om dagen, utenat (indiv. i plenum) 14.Fra hvisking til brøling: utgangspunkt i enkle hverdagsforetellinger (to og to) 15. Bruk av taleregulator (plenum, sirkel, tema/spørsmål, narrativ) 16. Flest ting på veien til skolen som kan knyttes til dages faglige tema – hvordan? Forslag til øvingssituasjoner i muntlighet Dag Fjeldstad

59 Å lytte – en aktivitet og en ferdighet Thomas Ziehe (01): ”I moderne klasserom gjøres alt grenseløst og uformelt”. Han anbefaler at sekvenser formaliseres, ”stramt og smidig strukturerte arbeidsformer og presentasjonsteknikker” Oppfatte? Høre? Lytteroller Forstå? Skape mening for seg sjøl? 1.Lytte etter informasjon? Fakta, begreper osv 2.Lytte kritisk – og samtidig vurdere 3.Lytte empatisk – åpent og velvillig 4.Å lytte med hele kroppen, lytte med øynene. Det som gjøres – ikke gjøres, det som sies – ikke sies. 59

60 Forskerspiren Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om natur-vitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer variabler, anslår måleusikkerhet og vurderer mulige feilkilder • gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser • forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målinger og resultater • vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger Naturfag, vg1, og muntlig

61 Et empirisk snapshot fra en skole i Oslo, 19. november 2012 I ei klasse bruker læreren rollespill som arbeidsmåte. Det dreier seg om tolkinger og vurderinger av målinger foretatt på to forskjellige steder i Akerselva. Elevene har også hatt tilgang til en populærvitenskapelig artikkel Hensikt: innlevelse, argumentasjonstrening • forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere måleusikkerhet og unngå mulige feilkilder i målinger og resultater • vurdere kvalitet på fremstilling av egne og andres observasjonsdata og tolkninger Elevutsagn «Det er greit at…» «Det er ikke sannsynlig at …» «Helt forferdelig…» «Det er positivt…» «Det er bare tull…» «Det blir bare helt feil…» «Det kan man ikke…» «Det kan ikke stemme at…» «Det er usakelig å si at …» «Det er greit å vite hvor du er i verden…» «Helt uenig, fordi det ikke stemmer at… «Det blir jo bare helt feil, helt på trynet…»

62 1.Ville kongehuset vært det samme om Mette-Marit hadde vært dattera til Herman Friele? 2. Årets fredspris til EU: Ei god og velvalgt tildeling? Argumentasjon – som enkle rollespill…

63 Hovedsjangere? Hvilke hovedsjangere i faga dine?

64 Muntlige hovedsjanger 1: monologen Ute som eksamenssjanger fom v-14 ”Elevene kan velge framføringsform” Heldig/uheldig? Lærerens planlegging: Øve snakke- og lytterrolle Hvilke passer godt for faget ditt? 1.Fortelling – lytte aktivt med kropp, mimikk, lyder, gjengi 2.Utgreiing – stille spørsmål til uklarheter, ord, begreper, hva var egentlig … 3.Forklaring – be om utdyping, gjenta, be om eksempler 4.Framføring – interessant, begrunne bedre, uklart, begreper, viktigst 5.Presentasjon – lytte aktivt, passivt be om poengtering, (se over) 6.Foredrag /forelesing – ”kan du problematisere”, utdype, som over 7.Opplesing – lytte aktivt, passivt, spørre 8.Læringseffekt: Drøfte erfaringer med de ulike snakke- og lytterrollene, hvordan lytteraktiviteten virker inn på partene 64

65 Muntlige hovedsjanger 2: Dialogen Ny muntlig eksamen v-14? Noe fagavhengig Deltakerroller? 1.Intervju 2.Fagsamtale – læringssamtale • utprøvende eller kontrollerende? • ulike fagsamtaler, diskusjon • roller? 3.Rollespill 65

66 Lytterroller – samtalepartner i autentiske muntligsituasjoner Når vi tildeler tale- og lytterroller, må elevene skifte perspektiv, sette seg inn i andres situasjon 66 Du er OrdførerMann på bussen Informasjonsarbeider iSkuespiller FagkonsulentGuide BibliotekarLærer ForskerTante Anna Markus, 10 årJournalist TelefonintervjuerFra Sierra Leone

67 Den gode fagsamtalen


Laste ned ppt "Vurdering og undervisning – veien mot sluttvurdering --- Prosesser og begreper Nye lærere. Nannestad, 17.1.13 Anne Kristin Dahl, ILS, Univ. i Oslo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google