Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering for læring – hva, hvorfor og hvordan Namsos, 12.12.2012 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering for læring – hva, hvorfor og hvordan Namsos, 12.12.2012 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring – hva, hvorfor og hvordan Namsos,

2 Innhold •Fra kompetansemål til læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse •Anerkjennende kommunikasjon: fra feilsøking til talentspeiding •Elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering der målet er å motivere elevene til: –Å formulere egne mål –Å vurdere egen læring og utvikling •Dokumentasjon av underveisvurdering –Underveisvurdering og sluttvurdering •Utvikling av vurderingskultur og vurderingspraksis 2

3 Vurdering for læring •Olga Dysthes –Klasseromsvurdering og læring

4 «det som gir mest utteljing på elevprestasjonar, er samspelet mellom lærar og elev og den kontinuerlege vurderinga lærarane gir som ein integrert del av ordinær undervisning» «handlar klasseromsvurdering om å tolke og samtale om læringsmåla i kvart enkelt fag slik at dei blir meiningsfylte for elevane. Deretter handlar det om å etablere rutinar og undervisnings- og vurderingsmønster som har innebygd regelmessig sjekk av kva elevane kan om eit emne på førehand, og kva dei meistrar av faglege utfordringar undervegs. Det handlar dessutan om å gi tilbakemelding som peikar framover og å øve elevane opp til å bruke tilbakemeldingane og vurdere seg sjølve.» 4

5 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 7 skritt: 1 Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2 Elevene må vite hva som forventes av dem. Det må være tydelig hva som er viktige suksess faktorer, og hva som standarder for en god prestasjon 3 Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen 4 Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren hele tiden forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen med arbeidet 5 Direkte veiledning underveis til hver elev 6 Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7 Overlæring – elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått (Hattie 2009) 5

6 6 Tydelig undervisning og tydelig læring Når læreren ser læring gjennom elevens øyne (Hattie 2009) Med utgangspunkt i elevene og elevenes læring

7 Hva er dagens vurderingspraksis? •Hvordan vurderer du elevene i dine/ditt fag i dag? •Hvordan vurderer elevene seg selv og hverandre? Lærers vurderingElevens egenvurderingKameratvurdering Hva Lekseprøver Større prøver Innleveringsoppgaver Arbeidsbøker/mapper Prosess Produkter Muntlige framføringer Hvordan Observasjon Samtale en til en Gruppesamtaler Klassesamtale Elevsamtalen Halvårsvurdering Karakterer Hva Formulere egne mål Arbeide mot mål Refleksjon knyttet til egen måloppnåelse på ulike oppgaver/prøver/ framføringer/produkter Hvordan Samtale med lærer en til en Samtale med medelev Klassesamtale Elevsamtale Logg Mappe Hva Respons på medelevers arbeid og prestasjoner Hvordan Tilbakemelding en til en Tilbakemelding i par/grupper Klassesamtale

8 8 Hva skal elevene lære? •Faglig kunnskap •Grunnleggende ferdigheter •Læringsstrategier = KOMPETANSE

9 Kompetansemål fra ulike fag Kunst & håndverk etter 2 trinn •lage enkle gjenstander i leire Mat & helse etter 4 trinn •planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering Musikk etter 7 trinn •synge unisont og flerstemt i gruppe med vekt på intonasjon, klang og uttrykk RLE etter 10 trinn •gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag

10 10 Kompetansemål VGO Målet for opplæringen er at eleven skal kunne  drøfte  formidle et budskap  velge  beskrive  gjøre rede for  planlegge, produsere og presentere  beregne  forklare  analysere  finne fram til  utarbeide  behandle og vedlikeholde  lagre  tilrettelegge

11 Vi kan jobbe med kompetansemålene på ulike måter Vi kan jobbe med •en del av et kompetansemål •et helt kompetansemål •to eller flere kompetansemål innenfor ett fag •kompetansemål fra flere fag Samfunnsfag, Vg1/Vg2, •Eleven skal kunne rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi.

12 Det viktige er å •bestemme tema •finne fram til relevant(e) kompetansemål •bryte kompetansemålet ned i lokale læringsmål •bestemme vurderingsform •lage kjennetegn på måloppnåelse for det som skal vurderes – for eksempel: –kjennetegn for faglig innhold –kjennetegn for grunnleggende ferdigheter –kjennetegn for læringsstrategier/holdninger •ha et bevisst forhold til hvordan elevene skal trekkes inn i lærings- og vurderingsarbeidet

13 13 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam 2006

14 Gode læringsmål •Er forståelige og relevante for alle elevene •Kan nåes av alle elevene •Inneholder minst ett output-verb (hvordan eleven skal vise at han kan) •Inneholder minst ett kunnskaps- eller ferdighetselement •Kan nås på ulike måter ved hjelp av ulike strategier •Kan omfatte mer enn ett kompetansemål og kompetansemål fra flere fag Formuler eksempler på læringsmål i et eller flere av dine fag

15 Vurderingskriterier Vi kan også utarbeide noen sentrale kriterier, og for hvert kriterium utarbeider vi kjennetegn på måloppnåelse Eksempel på kriterium: bruk av manus ved framføringer Kjennetegn på måloppnåelse: KriteriumLavMiddelsHøy Bruk av manus ved framføringer Kan lese fra manus Kan snakke ved hjelp av nøkkelsetning er og støtteord Kan snakke fritt og uavhengig av manuskript

16 Andre vurderingskriterier •Faglig innhold •Å skrive argumenterende tekst •Bruk av avsnitt •Føring (i matematikk) •Stemmebruk •Rettskriving •Deltakelse •Bruk av verktøy/utstyr •Samarbeid •Formidling/kommunikasjon •Bruk av hjelpemidler •Evne til refleksjon •Produkt Formuler eksempler på vurderingskriterier i dine fag

17 Underveisvurdering og læring Jo tydeligere målet er, jo bedre vil elevene gjøre det. (Clarke m.fl 2006)

18 18 Sammenhengen mellom spesifikke mål, tilpasset opplæring og motivasjon for læring Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) ”Dette er noe jeg kan klare” kan skape motivasjon for læring.

19 Utvikling av kjennetegn - kvalitet eller kvantitet? Kvalitet eller kvalitet? LavMiddelsHøy Kvalitet Blooms taksonomi gjengianvendevurdere Kvalitet Simpsons taksonomi følgevelgeutvikle Kvalitet Kratwhols taksonomi lyttehandleInitiativ, ansvar Kvalitet Lesing etter modelleringsammen medselvstendig Kvantitetav og tiloftealltid Kvantitetnoenmangealle

20 Blooms taksonomi for kunnskap LavMiddelsHøy Reprodusere. Eleven har mottatt og oppfattet. Eleven gjengir, beskriver og lister opp det han eller hun har lært. Anvende. Eleven har forstått og kan tillempe kunnskap. Eleven kan forklare med egne ord, og bruke kunnskapen i ulike situasjoner. Vurdere. Eleven har integrert kunnskap og kan analysere. Eleven kan sammenlikne, rangere og trekke konklusjoner med begrunnet vurdering og kritisk sans.

21 Simpsons taksonomi for ferdigheter LavMiddelsHøy Følge. I en aktuell arbeidssituasjon benytter eleven en metode som er foreslått av andre, eller som eleven har lært seg å bruke. Eleven følger metoden og har vansker med å finne alternative metoder der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Velge. Mellom ulike metoder velger eleven den eller de som han eller hun mener er mest egnet for formålet. Eleven kan gi relevant begrunnelse for valget. Eleven viser vilje til å forsøke å løse oppgaven på en annen måte, dersom han/hun får det dårlig til på den første. Utvikle. Eleven løser oppgaver der han eller hun må bruke ulike metoder for å nå målet. Eleven viser evne og utholdenhet til å komme i mål, selv om oppgaven er krevende.

22 Krathwohls taksonomi for holdninger og verdier LavMiddelsHøy Lytte. Eleven viser evne til å lytte og vise toleranse overfor andres overbevisning. Eleven henger ikke ut andre som har andre oppfatninger enn de selv har og fremhever ikke seg selv på bekostning av andre. Handle. Eleven handler ut fra et gitt, anerkjent verdisett. Eleven følger regler som er satt opp og tar ansvar for de oppgaver som blir pålagt. Initiativ, ansvar. Eleven viser evne til å sette seg inn i andres situasjon og tar initiativ til engasjement og relevant handling til beste for fellesskapet.

23 Eksempler på kjennetegn faglig kunnskap «Når jeg har kjennetegn så vet jeg hva jeg skal øve på» «Alle elevene mine hevet seg ett hakk, og jeg hevet meg også»

24 Kompetansemål: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: - delta i enkle, spontane samtalesituasjoner - forstå og bruke tall i praktiske situasjoner - kommunisere med forståelig uttale - forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner Læringsmål: Eleven kan forstå og si hva klokka er på tysk, fransk, spansk KriterierLavMiddelsHøy Å forstå Jeg kan forstå klokkeslett: hel og halv Jeg kan forstå klokkeslett: hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan forstå alle klokkeslett Å bruke språket Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv Jeg kan si hva klokka er når den er hel, halv, kvart på og kvart over Jeg kan si alle klokkeslett Å uttale Jeg uttaler klokkeslettene hel og halv slik at jeg blir forstått Jeg uttaler klokkeslettene hel, halv, kvart på og kvart over slik at jeg blir forstått Jeg kan uttale alle klokkeslettene slik at jeg blir forstått

25 Eksempler på kjennetegn grunnleggende ferdigheter «Her kan vi samarbeide på tvers av fag» «Når elevene møter de samme kjennetegnene i flere fag blir de skikkelig gode»

26 KriterierLavMiddelsHøy Å bygge opp en tekstJeg kan skrive sammenhengende tekst Jeg kan skrive en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg kan skrive en tekst med god og presis oppbygging Å dele inn en tekstJeg kan dele teksten inn i avsnitt Jeg kan dele teksten i noen hensiktsmessige avsnitt Jeg kan dele teksten inn i tydelige og hensiktsmessige avsnitt Å bruke titlerJeg har en tittel og noen undertitler Jeg har en passende tittel og noen passende undertitler Jeg kan lage relevante titler og undertitler som gjør leseren interessert i å lese videre Å variere setningerJeg kan skrive enkeltstående setninger Jeg kan skrive varierte setninger Jeg kan skrive varierte setninger med god oppbygging og struktur Å knytte til temaJeg kan gjengi noe av temaets innhold Jeg kan i noen grad bruke relevant terminologi og kan forklare temaets innhold med egne ord Jeg viser at jeg har god oversikt over temaet, kan bruke temaets terminologi og jeg drøfter temaets innhold Læringsmål: Eleven kan skrive en fagtekst

27 Eksempler på kjennetegn læringsstrategier «Dette er jo det samme som innsats!» «Kan vi vurdere dette»?

28 KriterierLavMiddelsHøy Å sette opp en tidsplan Jeg kan sette opp en tidsplan med noe hjelp Jeg kan sette opp en tidsplan for aktivitetene Jeg kan sette opp en detaljert og realistisk tidsplan for aktivitetene Å følge en tidsplanJeg følger tidsplanen av og til Jeg følger tidsplanen Jeg følger tidsplanen og justerer den ved behov Å delta i planleggingJeg deltar i planleggingsarbeidet sammen med andre Jeg deltar i planleggingen og samarbeider godt med de andre deltakerne Jeg tar ansvar for og leder planleggingsarbeidet Læringsmål: Eleven kan planlegge eget arbeid

29 29 Hvor ofte gi tilbakemelding? Den vurderingen som skjer dag for dag og i den enkelte time har størst påvirkning på elevenes læring Wiliam 2008 Tilbakemeldinger underveis i opplæringen som er støttende spesifikke og blir gitt i situasjoner hvor arbeidet pågår, er et av de mest effektive virkemidlene for å heve elevenes læring. St. melding 31: Kvalitet i skolen, 13. juni 2008

30 30 Vurdering: Når, hva og hvordan gi tilbakemelding? Underveis- vurdering gitt etter Virkning på elevenes læring Hvordan gir vi vår tilbakemelding? et langt tidsromLiten påvirkningHalvårsvurdering – skriftlig og/eller muntlig Karakterer Elevsamtale Foreldresamtale et mellomlangt tidsrom Noe påvirkningSkriftlige tilbakemeldinger Muntlig tilbakemeldinger individuelt og/eller i gruppe Karakter et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkningDen daglige samtalen med elevene Observasjon

31 Normbasert vs kriteriebasert vurdering Kilde: Underveisrapport fra følgeforskningen ”Evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag” En nødvendig forutsetning som ligger til grunn for praktiseringen av kriteriebasert vurdering er at det utvikles presise kjennetegn som beskriver mestring på flere kompetansenivåer innen de forskjellige fagene og på de ulike trinnene i opplæringen.

32 32 Anerkjennelse Tilbakemeldinger er "et ritual for identitetskonstruksjon hos eleven" (Peter Dahler-Larsen) At eleven møter personlig anerkjennelse er essensielt for å kunne realisere hans eller hennes potensial Har du fått en tilbakemelding du husker? Hvorfor husker du den? En god lærer

33 Egenvurdering Grunnleggende i forhold til egenvurdering er at elevene •vet hva de kan •hvor de skal •hvordan det vil se ut når de kommer dit •hvor de kan gå videre derifra (Hattie 2009) 33

34 Læringsmål: Jeg kan kjenne igjen lyden H Jeg kan forklare hva tiervenner er På ukeplanen Egenvurdering sammen med foreldre

35 Time-out! Læreren kan hjelpe elevene til å ha kompetanse og lyst til å ta ansvar for egen læring ved hjelp av å utvikle egne ferdigheter i egenvurdering I egen klasse: 1 stopp og reflekter - ”hvor er vi nå?” 2 se etter egne fremskritt - ”hva har vi lært?” 3 ”hvordan vet vi dette?”

36 To stjerner og et ønske Fin kjirke Fint tre Kanse lit høyere himel

37 Trafikklys Jeg kan fortelle om (noe jeg har lest, hørt, sett, gjort…)

38 Refleksjonskort Dette lærte jeg forrige time/i går/i perioden: Noen årsaker til 2. verdenskrig Å regne ut omkretsen av rektangel Dette hjelper meg å lære Å lage tankekart og tidslinje At læreren forklarer og viser på tavla

39 3, 2, 1 regelen •3 ting jeg har lært •2 ting som var vanskelig å forstå •1 ting jeg vil lære mer om

40 Blinken Vi må øve mer Bra, men kan bli bedre Hurra!!! Henge tøyet pent på plass Komme rolig inn i timen Sette seg raskt ved pulten

41 Kameratvurdering Elever bør trenes i kameratvurdering både fordi det har en indre verdi for eleven selv og fordi kameratvurdering kan hjelpe elevene til å trene sine ferdigheter i egenvurdering (Black and William 2002) Når elevene har vært med på å lage kjennetegn, er det enklere for elevene å gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger (Shona Muller, lærer Edmonton)

42 Kameratvurdering Kameratvurdering kan være: •Fortell om noe du likte •Still et spørsmål •Gi et råd eller forslag knyttet til kjennetegnene

43 Læringsvenn •En som hjelper å lære •En samtalepartner •En å samarbeide med •En å få tilbakemelding/framovermelding av •Tilfeldige partnere som byttes ut jevnlig

44 Læringsvenn •Vi forteller om noe vi har lært. •En snakker og en lytter. •Den som lytter bruker ”tommelen opp- metoden” når noe er bra

45 Samtalen som underveisvurdering Læreren er samtalepartner og bruker mål og kjennetegn til å finne ut om elevene henger med •gir spesifikke tilbakemeldinger på det elevene holder på med •bruker mål og kjennetegn for å veilede elevene i det videre arbeidet •stiller spørsmål som får elevene til å reflektere over og vurdere egen læring

46 46 Den gode eleven •Jeg vet hva jeg kan •Jeg vet hva jeg skal lære •Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer! = Jeg vil lære mer!

47 47 Den gode læreren •Jeg vet hva eleven kan •Jeg vet hva eleven skal lære •Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

48 Dokumentasjonsarbeid •Lage informasjonsskriv om vurdering i faget •Forklare på hvilken måte du skaffer deg vurderingsgrunnlag •Datofeste større vurderingssituasjoner og også utsatt prøve, men presisere at elevens kompetanse viser seg kontinuerlig

49 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Skolestart Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering Kartlegging - oppstartsamtale Underveisvurdering Elevsamtalen/ Foreldresamtale? Elevsamtalen/ Foreldresamtale Halvårsvurdering Halvårsvurdering/ Sluttvurdering Kartlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp.

50 Sluttvurdering i praksis «Baklengs planlegging» •Oppgaver og prøver er klare ved skolestart –fungerer som kartlegging, underveisvurdering og sluttvurdering •Elevmedvirkning – eleven bestemmer i noen grad hva, når og hvordan •Egenvurdering – eleven vurderer egen faglige utvikling

51 Mappe/portfolio som dokumentasjon Arbeidsmappe/arbeidsbok Presentasjonsmappe/ – et utvalg arbeider og refleksjoner til bruk i utviklingssamtaler –Tegninger, tekster, bilder, ”produkter” –Prøver, oppgaver –Kriterier og kjennetegnskjemaer –Egenvurderinger/refleksjoner

52 På vei mot en felles vurderingskultur og vurderingspraksis Sånn gjør vi det! 52

53 53 Utvikling av et profesjonsspråk Et felles profesjonsspråk og tid og rom for refleksjon utover den daglige handlingstvangen blir av flere betegnet som betingelser for at praksisfeltet skal fungere som læringsarena. (Dale 1998, Møller 1996)

54 54 Vurderingskultur Def.: Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene. Den enkelte skole må utvikle en felles vurderingskultur. Udir. Vi må utvikle en bedre vurderingskultur. Den må fokusere på kompetansemål og elevenes læring. Erling Lars Dale Hva kjennetegner vurderingskulturen på min skole? Hva hemmer/fremmer utvikling av en felles vurderingskultur? (vedlegg 3)

55 Utvikling av felles vurderingspraksis KriterierI startgropaPå god veiOppnådd – over på drift En felles forståelse av begrepene tilbakemelding, underveis- vurdering og egenvurdering Jeg har fylt ut pedagogisk ordliste Vi tar fram ordlista med jevne mellomrom, og diskuterer begrepene for å komme fram til en felles forståelse. Alle har en felles forståelse om innholdet i disse begrepene, og vi bruker begrepene i vår interne kommunikasjon og i kommunikasjon med elever og foresatte. Bruk av kjennetegn på måloppnåelse Jeg har laget noen kjennetegn på måloppnåelse Jeg lager kjennetegn på måloppnåelse for noen temaer vi arbeider med, og elevene er kjent med kjennetegnene Jeg lager kjennetegn på måloppnåelse for alle temaene vi arbeider med, og elevene bruker kjennetegnene aktivt i egen læring

56 56 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering •Elever og lærlinger lærer best når de –forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem –får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen –får råd om hvordan de kan forbedre seg –er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

57 57 Sjekkliste for læreren i planlegging av underveisvurdering •Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? •Hvordan involverer jeg elevene i arbeidet med utvikling av læringsmål og kjennetegn? •Hvordan setter elevene seg egne mål for perioden? •Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et undervisningsforløp gir jeg underveisvurdering? •Hvordan dokumenterer jeg underveisvurderingen? •Hvordan deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kameratvurdering)? •Hvordan skal jeg vurdere og dokumentere, etter avslutter undervisningsforløp, hvilke resultater elevene har oppnådd, og hva elevene skal arbeide videre med?


Laste ned ppt "Vurdering for læring – hva, hvorfor og hvordan Namsos, 12.12.2012 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google