Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsekommunikasjon Erik Larsen Rena 2008. Hva handler dette om? - Helse – kommunikasjon - Kunnskapsbaserte kampanjer - Kampanjer og evalueringer - Eksempler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsekommunikasjon Erik Larsen Rena 2008. Hva handler dette om? - Helse – kommunikasjon - Kunnskapsbaserte kampanjer - Kampanjer og evalueringer - Eksempler."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsekommunikasjon Erik Larsen Rena 2008

2 Hva handler dette om? - Helse – kommunikasjon - Kunnskapsbaserte kampanjer - Kampanjer og evalueringer - Eksempler på norske helsekampanjer

3 Oppgave  Du skal lage en plan (inkludert bruk av undersøkelser og evalueringer) for en nasjonal helsekampanje (pilot) er lov.  Du velger tema selv.  Bruk teori fra forelesning og eventuelle eksempler i forhold til egen oppgave.  Innleveringsfrist….

4 Motivasjon for å motta helsebudskap  Helsebudskap mottas ulikt – fra de passive/likegyldige til de aktive  I hvilken grad vi er involvert i budskapet/temaet er avgjørende for prosesseringen av budskapet  Den involverte søker aktivt, mottar og prosesserer budskapet  En utfordring å gjøre passive aktive i forhold til helsebudskap

5 Skifte fra passiv til aktiv?  Mange helsebudskap mottas av aktive søkere – som da alt er syke eller kjenner noen som er syke  Gir liten forebyggende gevinst  Handler om å motivere mottakerne  Spille på:  Det uvanlige (mye helseinfo er som forventet)  Det ukjente (vi vet at fet mat er usunt)  Det nye

6 Språk er viktig – men ikke alt  Språk er spesielt viktig i helsekommunikasjon  Spørsmål til budskapet:  Angår det mottakeren?  Er det konkret?  Er det relevant?  Er det nyttig?  Da når det lettere fram når innpakningen skiller seg ut fra den øvrige medieflommen

7 BDM – hvordan tar vi avgjørelser?  BDM – behavioral decision making  SOC – stages of change (s26)  PC – precontemplativ – opplever ikke å ha problemet eller noe behov for endring  C – contemplativ (tankefull) – tenker på problemet og mulighetene for endring  P – preparatiton (forberedelse) – bestemmer seg for endring  A – action – endrer handling fra en dag til seks måneder  M – maintenance – opprettholder endringene i mer enn seks måneder

8 Trappetrinn eller sløyfer…?  Prosessene kan mer beskrives som sløyfer enn som trinn som tas en for en  Interessant hva som påvirker den enkelte i forhold til ulike stegene?  Handler ikke bare om indre tankeprosesser – men også om påvirkning fra omgivelser og personer vi tror mye på  Å vite hvilken faktor man vil endre er ikke det samme som å endre den…

9 Fra PC til C: Hvordan opplever vi risiko?  Fagfolk ser annerledes på risiko enn folk flest  Noen faktorer påvirker risiko-oppfattelsen:  Grad av frivillighet  Grad av frykt/engstelse  Grad av kontroll  Grad av kunnskap  Grad av konsekvens (Katastrofepotensiale)  Grad av nyhet  Grad av rettferdighet  Fare må oppleves som sammenliknbar av mottaker (huskeregel fra boka)

10 Hvordan vi fokuserer på fare?  Små problemer gjøres gjerne større enn store  De fleste har en tendens til å undervurdere fare/risiko (eks HIV)  Eks med budskap knyttet til å ha sex en gang eller x antall tenkte ganger over de to neste år – og betydning av å bruke kondom – og å gjøre det til en vane

11 Tall eller ord…?  Mulig fare… er upresist  Viktig å bruke tall (en av fem – to av tre osv)  Viktig å være bevisst hva vi kommuniserer – sjanse for å overleve/sjanse for å dø – feil-rater eller suksess-rater (kondom beskytter i 95 prosent av tilfellene, men gjør det ikke i 5 prosent) = ulike prosesser hos mottakerne avhengig av hva vi legger vekt på

12 Fra C til P:  Decision-Making-Perspectiv  Ulike perspektiver – vi må finne fram til og forstå mottakers perspektiver – ikke bare våre egne  Time Horizon  Ulike tidshorisonter – noen tenker tiår fram i tid – andre lever fra dag til dag – og det påvirker våre handlinger  Impotance Assassment of Decision-Making- Factors  Finne de faktorene som mottaker opplever gir mest utbytte (eks: bruk av kondom – sykdom – behag – pris – partners reaksjon) og fokusere på disse i kampanjen

13 Hvordan få til atferdsendringer?  Bygger på SOC, men går dypere og forklarer hvorfor noen prosesser er effektive.  Viktig for å segmentere målgruppene  Sosial Kognitiv Teori (SCT)  Beskriver menneskelig atferd som gjensidig bestemt av indre personlige faktorer og omgivelsene personen lever i.

14 Optimistisk syn på mennesket  Mennesket formes av omgivelsene  Mennesker former sine omgivelser  Atferdsendringer kan skapes gjennom å påvirke individuelle faktorer og/eller faktorer i omgivelsene som fremmer gode helse

15 Personlige faktorer  Kunnskap  Kunnskap om risk-faktorer og om hvordan de kan reduseres  Ferdigheter  Kognitive, sosial, atferdsmessige, selv-regulering  Selvtillit – tro på egne evner  Viktig å gjøre det mulig for målgruppen å tro at den vil lykkes – lurt å skape treningsmuligheter utenfor det virkelige liv  Selvhjelp og selvhjelpsgrupper – bygge på styrke – dele erfaringer med hva som hjelper/ikke-hjelper  Forventet utbytte  Utbytte som er ønsket, gir god motivasjon  Personlige mål  Viktig å få mottakerne til å sette realistiske personlige mål  Kortsiktige mål kontra langsiktige mål  Å nå mål, gir positiv mergevinst – gir motivasjon (modell side 52)

16 Hvordan skape økt bevissthet – og opprettholde den videre i prosessen?  (CP –C) Vite hva mottakerne vet og tenker er utbytte av ulike former for fare og veien til å endre atferd  Legge vekt på de positive effektene av endret atferd  Oppmuntre mottakerne til å oppnå opplevelsene knyttet til endret atferd – ikke så mye på den enkeltes atferdsendring  (C – P) Fortsette å legge vekt på det positive (fra – fordelene må fram  Vise hvordan man kan overvinne barrierer mot atferdsendring  (P – A) Instruere og oppmuntre mottakerne til å endre deres omgivelser så det blir lettere å endre atferd  Oppmuntre folk til å identifisere barrierer og måte å unngå disse på  Oppmuntre målgruppene til å sette realistiske kortsiktige mål  Øke folks selvfølelse i forhold til å gjennomføre atferdsendringen  (A-C) Styrke ferdighetene så mottakerne blir motstandsdyktige mot tilbakefall  Gi mottakerne en god følelse i forhold til å opprettholde ny atferd  Fokusere på de langsiktige positive effektene av atferdsendringen

17 Ulike budskap  Frykt  Har stort påvirkningspotensiale, men avhenger av strukturen – konkret trussel – bevis på at målgruppen er spesielt utsatt – og løsninger som er enkle å gjennomføre og effektive  Positive budskap  Først føler vi, så tenker vi – positive budskap gjør oss mer mottakelige  Spille bredt på emosjoner (kunst, musikk, stemning, m.m.)  Positive budskap og humor benyttes alt for sjelden i helsekampanjer

18 Inoculation – vaksine - ”styrking” - Step  PHIS – barn og unge –tiltak  Hva sier boka?  PHM persuasive health message  Elm  stiff

19 Målgruppesegmentering  Å lage en helsekampanje er en mottaker-orientert prosess. Det betyr at budskap blir designet først og fremst som respons på behov hos målgruppene i stedet for behov skapt i en situasjon eller av de som finansierer kampanjer.  Hvordan finne målgruppene?

20 Bruk av undersøkelser i helsekampanjer  Førkampanje  Kampanje/budskapsutvikling  Etterkampanjen  Drifting  Se side 172 i boka om bruk av undersøkelser i de ulike stadiene

21 Før kampanjen  Støtter planleggingen med å identifisere  Relevante saker  Tema for kampanjen  Målgrupper  Budskap  Kanaler  Spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og fokusgrupper  Viktige valg må tas – hva gjøres overfor hvem med størst effekt og effektivitet innenfor de rammen kampanjen har til rådighet?

22 Konsept for kampanjen – undersøkelser knyttet til budskapsutvikling  Hva fungerer – hvordan reagerer målgruppene på budskapet og innpakningen (konseptet)?  Fokusgrupper er anbefalt som metode for å teste ut ulike budskap og for å bidra tidlig i utviklingen av tv-spotter, brosjyrer, internettsteder eller annet kampanje-materiell/-effekter

23 Undersøkelser av budskapseffekter og respons  Undersøke effekter under optimale forhold  Best å gjøre overfor en målgruppe og en kontrollgruppe – helst over en 6 til 12 måneders periode  Budsjetter, etiske vurderinger har bidratt til å redusere bruken av denne typen undersøkelser (HIV/AIDS-USA)

24 Postkampanje - evalueringer  Prosessevaluering  Effektevaluering (out-come)  Se egne foiler om evaluering og kampanjeplanlegging

25 Gatekeepers – hvordan låse opp?  Gatekeepers – et bilde på de som åpner media opp for oss så vi kan nå våre målgrupper  Hvordan millioner av budskap blir omformet til noen hundre som hver dag når publikum?  Kan også brukes om opinionsledere eller personer med stor påvirkningskraft i sitt miljø eller nettverk  Viktig å identifisere hvem de kan være på de ulike stadiene/stegene i kampanje- prosessen (kommunikasjonskart)

26 Eksempler fra norsk virkelighet  HVPU-reformen  Aktiv dialog med innbyggerne  ”Noe å snakke om…?”  PHIS  Alkohol  Tobakkskampanjer


Laste ned ppt "Helsekommunikasjon Erik Larsen Rena 2008. Hva handler dette om? - Helse – kommunikasjon - Kunnskapsbaserte kampanjer - Kampanjer og evalueringer - Eksempler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google