Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Marianne Straume Psykologspesialist Senter for krisepsykologi i Bergen 2010 Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Marianne Straume Psykologspesialist Senter for krisepsykologi i Bergen 2010 Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Marianne Straume Psykologspesialist Senter for krisepsykologi i Bergen 2010 Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

2 Utfordringer  I ulikt tidsperspektiv  Framtid  Hypotetiske  Predikerte  Erfaringsbaserte  Her og nå erfarte  Ulike faser  Familien  Barnet/ungdommen  Søsken  Foreldre Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

3 Utfordringer  Parforholdet  Familiens liv  Samspill  Fritid  Jobb  Økonomi  Familiens omgivelser/miljø  Utvidet familie  Venner  Kollegaer Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

4 Ulike utfordringer i ulike faser  Diagnosen  Behandling  Vedlikehold  Kontroller  Tilpasning til ”normalt liv” For noen: Leve med uvissheten Kronisk krise

5 Utfordringer i ulike faser  Fødsel/diagnose  Sjokket  Angst, uro, frykt  Hjelpeløshet  Utilstrekkelighetsfølelse Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

6 Utfordringer i ulike faser  Behandling eller tilpasningsfaser  Usikkerhet  Angst  Tristhet  Håp, tro Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

7 Utfordringer i familien/hverdagen  Kommunikasjon  Samhold  Samarbeid  Nærhet - ensomhet  Konflikter  Oppdragelse/samarbeid/”grensesetting”  Arbeidsfordeling, rollefordeling  Oppmerksomhet Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

8 Familieperspektivet  Familieperspektivet.  Hele familien - rammet  Påvirker hverandre  Det som best predikerer hvordan barna klarer store påkjenninger: foreldrenes omsorg og støtte  Foreldrenes reaksjoner og mestring:  Modeller for barna  Gir informasjon til barna om hvor ”farlig” situasjonen er  Foreldrene reaksjoner, ”mot” og overskudd avhenger av barnas tilstand

9 Når barn og unge rammes - familieperspektivet  Foreldrenes omsorgssystemet aktiveres sterkt  Barnas tilknytningssystem aktiveres  Ulikt for barnet som er syk og søsken?

10 Reaksjoner når barn rammes– diagnosefasen  ”som å bli truffet av toget”  ”noen har tatt feil”  ”snart kommer de og sier det var en misforståelse”  ”jeg visste det, endelig tatt på alvor”  ….  …..

11 Reaksjoner når barn rammes– diagnosefase – tidligfase  Umiddelbare reaksjoner (mulige)  Redsel  Skrekk  Hjelpeløshet  Opplevelse av kontrolltap  Nummenhet, bedøvelse, vantro – sjokk  Uvirkelighet  Føle seg utenfor seg selv  Forvirring  Fravær av sterke følelser

12 Reaksjoner når barn rammes– diagnosefase – tidligfase  Skuffelse  Bekymring – her og nå – langt fram  Stor beskyttertrang  Rask tilknytning ?  Senere tilknytning ?  Takknemlighet, glede for barnet– det kunne vært verre  Sinne  Bitterhet  Engstelse, - overbeskyttelse ? Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

13 Reaksjoner når barn rammes - diagnosefasen - tidligfase  Umiddelbare kroppslige  Fysisk og mental mobilisering  Flukt - kamp  Øket hjerterate, blodtrykk, respirasjon  Hyper årvåkenhet  Tørr i munnen  Prikking i fingre  Manglende appetitt  Uro, rastløshet  Skjelving  Hyperventilering

14  Angst og frykt  Konsentrasjonsvansker  Hukommelsesvansker  Øket sårbarhet  Tristhet  Depresjon  Irritabilitet og sinne  Rastløshet Reaksjoner når barn rammes– på sikt mulige

15 Reaksjoner når barn rammes– på sikt - mulige  Søvnvansker  Sosial tilbaketrekning  Utmattelse  Skyld, skam, selvbebreidelse (hvordan)  Negativ til egne mestringsresurser  Vansker i kontakt med andre  Benekting av reaksjoner

16 Å få et barn med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom - mulige  Dårlig samvittighet/skyldfølelse (utilstrekkelighetsfølelse)  Håp  Mestringsopplevelser  Endringer, erfaringer, læring  Verdisystem  Relasjoner  Personlighet/identitet  Selvbilde Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

17 Reaksjoner når barn rammes – på sikt  Posttraumatiske reaksjoner o Påtrengende minner (tanker, bilder, mareritt) o Unngåelse o Påminnere o Øket aktivering o Flere mødre enn fedre o Opplevelse av at barnets liv er truet

18 Reaksjoner når barn rammes  Mulige bekymringer  Framtid og sykdoms prognose  Hva om det verste skjer  Vil barnet mitt få varige men av påkjenningene – fysisk eller psykisk  Hvordan vil søsken klare seg  Mentale endringer jeg opplever – er de varige?  Hva er reaksjoner på behandling og psykiske reaksjoner på sykdom – hva kan være sykdommen  Er mine reaksjoner normale  Vil jeg/vi bli som før igjen?  Samliv, jobb, familie, glede

19 Utvikling  Emosjonell utvikling  Emosjonell regulering  Kognitiv utvikling  Forståelse, kunnskap, språk  Sosial utvikling  Sosial kompetanse, erfaring, søke støtte Marianne StraumeMarianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

20 FAMILIE I KRISE utfordringer BARNS DAGLIGLIV  Endret kommunikasjon  Endret samspill  Endret familieklima  Øket konfliktnivå  Regler og rutiner forstyrres  Foreldre endrer atferd  Mindre forutsigbarhet  Endring av roller Familier gjør ulike erfaringer

21 Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010 FAMILIE I KRISE utfordringer Barns utvikling  Intellektuell  Selvstendighet  Løsrivelse

22 Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010 FAMILIE I KRISE utfordringer  Sosiale ferdigheter  Samarbeid  Positiv selvhevdelse  Selv kontroll  Empati  Modenhet, erfarenhet  Selvfølelse

23 Reaksjonsformer Avhengig av  Barnet  Alder  Temperament  Intellektuell kapasitet  Sosiale ferdigheter  Mestrings strategier  Robusthet  Selvfølelse Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

24 Reaksjonsformer Avhengig av  Sykdommen/funksjonsnedsettelsen  Alvorlighetsgrad  Behandlingsregimer  Sykehusinnleggelser  Funksjonsbegrensninger og nedsettelse Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

25 Reaksjonsformer Avhengig av  Sykehus/behandlingsapparat  Fast lege  Helhetlig ansvarlig oppfølging  Informasjon  Hjelpemidler  Tilgjengelighet Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

26 Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010 KRISEREAKSJONER barn og unge  Umiddelbare  Sjokk  Nummenhet  Bedøvelse  Vantro, benekting  Sterk angst  Tomhet  Forvirring  Fysiske reaksjoner

27 Barns mulige reaksjoner  Tristhet, depresjon  Engstelse og bekymring  Angst  Lavt selvbilde, kroppsbilde  Konsentrasjonsvansker  Skoleproblemer  Forstyrret søvn  Regresjon Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

28 Barns mulige reaksjoner  Isolasjon, tilbaketrekning  Redusert sosial kompetanse  Unngåelse  Ensomhet  Sinne  Bitterhet  Atferdsproblemer  Skyldfølelse Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

29 Søsken reaksjoner (mulige)  Tristhet, depresjon  Bekymring, engstelse  Sinne, sjalusi  Skoleproblemer  Atferdsendringer  Oppmerksomhetssøkende  Foreldregjorte  Isolasjon  Somatiske plager: hodepine, magesmerter  Beskytter foreldre  Positive erfaringer, modenhet, empati Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

30 Ulik alder:  Førskole  Sårbar for endringer med foreldre, uforutsigbarhet av rutiner i hverdagen, ubehag og frykt, separasjon  Skolebarn  Større bevissthet på egen person i samspill med jevnaldrende, sårbar på å skille seg ut, prestasjon, selvbilde, bekymring for andre Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

31 Ulik alder:  Ungdom  Sårbar på endringer av utseendet, funksjon og prestasjon, intimitet, sårbar for avhengighet, ”compliance” krise i behandling, avgrense foreldre involvering Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

32 Ungdom  Indre utviklingskrise  Konfliktfylte forhold  Løsrivelses problematikk  Angst for å skille seg ut og avsløre følelser  Avhengighet av venner  Avhengighet av foreldre emosjonelt (motstridende)  Bekymringer for framtid, eget selvstendig liv  Kropp, kroppsbilde, selvbilde og intimitet Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

33 Ungdom  Hvorfor akkurat meg ?  Hva tenker andre om meg ?  Hvordan blir framtiden ?  Hva vil jeg klare ?  Hva blir begrensningene mine ?  Vil jeg finne en kjæreste ?  Vil jeg bli gift og få egen familie ? Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

34 Søskens situasjon/utfordringer  For stort ansvar, krevd for mye av  For lite genuin oppmerksomhet  ”Vente på tur”, sette seg selv i bakgrunnen  Vise forståelse, ta hensyn  Adskilt fra foreldrene  Bli sammenlignet  Konflikt mellom forståelse og innsikt - sjalusi  Uforutsigbarhet  Avlyste planer Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

35 Den unge som er rammet  Ensomhet  Alenehet  Ser hva sykdommen/funksjonsnedsettelsen påfører familien  ”voksne” bekymringer – for foreldre, søsken  ”voksne” bekymringer – livserfaringer  Kroppen ”svikter”  Noe begrenset mulighet til ”vanlige” erfaringer Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

36 Langtidskonsekvenser barn og unge  Livserfaring/kunnskap  Innsikt  Modenhet  Empati  Endret verdisystem  Mestringskapasitet Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

37 Utfordringer i foreldrerollen  Store krav til omsorg, beskyttelse og mestring  Bekymringer, angst for den unge  Se den unges ubehag, smerte, redsel og ”tap”  Opprettholde regler og rutiner – vil ”kompensere”  Gjennomføring av behandlings/treningsregimer  Omsorg/ansvar for andre barn  ”se” de andre barna  Tilrettelegge for barnet (kjempe !)  Stadige avbrudd i hverdagsrutiner

38 Utfordringer i foreldrerollen  Par forholdet –  Kommunikasjon  Være enige som foreldre  Støtte  Omsorg  Konflikter  Nærhet  Tid til å være kjærester  Overskudd  Privatliv Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

39 Utfordringer i foreldrerollen  Roller i hjemmet  Sosialt liv  Økonomi  Arbeidslivet  Fritid Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

40 Relasjon til slekt og nettverk  ”Sympatibølgen”  ”Ørkenvandringen”  Sjalusi i nettverket:  besteforeldres oppmerksomhet:  foreldres søken  andre barnebarn  Konflikter i egen familie/svigerfamilie (hvem gjør mest/minst)  Lite deltagelse fra familie – lever egne aktive liv

41 VANSKELIGE REAKSJONER I OMGIVELSENE  Bagatellisering  ”Gode” råd og forslag  Forteller om ”alle andre” de kjenner  Unngåelse  Forventer at en får et ”heroisk” forhold til livet  Spør for mye, vil vite, ikke lar en ”ta fri”

42 OPPLEVD STØTTE I OMGIVELSENE  Praktisk hjelp med barn, hus  Små oppmuntringer som viser en er tenkt på  Tar hånd om søsken  Ser hele familien  Være helt vanlig samme med  Klarer å forholde seg til alle de ulike ”formene” og dagene  Forteller ikke mer enn dere vil høre  Støtter dere i deres valg

43 Mestring  Den unge  Fokusere på resurser  Begrense påpekning av problemer og begrensninger  Konkret og grundig problemanalyse med fokus på løsningsmuligheter  Lytte til og utforske den unges opplevelse av vansker  Forutsigbare og aldersadekvate regler og rutiner/rammer rundt barnet  Vurdere hvilke erfaringer den unge ikke får  Vurdere hvilke utviklingsoppgaver som hemmes Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

44 Mestring  Den unge  Utforske alternativer til manglende erfaringer eller tapte ferdigheter  Samarbeid med andre instanser  Tilpasset opplæring  Tett hjelp og oppfølging  Skole  Medisinsk  Støtte til sosiale aktiviteter  Å få møte andre i samme situasjon Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

45 Mestring  Oppleve kontroll  Regulere tanker og følelser  Konfrontere  Distraksjon  Hjelp til å uttrykke  Noen å betro seg til Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

46 Mestring  Foreldre  Sette nye og realistiske mål for den unge  Vanlige forventninger og krav til den unge  Ikke kompensere eller ”trøste” med ettergivelse (gaver, uforutsigbare rammer og rutiner ol)  Tillate avgrensede unntakstilstander (som over)  Sette realistiske mål for egen innsats  Hva er gode foreldre ?  Tillate seg å sørge  Uttrykke følelser, tanker  Skrive  Betro seg til noen  Finne tid til seg selv  Avlastning, be om og ta imot Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

47 Foreldrenes mestring  Kvinner  Betro seg  Åpenhet til andre kvinner  Søke informasjon  Gå ”opp” i foreldre rollen – mor på heltid  Søke støtte  ”ruminering Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

48 Foreldrenes mestring  Menn  Instrumentelle, ”ordner opp”  Aktivitet  Avkobling  Unngåelse  Uttrykke, betro seg Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

49 Mestring  Par forholdet  Akseptere reaksjonsforskjeller  Åpen kommunikasjon  Forhandling/enighet om arbeidsfordeling  Forhandling/enighet om oppdragelse  Sjenerøsitet/raushet mot hverandre  Tillegg den andre ”gode hensikter”  Tid til å være kjærester Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

50 Mestring  Familien  Normale livsopplevelser  Rutiner, regler og forventninger opprettholdes (gjeninnsettes)  Forutsigbarhet  Samarbeid  Ivareta roller og funksjoner  Roller og oppgaver tilpasses alder og utviklingsnivå  Åpen kommunikasjon om tanker, følelser og reaksjoner  Senke forventninger i perioder – hva er godt nok ???? Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

51 MESTRING  Søke støtte – venner/familie, tillate seg selv og be om hjelp  Åpen kommunikasjon til andre om opplevelser, situasjon, forventninger til dem  Være konkrete i forhold til hvilken støtte/hjelp en har behov for  Fysisk aktivitet  Fokusere positive erfaringer og læring  Dele opp dagen, oppgaver, påkjenninger i håndterbare enheter  Være bevisst på selvinstruksjoner og fokus

52 MESTRING  Spesifikke symptomer:  Påtrengende tanker, bilder  Konfrontere  Fortelle noen  Prosess skriving  Angst  Avspenningsøvelser  Trygt sted  Fysisk aktivitet  Søke informasjon  Prosess skriving

53 MESTRING  Søvn  God søvnhygiene  Faste rutiner  Mosjon  Avspenning  Pusteteknikker  Mentale øvelser  Medikamenter et par netter  Medikamenter ?  Antidepressiva  Beroligende Anbefales ikke i den første fasen, og ikke uten samtaleterapi

54 MESTRING  Styring, kontroll og regulering  Regulere tanker  Tenke tid – distraksjon - tankestopp  Regulere følelser  Konfrontere – distraksjon  Uttrykke følelser  Håp  Mål  Problemfokusert mestring  Habituering  Sosial støtte  Positive revurderinger

55 HVA SOM SJELDENT HJELPER  Unngåelse  Benekting  Dveling, grubling  Innhente og lese informasjon ukritisk  Isolering  Å forbli i en hjelpeløs rolle

56 KOMMUNIKASJON MED BARN  Ikke press  Begrense spørsmål  Legge forholdene til rette  Felles aktivitet  Tankelese  Bygge fortrolighet  Forsikre dem om at du/dere tåler og ønsker å  ”Skrive” med dem  Korte samtaler  Lese noe sammen – samtale etterpå  Defokusere Marianne Straume 2009, Senter for Krisepsykologi

57 Kommunikasjon med barn Når barnet er lite:  Ærlig og åpen informasjon  Naturlig  Konkret og tydelig informasjon  Bruke hjelpemidler  Fokuser på løsninger og muligheter, uten å bagatellisere  Informer om andre barn med samme sykdom  Forberede på utfordringer/vansker i nær framtid Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

58 Kommunikasjon med barn Når barnet blir eldre:  Tilpass informasjon til øket forståelse og modenhet  Informer om mulige/naturlige reaksjoner uten å innvadere  Hvem er deres ”allierte”  Hvilken informasjon vil den unge ikke dele med alle  Aksepter/ta imot reaksjoner Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

59 Informasjon til barnehage/skole/helsetjeneste  Skape allianser  Øke den sosiale støtten til barnet  Dempe følelsen av å være unik og ensom  Gjøre barnets ” verden” kjent for de andre  Redusere angst for hva de andre tenker - får vite  Skape toleranse for spesialhensyn  Eleven en resurs Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

60 Informasjon til barnehage/skole/helsetjeneste  Helsesøster eller sykepleier  Eleven tilstede  Avklart med elev familie hva som skal sies og hvordan  Konkret medisinsk informasjon  Eleven bidrar ?  Psykologisk informasjon om naturlig  Fokus skifte til de andre elevene  Hva ønsker eleven av de andre ? Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

61 Mestring, selvbilde  Kompensere for tapte ferdigheter/muligheter  Legge til rette for positive mestrings opplevelser  Tilhørighet  Tilknytning  Felleskap  Aktivitet sammen med andre  Sosial støtte  Styrke foreldre og voksen siden Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

62 Mestring, selvbilde  Åpenhet om sykdom og behandling  Motvirker isolasjon  Gir informasjon om andres oppfatning av dem  Bidra til å påvirke de andres oppfatning av barnet  Få gjøre mest mulig like erfaringer som jevnaldrende Marianne Straume, Senter for Krisepsykologi 2010

63 Mestring, selvbilde  Åpenhet om sykdom og behandling  Motvirker isolasjon  Gir informasjon om andres oppfatning av dem  Bidra til å påvirke de andres oppfatning av barnet  Få gjøre mest mulig like erfaringer som jevnaldrende Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

64 Hjelpeapparatet  Tverrfaglig samarbeid  Økonomi  Støtte og hjelpeordninger  Avlastning – søvn, omsorg for familien, fritid  Råd og veiledning  Ligge i forkant  Lette og forberede overganger  Informasjon til andre  Delta, følge med, ”vite hvor de er”, SE livet deres Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

65 Hjelpe foreldre og godta…..  Forsone, innse, godta akseptere……….  Forstå og respektere at deres prosesser tar lengre tid enn våre  Gi dem tid  Omgå motstand  Hvordan forstår de situasjonen, ta deres perspektiv  Pace, så et annet perspektiv - skifte  Invitere de inn i en dialog, utforske ”dersom, hva ville det bety, hva er du redd for….” sammen med dem Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

66 Hjelpe foreldre og godta…..  Fokus på muligheter, hjelp, eksempler fra andre, møte andre  Metakommunikasjon  Hjelper akseptere sorgprosessen (sinne, hjelpeløshet, tristhet, bitterhet, urettferdighet…..)  Følge tilpasningsprosessen som ”kan vare livet ut” Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010

67 Informasjon til omgivelser  Åpen informasjon fra diagnose tidspunktet  Diagnose/funksjonsnedsettelse  Symptomer/begrensinger  Konsekvenser for barnet  Hvordan støtte og hjelpe barnet  Ta dem med og inkluder ettersom barnet blir eldre  Oppdater og hold ved like informasjonen  Hva trenger de å vite for å støtte barnet og familien  Hva vil barnet de skal vite når det blir eldre Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010


Laste ned ppt "Marianne Straume Psykologspesialist Senter for krisepsykologi i Bergen 2010 Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google