Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bruker den “ gode lærer “ IKT ? Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bruker den “ gode lærer “ IKT ? Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruker den “ gode lærer “ IKT ? Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1

2 “Den Gode lærer”  Brukte du IKT ?  Tror du de digitale verktøyene var medvirkende årsak til det gode resultatet?  Hva har etter din mening mest betydning for læringsresultatet? 2

3 Ulike digitale hjelpemidler 1. Databasert treningsprogram (CAI) 2. Databasert veiledningsprogram (ITS) 3. Pedagogiske verktøy (MindTools) 4. Sammensatte (multimodale) læremidler 5. Kommunikasjonssystemer John S. Brown Samarbeid/ Veiledning Ped. verktøyAut.Veiledning Instruksjon Robert GagneSeymour Papert Timothy KoschmanV. Bush Hypermedier

4

5 Facbook, Twitter, SecondLife, Windows Live Messenger

6 “Digital skole hver dag” “Digital i alle fag” ” Den femte grunn kompetanse” Men så kom DIGITAL DANNELSE

7 2004 7Lars Vavik HSH

8 Mange innovative forsøk med ny teknologi 8Lars Vavik HSH

9 ..og vi ble best!!! De norske elevene skiller seg ut fra de andre nordiske landene og fra OECD-gjennomsnittet ved at de bruker Internett og programvare relativt mye. De rapporterer også om en svært høy grad av selvtillit, både i forhold til grunnleggende bruk av Internett og mer avansert IKT-bruk. Resultatet er svært høyt i internasjonal sammenheng. Selvtilliten på området er også i absolutt forstand svært høy. Mer enn 80 prosent av de norske elevene rapporterer at de vil mestre disse grunnleggende ferdighetene. Prof. Svein Lie Marit Kjærnsli UIO Prosjektleder 9Lars Vavik HSH

10 Norge er på verdenstoppen når det gjelder teknologitetthet I skolene. *) Elevenes selvrapporterte kompetanse når det gjelder bruk av teknologien er eksepsjonelt høy*) Situasjonen i Norge: OECD gjennomsnitt *) Kjærnsli, Lie, 2008,”Tid for tunge løft”, Universitetsforlaget 10

11 @Lars Vavik HSH ”Resultatene i fagene er så dårlige at de bør tas opp på alle foreldremøter, i alle råd og utvalg, på alle lærerværelser og i alle skolemiljøer.” (Horisont nr Kunnskap og kompetanse).. Ikke den beste skolen i faglig kunnskap

12 @Lars Vavik HSH Endring i matematikk: ”Forandring og sammenheng”

13 @Lars Vavik HSH..det vi vant på ”gungan ”tapte vi på karusellen? ”Det er for oss et tankekors at undervisningsmetoder som anbefales sterkt for tiden (prosjektarbeid, gruppearbeid og bruk av IKT) ser ut til å henge sammen med svake resultater i matematikk” Vi ser altså at omfattende bruk av IKT henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på IKT i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere? Prof. Svein Lie Prof. Svein Sjøberg

14 Digital dannelse ? Studentenes allmenndanning ? ”Den digitale revolusjonen, med Internett og såkalla sosiale medier ser ut til å føre til ein drastisk reduksjon i kunnskap om litteratur og kulturhistorie blant studentane, ei innsnevring av kulturell smak - og gjev tydelegare klasseskilje.” Prof Gripsrud UIB

15 75 % synes klasseromsledelsen er mer krevende fordi elevene bruker mer tid på ikke faglige aktiviteter 25% mener elevene blir mer motivert 30 % mener elevene blir ikke mer motivert 30 % mer variert undervisning 25 % ikke mer variert undervisning 30 % utvikler kreativitet 25 % utvikler neppe kreativitet 30 % lettere å tilegne seg vanskelig stoff 20% ikke lettere å tilegne seg vanskelig stoff 40 % er nyttig kommunikasjonstrening 20 % ikke nyttig i kommunikasjonstrening HVA LÆRERNE MENER OM EFFEKTEN AV IKT I VIDEREGÅENDE SKOLE NTNU-STUDIE 2007 Klasseromsledelse: Motivasjon: Variert undervisning: Kreativitet: Vanskelig stoff: Kommunikasjon:

16 Angela McFarlane 2004

17 Digitale ferdighet Nasjonale prøver Egeberg &Pettersen 2007 Høy Digital kompetanse og resultat på nasjonale prøver 17 Lars Vavik HSH

18 1,002,003,004,00 PC intensitet PC støttet skriveopplæring 18,00 20,00 22,00 24,00 26,00 28,00 Kvalitet Skriving Lesing

19 1,002,003,00 Lærerkvalitet 18,00 20,00 22,00 24,00 26,00 28,00 Skrivekvalitet

20 UNDERSØKELSEN om IKT i skolefag Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Prof. Magne Espeland Musikk Per Fadnes Førsteamanuensis Naturfag Per Fadnes Høgskolelektor Samfunnsfag Gry Tuset Høgskolelektor Matematikk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Norsk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Kunstfag Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Informatikk Prof. Sigmund Ongstad Prof. Svein LieProf. Svein Sjøberg Utdanning, Skolefag og Teknologi

21 a)Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye I motsetningen til de som har en begrenset IKT bruk? b)Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater? 21 NorskMatematikkEngelskNaturfagSamfunnsfagMusikkKunstfagKroppsøving a) Nasjonal Survey (2008) vv vvvvvv -Tverrfaglig analyse b)Best praksis studier (2010) V Forskningsplan

22 Problemstillinger •Hvilke former for IKT brukes, og hva slags erfaringer og kompetanse er det lærerne har som kan knyttes til relativt utstrakt bruk av IKT? •Hvilke pedagogiske praksiser vil det være mulig å beskrive og hvordan brukes IKT i disse praksisene? •Vil utdanning og praksiserfaring ha betydning for hvordan lærerne vurderer nytten av de digitale verktøy for å oppnå et godt læringsresultat? •Vil lærernes bruksmåter og holdninger til IKT som pedagogisk hjelpemiddel være knyttet til bestemte fag eller emner?

23 Skolefagundersøkelsen Spørreundersøkelsen Et sett spørsmål for hvert fag– både generelle og fagspesifikke spørsmål Strukturen Omkring 220 enkelt spørsmål gruppert i 11 kategorier. En faktoranalyse gir oss muligheten for en gruppering noen samlebegreper (construct) Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag Utvalg 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger. Spørsmål til lærerne: Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse Lærernes bruksområder for IKT Lærernes mening om IKT i forhold til elevenes læringsresultat Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler Lærernes prioritering av undervisningsmål Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter

24

25 Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor” Modelr 1.Problem Basert Læring Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor I elevenes læringsmiljø Formell eller uformell IKT kompetanse

26 IKT OG LÆRERNES PRAKSISTEORI 26 Tabell 5.5 Konstrukt: Utforsking av egne ideer Internet brukGenerelle IKT verktøy Trening i grunnleggende ferdigheter N= Problembasert læring N= **.493**

27 Internet BrukGenerelle IKT verktøy Høy utdanning N= Lærernes faglige kompetanse og bruk av IKT 27

28 Tro på IKT

29 Sammenheng mellom IKT bruk og skolefagsprøvene i matematikk Negativ sammenheng mellom IKT bruk og resultater på skolefagsprøvene Nasjonale prøver Schools 29 Skoler

30 Eleven har ansvaret…. Det er høy musikk, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn leksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server på nettet. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter…….. (Erstad 2000) 30Lars Vavik HSH

31 Det er altså en klar tendens til at en sterk vektlegging av elevenes utforsking av egne ideer henger sammen med lave prestasjoner. Dette budskapet er nokså entydig, selv om disse resultatene på mange kanskje kommer uventet. Slike resultater innebærer i hvert fall en kraftig tankevekker for dem som har argumentert for viktigheten av flest mulig «frihetsgrader» i praktisk arbeid. (Lie, 2008) Eleven har ansvaret….

32 SITES rapporten (2008) gir en oversikt over “de beste prosjektene som er beskrevet fra de ulike deltakerlanda. Fra Norge er det beskrevet ett eksempel: 32 Eksempler på bruk av IKT I skolefag Pedagogy and ICT Use in Schools Around the World (Ed. By Law, Pelgrun, P lomp, Springer 2008) Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport. (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

33 Kategorial dannelse  Didaktikk med utgangspunkt i kategorial dannelse legger vekt på tre sentrale utvalgsprinsipper: Det eksemplariske, det elementære og det typiske, (Klafki, 1975):  1.Det eksemplariske går ut i fra at det er mulig, og pedagogisk sett praktisk og fornuftig, å velge et innhold som kan stå som gode eksempler og som har overføringsverdi til flere områder. En avviser med andre ord å legge vekt på alt på en ukritisk og ureflektert måte.  2. Det elementære søker inn til et ”kjernestoff” som både representerer noe elementært og enkelt og som inneholder fundamentale ”byggesteiner” i et fag eller et tema.  3. Det typiske søker å ta utgangspunkt i det som er tidstypisk og aktuelt fremfor vekt på det tradisjonelle. Det typiske kan også ses på som et sett kvalifikasjoner ut fra dagens samfunns- og arbeidsliv.

34 Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Analyser av elevenes læringsutbytte

35 Activator or Facilitator ?

36 Lærernes praksisteori Praksisbeskrivelse IPraksisbeskrivelse II Lie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder SITES 2008 Lærere for det 20.århundrede: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene Lærere for det 19.århundrede: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver. Hettie, 2008Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering. Aktivator: Lærestyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.

37 Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø? 37 NorskMatematikkEngelskNaturfagSamfunnsfagMusikkKunstfagKroppsøving a) Nasjonal Survey (2008) vv vvvvvv -Tverrfaglig analyse b)Best praksis studier (2010) V Utdanning, Skolefag og Teknologi

38 IKT bruk i klasser med høyt læringsresultat •Matematikk konkurranse for de nordiske land •20 % av skolene i Norge deltar •Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. •Prosjektarbeide.: “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” “ “Matematikk og energi”…….. 38 KappAbel konkurransen

39 Mean=4.05 Std.Dev=1.03 N=647 Mean=4.09 Std.Dev=0.83 N=643 Låg prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38 Mean=50.10 Std.Dev=5.01 N=38 classes Mean=68,97 Std.Dev=6.81 N=38 classes Høgt resultat på skolefagsprøverHøge resultat på skolefagsprøver Prosjekt evaluering (KappAbel) Ingen forskjell Stor forskjell Prosjekt evaluering (KappAbel)

40 Egenskaper ved lærere med et høyt læringsresultat 40 Modelr 1.Høg utdanning Bruker et utvalg av fagspesifikke IKT verktøy 0.29

41 L ÆRERNES UTDANNING LærerhøgskoleUniversitets bachlersUniversitets master Prosjektskårer i matematikk

42 Lærere med “Høg IKT Faktor” Stor tro på at eleven må ha frihet til utforsking av egne ideer Høy formell eller uformell IKT kompetanse Liten faglig formell utdanning Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor Lav skåre på nasjonale prøver Lærere med høg skåre på nasjonale prøver. Tradisjonell undervisning Liten formell eller uformell IKT kompetanse Høy skåre på nasjonale prøver Lærere med høg skåre på tester og prosjektarbeider. Meget høy formell utdanning Bruker fagspesifikke IKT verktøy Veksling mellom tradisjonell og problem basert Høg skåre på standariserte prøver Lærerprofiler 42

43 Forskning på effekten av IKT : Antall studier: Antall deltakere: Kilde, Hattie,2008, Visible learning Relasjonen mellom elev og lærer Tilbakemelding til elevene Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende Lærerens evne til å lede klasser Utvikling av elevenes læringsstrategier

44  Lærerutdanningen Læreryrket er et høystatusyrke i Finland. Grunnskolelærerutdanningen siden 1974 har vært en 5-årig utdanning. Rundt 15 prosent av søkerne kommer inn på grunnskolelærerutdanningen.  Lærere på ungdomsskolenivå har hovedfag/mastergrad i sitt undervisningsfag (finsk, svensk, engelsk, tysk, fransk, matematikk, fysikk, kjemi, idrett, musikk, kunstfag, historie eller samfunnsfag)  Resultatet er ikke knyttet til teknologi. I Finland er det få elever som svarer at de bruker datamaskin på skolen bare 3 prosent. 44Lars Vavik HSH

45 Verdens beste utdanning!!! Sari Sarkomaa Bård Vegard Solhjell 45


Laste ned ppt "Bruker den “ gode lærer “ IKT ? Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google