Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH."— Utskrift av presentasjonen:

1 Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH

2 Bakgrunnen Tidligere undersøkelser om lærernes arbeid med informasjonsteknologien i undervisningen slår fast at de digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er ulike forklaringer på dette: 1.Mangel på kurs og erfaring Manglende erfaring hos lærerne, manglende teknisk og pedagogisk støtte, manglede tid og tilgang på utstyr er faktorer som nevnes oftest. (Cox, 2004) 2. Organisasjonskultur En må prøve å forstå informasjonsteknologiens rolle i skolen ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Den eksisterende pedagogikken støtter en praksis som legger til rette for bruk av ”tavle og kritt”. (Somekh, B. 2008) 3. Lærere har teknologivegring Dersom ingen av disse faktorene er påvisbare årsaker, har dette endt opp med en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. (Haugsbakk, G. 2009)

3 Finnes det andre forklaringer? I denne undersøkelsen er det valgt en tredje vei som knytter IKT til fagligdidaktisk spørsmål. Utgangspunkt er skolefagene - det faglige innholdet som ligger til grunn for skolens arbeid. Vi reiser spørsmål om de aktivitetene som IKT kan utløse støtter det sentrale faglige innholdet og/ eller bidrar med nye faglig emner.

4 De ”Beste Eksempler” ? SITES prosjektet (2009): Beste prosjekt fra Norge: ”Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.” (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

5 Education, Curricula & Technology Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Prof. Magne Espeland Musikk Per Fadnes Førsteamanuensis Naturfag Svein Andersland Høgskolelektor Samfunnsfag Gry Tuset Høgskolelektor Matematikk Ingunn Flatøy Høgskolelektor Norsk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Kunstfag Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Informatikk Forskerteamets facebook

6 Forskningsplan i NorskMatematikkEngelskNaturfagSamfunnsfagMusikkKunstfagKroppsøving NASJONAL KARTLEGGING (2009) PRAKSIS STUDIER (2010) 6 Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye i motsetning til de med begrenset IKT bruk? Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?

7 Forskningsmetodiske valg: ”kartlegging” Spørsmål til lærerne Omkring 220 enkelt spørsmål tilpasset hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kunstfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving. Innhold • Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse • Lærernes bruksområder for IKT • Lærernes holdninger til IKT som hjelpemiddel generelt • Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler i faget • Lærernes syn på undervisningsledelse • Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag. Utvalg 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.

8 Forskningsmetodiske valg: ”praksisstudier”

9 Statistiske sammenhenger Effekt størrelse Positiv korrelasjonNegativ korrelasjon

10 Forventninger om sammenhenger (I) IKT BRUK IKT kompetanse IKT BRUK Undervisningskompetanse Økt IKT-kompetanse gir økt IKT brukØkt faglig utdanning gir økt bruk av IKT IKT BRUK Elevsentrert veiledningsrolle IKT BRUK Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolleLærerledet undervisning gir liten IKT bruk Lærerledet strukturert undervisningspraksis

11 Forventninger om sammenhenger (II) IKT- bruk Problembasert arbeidsformer IKT -BRUK Vekt på basisferdigheter 56 (7)(8) Positiv tiltro til IKT E-modenhet IKT BRUK Læringsutbytte

12 Faktor analyse

13 Undervisningsledelse KILDERLÆRER SOM VEILEDERLÆRERLEDET UNDERVISNING Lie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder SITES, 2008 ”Framtidslæreren”: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene Tradisjonell orientering: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver. Hattie, J.2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering. Aktivator: Lærerstyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd. Waal, M.B., 2007Ledsager; Ledsager er det begrepet som best dekker lærerrollen innenfor undervisingsformen øvingsarbeid, med virksomhetene lek, læring og arbeid. Los: Los-læreren var en stedkjent person som fulgte eleven, den ubestridte lederen som kjente terrenget/pensumet, visste om alle de farlige skjærene og som trygt kunne lose elevene gjennom et for dem ukjent fagområde og uten at de gikk på et skjær eller i verste fall sank, dvs. strøk på eksamen

14

15 Item No – Name of variableFactor – How often do you use the facebook ( 1-6) – How often do you chat with friends ( 1-6) – How often do you play games on the Internet ( 1-6) – I do not need any help to operate my PC. ( 1-6) – I download files music, video etc? ( 1-6) – I can install new program and equipment on my computer. ( 1-6) – How often do you use word processor? ( 1-6) – How often do you use to use word PowerPoint? ( 1-6) – How often do you editing pictures? ( 1-6) – How often do you use to work with Excel ? ( 1-6).396 Eksempel på utvikling av ”konstrukt” Faktor analyse av digital kompetanse:

16 Skolefagundersøkelsen viser … De digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er 35 % av lærerne som bruker digitale hjelpemidler av og til, mens i overkant av 20 prosent viser at IKT blir så å si daglig brukt. Bruksfrekvensen av mer fagspesifikke verktøy viser lavere verdier. I overkant av 60 % av personalet bruker slike verktøy sjelden.

17 Skolefagundersøkelsen viser Internet IKT kompetanse Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett 1 Fagspesifikke programmer IKT kompetanse Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett R= 0.4R= - 0.3

18 Skolefagundersøkelsen viser…. IKT BRUK Undervisningskompetanse Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT 2 Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT-bruk. Formell Undervisnings kompetanse 2 Selvopplevd kompetanse

19 IKT BRUK (Internet) Elevsentrert veiledningsrolle Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolleLærerledet undervisning gir liten IKT bruk Skolefagundersøkelsen viser….. Lærerledet strukturert undervisningspraksis R=0.3R = -0.3 De lærere som beskriver at de ofte opptrer i en veilederrolle er mest positive til IKT og bruker informasjonsteknologien mest. Lærerledet undervisning går dårlig sammen med at digitale hjelpemidler blir tatt i bruk. At de er negativt korrelert betyr at de også er motpoler. 3 4 IKT BRUK (Internet)

20 Skolefagundersøkelsen viser IKT- bruk Problembasert arbeidsformer IKT -BRUK Vekt på basisferdigheter 56 Vektlegging av et bestemt undervisningsinnhold, for eksempel vekt på basisferdigheter, utelukker ikke at en arbeider med problemløsning. At det er samsvar mellom lærerledet undervisning og trening i basisferdigheter, var forventet. Når eleven arbeider med problemløsning, er det læreren i veilederrollen som er mest vanlig. Det er under denne arbeidsformen det er mest vanlig å bruke IKT. R= 0.5 R= 0.1

21 Skolefagundersøkelsen viser….. Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor” Modelr 1.Problem Basert Læring Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor Formell eller uformell IKT kompetanse Elevsentrert veiledningsrolle 0.26 Disse lærerne har 30 stp. eller mindre i undervisningsfaget

22 Skolefagundersøkelsen viser…. Hva er årsaken til at informasjonsteknologien blir brukt i moderat grad? Kunst- og håndverk Lærerne som svarte på kunst- og håndverkdelen av undersøkelsen er høyt utdannet i faget, med et snitt på mer enn 90 studiepoeng. Det er altså grunn til å anta at den lave bruksfrekvensen i IKT-verktøy har sin årsak i bevisste valg gjort på grunnlag av en vurdering av verktøyenes potensial til å støtte elevenes tilegnelse av fundamentalt faginnhold innenfor gitte tidsressurser. (Sømoe, K. 2010) Kroppsøving Det kommer tydelig fram at lærerne ikke finner IKT relevant for undervisningen i faget og at IKT integrering i faget bryter med dominerende praksisteori som er sterkt knyttet til kroppslig bevegelse. (Arnesen,T.E.2010) Musikk Det er naturlig at prioriteringen er lav, når det ikke finnes systemer som overbeviser musikklærere om at IKT vil være et naturlig, gjennomgående, og tjenelig instrument for hele musikkfaget. (Espeland, M.2010)

23 Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø? • Matematikk konkurranse for de nordiske land • 20 % av skolene i Norge deltar • Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. • Prosjektarbeide : “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” “ “Matematikk og energi”…….. KappAbel konkurransen:

24 Mean=4.05 Std.Dev=1.03 N=647 Mean=4.09 Std.Dev=0.83 N=643 Lav prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38 Mean=50.10 Std.Dev=5.01 N=38 classes Mean=68,97 Std.Dev=6.81 N=38 classes Høge resultat på skolefagsprøver Prosjekt evaluering (KappAbel) Case Control Study Kontroll skoler KappAbel skoler

25 Praksisstudiet VARIABLER: SignifikansEffekt størrelse Undervisningsaktiviteter: Gir ofte faglig tilbakemelding til elevene Utfordrer elevene hele tiden til å evaluere sine framgangsmåter IKT Bruk Bruker fagspesifikke verktøy til måling og beregning Regneark Tiltro til IKT som hjelpemiddel Bruk av IKT gir elevene større muligheter til å løse problemer uten så mye hjelp av læreren Elevene kan i større utstrekning hjelpe hverandre ved å samarbeid over Internett Opplevd positiv effekt av IKT © ? Opplevd negativ effekt av IKT © ? Lærernes utdanning og erfaring Formell utdanning i matematikk Høgskole eller Universitet <

26 Antall studier: Antall deltakere: Kilde, Hattie,2008, Visible learning •Tilbakemelding til elevene •Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd •Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende •Lærerens evne til å lede klasser •Utvikling av elevenes læringsstrategier Forskning på IKT og læring: Simulering, Spill, CSCl, CAI, MindTools Antall studier: Antall deltakere: Kilde, Hattie,2008, Visible learning Forskning på læringseffekter:

27 Jakob SlettenJohn Hattei Forskning på læringseffekter:

28 Det er et tankekors at opp mot 40 % av lærerne har 30 studiepoeng eller mindre i det faget de underviser mest i ungdomsskolen. Undersøkelsen viser at lærere med høy faglig kompetanse har andre prioriteringer av undervisningsoppgaver og metodiske valg. Av den grunn: • Trenger vi et faglig etterutdanningsprogram. •IKT bør i mye større grad utvikles innenfra fagene. •Det mest avgjørende blir: ”kor tett læraren er på elevane i deira faglige arbeid, og korleis elev og lærar kommuniserer om det faglege (Peder Haug, 1010) •Vi bør tone ned begrepene digital dannelse, digital kompetanse, digital hver dag, digital i alle fag som selges inn under mottoet at dette er å lære for å lære. Måseide (2009) sier det slik: Eleven som har lært å lære, utan at læringa gir tematisk kunnskap, er maksimalt tilpassa og minimalt dana. •Restart Anbefalinger


Laste ned ppt "Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google