Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner rundt kommunenes rolle i å forebygge rekruttering og fremme «exit» Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner rundt kommunenes rolle i å forebygge rekruttering og fremme «exit» Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner rundt kommunenes rolle i å forebygge rekruttering og fremme «exit» Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon KS Sarpsborg

2 Det viktigste argumentet for å forebygge og bekjempe gjenger generelt og kriminelle MC-gjenger spesielt: • De er en «driver» under deltakerne kriminalitet. Dette er den internasjonale gjengforskningens mest robuste funn • En-prosentklubbene: En kulturell, organisatorisk og materiell infrastruktur som forsterker kriminalitet • Dansk forskning har dokumentert det en allerede har vært ganske sikker på. Utgangspunkt: Det danske banderegisteret med 1150 deltakere – hvorav 2/3 i énprosentklubbene eller deres nære støtteklubber

3 Kriminalitet før og efter registrering i banderegisteret Antal lovovertrædelser per person to år før og efter Kilde: Christian Clement, Justisministreriets forskningskontor 2011

4 Kriminalitetens grovhed før og efter registrering – alle bandene samlet. Kilde: Klement 2011

5 • Den vækst, der er sket i kriminaliteten gælder særligt overtrædelser af: – Str.lovens bestemmelser om narkotika (+100 pct.), – våbenlovsovertrædelser (+72 pct.) – voldsforbrydelser (+72 pct.), – mens der på ejendomsforbrydelsesområdet har været en beskeden vækst. • ……. væksten i kriminalitet er særlig stor blandt medlemmer af rockergrupperne Hells Angels og AK81. • Kilde: Klement, Kyvsgaard og Pedersen 2010:98 • DK: Denne kriminalitetsforsterkende effekten er den viktigste begrunnelsen for samfunnets forebygging og bekjempelse av denne type kriminelle strukturer.

6 Kommunene: Har alltid vært opptatt av å adressere de faktorer som skyver unge ut i kriminalitet – og forsterke de faktorer som kan virke beskyttende

7 Beskyttelses- «Push»-faktorer Faktorer Individuelle risikofaktorer -Lav intelligens -Vanskelig temperament -ADHD etc. Familiære risikofaktorer Omsorgssvikt Manglende foreldrekompetanse etc. Samf.messige faktorer Fattigdom Diskriminering Arbeidsledighet etc. Lokalsamfunns-faktorer Fattigdom Dårlige jobbmuligheter Svakt sivilsamfunn etc. Li Kriminali tet

8 • Skal en komme enda lenger ned i kriminalitet må en også gjøre noe med de forhold som trekker – som gjør kriminaliteten attraktiv og legitim.

9 • Kriminalitetens attraksjonskraft (pull-faktor) SkyverTrekker Kriminalitetens «goder» Fellesskap Beskyttelse Ære Luksus BANDELIV Risikounge Ikke-risiko-unge

10 • Kriminalitetens attraksjonskraft kan være så stor at også ikke sårbare personer kan rekrutteres (jf. Lasse Wierup) • Nørrebro: «Noen går fra å være helt vanlige unge til å begå kriminalitet - i enten innvandrerbander eller rockergrupper» • Hvis pull-faktorene er sterke, trenger ikke sårbarhetsfaktorene være det Kriminalitetens «goder» Fellesskap Beskyttelse Ære Luksus Bandeliv Risikounge Ikke-risiko-unge

11 Exit-strategien • Hvis en får flere ut enn de som rekrutteres inn, vil et krim. miljø løses opp. • Kjerne i Exit-stratgeien er: «Opportunity-provision».. Positive tiltak som kan motivere for å trekke seg ut – Arbeid, utdanning, bolig, helsehjelp, et alternativt fellesskap mm. • Hvis en ikke inkluderes på viktige samfunnsarenaer (arbeid er viktigst): Da blir det vanskelig å komme ut av kriminalitet • Dilemmaet: • En hovedstrategi i arbeidet mot org.kriminalitet er «å gå etter pengene» og konfiskere verdigjenstander (motorsykler, biler mm.) som åpenbart er finansiert av kriminelt utbytte. En strategi som svir. Da blir det viktig å ha en jobb som kan fungere som cover eller en næringsvirksomhet hvor en kan hvitvaske penger.

12 • Å tilby deltakere i organisert kriminalitet f.eks. en jobb, kan lette en tilpasning hvor en svitsjer mellom normalsamfunn og det kriminelle systemet. Det kan styrke kriminaliteten • Et åpenbart dilemma. Bekjempelse av kriminelle miljøer er for øvrig brolagt med dilemmaer. – Jfr. Inger Lise Lien (2011): Sinnemestringskurs kan hjelpe guttene på en rekke områder (bl.a. i familie og yrkesliv.) Men det å kunne kontrollere sine emosjoner, er også en forutsetning for å bli en vellykket kriminell. • Et råd er at hvis en skal bistå personer ut av et organisert kriminelt miljø, må en ha noen tegn på at de kan være motivert for det. For kommunene vil i slike tilfeller lokalt politi være en viktig diskusjonspartner. • En kan aldri oppnå 100% sikkerhet. • Konklusjon: Et felt preget av mye faglig av usikkerhet. Dette gir et større handlingsrom for kloke lokalpolitikere og beslutninger preget av skjønn og rimelighetsbetraktninger.


Laste ned ppt "Kriminelle MC-gjenger: Noen refleksjoner rundt kommunenes rolle i å forebygge rekruttering og fremme «exit» Yngve Carlsson, Kommunesektorens organisasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google