Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Motiverende Intervju v/Petter Nesset Seminar

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Motiverende Intervju v/Petter Nesset Seminar"— Utskrift av presentasjonen:

1 Motiverende Intervju v/Petter Nesset Seminar 2011 - 2012
Spesialkonsulent - Kompetansesenter rus - region sør Seminar NAV Sandefjord 7. Desember - 8. Desember Januar ----- Møtenotater ( :55) ----- Dere har fått utdelt to hefter.. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

2 Program Dag 1 Kl. 09.00: Presentasjon og Introduksjon Kl. 10.15: Pause
Kl : Kommunikasjon og lytteferdigheter Kl : Lunsj Kl : Fortsettelse med illustrasjoner og øvelser Kl : Pause Kl : Fortsettelse med illustrasjoner og øvelser Kl : Avslutning dag 1

3 Program Dag 2 Kl. 09.00: Endringshjulet Kl. 10.15: Pause
Kl : Ambivalens Kl : Lunsj Kl : Film og plenumsdiskusjon Kl : Pause Kl : Oppsummering og forberedelse til neste samling - Utdeling av hjemmeoppgaven Kl : Avslutning dag 2

4 Program Dag 3 Kl. 09.00: Tilbakemelding på hjemmeoppgaven
Kl : Pause Kl : Endringssnakk og Motstand Kl : Lunsj Kl : Film og praktiske øvelser Kl : Pause Kl : Diskusjon og oppsummering av kurset Kl : Avslutning dag 3

5 Kursmanual Innholdsfortegnelse Program for kurset Deltakerliste
MI - En kort presentasjon Et utdrag av en MI samtale Presentasjon som brukes under opplæringen ”Easy guide” - En kort huskelapp.. Tips og eksempler til gode samtaler Litteraturliste, bøker, nettsteder og video Manualen er omfattende og bør ’selges’ bra til kursdeltagerne. Litt info om de forskjellige delene gjør at man lettere vet hva man kan forvente seg.

6 Presentasjon Navn.. Erfaring og Utdannelse..
Har du erfaring med Motiverende Intervju? Forventninger til hva kurset kan bidra med? Still gjerne noen oppfølgingsspørsmål til noen av deltagerne. Vi ønsker å signalisere fra starten at vi ikke trenger å stresse for å komme gjennom dagen.

7 Historien om Tony Adams..

8 ”Har vi fremdeles til gode å se det beste av deg
”Har vi fremdeles til gode å se det beste av deg?”… - Arsene Wenger, manager Arsenal FC

9 Målsetning for kurset Å gi kursdeltagere en kompetansehevning i forhold til relasjons- og motivasjonsbygging som vil utgjøre en positiv forskjell i deres daglige arbeid med brukere Målet på om kompetansehevningen har en hensikt er om den bidrar til at flere klienter opplever positiv endring og bedre livskvalitet Så folk skal helst få det bedre fordi du kom hit i dag..

10 Kurset består av: Forelesning Øvelser Diskusjon Film Hjemmeoppgave

11 ”Ingen fortjener å høre til et bedre landslag enn det de er villige til å være med på å skape selv”… (Marit Breivik) ”Ingen får et bedre utbytte av dette kurset enn det de er villige til å være med på å skape selv”… (Petter Nesset)

12 What works - Hva virker? Scott Millers metastudie:
Hva virker i psykoterapi? 62% Allianse (kvalitet på relasjonen) 30% Allegiance (gjensidig tro og forpliktelse til prosjektet) 8% Metode Dette funnet er av stor interesse for alle som driver behandling via samtale. Ulike metastudier på hva som virker i psykoterapi har gitt omtrent de samme resultater. Allianse mellom behandler og klient er det mest potente ’virkestoffet’ i psykoterapi. MI er en metode hvor allianseskapning promoteres og utvikles gjennom holdning og teknikker.

13 Kort sagt: Vi får et bedre behandlingsresultat
Ved god Allianse.. Får vi en mer åpen, ærlig og reell samtale om livet slik det oppleves av klienten Klienten får mer tro på sitt endringsprosjekt Klienten kommer i større grad til neste avtale Klienten følger i større grad opp sine forpliktelser Kort sagt: Vi får et bedre behandlingsresultat Behandler får i tillegg en større følelse av at arbeidet som legges ned nytter og er meningsfullt Her kan man spørre deltagerne om de kjenner igjen disse tegnene i forhold til sine klienter.

14 ”Our aim is always to create a positive process”…
”Little things make for the big things”… - Mika Kojonkoski, norsk landslagstrener - skihopp Trenere, ledere, helsepersonell og lærere har samme utgangspunkt; å skape og holde på den gode prosessen..

15 Oppgave Gå sammen to og to (ca 5 min)
Hva er kritiske suksessfaktorer i relasjonsbygging? Diskuter og reflekter rundt de klientene dere har hatt hvor det ble skapt en god prosess Hvordan var alliansen mellom deg og klienten? Hvordan var det med klientens og din tro på prosjektet? Til foredragsholder: Gjør oppmerksom på at du vil klappe i hendene når det er 1 min igjen av øvelsen (gjøres konsekvent gjennom alle øvelser). Når øvelsen er over bruk tid på å gå gjennom alle gruppene. Målet er at alle skal ha fortalt noe om klienter i god prosess og alliansen som ligger bak.

16 Diskusjon i plenum Vi ønsker alle å utgjøre en forskjell for våre klienter; en viktig forskjell som kan måles i bedre livskvalitet Hvordan kan vi være med på å skape en god prosess? Hva skal være vårt bidrag? Hvordan skal våre gode intensjoner bære blomster? Etter at alle gruppene har fått uttalt seg om klienter de har hatt hvor det ble skapt en god prosess holdes det en kort plenumsdiskusjon for å lande erfaringer med gode prosesser. Dersom diskusjonen er veldig god, ikke vær redd for å bruke tid på den. Gode diskusjoner hvor mange involverer seg er gull verdt for utviklingen av kursets verdi for deltagerne. ----- Møtenotater ( :55) ----- Kursleder skriver svar på oppgaven opp på Flip-over Denne blir gjennomgått og oppsummert i plenum etter gruppegjennomgangen ----- Møtenotater ( :56) ----- (Endre overskrift - forslag: Å utgjøre en forskjell..)

17 En god samtale i Vikingskipet..

18 Pasient: ”I’ve been a drunk 25 years. I want my life back
Pasient: ”I’ve been a drunk 25 years.. I want my life back!”… Peter Mueller: ”If you want it as badly tomorrow as you want it today.. Who can take it away from you?”… Pasient: ”Hm.. So all my life I’ve been blaming others.. My life, success and failure, is my responsibility”… Peter Mueller: ”Yes, you have to work with what you’ve been given.. Whatever you have naturally you can expand upon.. Are you ready to accept that challenge? To do the work and get paid”…

19 ”The question is. Can you do the work every day
”The question is.. Can you do the work every day? If the answer is yes, you’ll be successfull”… - Peter Mueller, Skøytetrener Team CBA

20 ”Det som alltid har vært min hovedmotivasjon er å lete etter hva jeg skal kunne bidra med for å få frem det beste i hver enkelt på laget”… - Marit Breivik, coach for lagidretter, Olympiatoppen

21 ”Eg ser”.. Vi kan ikke ’gå veien’ for våre klienter.. De må gå den selv.. Men, vi kan tilby å gå den sammen med dem.. Andre menneskers endring er ikke vårt ansvar Vårt ansvar ligger i å gjøre vårt beste for å skape en god arbeidsrelasjon der forholdene legges til rette for endring

22 Terapiforskning viser:
Korte intervensjoner kan gi stor endring (spesielt hvis de kommer tidlig) Mye av den endring man oppnår i behandling skjer i starten av behandlingen Terapeutens holdninger og handlinger er avgjørende for kvaliteten i relasjonen og derav behandlingsresultatet God allianse mellom terapeut og klient predikerer i stor grad pasientens videre oppmøte til samtaler og behandlingsresultat Her er det naturlig å si noe om Tidlig Intervensjon (TI). MI er en del av TI satsningen.

23 Hvorfor virker MI? MI har effekt fordi metoden har vist seg å:
Styrke relasjonsbygging Forløse ambivalens Øke klientens forståelse av viktighet for endring Øke klientens tro på egen gjennomføringsevne Kort sagt: MI styrker indre motivasjon for endring Hva virker og Hvorfor virker det? To gode spørsmål å ha med seg.

24 Om å påvirke til endring
Øvelsen foregår to og to: En helserådgiver som kun leser replikkene og en klient som svarer kort etter hver replikk som det faller seg naturlig. Etter svaret går helserådgiver videre til neste replikk. Versjon A - anbefale, gi råd og overtale Versjon B - hente fram motivasjon for endring OBS! Klienten spiser 2-3 porsjoner frukt daglig og synes at det ikke er så verst, selv om det kanskje kunne ha vært bedre.. Det understrekes at man i første omgang bare skal gjennomgå første del av øvelsen, altså versjon A. Det gis 6 min til øvelsen. Etter 3 min klapper foredragsholder i hendene og signaliserer et bytte. Dersom noen er ferdige litt før, gjør det ingenting. De vil da snakke om øvelsen og det er med på å styrke læringsprosessen. 24 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no 24

25 Om å påvirke til endring - Versjon A
- Nå vil jeg gjerne snakke med deg om dette med frukt og grønnsaker - Du burde spise minst 5, og helst 7, porsjoner frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din - Det du kan gjøre er for eksempel å spise grønnsaker til alle måltider, og spise en frukt iblant som mellommat - Har du prøvd å ta med deg et eple og en appelsin i vesken? - De fleste forklaringer på hvorfor man ikke spiser nok frukt og grønnsaker er egentlig unnskyldninger - man kan hvis man vil! - For at du skal ta vare på helsen er det jo nødvendig med egeninnsats Når øvelsen er gjort hentes deltagernes opplevelser inn i plenum. Var det ok å være kient? Ble du motivert for å spise mer frukt og grønt? Hvordan var det å være behandler? 25

26 Om å påvirke til endring - Versjon B
- Kan vi snakke litt om dette med å spise frukt og grønnsaker? - Det har vist seg at det er en helsegevinst i å spise mellom 5 og 7 porsjoner frukt og grønnsaker per dag. Hvordan ser du på dette? - Hva synes du er bra med å spise frukt og grønnsaker? - Hva er du ikke så glad i når det gjelder denne typen mat? - I tilfelle du skulle ha noen bekymringer om ditt kosthold og særlig inntak av frukt og grønnsaker, hva skulle det være? - Hvilke forandringer kunne du eventuelt tenke deg å gjøre på dette området? Øvelsen gjennomføres på samme måte som versjon A. 6 min totalt. Foredragsholder gir signal etter 3 min om å bytte. Opplevelsene hentes så frem i plenum. Hvordan fungerte dette rollespillet? Hva var forskjellen i opplevelse fra verson A? I versjon A bygger vi ikke allianse. I versjon B åpner vi for det. Vi åpner i tillegg for at eventuell endring er opp til klienten. 26

27 Samtaler om endring gir noen utfordringer
Folk; Vil helst bestemme selv.. og bestemmer faktisk selv Oppfatter lett samtaler om endring som samtaler om mangler, tilkortkommenheter og feil Opplever at de både vil og ikke vil endre seg (ambivalens) Opplever at de både kan og ikke kan endre seg (ambivalens) Vi må respektere at folk faktisk bestemmer over sine egne liv. Gjør vi ikke det vil vi ikke kunne hjelpe dem med et eventuelt endringsprosjekt.

28 ”Folk blir generelt sett mer overbevist av de
grunner som de selv har oppdaget, enn av de som har dukket opp i hodet til andre”… Pascal, 17. århundre Her vil alle kjenne seg igjen.. Dette er slik vi mennesker fungerer.

29 Tre Generasjoner av Motivasjonsteorier
Dersom du utfører en oppgave og opplever mestring vil du bli motivert Dersom din mestring også påvirker dine sosiale relasjoner på en positiv måte vil du bli ytterligere motivert Selvbestemmelsesteorien - (Self Determination Theory - SDT) Selvbestemmelsesteorien sier at du bare vil kunne oppleve å bli motivert dersom du utfører en oppgave fordi du vil gjøre den. Du blir m.a.o. ikke motivert av å mestre oppgaver eller utfordringer du ikke har lyst til å utføre.. Studiet av Motivasjon er et av de eldste innen psykologien, som for øvrig er en ung vitenskap. Selvbestemmelsesteorien er lett å forholde seg til. Vi kan alle kjenne på at dersom vi ikke egentlig har særlig lyst til å gjøre en ting så blir vi ikke like motiverte selv når vi opplever at vi mestret. Noen ganger kan vi oppleve at vi ikke i utgangspunktet har lyst til å gjøre noe, men så blir det artig allikevel. Da vil vi oppleve å bli motivert når vi mestrer.

30 MI - Motiverende Intervju
Første publikasjon i ”Behavioral psychology” 1983 Delvis utarbeidet i Norge gjennom Bill Millers pioner arbeid I 2009 forelå over 200 Randomised Control Trials (RCT) som viser effekt av metoden Google gir millioner av treff på ”Motivational Interviewing” Kjent i Norge som Endringsfokusert Rådgivning, Motiverende Samtale Bill Miller jobbet tidlig på 80 tallet ved Gjellestadklinikken, det som nå heter Bergensklinikkene.

31 Utvikling i antall MI publikasjoner
Som vi ser er det en kraftig utvikling i antall MI publikasjoner fra midten av 90 tallet. 31

32 MI - Inspirert av: Carl Rogers, klientsentrert tilnærming til psykoterapi Kognitiv psykologi Leon Festinger, Kognitiv dissonansteori Positiv psykologi, Martin Seligman Prochaska og Di Clementes ”Endringshjul” MI er ikke ’planeten Pluto’, et eller annet sted ’out there’ alene.. MI er nøye tilpasset og utformet gjennom fremveksten av Kognitiv psykologi og Positiv psykologi.

33 Motiverende Intervju Er en klientsentrert, målorientert metode som
gjennom å utforske og løse opp ambivalens bygger opp den indre motivasjonen for endring Det finnes flere definisjoner. Dette er en av dem som greit summerer opp hva som ligger innenfor metoden.

34 Forskning Forskning om MI og alkohol er svært godt dokumentert
Lovende resultater i forhold til atferdsendring som diabetes, overvekt, røyking, kroniske smerter, fysisk inaktivitet Fellesfaktor er helseskadelig atferd som kan påvirke helsa i negativ retning der personens egne beslutninger og krefter er avgjørende Her holder det å gå gjennom punktene på lysarket.

35 Overordnede prinsipper i MI
Engasjement Fokus Utløse materiale fra klienten Planlegging 35

36 MI ”Spirit” Ikke dømmende holdning Utløse, søke etter klientens ideer
Være tålmodig og nysgjerrig Samarbeidet basert på respekt for klientens ideer (ikke overtalelse eller ekspert rådgivning) Autonomi - respektere klientens valg og selvstendighet ’Spirit’ er et vanskelig ord å oversette til norsk. Kanskje vi kan snakke om et holdningssett som den beste oversettelsen i denne sammenheng..

37 Gode spørsmål å ha med seg..
Hva vil det si å ha en ikke dømmende holdning? Hva vil det si å invitere til et samarbeid med respekt for klientens tanker og ideer? Hva vil det si å respektere klientens valg og selvstendighet? Hva har gode rådgivere/terapeuter til felles? - Er vi flinke nok til å lære av dem? Spørsmålene stilles i plenum og deltagernes svar blir reflektert over av foredragsholder.

38 EDRAS - 5 prinsipper i en MI samtale
Empati: Teknikk: kommunikasjonsferdigheter Holdning: respekt, akseptering, ekthet Diskrepans: Nå-situasjon vs. ønsket situasjon Positive sider vs. Mindre gode sider Rulle med motstand: Bekreft gjennom oppsummeringer og refleksjon Unngå korrigeringsrefleksen EDRAS er et akronym, altså en forkortelse eller huske-regle for 5 grunnleggende prinsipper i MI.

39 Argumentering unngås:
Unngå overtalelser og overbevisninger Tilby informasjon eller forslag som personen kan ta til seg eller velge å la være Støtt mestring: Gi generell støtte og oppsummering Undersøk planer for mestring Utforsk tidligere erfaringer med mestring Utforsk mulige løsninger Tilby praktisk hjelp Aktiver Klientens egne strategier I forhold til å støtte mestring vil det ofte være slik at det kan lønne seg å minne sine klienter på den fremgangen de har hatt. Spesielt er dette viktig i perioder hvor klienten kanskje føler at det ikke skjer så mye, eller at forventninger ikke umiddelbart blir møtt. For at en positiv selvfølelse skal få utvikle seg er det viktig at klienten ikke bare presterer, men også anerkjenner at han har prestert. Det er lett å ta fremgang for selvsagt..

40 MI = Strategisk bruk av kommunikasjonsferdigheter
Åpne spørsmål Refleksjon Oppsummering Vi skal bruke mye tid på å øve og bli trygg på bruk av disse kommunikasjonsverktøy. Per i dag bruker alle deltagerne disse verktøy. Nå handler det om å bli mer bevisst på hvilke verktøy man bruker i møte med klienter og øve seg på å beherske disse verktøy enda bedre. 40

41 Kommunikasjonsferdigheter:
Brukes i MI for å bygge: - En god arbeidsrelasjon - Å kunne påvirke til endring Åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer brukes selektivt og målrettet til å forsterke og fremheve tendenser til endring i klienten En god arbeidsrelasjon er det viktigste for å skape effekt. Man kan spørre deltagerne om de noen gang har opplevd at relasjonen var dårlig, men effekten av samtalene veldig bra. Gode relasjoner ligger bak gode prosesser.

42 Åpne spørsmål Inviterer til lengre svar
Øker muligheten for nyanserte svar Begynner ofte med spørreord: Hvilke, Hva, Hvordan, Hvor.. ”Hvordan har din drikking bekymret deg?”… ”Hvilke problemer har du i forbindelse med alkohol og rusing?”… Vi trenger informasjon for å hjelpe klienten. Jo mindre vi vet, jo mindre kan vi hjelpe. Klienten trenger å høre seg selv si sine tanker høyt. Det kan være klargjørende i seg selv.

43 Lukkede spørsmål Kan besvares med ja/nei, med fakta, med få ord
Egner seg til å få fram detaljerte fakta, eller å bekrefte/avkrefte Kan virke som veisperringer for åpen kommunikasjon og gi dårlig flyt i samtalen Begynner ofte med et verb, eks: ”Er du fornøyd med jobben din?”… ”Trimmer du?”… ”Har din drikking ført til problemer?”… Noen ganger er det helt på sin plass og nødvendig å stille lukkede spørsmål. Vi trenger f. Eks. å avklare en ting før vi kan gå videre.. MI proklamerer ingen ’allergi’ for lukkede spørsmål, men poengterer at de ofte gir begrenset informasjon. Mange lukkede spørsmål kan gi mange korte svar.

44 Åpne vs Lukkede spørsmål
I MI anbefales systematisk bruk av åpne spørsmål Åpne spørsmål gir lengre og mer innholdsrike svar Lukkede spørsmål besvares ofte med enkeltord og er lite egnet til å få frem klientens situasjon i samtalen Et mål er at klienten skal snakke mer enn terapeuten.. Igjen, vi trenger å vite for å hjelpe.. Åpne spørsmål åpner i større grad for mer info fra klienten.

45 Hvorfor åpne spørsmål? Produsere motivasjon
Hjelpe pasienten til å uttykke ambivalens Klargjøre grunner for å gjøre forandringer Oppfordre klienten til å snakke mest Åpne opp slik at personene får uttrykt sitt ståsted Vi ønsker å skape en god prosess. Å snu retningen fra det negative mot det positive.

46 Åpne spørsmål: Kan inneholde ord som: “Hva kan du si om dette?”…
”Hva tenker du om dette?”… Ofte følges svar på åpne spørsmål opp med en invitasjon om å fortelle mer: ”Er det flere ting du vil nevne i forbindelse med dette?”… ”Er det flere ting du tenker er relevant å ta med?“… Dette er noen eksempler som kan være nyttige å bruke. Hva som er gode åpne spørsmål vil selvsagt variere fra sak til sak. For å komme til bunns i ting er det mange ganger nyttig å spørre klienten om det er flere ting hun/han vil legge til før man går videre. Noen ganger er det lett å bevege seg for fort frem uten å få med nok viktig informasjon. Dette gir i så tilfelle et tynnere grunnlag for refleksjon og bevisstgjøring.

47 Øvelse - Åpne og Lukkede spørsmål
Emne: Lukket spørsmål: Åpent spørsmål: Om å kjenne til negative konsekvenser av aktuell livsstil Om å bekymre seg over negative konsekvenser ved aktuell livsstil Eventuelle tanker om å endre livsstilen Om tiltro til å kunne klare å endre livsstilen Sett av 5 min. To og to går sammen. Begge skriver ned setningene man blir enige om. Etter øvelsen gjennomgås oppgaven i plenum. Kursleder går innom alle gruppene i gjennomgangen.

48 Oppsummeringer En oppsummering er:
En sammenfatning av to eller flere momenter av det personen har sagt Et kortfattet ”referat” av det man har vært innom Introduksjon til oppsummeringer: ”Du har nevnt flere ting”… ”For å oppsummere litt”… ”Vi har snakket om”… Oppsummeringer er noe alle per i dag bruker. Vi ønsker at man skal bli mer bevisst på at man bruker oppsummeringer og hvilken funksjon de har.

49 Oppsummeringer Gode oppsummeringer er presise og fanger opp det klienten har fortalt Mindre gode oppsummeringer er vage eller inneholder feil og fanger i mindre grad opp det klienten har fortalt Er man usikker på om man har forstått klienten rett formidles dette via spørsmål i forkant av oppsummeringer og ikke som del av oppsummeringer Kan man oppsummere kort og presis, så er det best. Jo lengre oppsummeringene blir, jo lettere blir det for klienten ’ å dette av’ underveis.

50 Oppsummeringer - funksjon
En måte å vise at du bryr deg og følger med En måte å kontrollere at du har forstått riktig En mulighet for klienten til å korrigere / gi utfyllende informasjon En måte å ta vare på eller forsterke tendenser til endring Høre hva en selv har sagt (enkel) Få nye perspektiver på det som er sagt (kompleks) En måte å styre samtaler på Å skifte tema Gode oppsummeringer er allianseskapende. De betrygger klienten i forhold til at behandleren både har fått med seg og bryr seg om klientens situasjon.

51 Lytteøvelse Tenk på en endring du kanskje skulle gjort med deg selv. Fortell lytteren hva endringen handler om og hvorfor du tenker på å gjennomføre dette. Lytteren konsentrerer seg om å lytte og gir kun korte oppsummeringer underveis. Etter ca tre minutter, oppsummerer lytteren hva fortelleren har sagt om sin ønskede endring og om sine grunner for dette. Lytteren legger mest vekt på å oppsummere fortellerens argumenter og grunner for endring. Etter øvelsen gjennomgås erfaringene i plenum. Flest mulig bør snakke. Er det liten aktivitet, kan kursholder ta en runde slik at alle blir med. ----- Møtenotater ( :14) ----- Var det noen brukere som savnet å få råd? Var det noen behandlere som ønsket å gi råd? ----- Møtenotater ( :30) ----- Lyttere skal ikke stille spørsmål, gi råd eller kommentere utover ren oppsummering.. Ikke gi ros eller støtte mestring.. 51

52 Strukturen i en MI samtale
Still åpne spørsmål Lytt reflekterende, gi refleksjoner Foreta oppsummeringer Støtt klienten i prosessen Denne strukturen er retningsangivende og ikke noe man slavisk må følge. Hvilken ’rytme’ man velger vil variere fra sak til sak og person til person. Fingerspitzgefühl..

53 Refleksjoner Å gjenspeile, å kaste tilbake.. Refleksjon kan være:
Ett eller flere ord Et utsagn, en setning, en metafor, korte eller lengre konstanteringer Refleksjon er ikke: Et spørsmål Å gi råd Å bruke pekefingeren/moralisering Refleksjoner er noe vi alle hver dag leverer fra oss. Vi gjør det både på jobb og privat, og gjør at vi bygger og utvikler våre relasjoner med andre mennesker. Refleksjoner er det sterkeste bidraget til relasjonsbygging. Det er gjennom refleksjoner vi først og fremst kan vise klienten at vi har en forståelse av hvordan klienten opplever sitt liv. Gjennom refleksjoner kan vi m.a.o. skape en god kanal for vår empati.

54 Refleksjoner kan være enkle eller mer komplekse
Hva sier klienten? Hva sies mellom linjene? Hva mener/føler klienten? Hvor står klienten? Refleksjoner kan være enkle eller mer komplekse Klientens kroppsspråk er også viktig å få med seg. Det kan hjelpe oss å ’lese bedre mellom linjene’. Jo mer informasjon vi har om klienten, jo lettere vil det være å komme med presise refleksjoner. Har klienten sagt lite, svart med enstavelsesord og vært passiv, har man mindre grunnlag for refleksjoner.

55 Refleksjoner Når lytteren treffer med sine refleksjoner styrker det
kvaliteten i relasjonen. Klienten føler seg sett, forstått og akseptert, og blir da i større grad mer aktiv i samtalen Et mål med refleksjoner er at klienter gjennom tilbakemelding på egne utsagn skal kunne se seg selv mer helhetlig og dimensjonene i egen problematikk klarere Gode refleksjoner er kanalisering av empati og prosess skapende. De kan legge grunnen for et (nødvendig) skifte av retning. Det er ikke uten grunn at Bjørn Eidsvågs sang ’Eg ser’ har blitt så stor. Det er ikke melodien, men teksten som har gjort sangen så populær (akkurat som John Lennon’s’ Imagine’) Når vi treffer med våre refleksjoner sier vi ’Eg ser’. Gjennom videre ansvarliggjøring sier vi også at vi kan gå veien sammen, men ikke for klienten.

56 Hensikt med refleksjon
Bygge god arbeidsallianse Brukes til å styre en samtale i forhold til retning; en forsterker noe og ignorerer noe annet i klientens utsagn Styre klienten mot handling Å teste ut/ sjekke ut/ nyansere hypoteser rundt det pasienten sier / mener Dytte /drive endringsprosessen videre De beste refleksjonene er ofte korte! Refleksjoner kan brukes til å styre en samtale ganske aktivt. Hva velger vi å gripe fått i og gå videre på av det klienten har fortalt.. Dersom klienten sier at han gjerne vil slutte å drikke, men opplever det som vanskelig, kan vi gripe fatt i at det er vanskelig, at klienten vil slutte å drikke, eller begge deler. Som behandlere må vi bruke vår innsikt og erfaring i forhold til å holde fast ved det vi tenker samtalen handler om. Gjennom refleksjoner holder vi samtalen på ’sporet’.

57 Refleksjon på ulike nivåer
Enkel refleksjon - med klientens ord Enkel refleksjon - med dine ord Kompleks refleksjon - bakenforliggende mening Kompleks refleksjon - speiling av følelser Refleksjoner deles inn i 4 kategorier. På neste lysark vil det bli gitt eksempler på refleksjoner på alle 4 nivåene. 57

58 ”Jeg må gjøre noe med drikkingen min”…
Utsagn: ”Jeg må gjøre noe med drikkingen min”… ”Jeg er så ensom”… Enkle (Med klientens ord) .. gjøre noe… .. gjøre noe med drikkingen... .. så ensom… .. du er så ensom.. (Med rådgivers ord) .. forandre på alkoholvanene... .. slutte å drikke… .. alene… .. du er så isolert… Komplekse (Bakenforliggende mening) .. alkoholbruken fører med seg en del problemer… .. du kan ikke fortsette å bruke alkohol slik du har gjort… .. du har ingen du kan gjøre ting sammen med… .. du har vanskelig for å ta kontakt med andre… (Speiling av følelser) .. du er bekymret for at alkohol kan ødelegge livet ditt… .. når du ser fremover blir du noen ganger skremt… .. du savner andre mennesker… ..uten andre føler du deg tom og alene… Det er spesielt (presise) komplekse speilinger på følelser som gir mest effekt både i forhold til alliansebygging og bevisstgjøring.

59 Dobbeltsidig refleksjon
Vi erstatter splittende ord som MEN med bindeord som OG og SAMTIDIG Klientens splittede opplevelse blir reflektert tilbake som en helhet: Viser aksept for klientens dilemma Inviterer til å se helheten Introduserer en ny måte å håndtere motivasjonskonflikten på Ord som kommer før et MEN i en setning dør.. Vi bruker derfor OG og SAMTIDIG istedenfor men for å validere begge opplevelsesaspekter.

60 Dobbeltsidig refleksjon
Rådgiver hjelper å ”sy sammen” klientens opplevelse ved hjelp av dobbeltsidig refleksjon Reflekterer flere sider av klientens opplevelse Kan være både enkel og kompleks Eksempel: ”Jeg liker godt å ta meg en øl, men det går ikke lenger!”… Dobbeltsidig refleksjon: ”Du liker å gå ut å drikke, og samtidig bekymrer du deg for hvordan det skal gå hvis du fortsetter med det”… Når vi bruker en dobbeltsidig refleksjon ender vi opp på den delen av setningen hvor endringssnakket ligger. Se eksempel på dette lysarket.

61 Dobbeltsidig refleksjon
Vi prøver å holde orden på ambivalens gjennom å splitte og holde atskilt de positive og de mindre gode sidene. Det vil kunne være en viktig opplevelse å bli akseptert for at man føler på to måter for samme fenomen En dobbeltsidig refleksjon inneholder alltid både argumentene for og imot endring

62 Øvelse - Refleksjon på ulike nivåer
”Jeg vil jo slutte å drikke, men du vet… når suget kommer”… ”Jeg kunne tenke meg å bytte jobb, men er så usikker på hvordan det kommer til å bli”... Skriv ned et eller flere eksempler på speiling på alle fire nivå til begge ytringene (øvelsen gjennomføres to og to) Gå sammen to og to i 6 min. (Bruk neste lysark som skjema). Etter øvelsen henter kursleder forslag til refleksjoner fra alle gruppene. Forslagene diskuteres så i plenum..

63 Øvelse - Oppsummering i plenum
Jeg vil jo slutte å drikke, men du vet… når suget kommer… Jeg kunne tenke meg å bytte jobb, men er så usikker på hvordan det kommer til å bli… Enkle Med klientens ord Med rådgivers ord Komplekse Bakenforliggende mening Speiling av følelser ----- Møtenotater ( :59) ----- Øvelsen kan vare opp til 15 min dersom kursleder sr at det jobbes godt i grupper med utarbeidelse av refleksjonene.. ----- Møtenotater ( :30) ----- Huske å skrive ned..

64 Øvelse med empatisk samtale
Tre og tre sammen; forteller, lytter og observatør Fortelleren tar utgangspunkt i eget ønske om endring Lytteren lytter stiller åpne spørsmål, reflekterer og oppsummerer det fortelleren sier Observatøren skal telle åpne/lukkede spørsmål, speilinger og oppsummeringer Opptil 7 min samtale - 5 min feedback - Bytt roller! Øvelsen handler om bevisst bruk av åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer, altså bruk av kommunikasjonsverktøy. Observatøren benytter skjema på neste lysark til å registrere lytterens bruk av kommunikasjonsverktøyene. Tilbakemelding gis etter at samtalen er over. Den som er observatør holder tiden. Når det er 1 min igjen av øvelsen klapper observatøren lett i hendene for å gi tegn om at samtalen snart skal avsluttes og lytteren oppsummerer samtalen. ----- Møtenotater ( :00) ----- Du skaper ikke varig endring uten å først skape en refleksjon. Det må ligge en refleksjon bak endring for at den skal vare.. 64

65 Observasjonsskjema til øvelsen
Rådgiveratferd Registrering Lukket spørsmål Åpent spørsmål Refleksjon Oppsummering

66 Til i morgen Tenk igjennom hva du har lært i dag:
Hva er det viktigste du lærte i dag? Hvordan kan du bruke dette i din jobb? Dersom det er tid kan kursleder gjerne ta denne diskusjonen i plenum, eventuelt ta en runde hvor alle deltagere får anledning til å reflektere og uttale seg.

67 Program Dag 2 Kl. 09.00: Endringshjulet Kl. 10.15: Pause
Kl : Ambivalens Kl : Lunsj Kl : Endringsarbeid, praktiske øvelser. Kl : Pause Kl : Oppsummering og forberedelse til neste samling - Utdeling av hjemmeoppgaven Kl : Avslutning

68 Yesterdays news.. Snu deg mot den som sitter ved siden av deg
og bruk sammen noen få minutter på å snakke om det vi gikk gjennom i går. Hva fikk dere ut av gårsdagen? Sett ord på de spørsmål dere eventuelt sitter med og hvilke forventninger dere måtte ha til denne dagen.. Sett av 4 min til dette. Hent så frem noen kommentarer i plenum. ----- Møtenotater ( :21) ----- Hva har du lært? På hvilken måte er det relevant i forhold til jobben din?

69 Øvelse - endring Tenk på en forandring i livet du enten er i gang med eller ønsker å komme i gang med, eller en endring i livet du har gjort og som du fremdeles går å tenker på. Sette dere sammen 2 og 2. En forteller sin historie om endring i minutter, en lytter uten å kommentere eller stille spørsmål. Lytteren oppsummerer til slutt fortellerens historie Bytt så roller Øvelsen fungerer som en repetisjon på oppsummering samtidig som den gir et grunnlag for at deltagerne kan plassere seg inn i Endringshjulet litt senere..

70 Prochaska og DiClemente - Endringshjulet
Føroverveielse Vedlikehold (Tilbakefall) Overveielse Her kan det være greit å spørre kursdeltagerne om de kjenner til denne modellen fra før. Mange vil si at de gjør det. De neste lysark vil beskrive hovedtrekkene i de 5 fasene i Endringshjulet. Handling Forberedelse 70 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no 70

71 Endringsprosessen - fem faser
Føroverveier Ser ikke at det er nødvendig med endring.. Overveier Ser det gode og det mindre gode.. Forbereder Tenker at nå skal jeg i gang.. Handler Er i gang med endring.. Vedlikehold Opprettholde motivasjon og retning.. Det finnes flere modeller for å beskrive Endringsprosesser. MI er utviklet etter en modell hvor endring beskrives i hovedsakelig 5 faser; det såkalte Endringshjulet.

72 Øvelse - endring fortsetter
Tenk på din egen ”endringsfortelling“ og plasser deg selv i en av fasene Tenk på den historien du ble fortalt og plasser sidemannen i en av fasene Sammenlign, hvor dere har plassert dere selv og den andre. Diskuter.. (Tid ca 2 min) Her hentes forrige øvelse inn som grunnlag for hver enkelt i forhold til å plassere seg selv i Endringshjulet. Spørsmålet til deltagerne er om de kjenner seg igjen i noen av de 5 fasene.. Dette er utgangspunktet for at de går sammen to og to igjen for å diskutere plassering i Endringshjulet. ----- Møtenotater ( :21) ----- 1 min + 1 min + 3 min = 5 min totalt på 'Øvelse - endring fortsetter'. Etter gruppene har diskutert hentes dette ut i kort plenumsdiskusjon.

73 Endringsprosess - Prochaska og DiClemente
En generell modell for planlagt atferdsendring Tre hovedmomenter: Mulig å jobbe fornuftig før klienten er motivert for endring Tilbakefall er vanlig Å gi råd kan ha liten effekt Prochaska og DiClemente er to psykologer hvis modell ’Endringshjulet’ har fått større og større anerkjennelse. Modellen har vært viktig i utarbeidelsen av MI.

74 Føroverveielse Kjennetegn: - Manglende problemopplevelse
- Lite mottagelig for info - Lite innstilt på endring - Positive konsekvenser oppleves større enn de negative - Andre opplever at atferden fører til problemer Beskyttelse i form av: - Benektning, vegring - Rasjonalisering, bortforklaringer, opprør, oppgitthet Intervensjon: - Få frem/skape ambivalens - Understreke autonomi En klient i denne fasen kan for eksempel være en som møter til behandling/konsultasjon etter press fra andre og ikke etter eget ønske.

75 Overveielse Kjennetegn:
Opplever negative konsekvenser, men er usikker på hvor stort problemet egentlig er Ambivalens: opplever både gode og dårlige sider ved atferden, vurderer endring, men er usikker Skiftninger i atferd og motivasjon Feller: Venter på det magiske øyeblikket Ønsketenkning - Søker etter det umulige kompromiss Intervensjon: Utforske og løse ambivalens, ta beslutning Det overveiende kjennetegn i denne fasen er nettopp ambivalensen og skiftende motivasjon. Noe må gjøres, men klarer jeg det, Og.. Vil jeg det?

76 Forberedelse Kjennetegn: Beslutning om endring i nær fremtid
Lager konkrete planer Små endringsforsøk Forestillinger om livet etter endringen Intervensjon: Støtte opp om beslutningen Planlegge fremgangsmåter for å nå målet Lage konkrete planer I denne fasen forgår det en mobilisering. Retningen er satt og klienten nærmer seg signifikant handling. Klienten sitter mindre fast i ambivalensen. Action kan være rett rundt hjørnet.

77 Handling Kjennetegn: Positiv og optimistisk fase
Endring er nå synlig for andre Betydelig innsats fra klienten Feller: For dårlig forberedelse Liten variasjon i mestringsatferd For liten investering i endringene Intervensjon: Aktiv bruk av mestringsstrategier Klienten er gått fra tanker til handling. Viljen er kommet på bordet og driver prosessen. Spørsmålet er om man kan gjøre jobben hver dag. Er svaret ja, så blir det varig endring.

78 Vedlikehold Iverksatt endring er ikke nødvendigvis en varig endring (men kan være det, og det må behandler ha åpning for) Oppgaver: Konsolidere endringen Vedlikeholde motivasjonen Hindre tilbakefall Lære av eventuelle tilbakefall Man må anerkjenne en prestasjon for å vokse på den. Tar man fremgang for selvsagt blir det ikke mat for selvfølelsen. Behandlere trenger å minne og bevisstgjøre sine klienter på fremgangen de skaper for seg selv. Det er lett å både glemme og bagatellisere egne prestasjoner. I vedlikeholdsfasen kan det være nyttig å spørre klienten om hvordan livet var før endringen ble gjort sammenlignet med nå. Hva har skjedd? Hva har vært viktig for å skape den gode prosessen? Hva er viktig for å holde den gode retningen og ikke minst.. Hva er viktig fremover? Hva kunne klienten virkelig ønske seg skulle skje? Er dette noe man kan sette som mål og jobbe mot?

79 Tilbakefall Typiske forløp: Sosialt press
Tankemessig utfordring av beslutning Situasjoner som er risikable for tilbakefall Den tyrkiske nasjonalfar Kemala Atatürk sa en gang at en katastrofe kan være mer verdt enn 1000 gullbarer.. Hvilken informasjon ligger i tilbakefallet som kan benyttes for i første omgang å forstå tilbakefallet, og så komme tilbake på sporet litt klokere og sterkere enn før tilbakefallet. Evnen til å reise seg etter nederlag er en av de viktigste egenskaper for et menneske. Her kan behandlere bidra gjennom bevisstgjøring og gjenopprettelse av indre motivasjon.

80 Stages of change - ”Endringshjulet”
Modellen til Prochaska og Di Clemente har hatt en betydelig rolle i utviklingen av MI. Ved bruk av MI hjelper terapeuten klienten i å utforske sin her og nå situasjon Klienten går gjennom argumenter både for og mot endring (utforskning av ambivalens) Dette gjøres i et ikke truende, aksepterende miljø som inspirerer klienten til å se helhetlig på sin situasjon og ta ansvar for denne Et spørsmål til plenum kan være om de har brukt modellen i sitt arbeid og eventuelt hvilke erfaringer de har med det..

81 To faser i Motiverende Intervju
Etablere forståelse av viktighet Etablere tro på egen gjennomføringsevne Fase 2: Bygge/styrke ”commitment” (engasjement/grad av forpliktelse)

82 2 4 3 1 Hvor viktig er det å endre på …?
Hvor sikker er du på å lykkes om du prøver å endre på …? 82

83 Hvilke brukere møter du i ditt arbeid?
Type 1: Ikke viktig med endring Ingen tro på at endring er mulig Type 2: Viktig med endring Type 3: Ikke viktig med endring - Endring er mulig Type 4: Viktig med endring - Endring er mulig

84 Motivasjon VIL og KAN To sentrale aspekter:
Og tilleggsspørsmålet: KLAR?

85 Motivasjon består av og forutsetter
PROBLEM innsikt erkjennelse Positive forventninger om resultatet - ”bekymring” Tillitt til egen mestringsevne

86 Indre og ytre motivasjon
Indre motivasjon: Beslutning, planlegging Ytre motivasjon: Press/tvang, belønning (Gulrot og pisk) Indre motivasjon gir mer varig atferdsendring enn ytre

87 Selvtillitt og Motivasjon
”When you lose selfconfidence, you lose motivation. You lose a little every day and then you stop believing in it anymore. Little by little these things happen if the process is negative”… ”Our aim is always to create a positive process”… ”Little things make for the big things”… Mika Kojonkoski (tidligere norsk landslagstrener, skihopp)

88 Motivasjon - rådgivers oppgave
Legge forholdene til rette slik at pasienten kan komme med endringssnakk gjennom bruk av: Åpne spørsmål Refleksjoner Oppsummeringer Hva tror vi at personen har godt av å høre seg selv si?

89 Ambivalens Fra latin, satt sammen av ambi - begge og valens - kraft
- Splitting av motstridende opplevelsesaspekter - Det kommer for eksempel til uttrykk i formuleringer som: «…men innerst inne, så vet jeg jo…» «…men egentlig så vet jeg jo…» «…etter sommerferien, da…»

90 MI og Ambivalens Motiverende intervju er spesielt designet med
tanke på å utforske og forløse ambivalens Argumenter for og mot endring kartlegges og synliggjøres for klienten som så inviteres til å se mer helhetlig på sin livssituasjon

91 Ambivalens = Motivasjonskonflikt
Svært vanlig Øker i intensitet etter hvert som problematferden øker Er ”motoren” i en endringsprosess

92 Psykologiske og atferdsmessige konsekvenser av ambivalens
Psykisk ubehag og spenning Ustabil motivasjon og skiftende atferd Forvirring, skam, skyld, selvforakt og avsky Handlingslammelse Trass

93 Å snakke med tvileren Å få øye på ambivalens
Å sette hjelpsomme navn på ambivalens Å utforske ambivalens Ambivalens og beslutninger OBS! Argumenterings fellen; - man blir mest påvirket av det en sier selv… 93

94 Den ene og den andre siden
Det gode med … Det som ikke er like bra med… 94

95 Den ene siden og den andre siden …
ET DILEMMA Ene siden… ? Andre siden …? hva mer…? hva mer…? Oppsummere Oppsummere ene siden andre siden Stor oppsummering Den ene siden og den andre siden … Hva tenker du om dette?

96 Ambivalens og en tenkt forandring
Det gode med sånn som det er nå … Det som ikke er så bra med å forandre… Det som ikke er så bra med sånn som det er nå… Det som er bra med å forandre… 96

97 Når er det ikke hensiktsmessig utforske ambivalens?
Person i alvorlig krise og/eller sorg Svært resignerte /håpløse klienter I disse tilfellene er det viktig å stabilisere situasjonen, gi trøst, oppmuntring og praktisk hjelp/rådgivning

98 Øvelse - Ambivalens utforskning
Gå sammen to og to, en forteller og en lytter (5 min hver) Fortelleren tar utgangspunkt i reelt ønske om endring Lytter utforsker ambivalens ved å kartlegge: Det gode med slik det er nå… Det som ikke er så bra med å forandre… Det som ikke er så bra med slik det er nå… Det som er bra med å forandre… Viktig å informere om at åpne spørsmål følges opp med invitasjon til flere svar.. Hva mer ville være bra med… 98

99 Øvelse - Ambivalensutforskning (forts.)
Åpne spørsmål i øvelsen følges opp med invitasjon til flere svar.. ”Hva mer ville være bra med?”… ”Hva mer ville være vanskelig ved?”… Lytteren oppsummerer til slutt fortellerens argumenter både for og mot endring og stiller til slutt et åpent spørsmål om hvordan fortelleren nå ser på sin situasjon.. ----- Møtenotater ( :21) ----- Sett av 20 min til øvelsen (Gi tid til både to samtaler + refleksjon) Refleksjon i hver gruppe hentes tilbake i plenumsdiskusjon/tilbakemelding

100 ……….veien ……….veien Beslutning! ……….veien 100

101 Led Zeppelin ”Stairway to heaven”
”Yes, there are two ways you can go by, but in the long run..There`s still time to change the road you`re on”…

102 Film: ”Killen i baren” (Varighet 10 min)
I denne svenske filmen vises en samtale med en klient som i starten av samtalen ikke gir uttrykk for noe behov for endring og hvordan terapeuten håndterer klientens motstand Utgitt av Statens folkhâlsoinstitut i 2010 (Filmen kan bestilles fra - se også Utordring til kursdeltagerne er å ha et øre på historien og det andre på teknikkene som behandler benytter i møte med klienten.

103 ”Killen i baren” Hva skjer i denne samtalen?
Kjenner du igjen terapeutens bruk av MI? Klienten går fra motstand til problemerkjennelse på få minutter - Hva er det terapeuten gjør som gjør dette mulig?

104 Utforske viktighet og sikkerhet ved hjelp av skalaspørsmål
Hvor viktig er forandring for deg på en skala fra 1 – 10? Hvorfor …, hva gjør at du ikke sier et lavere tall? Hvor sikker er du på å lykkes dersom du bestemmer deg for å forandre på…? Prøv å angi dette på en skala fra Hva tror du skulle kunne få deg til å si litt høyere tall? Til slutt: Oppsummere og avslutte 104

105 Film: ”Den snusande mamman”
(Tid ca 10 min) I denne svenske filmen vises en samtale med en gravid kvinne og hvordan hennes jordmor går frem for å hjelpe henne til å ta en beslutning om endring Utgitt av Statens folkhâlsoinstitut i 2010 (Filmen kan bestilles fra - se også Gjør oppmerksom på at det i denne filmen kanskje er i overkant av bruk av skalaspørsmål. Filmen er laget for b.l.a. vise hvordan man kan bruke skalaspørsmål i praksis. Viktig å ikke henge seg opp i hvorvidt man føler skalaspørsmål blir brukt for mye i denne samtalen.

106 ”Den snusande mamman” Hva skjer i denne samtalen?
Kjenner du igjen behandlers bruk av MI? I denne samtalen brukes i tillegg skaleringsspørsmål for å kartlegge klientens motivasjon for endring og tro på egen gjennomføringsevne ”På en skala fra 0 til 10, hvor ti er viktigst, hvor viktig er det for deg å få til denne endringen?”…

107 Skaleringsøvelse (0 - 10) Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i et reelt ønske om endring. Bruk skaleringsteknikker for å kartlegge viktighet av endring, samt tro på gjennomføringsevne hos klienten Når klienten har satt et tall på sin motivasjon/tiltro til gjennomføringsevne; spør hvorfor klienten ikke har satt seg på et lavere tall. Spør også hva som skulle til for at klienten ville sette seg på et høyere tall Til slutt foretar rådgiver en oppsummering basert på klientens ytringer i forhold til viktighet av endring og tro på endring

108 Om å gi råd.. Tre former for tillatelse:
Personen spør deg om råd, og gir slik sin tillatelse Du spør om tillatelse til å gi råd ”Det er noe som bekymrer meg, er det greit om jeg”... Du legger frem rådet ditt med tillatelse til å være uenig/se bort fra det ”Du er kanskje ikke enig”… ”Dette kan være aktuelt eller ikke aktuelt for deg”… ”Jeg vet ikke hva du tenker om dette”…

109 U - T - U Dialog i stedet for forelesning:
Utforske hva klienten allerede vet ”Hva vet du allerede om?”... ”Kjenner du til?”... Tilby informasjon Kort, saklig og tilpasset Utforske videre ”Hva tenker du om dette?”… ”Hva innebærer dette for deg?”… Lytte og oppsummere

110 Informasjonsutveksling - Å informere i dialog
Innlede/forberede; F. eks; ”Det finnes en sammenheng mellom … og …, er du interessert i å vite litt mer om dette?”... Utforske; F. eks; ”Hva vet du om?”... Tilby; F.eks; ”Er du interessert i at jeg sier litt om?”... F.eks; ”Hva tenker du om dette?”... F.eks; ”Er det noe i dette som har relevans for deg?”...

111 Hjemmeoppgave Det gjennomføres en MI samtale mellom rådgiver og klient. Samtalen kan enten gjennomføres som et rollespill mellom ansatte eller med klient fra klinisk hverdag/arbeidspraksis. - Samtalen skal tas opp enten på video eller som lydfil - Et utdrag på 6-8 min transkriberes og sendes kursleder - Frist for innsendelse er en uke før neste samling Dersom oppgaven gjennomføres som rollespill bør ambivalens og problemstilling være reel. (Se ellers eget kapittel i manualen Tips til øvelser og gode MI samtaler).

112 Kursmanual Innholdsfortegnelse Program for kurset
MI - En kort presentasjon Et udrag av en MI samtale Presentasjon som brukes under opplæringen ”Easy guide” Tips og eksempler til gode samtaler Litteraturliste, bøker, nettsteder og video

113 Opplæringsplan Lese Besøke nettsider Trene til neste gang
Gjennomføre Hjemmeoppgaven Delta i regionale MI nettverk

114 Anbefalt MI litteratur
Barth, Tom & Näsholm, Christina Motiverende samtale - Endring på egne vilkår. Fagbokforlaget (2007) Barth, Tom, Børtveit, Tore og Prescott, Peter Endringsfokusert rådgivning. Gyldendal akademisk (2001). Miller William R. og Rollnick Stephen Motivational interviewing - Preparing people for change Guilford Press (2002). Holm Ivarsson, Barbro Motiverende Intervju - Praktisk håndbok for helse- og omsorgssektoren (Gothia forlag 2010) (Se ellers utvidet litteratur liste i manualen) 114

115 MI på Internett www.motivationalinterview.org www.somra.se
Amerikansk nettside med bidrag fra Miller og Rollnick SOMRA, Samtalet OM Riskbruk av Alkohol, Den offisielle nettsiden for MINT Nordic, den nordiske foreningen for trenere i Motiverende Intervju. 115

116 Tilbakemeldinger på MI seminaret og Hjemmeoppgaven kan sendes til:

117 Motiverende Intervju v/Petter Nesset Seminar 2011 - 2012
Spesialkonsulent - Kompetansesenter rus - region sør Seminar NAV Sandefjord 7. Desember - 8. Desember Januar ----- Møtenotater ( :55) ----- Dere har fått utdelt to hefter.. Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no

118 Program Dag 3 Kl. 09.00: Tilbakemelding på hjemmeoppgaven
Kl : Pause Kl : Endringssnakk og Motstand Kl : Lunsj Kl : Film og praktiske øvelser Kl : Pause Kl : Diskusjon og oppsummering av kurset Kl : Avslutning dag 3

119 Tre spørsmål til plenum:
Hvordan har det gått med deg og MI siden sist? Hva synes du at du har lykkes med? Hvordan gikk det med løsning av hjemmeoppgaven?

120 Litt repetisjon..

121 Hva skjer i en MI samtale?
I MI søker en å forløse ambivalens, minske motstand, få frem endringssnakk og øke motivasjon for endring Dette gjøres ved å stille åpne spørsmål, utforske ambivalens, reflekterende lytting og en støttende ikke dømmende holdning MI vektlegger den prosessen som et samarbeid mellom klient og rådgiver/terapeut basert på utforskning og støtte

122 Prochaska og DiClemente; endringsprosess
Føroverveielse Vedlikehold (Tilbakefall) Overveielse Handling Forberedelse 122 Psykologspesialist Tore Børtveit allasso.no 122

123 To faser i Motiverende Intervju
Etablere forståelse av viktighet Etablere tro på egen gjennomføringsevne Fase 2: Bygge/styrke ”commitment” (grad av forpliktelse)

124 Den jeg vil være… Den jeg ser at jeg er… 124

125 125

126 MI og Ambivalens Motiverende intervju er spesielt designet med
tanke på å utforske og forløse ambivalens Argumenter for og mot endring kartlegges og synliggjøres for klienten som så inviteres til å se mer helhetlig på sin livssituasjon

127 Den ene siden og den andre siden …
ET DILEMMA Ene siden… ? Andre siden …? hva mer…? hva mer…? Oppsummere Oppsummere ene siden andre siden Stor oppsummering Den ene siden og den andre siden … Hva tenker du om dette?

128 ”Change talk” - Endringssnakk

129 Endringssnakk ”Endringssnakk” er betegnelsen for ytringer klienten kommer med som støtter behovet for endring eller troen på at endring er mulig Eks: ”Jeg vet jo at det er mulig dersom jeg virkelig vil.. det har jeg tross alt tro på i all min elendighet”…

130 Endringssnakk kan ha ulik styrke
Svak: ”tja.. vi får nå se”… Litt sterkere: ”skal nå gjøre et seriøst forsøk i alle fall”… Sterk: ”dette skal jeg gjennomføre, koste hva det vil”… 130

131 Fem kategorier endringssnakk
Opplevelse av problem Bekymring og negative følelser Ønske og intensjon om forandring Planer og fremgangsmåter Tiltro til egen evne til å gjennomføre endringer

132 Å lokke fram endringssnakk..
Åpne utforskende spørsmål Spørre direkte etter ulike kategorier: Ønsker Tiltro til evne Grunner Forpliktende plan Rette blikket framover / bakover Skala spørsmål Høre nøye etter

133 Spørsmål som kan utløse endringssnakk
Spørsmål om hva som kan bli bedre ved endring Ambivalensvekt Skaleringsspørsmål om: Viktigheten av endring og tiltro til egen mestring Spørsmål om: Problemer Bekymringer Utvikling over tid Fremtid/fortid Tidligere mestring

134 Å trigge endringssnakk..
På hvilken måte ville det vært bra for deg å… Hva ville vært de gode tingene med… Om du bestemte deg for å .. Hvordan ville du gjøre det?... Balansen: Hva er de gode tingene med... Hva er de mindre gode tingene med… Se fremover: Om du ikke gjør en endring, hva tror du vil skje da? Hvor vil du like å være om 5 år? Hva håper du vil være forskjellig?... Dersom du nå fortsetter som før, hvordan vil det føles for deg om 5 år til?...

135 Utforske viktighet og sikkerhet ved hjelp av skalaspørsmål
Hvor viktig er forandring for deg på en skala fra ? - Hva gjør at du ikke sier et lavere tall? - Hva skulle til for at du kunne si et høyere tall? Hvor sikker er du på å lykkes dersom du bestemmer deg for å gjøre en forandring på en skala fra ? - Hva skulle kunne få deg til å si et høyere tall? Til slutt: Sammenfatte og avslutte 135

136 Lytteøvelse Gå sammen to og to, helst en du ikke har gjort
lytteøvelser med før - bytt roller etter ca min Ta utgangspunkt i reelt ønske om endring Lytteren har som oppgave å hente frem endringssnakk som fortelleren kommer med Ta med manualen og les gjennom de siste lysarkene som omhandler endringssnakk før dere starter øvelsen

137 Motiverende samtale og atferdsendring
Mer endringssnakk Redusert motstand Atferdsendring Motiverende samtale

138 Forholdet mellom Endringssnakk og Motstand
Jo mer motstand - jo mindre endringssnakk Jo mer endringssnakk - jo mindre motstand Vedvarende motstand predikerer dårligere behandlingsresultat

139 Motstand ’Neutral talk’:
Ser ikke det problematiske ved atferdsmønsteret Har ingen mening ’Sustain talk’: Argumenterer for å fortsette som før Det positive med status quo Det negative med forandring ’Resisting’: Utfordrer hjelperen Aktiv vegring mot hjelp og forandring

140 Øvelse - Motstandssnakk
Finn eksempler på motstandssnakk og skriv ned ’Neutral talk’ ’Sustain talk’ ’Resisting’ Motstand mot endring Motstand mot tiltak / intervensjon

141 Endringssnakk og Motstand som kvalitative mål på relasjonen
Mye motstand - (kan være) tegn på manglende allianse Mye endringssnakk - (er ofte) tegn på god allianse God allianse predikerer bedre behandlingsresultat

142 Motstand I forhold til å være i behandling I forhold til endring
Både klient og rådgiver/terapeut bidrar Fare for selvforsterkende negative sirkler Mye motstand predikerer: Ubehag hos begge parter Mer drop out (adherence) Mindre effekt av behandling 142

143 Motstand Klientens bidrag: Sendt under press Ambivalent til behandling
Reaktanse Rasjonell beskyttelse - åpenhet kan forplikte Underliggende håpløshet eller hjelpeløshet Manglende krystallisering av bekymring 143

144 Motstand Rådgiverens/terapeutens bidrag: For sterk påvirkningsforsøk
Ligger for langt foran klienten Ensidig fokus på det negative Ensidig fokus på behov for endring Feil ord - stigmatisering Egne følelser, holdninger 144

145 Å reflektere på motstand
Enkel refleksjon Kompleks refleksjon Dobbeltsidig refleksjon Forsterket refleksjon Betone personlig kontroll Skifte fokus

146 En siste lytteøvelse Gå sammen to og to - En forteller og en lytter. Tema er reelt ønske om endring. Samtalen skal vare i ca 10 min, så tar dere 1 min pause før dere bytter roller Fokuser på bruk ferdigheter du har lært på MI seminaret: - Åpne spørsmål - refleksjon/speiling - oppsummering - Utforske ambivalens - Kartlegge viktighet av endring og tro på endring - Gjenkjenne endringssnakk og rulle med motstand

147 Ved beslutningspunktet
Mindre motstand Ser roligere ut, er mindre anspent og mindre plaget Presenterer endringssnakk i alle kategorier Har spørsmål om det å gjennomføre endring Forestiller seg hvordan det kommer til å bli etter å ha gjennomført forandringer Eksperimenterer mellom timer

148 Klar for endring? Klar for beslutning om endring?
Ikke klar Usikker Klar

149 Hjelp med å fatte beslutninger
Stor sammenfatning - rekapitulasjon Still nøkkelspørsmål Når du tar alt dette i betraktning, hva tenker du da? Hva blir neste steg? Hvordan vil du gå videre? Pause - vent på svar Tilby råd - veiledning Skriv eventuell plan om forandring Sammenfatt klientens egne argumenter for endring

150 Forandringsplan Endringer jeg vil gjøre:
Viktigste grunner til at jeg vil gjøre disse endringene: Steg jeg tenker å ta i følgende rekkefølge: Andre kan hjelpe meg på følgende måter: Person/personer Måter å hjelpe - Jeg vet at min plan fungerer dersom: - Hvordan jeg helst bør møte eventuelle hindre:

151 Målformuleringer ”S-M-A-R-T”
Spesifikke mål Målbare mål Akseptable mål for både hjelper og klient Realistiske mål Tidsavgrensa / tidfesta mål

152 Målsetting og God livskvalitet
Livskvalitet består i all hovedsak av fem elementer i følge Gallup Instituttet: 1. Karriere 2. Sosialt liv 3. Økonomi 4. Fysisk helse 5. Integrering Det viktigste er ikke å skåre høyt på enkelte av de fem, men at man ikke skårer lavt på noen av dem.

153 Opplæringsplan Lese Besøke nettsider Trene Observere andre
Delta i regionale MI nettverk

154 MI Nettverk MI nettverk arrangeres i hvert fylke to ganger årlig Første nettverkssamling arrangeres i mai 2012 Alle som har gjennomført tre dagers grunnkurs i MI er kvalifisert til å delta Påmelding skjer via nettsiden til Fylkesmannen i ditt fylke Nettverkssamlingene er gratis for alle deltagere

155 Tilbakemelding på MI seminaret og henvendelser kan sendes til:


Laste ned ppt "Motiverende Intervju v/Petter Nesset Seminar"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google