Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Anabole steroider psykologiske tema i behandling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Anabole steroider psykologiske tema i behandling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Anabole steroider psykologiske tema i behandling

2  Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm  Avhengighet, skadelig bruk  Konsekvenser av bruk  Psykisk helse  Somatisk helse  Sosialt  Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold  Eventuelt bruk av andre rusmiddel  Pårørende, familie Fokus i behandling

3  Kartlegging vurdering  Motivasjon  Aktiv behandling  Tilbakefalls forebygging Faser i behandling

4  Somatiske symptom/sjekk  Hjerte, lever, nyrer, blodtrykk, gynekomasti, kviser, ledd, seksuell lyst og funksjon, skader sener/muskler, veksthormon/diabetes, kvinner- androgene trekk, skader etter injeksjoner, hepatitt/HIV fra injeksjonsutstyr eller urene preparater, hormonstatus, kolesterol. Samarbeid lege viktig

5  Konsekvenser familie, sjalusi, bruk av vold, aggresjon, fritid, arbeid/utdanning, hvor mye tid legges på trening & kosthold, livsstil, hva fyller bruken for funksjon, helse, økonomi Kartlegge

6  Anamnese  Oppvekst, familie, søsken, skole sosialt og studier, traumer, ev mobbing, nettverk  Psykisk og fysisk helse  Medikament  Utdanning/arbeid, bolig, økonomi  Kriminalitet, vold, soning  Fritid, interesse, resurser, nettverk Kartlegge

7  Slutten kur/etter kur, viktig vurdere depresjon, suicidrisiko, behandle depresjon psykologisk og eventuelt medikamentelt ved alvorlig depresjon. Vurdere suicidrisiko

8  Toleranseutvikling, øket mengde/minsket effekt  Abstinenser? Symptom etter avsluttet kur, selvmedisinering  Ny kur tidligere enn planlagt? Øket mengde, færre pauser  Prøvd å stoppe? Ønsket over tid å stoppe.  Mye tid leggs på bruken/hente seg inn  Andre aktiviteter minskes, sosialt, arbeid, fritid  Bruker på tross av negative konsekvenser?  ICD-10 F55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende stoffer. Steroider heller hormoner. DSM-V under øvrige avhengighetsskapende stoffer Avhengighet

9  30% av bruker utvikler avhengighet, kronisk bruk AAS på tross av alvorlige negative konsekvenser  Avhengige bruker større doser, fler preparater samtidig, fler og lengre kurer, mer aggresjon, er eldre, har mer muskler, oftere atferdsforstyrrelse, bruker oftere andre rusmiddel, betydelig økt forekomst av opiatbruk/avhengighet.  Hypotese AAS påvirker endogene opioider. Opiatavhengige har økt forekomst av tidligere bruk AAS.  Avhengighetsproblemer ventes øke. Oppstår ofte etter 30 års alder. Spridd bruk ble vanligere først fra 80-talet Avhengighet Kanyama 2009

10  Hamstrer selvadministrerer AAS, noen til de dør, tyder på direkte belønning. Naltraxone (opiat antagonist) stopper selvadministrering på hamstrer. Ruth Wood.  Muskeldysmorfobi økt faktor ved debut men ikke for avhengighet. Kanayama 2009  Hypotese om biologisk sårbarhet for abstinenser som risikofaktor Kanayama 2009  Personlighet antisosial, atferdsfortstyrrelse, problem med risiko/beslutning, frustrasjontoleranse, impulsivitet. Kanayama 2009 Avhengighet

11 Hamster som selvinjiserer

12  Effekter på kroppen, selvfølelse, kroppsbilde, muskeldysmorfobi – anabole effekter  Abstinenser – androgene effekter-hormonsystemet, depresjon mm  Hedonisk effekt, økt selvfølelse, aggresjon, omnipotens – mekanismer delt med andre rusmiddel, belønningssystemet Faktorer å behandle Kamayama m fl 2010

13  Muskelmasse øker – gir positiv forsterkning  Psykologiske fordeler – gir positiv forsterkning. For eksempel bedre selvfølelse, oppleve ha mer makt over andre, bedre konsentrasjon.  Sideeffekter – nøyd med – gir positiv forsterkning. For eksempel økt sekslyst  Sideeffekter – ikke nøyd med – egenmedisinering – tilfredstillelse – gir negativ forsterkning. For eksempel søvnvansker mediseneres vekk, gir opplevelse av kontroll, mestring og av å besitte viktig kunnskap Modell – hva predikerer fortsatt bruk Hildebrandt m fl 2006

14  Kan slite med paranoide tanker, ev vrangforestillinger. Kan ta tid før behandler får vite om. Krever god allianse. Opplevelser av trussel. Indre tilstand kan være preget av fantasier, mistolkninger av virkeligheten. Kan lede til sinne, patologisk sjalusi. Kognitiv psykoterapi er virksomt men hvis virkelighetskontakt mistes kan trenges antipsykotika. Paranoide tanker

15  Ofte sterke benektelseprosesser – kulturen?  Sterk psykisk lengten etter velbefinnende. Trening som noe sunt -paradoks  Utfordring å gi behandlingstilbud innenfor rusmiddeltilbud. Behov av atskilt tilbud i vært fall ved start. Ønske fra bruker. (Stavanger uteseksjonen)  Lav grad av konfrontasjon i begynnelsen grunnet forsvar, motstand, selvfølelse Forteller ofte ikke om bruken

16  Behandle avhengighet/bruk AAS med samme psykologiske metoder annen avhengighet/ bruk av rusmiddel har gitt gode resultat på flere hold  Motivasjonens faser  Føroverveielse  Overveielse  Beslutning, forberedelse  Handling  Vedlikeholdsfase

17  Poliklinisk  Innleggelse  Suicidrisiko  Risiko for utagering med vold  Psykose  Ikke klarer bryte avhengighet Behov for behandlingstilbud

18  Empati: Akseptering av personen uansett. Respekt.  Klargjøre/utvikle dissonans: Uoverensstemmelser med hvordan personen ønsker det skal se ut i livet og hvordan det er/blir ved bruk av AAS. Mål- konsekvenser.  Hjelp til å skape helhetsbilde: Inspirere til og utforske for å få et mer tydelig bilde av egen situasjon, mål, konsekvenser av AAS bruken, hvordan det ville være uten bruk m.m. Åpne spørsmål. Speile og forsterk bekymringer personen eller andre kring han/hun uttrykker i forhold til bruken av AAS. Speile og forsterk tendenser til endring. Speile og forsterk opplevelser av dissonans.  Støtte personens self efficacy/mestringstro For å endre på ting kreves både en vilje å gjøre det og en tro på at en kan klare av å gjøre det. Øke opplevelse av egen mestring. Finns det hinder for mestring som kan tas bort. Motiverende intervju

19  Gi informasjon: om konsekvenser av AAS, koplinger mellom bruk og symptom, men bare om personen uttrykker den ønsker få slik informasjon. Spør først hvis ikke personen selv ber om det.  Flyt med motstanden: Akseptere ambivalens. Motivasjon til endring blir sterkere da den kommer inni fra personen selv. Hvis man prøver presse frem endring får det oftest motsatt effekt. Hvis fastner i motstand skifte av fokus, eller bekrefte ambivalens.   Vektlegge personens egne valg, egen kontroll. Psykologisk reaktans. Vi mennesker liker å bestemme i vårt eget liv. Viktig å ha medfølelse med i dette, ikke et kalt «du gjør som du vill». Motiverende intervju

20  Fordeler med å fortsette  Ulemper med å fortsette  Fordeler med å stoppe  Ulemper med å stoppe  Kort sikt  Lang sikt  Hva er det som bekymrer deg med ulemper? Konkretisere  Kan samme fordeler oppnås på noen annen måte?  Kan ulemper med å stoppe elimineres Fordeler/ulemper

21  Hvor mye ønsker du dette på en skale 1-10  Hva er det som gjør at det ikke er 2-3?  Hvor mye trur du på at du klarer av å gjennomføre på en skal 1-10?  Hva er det som gjør at det ikke er 2-3? Skalering

22  Hvordan ser du for deg at livet blir hvis du fortsetter som nå?  Hva ønsker du få ut av livet? Motivasjon

23  Anskueliggjøre konsekvenser i forhold til positive antakelser  Vekte  Tidsperspektiv  Var det vert det? Anskueliggjøre

24  Bedre utseende og å bli større var største drivkraft  Bekymring over fysisk helse største årsak å skulle stoppe  Rekker ikke med informasjon om skadevirkninger for å vilje stoppe. Dette er ofte kjent og vektes mot fordeler. Motivasjon/funksjon AAS, Peters m fl Australia 100 AAS bruker 1999

25 Kognitiv modell Avhengighet/ skadelig bruk

26 Kognitiv modell i forhold til tilbakefall

27

28  Megareksi (omvend anorexi), ikke i norsk diagnose system men kan klasses under Dysmorfobi F45.2  Opptatthet av en oppfattet defekt når det gjelder egen kropp som gir betydelig stress eller nedsetting i funksjonsnivå, når defekten er enten innbilt eller sammenlignet med stressnivå ubetydelig  Påvirkning fra kulturen Muskel dysmorfobi

29  Deler delvis trekk med OCD. Responderer godt på kognitiv psykoterapi. Responderer på SSRI. Kan ha psykotiske trekk men er også da mer lik OCD enn psykoselidelser, responderer ofte bedre på SSRI enn antipsykotika. Biologisk sårbarhet forsterket av sosiokulturelle faktorer som får personen å fokusere på aspekter av kroppen (Kanayama, 2011) Muscle dysmorphobia

30 Skam - kropp

31  Oftest men ikke alltid menn  Opptatt av å ikke være tilstrekkelig muskuløse  Tvangsmessig trening  Fortsatt ser seg som små også om de er store  Underdiagnostisert - forteller ofte ikke  Unngår situasjoner der de blir sett delvis uten klær  Ikke i Asia (liksom bruk av AAS)  Koplet til lavere livskvalitet, suicidforsøk, bruk av AAS Muscle dysmorfia (Kanayama 2011)

32  Betydelig misnøye med egen kropp vanlig hos amerikanske menn. Relatert til depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av bla AAS, lav selvfølelse  Å tru at man har mindre muskler enn man har var viktig faktor koplet til depresjon  Menn trudde kvinners ideal innefattet mer muskler enn kvinners virkelige ideal  Valgte for seg selv ennå større ideal enn kvinners ideal. Hypotese: andre menns synspunkter, hierarki, maskulinitet.  Stort gap mellom realitet og ideal.  Å være nøyd med egen kropp koplet til god selvfølelse Olivardia m fl forskning body image 2004

33  Sammenlignet med andre typer av BDD har de med muskeldysmorfobi fler suicidforsøk (50% hatt suicidforsøk), dårligere livskvalitet, mer bruk av rusmiddel og AAS.  Mange med muskeldysmorfobi også opptatt av hår, hud Pope m fl 2005

34  Stort fokus, mye energi på å forandre kroppen, må gjøre kraftfulle oppofringer.  Vrangforestilling om kroppen.  Har ofte klær som dekker kroppens form  Innvirkning sosial fungering.  Kan pendle mellom å være nøyde med kroppen og ikke nøyde. Kan tilbringe mye tid foran speilet  Fiksering kring mat  Ofte usikkerhet kring eget verdi. Avhengige av andre for å få bekreftet sitt verdi. Stoler mer på andres vurdering av sitt eget verdi som menneske. Narsissistiske forsvar kan hindre det å søke hjelp. Likheter spiseforstyrrelser

35  Aleksitymi  Ubevisst om følelser, finner ikke ord for følelser  Utagere for å bli kvitt vanskelige følelser vanlig å spise, drikke, røyke, bruke rusmiddel.  Vanemessig utagering – blir problem, blir ikke bevisst om det virkelige problemet/følelsen men om et overveldende behov av medisinering, mat, tobakk, alkohol, rusmiddel, bli tynn, bli stor  Emosjoner i grunnen psykosomatiske, støter bort den psykiske delen blir den fysiske kvar (McDougall, Joyce, 1989) Vanlig ved spiseforstyrrelser

36  Får ikke lov å gå ned i vekt ytterligere  Vektoppgang i avpasset takt med psykologisk støtte. Integrering av ny kroppsbilde skjer langsomt.  Atferdsterapi for å kunne spise gradvis mer normale porsjoner. Individuell psykoterapi. Eventuell familieterapi/støtte foreldre for unge pasienter.  Ernæringsfysiolog.  Bli kjent med egen kropp/fysioterapeut.  Eventuell medikamentell behandling ved alvorlig angst/depresjon. Lære av behandling anoreksi

37  Grunnantakelser i forhold til kropp/selv, automatiske tanker  Problematiske situasjoner, konkretisere, utforske og gå på dypet først, ideosynkratisk betydning  Utfordre  Unngåelse, sikkerhetsatferd  Realitetsorientere kroppsoppfatning  Eksponering, atferdseksperiment  Fobi for å være tynn (motsatt mott anoreksi vektfobi)  Overopptatthet av trening, kosthold, kosttilskudd, AAS. Skape plan for trening og kosthold som er rimelig  Tankefokus – metakognitive teknikker KBT Muscle Dysphoria

38 Kroppsdysmorfobi

39  Personlighet – motiv eller konsekvens  Studier viser bruk gir økt voldsrisiko, personlighetsforandringer med økt aggresjon, sies ofte det forsterker den du er  Kan og tiltrekke personlighetstyper som foretrekker styrke, forakter svakhet  AAS kan øke følsomhet for kortsiktig belønning og minske følsomhet for straff. Personlighet

40  Narsissistisk (Moberg & Hermansson 2006)  Antisosial (Kanayama m fl)  Gradert forskjell  Individuelle forskjell  Gjelder ikke alle Overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster B

41  Behov av bekreftelse/påfyll fra andre stort – selvopptatthet  Selvsikker, arrogant, vital, foregripe trussel med attakk  Redsel ikke strekke til, skam, svakhet, følelse av mindre verdi – kompenserer på forskjellige måter  Følelser som dominerer skam og avund, retter ofte kritikk mot andre og følsomme for å få kritikk  Tendens rangere etter verdi, høy grad av perfeksjonisme  Redsel for å miste selvaktelse/selvoppløsning kan ofte lede til sysselsetting med kropp og helse Narsissistisk pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)

42  Holde ut med å bli nedvurdert, idealisert, tålmodighet.  Akseptere pasienten som den er  Reparere mistak, brudd i relasjon  Følsomme for ikke verbal kommunikasjon  Hjelp til å vinne selvaktelse uten å bli oppblåst eller å nedvurdere andre  Kohut : empatisk velvillighet, en vekst som trenger sol og næring den ikke fått  Kernberg : bestemt konfrontasjon, en hybrid der utvekster må skjæres vekk først  Empatisk konfrontasjon? Narsissistisk pf Hva er viktig i behandling

43 Grunnantakelse: jeg er spesiell og fortjener spesielle privilegier, (jeg kan ikke elskes, jeg er hjelpeløs) Regel: vise overlegenhet, imponere Overutviklet skjema: selvforherligende, konkurranse Underutviklet skjema: gjensidighet, gruppeidentifikasjon Syn på selv: overlegen, mer verdifull enn andre, står over regler Syn på andre: andre er underlegne, potensielle beundrer Strategier: streve etter fremgang og status som bekreftelse på overlegenhet. Manipulasjon og konkurranse. Affekter: sinne, depressivitet Kognitiv modell narsissistisk pf

44  Har ikke erfaring fra å sterke egen selvaktelse med å kontrollere sine impulser og begjær  Ofte fri fra angst  Vil ikke vise svakhet  Strukturerende prinsipp overliste, manipulere andre  Mer grunnleggende aggresjon enn andre, medfødt  Autonome nervesystemets reaksjonsevne lavere gjør det vanskeligere lære av erfarenheter. Høy stimulusterskel for å bli tilfreds. «sensation seeking»  Lav evne gi uttrykk for følelser, agerer istedenfor. Forbinder følelser med sårbarhet, svakhet. Antisosial pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams)

45  Ikke forvente høy grad av kontakt gjennom følelser  Forsvar omnipotent kontroll, behov utøve makt har ofte foretrede foran andre behov, mangel på samvittighet, mangel på tilknytning til andre, andre mennesker verdifulle om de kan brukes, eksternalisering.  Ofte anamnese med overgrep, utrygghet, kaos, omsorgssvikt. Ikke klart å utvikle tillit til egen omnipotens i adekvat utviklingsfase eller til andres evne å kunne beskytte. Prøver hele livet søke bekreftelse på omnipotens.  Handler ikke i grunnen om å vilje andre vondt men kan vare beredt skade andre om de står i veien for egne behov. Antisosial pf forts.

46  Myt ikke behandlingsbare? Overføring moralisering over atferd? (Nancy McWilliams, 1994)  Ekstremt faste rammer, prinsipper viktig  For mye empati kan bli oppfattet som svakhet  Kan vinne respekt gjennom å fremstå som tuff og krevende  Rettfrem, holde løfte, gjennomdrive trussel, ærlig over egne negative følelser for pasienten for eksempel ved trussel  Forsone seg med egne antisosiale tendenser  Være konsekvent ikke dømmende og ikke mulig å utnytte Antisosial pf hva er viktig i behandling

47 Grunnantakelser: Jeg er sårbar, Jeg må klare meg selv, Jeg har rett bryte regler de tjener bare andres interesser Leveregel: ta den andre før han tar deg Underutviklede skjema: empati, sosial følsomhet, gjensidighet Overutviklede skjema: stridslyst, eksploatering, ta for seg Syn på selv: Alene, uavhengig, sterk, blitt urettferdig behandlet Syn på andre: eksploaterende motstander eller svake, udugelige, sårbare offer Strategi: åpen attakk eller manipulasjon Affekter: sinne Kognitiv modell antisosial pf

48  Familiesamtale  Parsamtale  Pårørendesamtale, viktig med støtte til pårørende  Lette på trykket  Bli bekreftet i det at det er en vanskelig situasjon å være i, bli sett  Få informasjon, råd, hjelp til selvhjelp  Ev formidle kontakt krisesenter  Gruppetilbud møte andre i samme situasjon Øvrige tilbud behandling

49 Camilla Wahlfrid Psykolog Haugaland A-senter Takk for meg


Laste ned ppt "Anabole steroider psykologiske tema i behandling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google