Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors."— Utskrift av presentasjonen:

1 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors.

2 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferder •Ofte vanemessige •Ofte avhengighetsskapende •Derfor kan de være svært vanskelig å endre •Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge

3 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferder •Sårbarhetsvindu: ca år •Knyttet til ungdomskultur –betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør –kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt •Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig –kan noen atferder ha andre positive sider? –”kulturens ambivalens”

4 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferder •Predikeres av bla.a.: –f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. –brukes som mestringsstrategier –mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer –noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” •Utvikles gradvis –eksperimentere – vane – avhengighet –ulike intervensjoner på ulike trinn, eks: •unngå at ungdom begynner å røyke •hjelpe ungdom og voksne å slutte

5 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hva er stoff-avhengighet? •Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. •Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt •Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) •Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: –abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms) –dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

6 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvorfor tobakksforebygging? •Ledende dødsårsak i Norge og andre vestlige land –6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år) •iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35% •Folkehelseinstituttet 2003 –11 år tapt per person –reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere •Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter –kostnad?

7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005) •25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig •11% av og til •synkende andel •men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard)

8 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røyking og lungekreftinsidens i Norge kan være mer skadelig for kvinner

9 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt WHO: Røykeepidemien

10 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Great Depression Nonsmokers’ Rights Movement Begins 1964: 1st Surgeon General’s Report Fairness Doctrine Messages on TV and Radio Federal Cigarette Tax Doubles Broadcast Ad Ban Nicotine Medications Available Over the Counter 1st Smoking- Cancer Concern Source: USDA; 1986 Surgeon General's Report Adult Per Capita Cigarette Consumption and Major Historical Events—United States,

11 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Nikotin •10s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin •avhengighetsdannende –grunnlaget for fysiologisk avhengighet er lagt etter noen få dager –barn unge blir lettere avhengig •abstinens –verst 2-3 første dagene –borte etter 2-4 uker –subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2-3min •dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene –andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m.m.

12 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Genetisk komponent •eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete •genetikk forklarer ca 50% av variansen –som for alkoholisme –belønningsfunksjoner (dopamin) –særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent

13 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt withdrawal biologisk indifferens forgiftning Mengde nikotin i blodet størst virkerom for psykososiale faktorer høyest cue salience røyk = ±belønning aversivt røykesug irritabilitet m.m. røyk = ++belønning aversivt røyk = - - belønning Grensemodellen: Herman og Kozlowski (1979)

14 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykende maskin Høstutstillingen 2007: ”Røykende maskin” av Kristoffer Myskja

15 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykeslutt •Røykeslutt blant norske røykere: –3 slutteforsøk –11% intenderer å slutte den neste mnd –28% vurderer seriøst å slutte neste halvår –20% har faktisk prøvd det siste året •ca. 80% slutter uten hjelp per d.d. –90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990 –gj.sn forsøk før suksess –flere og flere søker hjelp

16 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Tilbakefallskurve dager % ½ etter 8 dager 3-5% røkfrie etter ett år Basert på: Hughes, Keely & Naud (2004) ”Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers”

17 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt intensjon → atferd

18 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykesug og røykebarriere over tid Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 Røykesug Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesuget varierer over tid – to paralelle tendenser. - sakte men sikker reduksjon som tar lang tid - korte og intense topper som varer noen få minutter

19 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykesug og røykebarriere over tid Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 Røykebarriere Røykesug Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. - Røykebarriere: vår totale motstandskraft. (momentan selvreguleringskapasitet) - Består av: viljestyrke, kunnskaper og ferdigheter, mestringstro m.m. - Denne varierer også over tid.

20 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykesug og røykebarriere over tid Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 GLIPP Røykebarriere Røykesug Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Når suget overstiger barrieren

21 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Røykesug og røykebarriere over tid Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 GLIPP Røykebarriere Røykesug Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. SPREKK!

22 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Behandling Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Redusere røykesuget: - nikotinerstatning og annen medikamentell beh. - unngå røykecues i miljøet, stress og negativ affekt

23 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Psykologisk behandling Dag 1Dag 7Dag 10Dag 30Dag 60 Røykesug Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Øke barrieren: - øke mestringstro og mestringsplanlegging - øke kunnskaper og ferdigheter -teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi

24 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt

25 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Nulltoleranse 1 •Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen.” •Er det noe riktig i denne holdningen?

26 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Nulltoleranse 2 •Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer •Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe.

27 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Tidsperspektiv endres •Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte: –god helse og et langt liv –godt forbilde for barna •Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte: –røykesug fra bunnen av helvete –å stå i mot fristelser krever mental energi –venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem –fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc.

28 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt RISIKOSITUASJON Jeg er en RØYKESLUTTER Nå hadde det jammen vært godt med en sigg!

29 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Redusert mestringstro & Positiv forventning Ingen mestrings- respons Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering RISIKOSITUASJON

30 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Mestrings- respons Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Redusert mestringstro & Positiv forventning Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro Ingen mestrings- respons Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering RISIKOSITUASJON

31 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Tilbakefallsmodellen •Akutt fase (1-2 uker) –massivt røykesug –relativt likt forløp for alle –fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle –over halvparten sprekker •Mellomfase (1-3mnd) –plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser” –situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene •Senfase –lavt røykesug, men.... –viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt Relapse proneness modellen – Piasecki et. al. Tilbake- falls- kurven

32 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt •ulik hjelp til ulik tid –forberedelse –intens start –tidsperspektivet endres •forberede på vanskelige situasjoner –hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser” –negativ affekt / stress •forberede på glipp (ikke nulltolerense) –hjelp etter eventuell glipp? •langtidsoppfølging •vurder nikotinerstatning

33 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Når / hvordan få tak i folk? •Lærevillige øyeblikk (Teachable moments) –innlagt på sykehus –hos legen / tannlegen –gravide –sykdom/dødsfall i familien –etter store massemedia kampanjer

34 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Hvordan unngå at ungdom begynner (1) •Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren To teoretiske prinsipper: •Modellering –bruke ikke-røykere med høy status •“Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation) –eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f.eks. rollespill, video)

35 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Komponenter i sosial påvirkning •Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom –(ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser) •Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks •Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking •(Social influence interventions)

36 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Life-Skills-Training Approach •Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (self- esteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker

37 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt § Røykeloven

38 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Skatte og prispolitikk

39 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Bekjempelse av tobakkepidemien: •Lov & regulering –hvor røyke, reklameforbud, når og hvor selges •Skatt og prispolitikk •Holdningskampanjer på populasjonsnivå –”ikke begynn” –”lurt å slutte” •Behandling på individnivå •Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene? –kulturendring på lengre sikt?

40 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Et lite apropos til slutt •Snus vs røyk – hva er verst? •Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi?


Laste ned ppt "Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google