Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva er det med Elin? Selvskading – et rop om hjelp eller uttrykk for… Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Synøve Harstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva er det med Elin? Selvskading – et rop om hjelp eller uttrykk for… Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Synøve Harstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er det med Elin? Selvskading – et rop om hjelp eller uttrykk for… Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Synøve Harstad

2 Oversikt  Hva er selvskading?  Ulike typer selvskading  Forekomst og undersøkelser  Hvem skader seg?  Funksjonelle aspekter  Hvordan møte ungdom som selvskader seg?

3 Hva er selvskading?  Selvskading er enhver handling som innebærer at en person med forsett påfører seg selv smerte og/eller skader sin egen kropp, uten at personen har til hensikt å ta sitt eget liv (Arnold & Magill, 2002)

4 Selvskading vs. suicidalitet  Suicidale personer ønsker å slippe unna alle ubehagelige tanker og følelser og avslutte sin eksistens  Selvskading er en morbid form for selvhjelp. Personer som selvskader seg ønsker å bli kvitt ubehagelige tanker og følelser, og fortsette å leve.

5 Ulike typer selvskading Selvskading deles inn i 3 kategorier/alvorlighetsgrader: - Alvorlig selvskading - Stereotyp/repeterende selvskading - Moderat og overfladisk selvskading

6 Alvorlig selvskading  Svært sjelden form for selvskading, oftest knyttet til psykotiske tilstander. Innebærer bl.a. kastrasjon, amputasjon, å blinde øynene.  Handler ofte om isolerte, blodige hendelser.

7 Stereotyp/repeterende selvskading  Selvskading etter fast mønster og uttrykk, ofte rytmisk. Atferden er mest vanlig blant mentalt retarderte, men også ved tilstander som autisme, Tourettes syndrom og schizofreni.  Man finner vanligvis ingen symbolsk mening eller emosjonell ladning i atferden.  Innebærer hodedunking, trykking på øyet, fingerbiting.

8 Overfladisk og moderat selvskading  Mest vanlig form for selvskading  Atferden er gjerne mest sporadisk eller repeterende, og oftest tett koblet til en emosjonell tilstand  Inkluderer bl.a. kutting, brenning, risping, stikking i hud, trekking i hår, slåing, banke hodet mot harde flater.  Alvorlighetsgraden kan endre seg. Selvskadingen kan bli en viktig del av identiteten, og det kan oppstå et avhengighetsforhold i forhold til selvskadingen.

9 Forekomst  Sannsynligvis store mørketall  Selvskading korrelerer ofte med en psykiatrisk diagnose  Child and adolescent self harm in Eurpoe (CASE - studien)  CASE i Norge (2003): 36 videregående skoler i Hedmark og Oppland deltok i undersøkelsen  4453 norske elever deltok

10 CASE: Resultater  10,7% av hele utvalget hadde utført selvskading i løpet av livet  6,6% av hele utvalget hadde utført en eller flere episoder med selvskading det siste året  Kjønnsfordeling: - 75,6% av de som hadde skadet seg siste året var jenter - 24,4% av de som hadde skadet seg siste året var gutter - 14,7% kom i kontakt med sykehus p.g.a. skadene

11 CASE: Kjennetegn ved ungdom som selvskader - lav selvtillit - villet egenskade blant venner - stoffmisbruk - angst - konflikter med foreldre

12 CASE: Grad av impulsivitet  Tenkt på selvskading mindre enn en time: 38%  Tenkt på selvskading en time – en dag: 11,7%  Tenkt på selvskading en dag – en måned: 25,2%  Tenkt på selvskading mer enn en måned: 19,9%  Påvirket av alkohol: 21,4%

13 Hvem skader seg selv? Personer som skader seg selv er ofte personer som: - sterkt misliker/avviser seg selv - er hypersensitive for avvisning - tenderer til å undertrykke sitt eget sinne - er ofte impulsive og mangler impulskontroll - er deprimerte og selvdestruktive - ofte lider av angst - ikke har fleksible mestringsstrategier - opplever mangelfull kontroll - ofte være unnvikende

14 Hvem skader seg selv?  Selvskading kan ofte ha sammenheng med barndomstraumer som seksuelle eller fysiske overgrep og omsorgsvikt.  Selvskading ses ofte som et symptom i forbindelse med følgende diagnoser: - Depresjon/bipolar lidelse - Spiseforstyrrelser - Tvangslidelser - Angstlidelser - Post traumatisk stressforstyrrelse - Dissosiative lidelser - Borderline personlighetsforstyrrelse

15 Funksjonelle aspekter ved selvskading Hensiktsmessig å dele funksjon i to grupper: 1) Skjult selvskading rettet mot å avlede en emosjonell smertetilstand. 2) Åpenlys selvskading som et forsøk på å påvirke eller formidle noe.

16 1) Selvskading for å avlede emosjonell smerte  Selvskading for å unngå eller oppnå dissosiasjon.  Selvskading som selvavstraffelse.  Selvskading som aggressiv selvforakt.  Selvskading for å kunne gi seg selv egenomsorg.

17  ” Å kutte seg gjør at man letter på trykket, når ting har hopet seg opp. Klumpen innvendig renner liksom ut, den smelter når jeg blør. Fordi jeg ikke har greid å gråte, har jeg blødd i stedet.”

18  ” Jeg kan kjenne at jeg hater meg selv og at jeg er verdiløs. Jeg føler meg kvalm og ekkel og har lyst til å gjemme meg for andre. Når jeg føler at jeg ikke er bra nok, skader jeg meg selv. Av og til så dypt at jeg kan se beinet.”

19 2) Selvskading for å påvirke omgivelsene  Selvskading for å oppnå positiv oppmerksomhet.  Selvskading som et rop om hjelp.  Selvskading for å få negativ oppmerksomhet.

20 CASE: Motiver – hvorfor skadet ungdom seg selv?  Ønsket å slippe unna uutholdelig følelse: 64,3%  Ønsket å straffe meg selv: 41,4%  Ønsket å finne ut om noen var glad i meg: 30,8%  Ønsket å ta igjen for noe: 29,7%  Ønsket å signalisere desperasjon: 27,8%  Ønsket å skremme noen: 21,8%  Ønsket å få oppmerksomhet: 19,2%

21 Hvordan møte ungdom som selvskader seg?  Holdning: Uavhengig av selvskadingens funksjon er det viktig å ta det på alvor og møte ungdommen med omsorg. - Aksept og støtte - Bekymring - Respekt - Informasjon - Fortrolighet - Forsiktig utspørring - Håp - Forholde seg nøktern til skaden

22 Hvordan planlegge samtale:  Dialogen må tilpasses individuelle behov.  Viktig å bekrefte, men ikke skremme ungdom til taushet gjennom overdramatisering.  Kontrollere egne følelser og holdninger.  Tilby en samtale form som tilbyr forståelse og empati, men også informasjon og risiko.  Ta ansvar for å bære samtalen.

23 Vurdering og samarbeid  Skadens omfang  Søke støtte og råd fra kollegiet  Samarbeid med foreldre og familie  Samarbeid med 1.linjetjenesten  Vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten.


Laste ned ppt "Hva er det med Elin? Selvskading – et rop om hjelp eller uttrykk for… Psykolog Jostein Arntzen og psykolog Synøve Harstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google