Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Selvskading ET SPRÅK En utfordring Ved Kirsten Djupesland,overlege HABU Sørlandet Sykehus,Kristiansand Kilde:Arbeid med selvskading,Arnold &Magill,www.psykopp.no,m.m.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Selvskading ET SPRÅK En utfordring Ved Kirsten Djupesland,overlege HABU Sørlandet Sykehus,Kristiansand Kilde:Arbeid med selvskading,Arnold &Magill,www.psykopp.no,m.m."— Utskrift av presentasjonen:

1 Selvskading ET SPRÅK En utfordring Ved Kirsten Djupesland,overlege HABU Sørlandet Sykehus,Kristiansand Kilde:Arbeid med selvskading,Arnold &Magill,www.psykopp.no,m.m

2 PROGRAM  KASUISTIKK  HVA ER SELVSKADING ?  HVORFOR SKADE SEG SELV ?  HVORDAN HJELPE  HVORDAN JOBBE MED DET

3 SELVSKADING  VILLET EGENSKADE  SELVMUTILERING  SELVDESTRUKTIV HANDLING/ATFERD  SELVFÅFØRT VOLD

4 SELVSKADING  DEFINISJON: OVERLAGT SKADING AV EGEN KROPP GJENNOM DIREKTE HANDLING,UTEN BEVISST ØNSKE OM Å TA EGET LIV  SKADER KROPPEN PÅ EN MÅTE SOM IKKE ER SOSIALT AKSEPTERT  TABU OG SKAMBELAGT

5 SELVSKADING OMFATTER  RISPING  KUTTING  BRENNING  SLÅING  PLUKKING  BITING

6 SELVSKADING OMFATTER  GJENNOMHULING AV HUDEN  KUTTING I KJØNNSÅPNINGER ELLER ENDETARM  TABLETT OVERDOSER  MEDISIN MISSBRUK,F.EKS: INSULIN  SPISEFORSTYRRELSER

7 AKSEPTERTE FORMER ? !  ”SOSIALT AKSEPTERTE” HANDLINGER  NEGLEBITING  KLORING AV SKORPE  BITING I TUNGE/MUNNHULE  KLYPING/NEGLSTIKKING I VANSKELIGE SITUASJONER  EKSTREM SPORT/RISIKO ATFERD

8 AKSEPTERTE FORMER ?!  TATOVERINGER,PIERCING  PERFORMANCE KUNSTNER  OVERSPISING/OVERDREVEN SLANKING  OVERDREVEN TRENING  STOFFMISSBRUK/RØYKING  KOSMETISK KIRURGI

9 HOVEDFORMER  Alvorlig selvskading. Medfører varig kropps ødeleggelser. Sees oftest ved psykoser eller forgiftningstilstander.  Stereotyp selvskading. Fikserte, rytmiske mønstre i form av hodedunking, biting, slåing. Sees oftest hos autister og ved andre alvorlige utviklingsforstyrrelser

10 Hovedformer forst.  Overfladisk eller moderat selvskading. Kan gi arr og permanente skader. Dette er ikke intensjonen. Kan kompliseres av infeksjoner.  Dette er nok de vanligste

11 SELVSKADING  Hvor går grensen for når det er selvskading og når det er en ”akseptert form”? *Viktig å se i hvilken sammenheng atferden skjer i for å kunne forstå hvilken funksjon den tjener for ulike mennesker.

12 HISTORISK PERSPEKTIV  Å skade seg selv, å søke smerte er en sentral erfaring innenfor ulike religiøse ritualer og er et velkjent tema innen dans, litteratur og billedkunst.  Vincent van Gogh kuttet av seg det ene øret  Ødipus stakk ut øynene sine i skam og fortvilelse

13 HISTORISK PERSPEKTIV..  I boken ”Bodies under siege; Selfmutilation and body modification in culture and psychiatry” 1992 spådde den amerikanske psykiateren Favazza at selvpåført kroppsskade ville bli oppdaget som den neste store ”ukjente lidelsen” slik spiseforstyrrelsen i løpet av et pr. tiår beveget seg fra det eksotiske til det epidemiske

14 Forekomst  Betydelig underrapportering. I det skjulte. Skambelagt.  1 pr. 600 i befolkningen skader seg selv i så stor grad at sykehusbehadling er nødvendig (Tantam &Whittaker;1992)  pr (Pattison & Kahan;1983)

15

16 FOREKOMST  Hver tiende norske ungdom skader seg. Mette Ystegaard et al ( Tidsskr Nor Lægeforening nr.16,2003; 123: og Sinnets helse;nr.2,2004)  Norske delen av CASE-studien  Villet egenskade vanlig blant ungdom  Kutting det vanligste  Jenter hyppigere enn gutter (3:1)

17 Ystegaard et al. forts.  Atferden har sammenheng med:  Lav selvtillitt  Konflikt med foreldre  Villet egenskade blant venner  Misbruk av rusmidler  Felles risikofaktorer for begge kjønn både i Norge og England. Subkulturer med selvdestruktive miljøer  ”smitte” ?  ”like barn leker best” ?

18 Hvem skader seg og hvorfor?  Vanligere blant kvinner enn menn  Kvinner opplever oftere konflikter omkring kroppsbilde  Kvinner har en større tendens til å vende følelser som sinne/fortvilelse mot seg selv  Menn skader seg oftest i situasjoner med maktesløshet (fengsel)  Starter i ungdomsårene. Men noen starter som barn andre som voksen

19 Hvem og hvorfor forts.  Hyppig også blant psykisk syke  Personlighetsforstyrrelser  Anoreksi/bulimi  Traumatiserte  Psykoser  Depresjoner

20 Hvem og hvorfor forts.  Selvskading et språk. Hvorfor har så mange mennesker funnet frem til dette tause språket som en måte å uttrykke sin desperasjon?  Å utsette kroppen for smerte er en dramatisk måte å uttrykke seg på;  Kroppen som munn, smerten som språk  Å skade seg selv beskrives som en:  Lettelse fra indre kaos  Ta kontroll  Kjenne makt  Trøst

21 Hvem og hvorfor forts.  Hvilke formål oppleves selvskadingen å tjene;  Føle smerte  Kontakt med egne følelser  Jeg føler jeg lever når jeg ser blodet  Hjelper meg å ”komme bort”  Jeg fortjener straff  Min måte å be om hjelp på  Får meg til å glemme  Eneste måten jeg kan vise sinne på  Det hjelper meg å gråte  Det er kjent for meg  Utløser spenning  Husker ikke

22 Hvem og hvorfor forts.  Men å skade seg selv beskrives også som:  Skammelig  Tabubelagt  Kortsiktig løsning på uutholdelige problemer  Psykolog Per Isdal kaller selvskading en form for abdisering, effektivt og vanedannende. De unge tenker ”det er ikke mulig at de bryr seg”.

23 Hvorfor ? forts.  Selvskading tjener følgende funksjon;  Mestring av følelser. en måte å flytte den utålelige indre smerten til en ytre opplevelse. Den er da letter og mer konkret  Selvstraff. Gjenopplever overgrepsopplevelser  Kontroll over kaos fordi jeg har kontroll over smerten  Trøst og pleie. Jeg har behov for at noen ser meg  Gjøre kroppen mindre attraktiv  Å føle seg virkelig eller levende

24 Hvorfor ? Forts.  Kroppslig smerte er konkret i motsetning til den sjelelige smerte  Generelt tar vi avstand fra smerte, unngår det.  Men smerte er også sosialt akseptert, til og med noe vi higer etter, beundrer  Føde uten smertestillende  ”jeg liker smerte” sier Marit Bjørgen  Kosmetisk kirurgi, ”skjønnet”

25 Hvorfor ? Forts.  Selvskading er et språk for følelser

26 Selvskading. Når skjer det ?  Etter hendelser som aktiverer følelser av;  Tap eller avvisning  Sosial isolasjon  Hjelpesløshet  Mislykkethet  Skam og skyld  Sinne

27 Hva kan føre til selvskading ?  Fortrengte følelser kan oppstå etter;  Omsorgsvikt  Vesentlig separasjon fra foreldre, særlig i førskolealder.  Psykisk/følelsesmessig misbruk  Ekstrem kontroll i oppdragelse  Incest/seksuelle overgrep/rituelle overgrep  Barneprostitusjon  Påtrengende medisinske prosedyrer.  Fysiske overgrep  Vitne til vold

28 Selvskading og selvmord  Utgangspunktet er ikke et ønske om å dø. Jfr. ”kjenne meg levende” Et forsøk på å mestre og overleve sterke følelsesmessige smerte.  Men kan føle seg forvirret i forhold til egne motiv og vil ha behov for å bli snakket med. Var det et forsøk på å håndtere desperasjon?

29 Selvskading og selvmord  Men mennesker i nød er i større fare for å avslutte sitt liv enn andre.  ”feilberegnet”  Viktig med gode samarbeidsrutiner mellom 1 og 2 linje tjenesten og med de arenaene selvskaderen oppholder seg i.

30 Selvskading  Selvskading er et språk for følelser  Det er godt å føle seg vel.  Det er godt å mestre  Det er godt å føle seg trygg  Det er sunt å ønske å kommunisere  Et ønske om å overleve, gjøre livet bedre  Et grunnleggende sunt ønske som kan danne grunnlag for utgangspunktet for å jobbe mot mindre skadelige måter å mestre livet på.

31 Noen oppfatninger om selvskading  ”Gjør det bare for å få oppmerksomhet”  Hvorfor vil jeg ha oppmerksomhet da?  Hun er ”borderline”  Selvskading er ikke knyttet til en diagnose  Det er jo selvpåført, så det kan ikke vær så alvorlig.  Størrelsen på den ytre skaden sier lite om hvilke følelsesmessige vansker personen har

32 Hvordan kan vi hjelpe ?  Selvfølgelig avhengig av hvor i ”systemet” du jobber. Men:  Gjør det mulig å ta opp temaet.  Husk skammen. Frykten for fordømmelsen. Frykten for å vi skal ta fra dem den kontrollen de opplever de har.  Bring temaet selvskading på banen gjennom litteratur (brosjyrer, bøker, nettsteder)  Vær bevisst på selvskading. Vet du om traumer? Alltid langermede skjorter?  Ikke fordøm.

33 Hvordan hjelpe ?  Hva gjør jeg når jeg noen avdekker selvskading?  Aksepter. Gjør det klart at det er greit å snakke om det. Du kjenner til det og kan ta imot.  Anerkjennelse. Si noe om hvor vanskelig du vet det er å snakke om selvskadingen.  Bekymring/årsak. Formidl at smerten som ligger bak opptar deg.

34 HVORDAN HJELPE ? Forts.  Forståelighet. Formidl at selvskading kan forståes. At det er mange som strever med det, men at det oppleves som ensomt. Det kan være en årsak.  Respekt og forsikring. Si noe om at du vet at selvskadningen er en måte å overleve på/takle følelsene. At du forstår at det kan virke skremmende og ikke skulle skade seg og at du ikke vil hindre denne mestringsstrategien.

35 Hvordan hjelpe ? Forts.  Gi håp. Det er mulig å slutte. Det er mulig å begynne å gjøre noe som gir mindre skade. Men at de gjør endringen i sitt tempo. Andre har greid det.  Informasjon. Gi info om hvor personen kan få hjelp. Men ikke forhast, selvskaderen opplever seg lett avvist. Bare det at du lytter er noe virkelig og verdifullt.

36 Hvordan hjelpe ? Forts.  Fortrolighet. Respekter taushetsplikten så langt det er mulig. Informer hvis du må bryte den. Dette handler mye om tillitt. Ikke få panikk.  Forsiktig utspørring om følelsene. Men ikke grav i fortiden hvis du ikke kan tilby tilstrekkelig tid og støtte.

37 Hvordan hjelpe ? Forts.  Forhold deg til skaden(e). Vis bekymring og stell sårene. En tilbakeholdende eller straffende holdning vil kunne før til et enda dårligere selvbilde.  Bedøvelse når sys.  Behandles med respekt  Målet er at selvskaderen etter hvert finner andre måter å få omsorg/orke det vonde på uten å skade seg.

38 Hvordan hjelpe ? Forts.  Tar tid. Avlæring av år med negative relasjonserfaringer tar tid.  Våge å stole på noen  Fokuser på de øvrige sunne tingen personen gjør.  Ikke forvent at du alltid ser resultatene selv.  ”Når jeg ser tilbake vet jeg at det var mange som betydde mye for meg. Sannsynelig vet de ikke om det selv - jeg hadde det for travelt med å fortelle dem at de bare kunne forsvinne”

39 Startfasen  Gjør det klart at du er villig til å lytte.  Bring følelser på banen ved å sette navn på de.  ”Du må ha opplevd mye smerte når du har trengt å skade deg selv på denne måten.  ”jeg kan forestille meg at det må ha vært skremmende”  Erkjenn at det kan være skremmende å sette ord på følelser

40 Startfasen forts.  Tilby å finne alternative uttrykks former: tegne/male/forme/dramatisere/ skrive/løpe/trene/musikk

41 Veien videre.  Få tak i meningen og hensikten med selvskadingen.  Hva er det underliggende temaet (temaene)?  På hvilken måte en skal gjøre dette avhenger av hvilken rolle vi har, ferdighetene og erfaringene våre, og hvor mye tid vi kan tilby.  Viderehenvisning må vurderes

42 Hvordan bedre kontrollen  Oppretthold en aksepterende og åpen holdning til den som skader seg.  Husk lav selvtilitt  Avskyr ofte sin egen mangel på kontroll  Unngå å bli sint på den som skader seg. Sinne øker egen avsky.  Unngå å klandre den som skaders seg for mislykkede forsøk på kontroll

43 Hvordan bedre kontrollen…  Tror du personen er i umiddelbar fare for å skade seg; bli der til impulsen er over. Eller oppmuntr personen til ikke å være alene (hjelp til å ta kontroll)

44 Hvordan støtte ?  Å jobbe med mennesker som har vansker med å ta imot støtte.  De kan tro det ikke er ok å ha egne behov  Redd behovene kan bli for overveldende  Gjør alt for å slippe å kjenne etter  Frykt for avvisning og skammen  Tiltak : vær tålmodig, ikke for påtrengende. Bruk tiden på å opparbeide tillit.

45 Hvordan støtte?  Å jobbe med mennesker som krever mye støtte.  Skaper mye frustrasjon  Tiltak:  Prøv å sett deg inn i hvor skremmende det må være å ikke vite hvordan begynne å møte sine egne følelsesmessige behov.  Spør personen om hvilken støtte som trengs. Når, under hvilke omstendigheter osv.  Prøv å være fleksibel, men vær klar på dine egne grenser  Ikke tilby mer enn du faktisk kan gi uten å bli utbrent eller sint

46 Hvordan støtte?...  Mennesker med alvorlige lærevansker og kommunikasjons vansker.  Årsakene kan være de samme som hos de uten vanskene.  Utrygg uforståelig livssituasjon.  Selvskadingen et språk jeg ikke har!  Utrygt, uforutsigbart  Behov for nærhet, intimitet, understimulert  Protest mot uselvstendigheten

47 Veien videre. Fokuser på selvskadingen  Selvskadingen kan være en viktig del av personens daglige liv som det kan være knyttet kompliserte og ambivalente følelser til som må bringes inn i behandlingen.  Selvskadingen er både en uttrykks og mestringsmåte. Ved å snakke om det;  Lærer en å oversette skadingen til følelser  Finne ord/opplevelser istedenfor skade seg

48 Fokus på selvskadingen  Episoden med selvskading kan være ”kode”  Nå var første gang du skadet deg.  I hvilken situasjon var du. Hvor var du?  Hva hadde skjedd? Hvordan hadde du det rett før?  Var det spesielle ting som skjedde.

49 Fokus på selvskadingen  Personen kan ønske hjelp til alternative måter å skade seg på eller redusere eller stoppe selvskadingen.  Hvilken funksjon skadingen har kan du få vite noe om ved å spørre om hvordan den har det etter skadingen. Hva hjalp det for?  Sinne  Kontroll  Ubehag osv.  Hvorfor rettet du følelsen innover?

50 Redusere skaden(e)  Tryggere måter.  Hvordan stelle sår, unngå infeksjoner  Hvilke grenser ønsker personen å sette for seg selv. Difrensier, fortsette med noe,kutte ut noe.  Lage strategier for mestring av ”utløsere”  Når er det størst risiko for selvskading. Når på dagen, ruspåvirning, alene, krangel osv.

51 Hvor sterkt ønsker du å slutte?  Utforsk ambivalensen  Ta et steg av gangen  Små realistiske mål  Anerkjenn mot og styrken det ligger i å ville prøve å endre.  To skritt frem, et (to) tilbake  Strategier for krisesituasjoner. Informere legevakten?

52 Hvor sterkt ønsker jeg…….  Erkjenne tapet av selvskadingen.  ”da jeg stoppet å kutte meg, følte jeg at jeg hadde mistet min beste venn og min verste fiende”

53 Selvskading. Hjelperens rolle.  Hvorfor bør jeg ikke stoppe en person som skader seg selv?  Erfaring tilsier at det i det lange løp er lite tjenlig å forsøke å stoppe noen fra selv- skading mot deres vilje ved å presse, overtale eller tvinge dem til å stoppe.

54 Selvskading. Hjelperens rolle.  Hvorfor ikke stoppe selvskaderen?  Hvis fortsatt har behov, vil personen finne andre måter, mer i skjul og kanskje mer alvorlig.  Husk at det er en mestringsstrategi. Hva skjer hvis du fjerner den uten at det fins alternativer? Utaggering. Selvmordsfare  Tillitten til hjelperen(e) svekkes.

55 Selvskading  Hvorfor ikke stoppe……?  Kan oppleve seg som maktesløse, skremte, sinte som igjen vil føre til behov for å skade seg. Skjule det  Tvinge personen til å identifisere seg enten som den ”snille” eller ”opprøreren”. Dette vil undergrave egen evne til å ta ansvar for avgjørelser og valg i forhold til deres egen selvskading

56 Selvskading.  Hvordan takler jeg/vi det?  Tungt,frustrerend,avmaktsfølelsen  Kunnskap; kursing, aktuell litteratur, intern undervisning, personalmøter  Veiledning, oppbakking, kollegastøtte. Ikke ditt ansvar at en skader seg. Bemanningsfaktor.  Selvskading er ekstremt stressende og angstskapende for personalet/de innvolverte. Sørg for å få støtte til deg selv når du trenger det.

57 Oppsummering.  Snakk om det  Tenk på det som et språk for følelser du ønsker å ”oversette”.  Reformuler atferden; mesringsstrategi  Tren på mestring av følelsene.  Kognitive teknikker kan hjelpe; reformulering og tankestopp

58 Oppsummering forts.  Dagbok som hjelpemiddel for økt bevissthet og innsikt. Metaforer.  Dine egne motoverførings temaer?  Sinne  Frykt  TING TAR TID.

59 SELVSKADING  Anbefalt litteratur:  Arbeid med selvskading. Arnold og Magill. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning  Er det så farlig? Arnold og Magill. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.  Tidsskrift Den Norske Lægeforening. nr.16/2003 s  Sinnets helse 2004 nr.2  Psykisk helse 2004 nr.2


Laste ned ppt "Selvskading ET SPRÅK En utfordring Ved Kirsten Djupesland,overlege HABU Sørlandet Sykehus,Kristiansand Kilde:Arbeid med selvskading,Arnold &Magill,www.psykopp.no,m.m."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google