Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Selvskading ET SPRÅK En utfordring

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Selvskading ET SPRÅK En utfordring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Selvskading ET SPRÅK En utfordring
Ved Kirsten Djupesland,overlege HABU Sørlandet Sykehus,Kristiansand Kilde:Arbeid med selvskading,Arnold &Magill,www.psykopp.no ,m.m

2 PROGRAM KASUISTIKK HVA ER SELVSKADING ? HVORFOR SKADE SEG SELV ?
HVORDAN HJELPE HVORDAN JOBBE MED DET

3 SELVSKADING VILLET EGENSKADE SELVMUTILERING
SELVDESTRUKTIV HANDLING/ATFERD SELVFÅFØRT VOLD

4 SELVSKADING DEFINISJON: OVERLAGT SKADING AV EGEN KROPP GJENNOM DIREKTE HANDLING,UTEN BEVISST ØNSKE OM Å TA EGET LIV SKADER KROPPEN PÅ EN MÅTE SOM IKKE ER SOSIALT AKSEPTERT TABU OG SKAMBELAGT

5 SELVSKADING OMFATTER RISPING KUTTING BRENNING SLÅING PLUKKING BITING

6 SELVSKADING OMFATTER GJENNOMHULING AV HUDEN
KUTTING I KJØNNSÅPNINGER ELLER ENDETARM TABLETT OVERDOSER MEDISIN MISSBRUK,F.EKS: INSULIN SPISEFORSTYRRELSER

7 AKSEPTERTE FORMER ? ! ”SOSIALT AKSEPTERTE” HANDLINGER NEGLEBITING
KLORING AV SKORPE BITING I TUNGE/MUNNHULE KLYPING/NEGLSTIKKING I VANSKELIGE SITUASJONER EKSTREM SPORT/RISIKO ATFERD

8 AKSEPTERTE FORMER ?! TATOVERINGER,PIERCING PERFORMANCE KUNSTNER
OVERSPISING/OVERDREVEN SLANKING OVERDREVEN TRENING STOFFMISSBRUK/RØYKING KOSMETISK KIRURGI

9 HOVEDFORMER Alvorlig selvskading. Medfører varig kropps ødeleggelser. Sees oftest ved psykoser eller forgiftningstilstander. Stereotyp selvskading. Fikserte, rytmiske mønstre i form av hodedunking, biting, slåing. Sees oftest hos autister og ved andre alvorlige utviklingsforstyrrelser

10 Hovedformer forst. Overfladisk eller moderat selvskading. Kan gi arr og permanente skader. Dette er ikke intensjonen. Kan kompliseres av infeksjoner. Dette er nok de vanligste

11 SELVSKADING Hvor går grensen for når det er selvskading og når det er en ”akseptert form”? *Viktig å se i hvilken sammenheng atferden skjer i for å kunne forstå hvilken funksjon den tjener for ulike mennesker.

12 HISTORISK PERSPEKTIV Å skade seg selv, å søke smerte er en sentral erfaring innenfor ulike religiøse ritualer og er et velkjent tema innen dans, litteratur og billedkunst. Vincent van Gogh kuttet av seg det ene øret Ødipus stakk ut øynene sine i skam og fortvilelse

13 HISTORISK PERSPEKTIV.. I boken ”Bodies under siege; Selfmutilation and body modification in culture and psychiatry” 1992 spådde den amerikanske psykiateren Favazza at selvpåført kroppsskade ville bli oppdaget som den neste store ”ukjente lidelsen” slik spiseforstyrrelsen i løpet av et pr. tiår beveget seg fra det eksotiske til det epidemiske

14 Forekomst Betydelig underrapportering. I det skjulte. Skambelagt.
1 pr. 600 i befolkningen skader seg selv i så stor grad at sykehusbehadling er nødvendig (Tantam &Whittaker;1992) pr (Pattison & Kahan;1983)

15

16 FOREKOMST Hver tiende norske ungdom skader seg. Mette Ystegaard et al ( Tidsskr Nor Lægeforening nr.16,2003; 123: og Sinnets helse;nr.2,2004) Norske delen av CASE-studien Villet egenskade vanlig blant ungdom Kutting det vanligste Jenter hyppigere enn gutter (3:1)

17 Ystegaard et al. forts. Atferden har sammenheng med:
Lav selvtillitt Konflikt med foreldre Villet egenskade blant venner Misbruk av rusmidler Felles risikofaktorer for begge kjønn både i Norge og England Subkulturer med selvdestruktive miljøer ”smitte” ? ”like barn leker best” ?

18 Hvem skader seg og hvorfor?
Vanligere blant kvinner enn menn Kvinner opplever oftere konflikter omkring kroppsbilde Kvinner har en større tendens til å vende følelser som sinne/fortvilelse mot seg selv Menn skader seg oftest i situasjoner med maktesløshet (fengsel) Starter i ungdomsårene. Men noen starter som barn andre som voksen

19 Hvem og hvorfor forts. Hyppig også blant psykisk syke
Personlighetsforstyrrelser Anoreksi/bulimi Traumatiserte Psykoser Depresjoner

20 Hvem og hvorfor forts. Selvskading et språk Hvorfor har så mange mennesker funnet frem til dette tause språket som en måte å uttrykke sin desperasjon? Å utsette kroppen for smerte er en dramatisk måte å uttrykke seg på; Kroppen som munn, smerten som språk Å skade seg selv beskrives som en: Lettelse fra indre kaos Ta kontroll Kjenne makt Trøst

21 Hvem og hvorfor forts. Hvilke formål oppleves selvskadingen å tjene;
Føle smerte Kontakt med egne følelser Jeg føler jeg lever når jeg ser blodet Hjelper meg å ”komme bort” Jeg fortjener straff Min måte å be om hjelp på Får meg til å glemme Eneste måten jeg kan vise sinne på Det hjelper meg å gråte Det er kjent for meg Utløser spenning Husker ikke

22 Hvem og hvorfor forts. Men å skade seg selv beskrives også som:
Skammelig Tabubelagt Kortsiktig løsning på uutholdelige problemer Psykolog Per Isdal kaller selvskading en form for abdisering, effektivt og vanedannende. De unge tenker ”det er ikke mulig at de bryr seg”.

23 Hvorfor ? forts. Selvskading tjener følgende funksjon;
Mestring av følelser. en måte å flytte den utålelige indre smerten til en ytre opplevelse. Den er da letter og mer konkret Selvstraff. Gjenopplever overgrepsopplevelser Kontroll over kaos fordi jeg har kontroll over smerten Trøst og pleie. Jeg har behov for at noen ser meg Gjøre kroppen mindre attraktiv Å føle seg virkelig eller levende

24 Hvorfor ? Forts. Kroppslig smerte er konkret i motsetning til den sjelelige smerte Generelt tar vi avstand fra smerte, unngår det. Men smerte er også sosialt akseptert, til og med noe vi higer etter, beundrer Føde uten smertestillende ”jeg liker smerte” sier Marit Bjørgen Kosmetisk kirurgi, ”skjønnet”

25 Hvorfor ? Forts. Selvskading er et språk for følelser

26 Selvskading. Når skjer det ?
Etter hendelser som aktiverer følelser av; Tap eller avvisning Sosial isolasjon Hjelpesløshet Mislykkethet Skam og skyld Sinne

27 Hva kan føre til selvskading ?
Fortrengte følelser kan oppstå etter; Omsorgsvikt Vesentlig separasjon fra foreldre, særlig i førskolealder. Psykisk/følelsesmessig misbruk Ekstrem kontroll i oppdragelse Incest/seksuelle overgrep/rituelle overgrep Barneprostitusjon Påtrengende medisinske prosedyrer. Fysiske overgrep Vitne til vold

28 Selvskading og selvmord
Utgangspunktet er ikke et ønske om å dø. Jfr. ”kjenne meg levende” Et forsøk på å mestre og overleve sterke følelsesmessige smerte. Men kan føle seg forvirret i forhold til egne motiv og vil ha behov for å bli snakket med. Var det et forsøk på å håndtere desperasjon?

29 Selvskading og selvmord
Men mennesker i nød er i større fare for å avslutte sitt liv enn andre. ”feilberegnet” Viktig med gode samarbeidsrutiner mellom 1 og 2 linje tjenesten og med de arenaene selvskaderen oppholder seg i.

30 Selvskading Selvskading er et språk for følelser
Det er godt å føle seg vel. Det er godt å mestre Det er godt å føle seg trygg Det er sunt å ønske å kommunisere Et ønske om å overleve, gjøre livet bedre Et grunnleggende sunt ønske som kan danne grunnlag for utgangspunktet for å jobbe mot mindre skadelige måter å mestre livet på.

31 Noen oppfatninger om selvskading
”Gjør det bare for å få oppmerksomhet” Hvorfor vil jeg ha oppmerksomhet da? Hun er ”borderline” Selvskading er ikke knyttet til en diagnose Det er jo selvpåført, så det kan ikke vær så alvorlig. Størrelsen på den ytre skaden sier lite om hvilke følelsesmessige vansker personen har

32 Hvordan kan vi hjelpe ? Selvfølgelig avhengig av hvor i ”systemet” du jobber. Men: Gjør det mulig å ta opp temaet. Husk skammen. Frykten for fordømmelsen. Frykten for å vi skal ta fra dem den kontrollen de opplever de har. Bring temaet selvskading på banen gjennom litteratur (brosjyrer, bøker, nettsteder) Vær bevisst på selvskading. Vet du om traumer? Alltid langermede skjorter? Ikke fordøm.

33 Hvordan hjelpe ? Hva gjør jeg når jeg noen avdekker selvskading?
Aksepter. Gjør det klart at det er greit å snakke om det. Du kjenner til det og kan ta imot. Anerkjennelse. Si noe om hvor vanskelig du vet det er å snakke om selvskadingen. Bekymring/årsak. Formidl at smerten som ligger bak opptar deg.

34 HVORDAN HJELPE ? Forts. Forståelighet. Formidl at selvskading kan forståes. At det er mange som strever med det, men at det oppleves som ensomt. Det kan være en årsak. Respekt og forsikring. Si noe om at du vet at selvskadningen er en måte å overleve på/takle følelsene. At du forstår at det kan virke skremmende og ikke skulle skade seg og at du ikke vil hindre denne mestringsstrategien.

35 Hvordan hjelpe ? Forts. Gi håp. Det er mulig å slutte. Det er mulig å begynne å gjøre noe som gir mindre skade. Men at de gjør endringen i sitt tempo. Andre har greid det. Informasjon. Gi info om hvor personen kan få hjelp. Men ikke forhast, selvskaderen opplever seg lett avvist. Bare det at du lytter er noe virkelig og verdifullt.

36 Hvordan hjelpe ? Forts. Fortrolighet. Respekter taushetsplikten så langt det er mulig. Informer hvis du må bryte den. Dette handler mye om tillitt. Ikke få panikk. Forsiktig utspørring om følelsene. Men ikke grav i fortiden hvis du ikke kan tilby tilstrekkelig tid og støtte.

37 Hvordan hjelpe ? Forts. Forhold deg til skaden(e). Vis bekymring og stell sårene. En tilbakeholdende eller straffende holdning vil kunne før til et enda dårligere selvbilde. Bedøvelse når sys. Behandles med respekt Målet er at selvskaderen etter hvert finner andre måter å få omsorg/orke det vonde på uten å skade seg.

38 Hvordan hjelpe ? Forts. Tar tid. Avlæring av år med negative relasjonserfaringer tar tid. Våge å stole på noen Fokuser på de øvrige sunne tingen personen gjør. Ikke forvent at du alltid ser resultatene selv. ”Når jeg ser tilbake vet jeg at det var mange som betydde mye for meg. Sannsynelig vet de ikke om det selv - jeg hadde det for travelt med å fortelle dem at de bare kunne forsvinne”

39 Startfasen Gjør det klart at du er villig til å lytte.
Bring følelser på banen ved å sette navn på de. ”Du må ha opplevd mye smerte når du har trengt å skade deg selv på denne måten. ”jeg kan forestille meg at det må ha vært skremmende” Erkjenn at det kan være skremmende å sette ord på følelser

40 Startfasen forts. Tilby å finne alternative uttrykks former: tegne/male/forme/dramatisere/ skrive/løpe/trene/musikk

41 Veien videre. Få tak i meningen og hensikten med selvskadingen.
Hva er det underliggende temaet (temaene)? På hvilken måte en skal gjøre dette avhenger av hvilken rolle vi har, ferdighetene og erfaringene våre, og hvor mye tid vi kan tilby. Viderehenvisning må vurderes

42 Hvordan bedre kontrollen
Oppretthold en aksepterende og åpen holdning til den som skader seg. Husk lav selvtilitt Avskyr ofte sin egen mangel på kontroll Unngå å bli sint på den som skader seg. Sinne øker egen avsky. Unngå å klandre den som skaders seg for mislykkede forsøk på kontroll

43 Hvordan bedre kontrollen…
Tror du personen er i umiddelbar fare for å skade seg; bli der til impulsen er over. Eller oppmuntr personen til ikke å være alene (hjelp til å ta kontroll)

44 Hvordan støtte ? Å jobbe med mennesker som har vansker med å ta imot støtte. De kan tro det ikke er ok å ha egne behov Redd behovene kan bli for overveldende Gjør alt for å slippe å kjenne etter Frykt for avvisning og skammen Tiltak : vær tålmodig, ikke for påtrengende. Bruk tiden på å opparbeide tillit.

45 Hvordan støtte? Å jobbe med mennesker som krever mye støtte. Tiltak:
Skaper mye frustrasjon Tiltak: Prøv å sett deg inn i hvor skremmende det må være å ikke vite hvordan begynne å møte sine egne følelsesmessige behov. Spør personen om hvilken støtte som trengs. Når, under hvilke omstendigheter osv. Prøv å være fleksibel, men vær klar på dine egne grenser Ikke tilby mer enn du faktisk kan gi uten å bli utbrent eller sint

46 Hvordan støtte?... Mennesker med alvorlige lærevansker og kommunikasjons vansker. Årsakene kan være de samme som hos de uten vanskene. Utrygg uforståelig livssituasjon. Selvskadingen et språk jeg ikke har! Utrygt, uforutsigbart Behov for nærhet, intimitet, understimulert Protest mot uselvstendigheten

47 Veien videre. Fokuser på selvskadingen
Selvskadingen kan være en viktig del av personens daglige liv som det kan være knyttet kompliserte og ambivalente følelser til som må bringes inn i behandlingen. Selvskadingen er både en uttrykks og mestringsmåte. Ved å snakke om det; Lærer en å oversette skadingen til følelser Finne ord/opplevelser istedenfor skade seg

48 Fokus på selvskadingen
Episoden med selvskading kan være ”kode” Nå var første gang du skadet deg. I hvilken situasjon var du. Hvor var du? Hva hadde skjedd? Hvordan hadde du det rett før? Var det spesielle ting som skjedde.

49 Fokus på selvskadingen
Personen kan ønske hjelp til alternative måter å skade seg på eller redusere eller stoppe selvskadingen. Hvilken funksjon skadingen har kan du få vite noe om ved å spørre om hvordan den har det etter skadingen. Hva hjalp det for? Sinne Kontroll Ubehag osv. Hvorfor rettet du følelsen innover?

50 Redusere skaden(e) Tryggere måter.
Hvordan stelle sår, unngå infeksjoner Hvilke grenser ønsker personen å sette for seg selv. Difrensier, fortsette med noe ,kutte ut noe. Lage strategier for mestring av ”utløsere” Når er det størst risiko for selvskading. Når på dagen, ruspåvirning, alene, krangel osv.

51 Hvor sterkt ønsker du å slutte?
Utforsk ambivalensen Ta et steg av gangen Små realistiske mål Anerkjenn mot og styrken det ligger i å ville prøve å endre. To skritt frem, et (to) tilbake Strategier for krisesituasjoner. Informere legevakten?

52 Hvor sterkt ønsker jeg…….
Erkjenne tapet av selvskadingen. ”da jeg stoppet å kutte meg, følte jeg at jeg hadde mistet min beste venn og min verste fiende”

53 Selvskading. Hjelperens rolle.
Hvorfor bør jeg ikke stoppe en person som skader seg selv? Erfaring tilsier at det i det lange løp er lite tjenlig å forsøke å stoppe noen fra selv-skading mot deres vilje ved å presse, overtale eller tvinge dem til å stoppe.

54 Selvskading. Hjelperens rolle.
Hvorfor ikke stoppe selvskaderen? Hvis fortsatt har behov, vil personen finne andre måter, mer i skjul og kanskje mer alvorlig. Husk at det er en mestringsstrategi. Hva skjer hvis du fjerner den uten at det fins alternativer? Utaggering. Selvmordsfare Tillitten til hjelperen(e) svekkes.

55 Selvskading Hvorfor ikke stoppe……?
Kan oppleve seg som maktesløse, skremte, sinte som igjen vil føre til behov for å skade seg. Skjule det Tvinge personen til å identifisere seg enten som den ”snille” eller ”opprøreren”. Dette vil undergrave egen evne til å ta ansvar for avgjørelser og valg i forhold til deres egen selvskading

56 Selvskading. Hvordan takler jeg/vi det?
Tungt,frustrerend,avmaktsfølelsen Kunnskap; kursing, aktuell litteratur, intern undervisning, personalmøter Veiledning, oppbakking, kollegastøtte. Ikke ditt ansvar at en skader seg. Bemanningsfaktor. Selvskading er ekstremt stressende og angstskapende for personalet/de innvolverte. Sørg for å få støtte til deg selv når du trenger det.

57 Oppsummering. Snakk om det
Tenk på det som et språk for følelser du ønsker å ”oversette”. Reformuler atferden; mesringsstrategi Tren på mestring av følelsene. Kognitive teknikker kan hjelpe; reformulering og tankestopp

58 Oppsummering forts. Dagbok som hjelpemiddel for økt bevissthet og innsikt. Metaforer. Dine egne motoverførings temaer? Sinne Frykt TING TAR TID.

59 SELVSKADING Anbefalt litteratur:
Arbeid med selvskading. Arnold og Magill. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. 2005 Er det så farlig? Arnold og Magill Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Tidsskrift Den Norske Lægeforening. nr.16/2003 s Sinnets helse 2004 nr.2 Psykisk helse 2004 nr.2


Laste ned ppt "Selvskading ET SPRÅK En utfordring"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google