Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2 Kommune og fylkestingsvalget 2011 Fag- og yrkesopplæring.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2 Kommune og fylkestingsvalget 2011 Fag- og yrkesopplæring."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 2 Kommune og fylkestingsvalget 2011 Fag- og yrkesopplæring

3 Tre store utfordringer • Utvikle samspillet mellom skole og bedrift • Øke rekrutteringen til yrkesfag og fagbrev • Sammenhengen mellom arbeidslivets behov og ungdoms utdanningsvalg 3

4 Fellesforbundet er størst • Fellesforbundet har organisasjonsretten innen i alt ca 150 av i alt ca 200 yrkesfag. 4

5 Rett til videregående opplæring • Lovfestet rett til videregående opplæring ble innført med Reform 94. • Ungdom har rett til tre års videregående opplæring. • Retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. • Søkere har rett til inntak til ett av tre alternative utdanningsprogram. • Alle som er 25 år elle mer og ikke har fullført videregående opplæring har rett til videregående opplæring. 5

6 6 Statens ansvar • Fastsetter de nasjonale rammebetingelsene for fag- og yrkesopplæringen. • Styringsdokumenter som læreplaner blir fastsatt av sentrale myndigheter.

7 Fylkeskommunens ansvar • Ansvar for at den individuelle retten til videregående opplæring blir oppfylt og for gjennomføring av opplæringen i skolen. • Godkjenningsansvar for lærebedrifter. • Ansvaret for oppfølging og veiledning av skoler og lærebedrifter. • Skal ha forsvarlige systemer for å kontrollere og følge opp at skolene og lærebedriftene oppfyller opplæringskravene. • Lærebedriftene og opplæringskontorene har i samarbeid med fylkeskommunale opplæringsmyndigheter, ansvaret for opplæring av lærlinger. 7

8 Partene og Fellesforbundet har en sentral rolle • Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) • Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk • Faglig råd for design og håndverk • Faglig råd for elektrofag • Faglig råd for medier og kommunikasjon • Faglig råd for naturbruk • Faglig råd for restaurant og matfag • Faglig råd for service og samferdsel • Faglig råd for teknikk og industriell produksjon • Faglig råd for helse- og sosialfag • Tilsvarende rolle overfor fylkeskommunen gjennom deltakelse i yrkesopplæringsnemnda. 8

9 Behovet for økt kompetanse og mer arbeidskraft • Behov for mer arbeidskraft • Behov for høyere kompetanse i arbeidsstyrken • Behovet for systemer som vedlikeholder og utvikler kompetansen 9

10 Kampen om arbeidskraften – helse og omsorg • I dag: årsverk i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenester – mer enn halvparten er ufaglærte. • 2030: årsverk i tillegg • 2050: årsverk i tillegg • Årlig standardøkning på 1% gir en vekst på årsverk i

11 Tilgang til læreplasser – kritisk punkt • Samfunnskontrakt • Lovfestet rett til læreplass • De fleste arbeidsplassene for helsefagarbeidere er i offentlig sektor og primært i kommunene • Må utvikles strategi for læreplasser i kommunale bedrifter og regionale helseforetak. • Må utvikles strategi for at voksne ufaglærte kan oppnå fagbrev • Offentlige virksomheter kan være lærebedrift for mange fag - Forsvaret tilbyr læreplasser innen ca 40 fag. • Yrkesopplæringsnemndas rolle 11

12 Offentlige anbud • I offentlige anbud bør det innarbeides som et konkurransekriterium at den som får anbudet deltar i opplæring innenfor fag- og yrkesopplæringen. • Innenfor EU-retten er det akseptert at det benyttes samfunnsmessige kriterier som ikke er direkte relevant for anbudet, blant annet etiske kriterier eller miljøkriterier. Samfunnets behov for arbeidskraft kan være et tilsvarende samfunnsmessig behov. 12

13 Lærlingtilskuddet • Tilskuddet dekker ikke alltid kostnadene med å ha lærling. • Tilskuddet til lærebedrifter er i dag om lag kroner under gjennomsnittlig driftsutgift for elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. • Økonomien i lærlingordningen må gjennomgås og tilskuddet må økes. 13

14 Mer praktisk rettet opplæring - yrkesretting • Med yrkesretting av teorifagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av faget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesretting innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra teorifagene blir brukt og kommer til nytte i opplæringen og i yrkesutøvelsen innenfor relevante yrker. • Både fellesfagene og programfagene må yrkesrettes og knyttes til praksis i de forskjellige fagene. 14

15 Fordypning mot faget • Elever på VG1 som har bestemt seg for fagretning må kunne fordype seg i faget og ikke måtte innhente kunnskap om alle fag i utdanningsprogrammet. • Stor bredde og liten faglig fordypning er demotiverende for elevene og bidrar til frafall. 15

16 Samspillet skole og bedrift må økes • I dag har den videregående skolen det pedagogiske ansvaret i elevperioden, mens ansvaret overtas av lærebedriften når eleven blir lærling. • Samspillet mellom skole og bedrift må økes i hele fireårsperioden gjennom at både bedriften og skolen ansvarliggjøres for hele perioden. • Hospiteringsordninger må videreutvikles – lærer ut i bedrift og instruktør til skole. • Felles EVU-arenaer for lærer og instruktør. 16

17 Rust opp utstyrsparken • Deler av utstyrsparken innen yrkesfaglige utdanningsprogram er utdatert. • Fylkeskommunen må kartlegge utstyrssituasjonen innen yrkesfaglige utdanningsprogram. • Fylkeskommunen må som skoleeier bidra til at utstyr og undervisningsmateriell er tilstrekkelig oppdatert. 17

18 De små fagene er kommet i skyggen for de store • Erfaringer fra Kunnskapsløftet har vist at de små fagene representerer store utfordringer både med hensyn til rekruttering og kvalifisert undervisningskompetanse. • En større konsentrasjon av tilbudet kombinert med kvalifisert lærerpersonell kan være et viktig virkemiddel for å sikre kvaliteten og for lettere å kunne opprettholde de mindre men likevel viktige fagene. 18

19 Arbeidsinnvandrere • Innvandrere som er omfattet av introduksjonsloven, har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. • Arbeidsinnvandrere fra EØS-området som etablerer seg her, eller er fast tilknyttet det norske arbeidsmarkedet som pendlere, har i dag ingen rett eller plikt til norskundervisning. • Tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering, for eksempel norsk fagbrev, er mangelfulle. • Arbeidsinnvandrere ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering av hensyn til egen tilpasning og bedriftene trenger den for å kunne fylle behovene for kvalifisert arbeidskraft. • Myndighetene må ta ansvart for å utvikle og gi tilpassede tilbud ikke minst for å hindre at et nytt B-arbeidsmarked av ufaglærte får utvikle seg. 19

20 20


Laste ned ppt "2 Kommune og fylkestingsvalget 2011 Fag- og yrkesopplæring."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google