Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klinisk behov for utveksling av informasjon mellom helseforetak dr.med. Hallvard Lærum Stab IKT, Oslo Universitetssykehus27.Oktober 2011.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klinisk behov for utveksling av informasjon mellom helseforetak dr.med. Hallvard Lærum Stab IKT, Oslo Universitetssykehus27.Oktober 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klinisk behov for utveksling av informasjon mellom helseforetak dr.med. Hallvard Lærum Stab IKT, Oslo Universitetssykehus27.Oktober 2011

2 Oversikt 1.Om informasjonen i helseforetak 2.Ulike behov for utveksling i ulike faser 3.Dagens utfordringer 4.Hvordan cloud-teknologier eventuelt kan anvendes

3 Omfang av informasjonen: Tall fra OUS 2010 Kilde: Beleggsrapport jan-des 2010LIS Oslo Universitetssykehus HF, hentet og Wikiopedia ’Liste over norske byer etter innbyggertall’, oppdatert ’Liste over norske byer etter innbyggertall • Ansatte –Tilsvarer Harstad • liggedøgn inkl. dagbehandling per år –Tilsvarer 17 hele livsløp • innlagte pasienter per år –Tilsvarer Stavanger • polikliniske konsultasjoner per år –Litt mindre enn Estland • dokumenter i elektronisk pasientjournal per år –Tilsvarer 1.3 hyllekilometer eller bøker

4 Litt om informasjonen helseforetak forvalter: Informasjonsinnhold •Kliniske opplysninger om pasienter (pasientjournal, anonymiserte forskningsdata) –Kliniske dokumenter (epikrise, brev, journalnotater) –Laboratoriesvar og radiologiske svarrapporter –Bestillinger og henvisninger –Fysiologiske undersøkelser (EKG, spirometri m.m.) –Stabile lister (kritisk informasjon, tidligere sykdommer) •Aktivitetsdata, kapasitet og kvalitetsdata –Pasientvolum, antall operasjoner –Ventetid –Reinnleggelser, forekomst av infeksjoner og andre komplikasjoner •Helseforetakets tjenestetilbud og deres forutsetninger –Hvilke utredninger og behandlinger utføres her –Hva kjennetegner pasienter som er egnet –Hva forventes gjort før pasienten henvises –Hvor og hvordan henvises pasientene •Helseforetakets interne prosedyrer –Hvordan ulike utredninger gjennomføres –Kan brukes av andre, andre får vite om hva som er gjort •Medisinsk og annen helsefaglig kunnskap –Orientering til pasienter –Rådgiving av helsepersonell og andre

5 Litt om informasjonen helseforetak forvalter: Informasjonsformater •Tekstdokumenter og svarrapporter –tekst med tabeller og evt. Figurer •Kliniske variabler og andre strukturerte data –blodtrykk, puls, intrakraniellt trykk, væskebalanse –blodprøvesvar og andre supplerende undersøkelser •Skannede bildefiler –skannede journaldokumenter på inntil sider •Digitale fotografier –bilder av ansikt, sår og sårtilheling, utslett og mistenkelige føflekker •Radiologiske bildeserier og scintigrafier –radiografi (røntgen), computertomografi (CT), magnetisk resonnans (MR) •Video og lyd –video av pasienten (gang- og talemønster, epileptiske anfall) –video og bilder av endoskopier, operasjoner o.a. –video og animasjon ved ekko/doppler av hjerteklaffer –lydopptak, for eksempel av respirasjonslyder fra lunge •Fysiologiske målinger, dvs. datastrømmer i en eller flere kanaler –EEG, EKG, CTG, EMG •3D-presentasjoner –multislice CT, MR •Kombinasjoner av formater –animert 3D MR av hjerte (hjerteaksjon) med EKG (elektrisk puls) og ultralyd doppler (blodflyt) kombinert i samme bilde.

6 Om informasjonsflyten generelt •En samlerkultur –Man samler inn det man synes man trenger fra eksisterende kilder •Hver har sin samling av utvalgte opplysninger om pasienten –Man samler egne observasjoner –Man spør andre om å utføre oppgaver man ikke kan utføre selv •Eks. spesialistundersøkelser, operasjoner –Man gir ansvaret for pasienten videre •Legger ved det man synes mottaker trenger •Sjelden tilstrekkelig for den som mottar •Sterk dokumentorientering –Informasjon sammenstilt på et tidspunkt •Eks: beslutninger, oppsummeringer, notater ved endringer, spesifikke undersøkelser –Mye fritekst •Historikken bevares –Hva ble gjort med pasienten og når –Hvilket grunnlag en beslutning er tatt på, og hvordan man har tenkt –Hvem har dokumentert hva og når skjedde det –Hvilke endringer er gjort i dokumentasjon, av hvem og når •Gjenbruk skjer ikke ofte nok, og ikke slik det skal –Gjenbruk av informasjon fra tidligere journalnotater er vanlig, men den kopieres heller enn å refereres til.

7 Ulike faser – oversikt Før henvisning Under behandling Ved utskrivelse Ved inn- leggelse Ved henvisning Etter utskrivelse pasient innenfor helseforetaket

8 Behov i ulike faser

9 Behov i ulike faser: Før henvisning •Formidle hvilke utredninger og behandlinger sykehuset kan tilby –Til pasienter –Til primærhelsetjenesten –Til andre helseforetak –Til bevilgende myndigheter •Formidle ledig kapasitet og aktuelle kvalitetsindikatorer –Til pasienter –Til primærhelsetjenesten –Til andre helseforetak –Til bevilgende myndigheter

10 Behov i ulike faser: Ved henvisning •Mottak av henvisninger –De fleste formidles på papir –Ofte sendes mange vedlegg som tilleggsdokumentasjon –Utfordring: er pasienten henvist for det samme til andre helseforetak? •Hvis ja, har pasienten mottatt behandlingen allerede? •Dialog med henvisende instans under behandling av henvisning –Om indikasjon, dvs. om det er sannsynlig at pasienten vil ha nytte av aktuelle utredning eller behandling –Om hvilke undersøkelser som skal gjøres før pasienten henvises –Om tilleggsinformasjon helseforetaket trenger for sin planlegging •Almentilstand •Hastegrad •Mobilitet •Behov for ekstra hjelp

11 Behov i ulike faser: Ved innleggelse •Innleggelsesskriv ved akutte tilstander –Ofte skrevet under tidspress, og på steder hvor det ikke finnes tilgang på EPJ –Sendes nesten aldri elektronisk –Akuttmottaket mangler som regel opplysninger, men kan ikke hente inn disse elektronisk fra innleggende instans –Pasienten supplerer selv •Innhente tilleggsopplysninger ved innleggelse av pasient som ikke kan gjøre rede for seg –Faste legemidler •Fortsette medikamenter pasienten har nytte av •Forstå mer av pasientens tilstand –Alvorlige allergier eller overfølsomheter •Ikke utsette pasienten for anafylaksi –Kroniske lidelser •kan si noe om årsaken til innleggelsen –diabetes som kan forverret seg –høyt blodtrykk som kan gi hjerneslag –nedsatt immunforsvar som kan gi uvanlige infeksjoner

12 Behov i ulike faser: Under behandling •Innhente undersøkelser fra nåværende utredning ved annet helseforetak –Unngå å gjennomføre de samme undersøkelsene en gang til. –Stor kilde til unødige utgifter •men man må også stole på undersøkelser utført på annet helseforetak. •Innhente tidligere undersøkelser og annen utdypende informasjon fra andre helseforetak –Eks. det er funnet en skygge er funnet på røntgen av lungene. Er det nyoppstått eller gammlet ”arr”? –Eks EKG er ikke normalt, men er forandringene nye? Når kom forandringene?) –Eks. operasjonsbeskrivelser: skjedde noe galt under operasjonen som ikke er beskrevet i epikrisen? Ble særskilte forhold oppdaget? •Second opinion (fagfellevurdering) ved annet helseforetak –ved uklare tilstander og klagesaker –nok info må overføres til at annet helsepersonell kan vurdere pasienten •Benytte internasjonale spesialisttjenester –eks. utregning av korreksjonsvinkler for ortopeder fra internasjonale kunnskapssentra ved operasjoner for sjeldne tilstander, –eks. innhente eller formidle informasjon om passende organdonorer (Scandiatransplant)

13 Behov i ulike faser: Under behandling •Innhenting av pasientens observasjoner og målinger –Inneliggende: symptomregistreringer –Polikliniske: Målinger, observasjoner, symptomregistreringer, medikament- forbruk ved selvstyrt dosering –Kaster lys over perioder som behandler har liten oversikt over •Sterkere og mer aktiv pasientrolle –Fritt sykehusvalg, styring av elektive inngrep, valg av behandling –Pasienten som aktiv partner i beslutninger –Men: Pasienten skal ikke måtte kompensere for dårlig kommunikasjon mellom aktører i helsetjenesten!

14 Behov i ulike faser: Ved utskrivelse •Forberede mottakende sykehus eller primærhelsetjeneste på en utskrivelse –anslå når pasienten blir ferdigbehandlet og kan overføres –innhente informasjon om hjemmesituasjonen pasienten skrives ut til –oppdatere mottakende instans på pasientens tilstand og hjelpebehov •Overføre ansvar for pasient til annet helseforetak –gi nok informasjon til at neste ledd kan fortsette behandling –Typisk epikrise, sykepleie- sammenfatning eller kopi av poliklinisk notat

15 Behov i ulike faser: Etter utskrivelse •Lære helsepersonell og andre i nærmiljøet om pasientens tilstand og behandling –eks. stell av stomiposer –eks. bruk av smertepumper –eks. oppfølging av barn med autisme •Gi råd til helsepersonell som følger opp pasienten –hjelp til vurdering og tiltak ved forverring, komplikasjoner eller unormale prøvesvar •Sende tilpliktede meldinger til sentrale registre og instanser –NPR –Kreftregisteret, abortmelding, MSIS, fødselsmelding, m.fl.

16 Utfordringer ved utveksling av klinisk informasjon •Mangelfull standardisering, spesielt av struktur for klinisk innhold –Et blodtrykk heter ikke ”blodtrykk” i alle systemer –Ulike tolkninger av kommunikasjonsstandarder •Ingen organisasjon for å håndtere avvik i elektronisk kommunikasjon –feiladressering –behov for videresending –melding ikke kommet frem (manglende applikasjonskvittering) •Mangelfull støtte for kommunikasjon i elektroniske pasientjournal- systemer (EPJ) –støtter ikke elektronisk dialog mellom henviser og tjenesteyter –støtter ikke overføring av prøvesvar eller røntgenbilder med strukturen intakt mellom EPJ-systemer –støtter ikke mottak av epikriser fra annet sykehus •Adresseregisteret (RESH og HER) ikke tilstrekkelig oppdatert –Langsomt vedlikehold av registre for henvisere og tjenesteytere –Primærhelsetjenesten er ikke komplett dekket. –Ikke oversikt over tilbudte tjenester •Tilgangsstyring ikke presis nok –Dagens beste sikkerhetsmekanismer gir for stor tilgang til pasienter man ikke skal behandle, og for liten tilgang til pasienter man skal behandle. •Meldinger dominerer, men er det riktig måte å utveksle all klinisk informasjon? –Hver melding er en ny (redundant) kopi… –Tidsbegrenset tilgang til originaldata og bedre muligheter for informasjonsutvalg og tilgangsstyring er et interessant alternativ

17 Muligheter med cloud •”Umettelig” forbruk av lagringsplass –skanning av dokumenter (2-5 Tb/år) –billeddannende undersøkelser (3-5 Tb/år) –multikanal EEG med videoovervåkning (1-2 Tb/år) –kartlegging av pasienters genom (0,5 Tb/pasient) •Mange frittstående spesialistsystemer –over 800 ved OUS –cloud kan gi billige servere for små, lokale systemer •Nye måter å samarbeide på enn å sende meldinger til hverandre –Ha samtaler i sikrede omgivelser –Få tilgang fremfor å få meldinger –Enklere tilgang til pasientjournal under dialog –Lettere å tolke funn fra undersøkelser sammen •Eks. se samme røntgenbilde •Eks. høre samme hjertelyd

18 Oppsummering •Stort omfang og stor variasjon –Informasjonen som kan tenkes å utveksles har svært stort omfang og stor variasjon i innhold, format og struktur •Ulike behov i ulike faser –Det finnes ulike behov for utveksling av informasjon i ulike faser i oppfølging av en pasient •Komplekse utfordringer –Det er betydelige organisatoriske, strukturelle og funksjonelle utfordringer i å dekke de beskrevne behovene –Cloud-teknologi kan spille en stor rolle for klinisk informasjonsutveksling hvis den samtidig bidrar til å løse disse utfordringene


Laste ned ppt "Klinisk behov for utveksling av informasjon mellom helseforetak dr.med. Hallvard Lærum Stab IKT, Oslo Universitetssykehus27.Oktober 2011."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google