Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum

2 Hva er Klinisk IKT-forum? • Representanter fra hver helseregion med særskilt bakgrunn i helseinformatikk • Medlemmer: – Leder: Dr.med. Arild Faxvaag, overlege St.Olavs Hospital og leder, Norsk senter for EPJ (NSEP) – Dr.med. Hallvard Lærum, IKT-avdelingen, Oslo Universitetssykehus – Arnt Ole Ree, lege og sjefsrådgiver eHelseavdelingen, RHF Helse Sør-Øst – Rune Pedersen, sykepleier, Helse Nord RHF – Andreas Hering, sykepleier, seksjonsleder Helse Vest IKT – Wenche P. Dehli, sykepleier, klinikkleder kir.klinikk Innlandet Sykehus – Kjell Ingar Bjørnstad, overlege anestesiavdelingen, Østfold sykehus – Bente S.Nedrebø, sykepleier, Gruppeleder Systemansvarlige, Helse Bergen – Sigurd Røtnes, lege og avd.direktør, Helsedirektoratet • Er rådgivende overfor – NIKT prosjekteierforum – AD-møtet (direktører i de regionale helseforetakene) • Utformer prosjektforslag og er styringsgruppe for prosjektene, for eksempel: – tiltak 39, Termer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemerTermer og symboler i brukergrensesnitt i kurvesystemer – tiltak 41, Terminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CTTerminologbinding av arketyper med eksisterende terminologier og SNOMED CT • Har tidligere publisert ”Prosesstøttende EPJ: Bakgrunn, definisjon og målsetninger” (2008)Prosesstøttende EPJ: Bakgrunn, definisjon og målsetninger

3

4 Muligheter i bedre EPJ

5 Prosesstøtte Å bruke protokoller Bestilling av undersøkelser Konkret plan for utredning og behandling Booking av timer (rtg, poliklinikk, etc.) Henvisning til andre spesialister

6 Prosesstøtte Å bruke protokoller

7 Prosesstøtte Støtte for samarbeid Lettere å diskutere med kollegaer ved andre institusjoner Lettere å se den samme informasjonen under diskusjoner Lettere å fordele oppgaver i team, og sørge for at de blir gjennomført

8 Prosesstøtte Støtte for mobilt arbeid

9 Prosesstøtte Strukturering av informasjon • Noen opplysninger kommer ferdig strukturert – Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi • Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke – Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter – Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning • Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv – Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls – Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. (1) Kushniruk, A W, D R Kaufman, V L Patel, Y Lévesque, and P Lottin. “Assessment of a Computerized Patient Record System: a Cognitive Approach to Evaluating Medical Technology.” M.D. Computing: Computers in Medical Practice 13, no. 5 (October 1996): 406–415. • Noen opplysninger kommer ferdig strukturert – Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi • Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke – Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter – Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning • Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv – Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls – Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. • Noen opplysninger kommer ferdig strukturert – Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi • Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke – Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter – Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning • Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv – Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls – Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes. • Noen opplysninger kommer ferdig strukturert – Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi • Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke – Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter – Eks. fravær av gjenkjennbare felter for normalt/unormalt/usikker tolkning • Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv – Eks. målinger ved manuell klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls – Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer • Strukturering er et potensielt tidssluk (1) • Funksjonaliteten må være rask og presis, • Må kun anvendes på informasjon som senere skal gjenbrukes.

10 Muligheter med strukturering Oversikt og trender for en pasient

11 For en diagnose eller tilstand For en seksjon eller avdeling Muligheter med strukturering Kvalitetsregistre

12 Muligheter med strukturering Forskning og undervisning • Pasientundervisning: Enklere tilgang på pasientinformasjon • Studentundervisning: Enklere å finne pasientkasus egnet for undervisning. • Forskning: Gjenbruk av (anonymisert) strukturert informasjon fra pasientjournalen • Forskning: Finne pasienter egnet for inklusjon i studier

13 Muligheter med strukturering Støtte til å ta riktige beslutninger • Ikke bestille den samme undersøkelsen når en identisk akkurat er sendt laboratoriet • Ikke bestille MR på pasienter med implantater som reagerer på magnetisme • Unngå å forskrive medikamenter pasienten er allergisk mot – Også via kryssallergier • Være bevisst om man må velge å kombinere legemidler som har uheldige interaksjoner – Men styre unna hvis man kan • Få tips om tenkelige differensialdiagnoser om man står fast

14 Elementer i en handlingsplan • Hovedaktiviteter – En plan for standardisering av klinisk innhold – Kunnskapsbasert pasientplanlegging – Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring – Strukturering og gjenbruk av pasientopplysninger – Styrket mobilitet og delt virkelighet • Sideaktiviteter – Bedre kommunikasjon mellom organisasjoner – Oppbygging av beslutningsstøtte – Virkemidler for lettere og bedre informasjonssikkerhet – Formidling av ”best practice” metodikk for innføring og organisasjonsendring

15 Hovedaktivitet En plan for standardisering av klinisk innhold • Sørge for evaluering av kandidater til tverrfaglig norsk standard for klinisk innhold • Sikre faglig forankret valg av norske standarder • Sikre prioritering, finansiering og bestilling av systemendringer fra RHF'ene • Legge til rette for testing systemenes bruk av standardene • Sikre videreutvikling av valgt standard i norsk regi

16 Forutsetninger Hva må standardiseres? • Journal- og dokumentstruktur – En felles generisk dokumentform letter utveksling av informasjon – Dokumenttyper angir innholdet, men trenger vi over 3000? • Kliniske variabler inkl. lab, symptomer og anamnese – Målinger, observasjoner og symptomer – Sykehistorie – Entydig struktur av alle typer laboratoriesvar og radiologi • Struktur av sammenstillinger/utvalg – Legemidler – Tidligere sykdommer, diagnoser og kontakter – Sosiale forhold – Kritisk informasjon (CAVE/Allergier) • Protokoller og behandlingslinjer – Format og logisk språk – Innhold: tidspunkt, rekkefølge, beslutningspunkter • Plan, faser, behandlingsmål, resultat, tiltak, oppgaver Med mer…

17 Hovedaktivitet Kunnskapsbasert pasientplanlegging • Knytning av pasientdokumentasjon og kunnskapskilde • Utvikling av gjenbrukbare bestillingspakker • Støtte av pasientforløp i en organisasjon – Summariske behandlingslinjer – Detaljerte behandlingslinjer • Støtte av pasientforløp over flere organisasjoner – Summariske behandlingslinjer – Detaljerte behandlingslinjer

18 Hovedaktivitet Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring • Felles verktøy for utvikling, lagring og deling av skjema og informasjonssammenstillinger • Utvikling av metoder for valg og bruk av skjema • Utvikling av metoder for avlevering av strukturert info til kvalitetsregistre – Inkludert funksjoner for dialog mellom partene

19 Hovedaktivitet Strukturering og gjenbruk av pasientopplysninger • Utvikling av metoder for å strukturere informasjon ved dokumentasjon – Strukturering av spontant registrert informasjon (notater) – Integrering av strukturert dokumentasjon med fritekst – Integrering av multimedia med annen dokumentasjon • Utvikling av metoder for å vedlikeholde gjenbrukbare lister – Legemidler og annen behandling – Tidligere sykdommer – Sosialt og funksjonsevne – Familieanamnese og genetiske sykdommer • Utvikling av metoder for å velge ut, presentere og gjenbruke pasientopplysninger – Levende oppsummeringer og status presens – Gjenbruk av dokumentasjon og kommunikasjon – Utvalg tilpasset situasjon og problemstilling

20 Hovedaktivitet Styrket mobilitet og delt virkelighet • Mobile løsninger – Utrede tekniske og funksjonelle krav – Innhente erfaringer med eksisterende løsninger • ”Delt virkelighet” – Utrede tekniske og funksjonelle krav – Innhente erfaringer med eksisterende løsninger • Evaluering og kostnadsestimater – Identifisere aktuell teknologi og sørge for at den blir prøvd ut – Innhente teknologiens krav til implementering og vedlikehold • Innføring – Bidra til at det inngås regionale eller nasjonale rammeavtaler med leverandører – Arbeide for prioritering av innkjøps- og innføringsprosjekter for mobile løsninger

21 Sideaktiviteter 1 av 2 • Oppbygging av beslutningsstøtte – Identifisere de mest aktuelle områdene for beslutningsstøtte – Sikre innholdsstandarder beslutningsstøtten skal bygge på – Sikre tildeling av ansvar for vedlikehold av strukturert kunnskap – Sørge for prioritering, finansiering og bestilling av funksjonalitet i EPJ fra RHF'ene • Virkemidler for lettere og bedre informasjonssikkerhet – Legge til rette for universell autentisering – Utnytte prosesstøtte til mer presis autorisering – Legge bedre til rette for tilgang på tvers – Identifisere mer brukervennlige teknologier for autentisering og registrering av brukernærvær

22 Sideaktiviteter 2 av 2 • Bedre kommunikasjon mellom organisasjoner – Utrede svakheter og mangler i eksisterende kommunikasjonskanaler, og deres konsekvenser – Formidle og forankre funn hos brukerorganisasjoner, RHF og systemeiere • Formidling av ”best practice” metodikk for innføring og organisasjonsendring – Utredning av erfaringer med ulike metoder for IKT-innføring – Utvikle felles anbefalt metodikk med estimat av ressursbehov – Formidle og forankre metodikk hos systemeiere

23 Oppsummering • Klinisk IKT-forum har til hensikt å bidra til å realisere visjonene i rapporten om prosesstøttende EPJ • Realisering krever omfattende tiltak på flere områder, og vil ta tid (7-12 år) – Endring av funksjonalitet er nødvendig, men ikke tilstrekkelig • Vi trenger prosjektdeltakere! – Fortrinnsvis klinikere


Laste ned ppt "Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google