Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….??? SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….??? SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….??? SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid 1

2 På de samme stier Det er en god ting Fortolkningsmessig fleksibilitet … ri sine kjepphester … Fag- og yrkesopplæringa, … også lærebedrifter … Grep uten effekt Strukturelle forhold Utdanningspolitikk: Midlet for å nå målet styrer bort fra målet 2

3 3

4 Quizzz 4

5 Hva er Kunnskapsløftet? (I) Ny programstruktur Nye fag (Prosjekt til fordyping) Nye og andre typer læreplaner (fra innhold til ferdighet/kompetanse/læringsmål) Styrking av grunnleggende ferdigheter Heving av kompetanse hos lærere, instruktører, ledere Lokal frihet Også: Ny vurderingsforskrift 5

6 Hvorfor Kunnskapsløftet? PISA 2000 EUs kompetansepolitikk: Fra kunnskap til kompetanse Kvalitet Søgnen-utvalget: Kvalitet og læringsmål Fag- og yrkesopplæringen: Alltid vært ferdigheter og kompetanse 6

7 Hva er Kunnskapssamfunnet? (for Kunnskapsløfet) Fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn Hva er Kunnskapssamfunnet? Kunnskap og Kunnskapssamfunn = Høyere utdanning (Daniel Bell, The Post-Industrial Society, 1973) Fleksibel og dynamisk arbeidsmarked Lærende organisasjoner (Kvalitetsarbeid) Selvstyrte arbeidsgrupper Delegering av ansvar Målstyring 7

8 Hva Kunnskapsamfunnet også er Industriproduksjon Fagarbeid og ferdigheter Kreativitet Relasjonelt og kontekstuelt – den vanskelige samhandlingen Myndiggjøring: Individuelt og kollektivt ansvar Fleksibel arbreidskraft (globalisering) Karl Marx, det kommunistiske samfunnet: “å jage om morgen, fiske om ettermiddagen, drive med kurøkt om kvelden, etter måltidet kritisere som jeg har lyst, uten noen gang å bli jeger, fisker, hyrde eller kritiker” 8

9 Quizzz 9

10 Hva Kunnskapsløftet er for aktørene i opplæringa? (opplæringskontorene) 2008 Endringer i arbeidsmåter i skolene Bedre samarbeid mellom skoler og lærebedrifter Harmonisering av vurderings- og dokumentasjonsformer mellom skole og lærebedrift Nye krav til yrkesfaglærenes kompetanse 10

11 Hva Kunnskapsløftet er for aktørene i opplæringa? (opplæringskontorene) 2010 (og i mye mindre grad): Nye krav til yrkesfaglærernes kompense Endringer i arbeidsmåter i opplæringa i skolene Nye krav til instruktørenes kompetanse Bedre samarbeid mellom skoler- og lærebedrifter 11

12 Viktige prinsipper i reformen (yrkesfaglærere) Variasjoner i arbreidsmåter Metodefrihet Fokus på kompetansemål 12

13 Forventninger til reformen Forskjellige aktører, forskjellig syn Ikke store forventinger (“ikke en reform, men en revisjon”) Heller ikke store forventninger i forhold til bedre læringsresultater og kvaliteten på uteksaminerte fagarbeidere Forventinger til prosjekt til fordypning Forventninger til kompetanseløft hos lærere og instruktører Frafall? Helhetlig utdanningsløp? Bekymring: Brede programfag 13

14 Erfaringer med reformen: Kvalitet (2011) Bedre kvalitet? 15 % av lærerne og 15 % av instuktørene vet ikke, over halvpartenmener at Kunnskapsløftet ikke har hatt betydning, Samme når det gjelder opplæringskontorene. De som sier at kvaliteten har blitt bedre kjennetegnes ved: Utvikling av arbeidspraksis ved skolen Samarbeid om opplæringa med instruktører og lærebedrifter Systematisk evaluering av egen praksis Utdanningsprogrammer: Helse- og sosialfag, ja, Bygg- og anleggsteknikk nei. 14

15 Områder hvor aktørene mener det har skjedd noe Bedre vurderingspraksis Større metodefrihet (men ikke alltid vurdert positivt) Krav til kompetanse hos lærere og instruktører Noe endring i opplæringspraksis i skole, mindre i lærebedrift 15

16 Noen områder det ikke har skjedd noe I forhold tilpasset undervisning Yrkesretting (men hvilken form?) Frafall Grunnleggende ferdigheter Instruktører: Ferdighetene når de kommer fra skole, har blitt dårligere 16

17 Fylkeskommunen Mer aktiv, mer nav i nettverket Kompetanseheving: Lærere, instruktører, prøvenemder. ledere Fagnettverk Læreplanarbeid Bedre samarbeid mellom skole og bedrift Opplæringskontorene som sentral aktør 17

18 En lokal opplæring? Bekymring for ulik kvalitetsstandard Standpunkt, : Helsefremmede arbeid (Helse- og sosialfag): Oslo, 3,3; Finnmark, 4,3 Reparasjon og vedlikehold (Teknikk og industriell produksjon) Finnmark 3,2; Nord-Trøndelag 3,9 18

19 Store forskjeller mellom programmene? 19

20 Tydeliggjøring av læringsmål og vurderingskriterier? Fag- og svenneprøve: R94 Bestått meget godt: : 14 % : 20 % Kunnskapsløftet Bestått meget godt (2009/2010): 25 % (jenter: 28 %) 20

21 Gir resultater: Tydeliggjøring av læringsmål – utvikling av læringskultur Formativ vurdering – utvikling av vurderingskultur 21

22 Lærende organisasjoner? (hele landet) Bedre og mer samarbeid mellom lærerne? I liten grad endring Vurdering? I liten grad mer kollektiv vurderingskultur Ledelse? Bevissthet om betydningen av systematisk vurdering av praksis, men omsatt i praksis? Læringsmiljø? Ingen tydelige endringer 22

23 Men: Skoler som jobber systematisk med vurdering og utvikling av egen praksis: Bedre arbeidsmiljø Oppnår resultater Tilpasser opplæringa til den enkelte elev Skolen og alle aktørenes kollektiv ansvar for læring ( Fordi læring er et relasjonelt fenomen ) Ikke bare kompetanse, men innøving av ferdigheter for å jobbe i fellesskap for å skape miljø for læring 23

24 Vurdering og læring I skolen: 24 % bruker ikke kartleggingsprøver 46 % bruker ikke mapper Ca. halvparten av elevene medvirker ikke i læreprosessen (gjennomføring, vurdering, planlegging) I lærebedriften: 68 % synes av mappevurdering er et godt verktøy for læring Organiserte vurderingssamtaler med instruktører: To eller flere i året: Oppland rundt 80 %, Buskerud, rundt 65 % Ca. 15 % som ikke gjennomfører vurderingssamtaler Over 90 %av lærlingene enige i medvirkning i læring (planlegging, gjennomføring, vurdering) 24

25 Lærebedrift Lykkelig er den som blir lærling (nesten alle) Læring og vurdering dialogbasert Læringen kollektivt forankret Større grad av systematisering av læringen (Opplæringskontor, vurderingspraksis) Hvor blir det av jentene? Hvor blir det av guttene? 25

26 Norske lærlinger Viktig i et framtidig yrke: Komme i et godt arbeidsmiljø (87 % svært enig) Å være sikret fast inntekt (78 % svært enig) Å ha en trygg arbeidsplass (74 % svært viktig) … Å jobbe med noe lett og enkelt (4 % svært enig) Å jobbe med miljøvern (4 % svært enig) Å bli berømt (2 % svært enig) Forskjell mellom kjønnene. Behovet for å skape variasjon i verdier i en bedrift 26

27 VALG Tidlig valg gir positive utslag i elever og lærlingers opplevelse av opplæringa. Rådgiver i ungdomsskolen viktig for kunnskap om videregående opplæring – men får elevene et godt bilde av arbeidslivet? Via Prosjekt til fordyping til læreplass Nesten 20 % av elever ved yrkesfaglige programmet vil inn på høgskole eller universitet 44 % av guttene (elever) vil fullføre med fagbrev, 22 % av jentene. Usikkerhet knyttet til valg øker betydeig fra Vg 1 til Vg 2 27

28 Betydning for valg (og frafall) Hjemmet: Høyere utdanning viktig, spesielt for jenter Hvor tydelig er yrkene (tradisjonelle yrker framstår klarere) Behov for breddekompetanse i Kunnskapsamfunnet ikke tydelig. Lærlinger: Nesten 50 % sier at de har bruk for det de lærte I matematikk. Yrkesretting? Elever ved yrkesfag synes undervisningen er mer interessant enn elever ved studiespesialisering 28

29 Hva er viktig i arbeidslivet? Lærlingenes syn Tilstedeværelse (over 95 % viktig) Punktlighet (rundt 95 %) Gode holdninger til arbeidet (rundt 95 %) … Ferdighet i å lese og skrive (rundt 70 %) Ferdigheter i å regne (rundt 55 %) 29

30 Hva må gjøres? Skolene og lærebedriftene må utvikle kollektive læringsarenaer (læres opp i moderne teamarbeid), også mellom de to typer læringsarenaer (hospitering, utveksling) System (vurdering, tilbakemelding, tydeliggjøring av mål, nasjonale standarder) + fleksibilitet Skolen må bli bedre til å vise hva arbeidslivet er og representerer Synet på hva som er viktig i Kunnskapssamfunnet må endres Utvikling av faglige ferdigheter etter utdanning – mer formaliserte løp Høyere utdanning og spesielt dr-grads-utdanning, er ikke det eneste saliggjørende. Spesielt viktig at foreldre skjønner det (og selvsagt politikere) Berufshochschule (Yrkeshøyskole)? Daniel Bell: Problem: Kunnskapssamfunnet = sosial ulikhet. Løsning: Dialog mellom alle parter. 30


Laste ned ppt "På de samme stier som før Kunnskapsløftet i fag- og yrkesopplæringa ….??? SINTEF: Thomas Dahl, Trond Buland, Siri Mordal og Bjørg Eva Aaslid 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google