Budsjett 2011 Helse Bergen HF Styremøte Helse Bergen

Presentasjon om: "Budsjett 2011 Helse Bergen HF Styremøte Helse Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Budsjett 2011 Helse Bergen HF Styremøte Helse Bergen
15. desember 2010.

2 Budsjett 2011 – momenter Prognose i tråd med budsjett 2010.
Økt resultatkrav i 2011 – fra kr. 110 til 160 mill. dette øker investeringsbudsjettet for 2011 Økning i IKT kostnader fra Helse Vest IKT. Årsvirkning av tiltak i 2010 som skal inn. Områder som må/skal styrkes. Inntekter for somatikk i 2010 var krevende. Mindreforbruk av investeringskostnader i 2010.

3 Overordnede rammer

4 Innretning budsjett 2011 Sum somatiske enheter
budsjett 2011 er styrket med kr. 17 mill ifht budsjett 2010, men gir likevel en innstramming på kr. 29 mill ifht prognose 2010 dette muliggjør bl.a. oppstart Søvnsenter, Intermediærenhet, styrking Radio Medico, økning RFA (Hjerte), økning fedmekirurgi

5 Innretning budsjett 2011 Sum Psykiatri Rus
budsjett 2011 er styrket med kr. 7 mill ifht budsjett 2010, og kr. 1,5 mill ifht prognose 2010 samhandling kommune, psykiatriambulanse helg, omstillingsprosesser Rus budsjett 2011 er styrket med kr. 10 mill ifht budsjett 2010, men gir en innstramming på ca kr. 7 mill ifht prognose for 2010.

6 Innretning budsjett 2011 Sum Støtteenheter Sum stab
budsjett 2011 er styrket med kr. 11 mill ifht budsjett 2010, men gir en innstramming på ca kr. 2 mill ifht prognose for 2010. ernæringssatsing, reduserte parkeringssatser, økt kapasitet KSK, energikostnader, MTU drift mv Sum stab budsjett 2011 er redusert med kr. 16 mill ifht budsjett 2010, og er tilnærmet uendret ifht prognose 2010. PhD-stipend helsefag, jurist foretaksledelsen mv

7 Innretning budsjett 2011 Annet
budsjett gjestepasienter somatikk redusert ifht budsjett 2010 kostnader EPJ (internt) redusert ifht budsjett 2010 kostnader Helse Vest IKT øker med omlag kr. 35 mill. (inkl. EPJ fase II) ifht. prognose 2010. finanskostnader redusert ifht budsjett 2010

8 Uavklarte forhold i budsjett 2011
Omlegging finansiering stråleterapi Biologiske legemidler, utvikling i forbruk Rus - gjestepasienter, LAR, tvang

9 Aktivitet somatikk 2010 Særskilte utfordringer i 2010
omlegging i grupperingslogikk innføring DIPS overgang fra 3 til 1 institusjonsnummer nytt regionalt klinikkbarometer Utfordringene i 2010 har vært krevende for analyse og forståelse av budsjettert inntekt vs. faktisk inntekt for flere enheter Aktivitetsplaner, tilhørende DRG-poeng og ISF-inntekt for 2011 er kvalitetssikret

10 Budsjettstyring 2011 Enhetene skal fortsatt styres på både inntekt og kostnad Nivå 2-leder er ansvarlig for både inntekts- og kostnadsbudsjettet for sin enhet Inntekt og kostnad skal balanseres

11 Aktivitet plan 2011 somatikk
Økning i antall DRG-poeng med 0,5% fra budsjett 2010 til budsjett Økning på 2,3% fra prognose 2010 til budsjett 2011. - gjelder både poliklinikk og døgn/dag - tall for stråleterapi basert på ordning i 2010, dette blir endret fra 2011

12 Aktivitet plan 2011 psykiatri

13 Aktivitetsplan psykiatri
Voksenpsykiatri reduksjon i antall døgnopphold med 5,5% i fht budsjett 2010 og med 10% ifht prognose 2010 økning i polikl. konsultasjoner med 27% ifht budsjett 2010 og med 14,6% ifht prognose 2010. Barne- og ungdomspsykiatri økning i pol.kl. konsultasjoner med 7% ifht budsjett 2010, nivå omtrent som prognose 2010.

14 Aktivitetsplan rus Store endringer og innfasing av nye oppgaver i Avdeling for rusmedisin gjør det vanskelig per i dag å estimere eksakt aktivitetsnivå. Innfasing LAR fra Etablering av forsterket ruspost (tvang)

15 Forskning Foretakets forskningsaktivitet nest størst i Norge
Siste ressursmåling viser svak økning i antall årsverk til forskning og forskningsbasert utviklingsarbeid. Kliniske forskningsposter viktig Foretakets strategiske forskningsprogram håndteres i samhandling med Innovest AS Innovasjon er ny satsing for foretaket

16 Utdanning og undervisning
Ca studenter og lærlinger har praksisstudier i foretaket. Er etablert godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene Videreutdanning av medarbeidere viktig Økende bruk av e-læring i opplæring av medarbeidere Ferdighetstrening viktig læringsmetode Kompetanseutveksling mellom sykehus og kommuner viktig fremover

17 Opplæring pasienter og pårørende
I 2010 er det gjennomført 170 dager med lærings- og mestringskurs for 38 forskjellige diagnoser Stadig nye kurs presenteres Brukerutvalg og brukerorganisasjonene har jevnlig møter

18 Driftsbudsjett 2011

19 Driftsbudsjett Økt stykkprisinntekt med ca kr. 73 mill fra 2010
ca kr. 50 mill av dette er knyttet til prisendring og kodeforbedring det resterende er knyttet til økning i aktivitet Økning i ramme, tilskudd og refusjoner kompensasjon for lønns- og prisøkning justering i inntektsnivå pga justering inntektsmodell nye oppgaver og økning i aktivitet

20 Driftsbudsjett Økning i lønnsbudsjett inkluderer
nye oppgaver avsetning til lønnsoppgjør 2011 Økning i Andre driftskostnader er i stor grad knyttet til økte kostnader til kjøp av varer og tjenester fra Helse Vest IKT.

21 Særlige risikoområder 2011
RUS Lønns- og pensjonskostnader Aktivitetsutvikling somatikk Enheter med budsjettutfordringer Psykiatri Fristbrudd / ventetid

22 Arbeidsmiljø Drifts- og investeringsbudsjettet må bli sett i sammenheng. Oppdatert teknologi påvirker arbeidshverdagen og stiller krav til omstilling hos den enkelte. Må sikre gode omstillingsprosesser Trenden med redusert sykefravær skal videreføres Økt fokus på HMS-området fremover, inkl. utvikling av vernetjenesten Viktig med faglig utvikling, forskning og lederutvikling for å utvikle og bevare et godt arbeidsmiljø

23 Kompetanseutvikling 2003-2010

24 Investerings- og likviditetsbudsjett
Helse Bergen HF

25 Finansiering (langtidsbudsjett)
langtidsbudsjett 2011 – 2015 vedtatt i juni 2010.

26 Planlagt investering 2010-2015
langtidsbudsjett 2011 – 2015 vedtatt i juni 2010.

27 Investeringsplan bygg 2010-2015
langtidsbudsjett 2011 – 2015 vedtatt i juni 2010.

28 Investeringsramme/finansiering
orientering til styret august 2010.

29 Status investeringer per 30.nov.2010
Årsprognose 2010 Budsjett 2010 Refusjoner og ekstern fin. Avvik Bygg 183,4 255,3 7,3 -79,2 MTU 82,8 90,0 2,0 -9,2 Teknisk 41,1 40,0 1,1 Ambulanser 8,0 0,0 Avd.vise investeringer 22,3 22,0 0,3 Invest. fin. T.Mohn 47,5 Sum 385,1 415,3 56,8 -87,0

30 Størst etterslep 2010 Kronstad DPS; avvik – kr. 20 mill
Sandviken trinn 2; avvik – kr. 20 mill MR-bygg Voss; avvik – kr. 22 mill KK trinn 3; avvik – kr. 11 mill HUS fast nødl.plass helikopter; - kr. 14 mill Frigjorte areal Sentralblokken; - kr. 8 mill

31 Årsak til etterslep Kommunal saksbehandlingstid
Beslutningsprosess i foretaksstrukturen Interne prosesser og kapasitet Etterslep gir mulighet for å tilpasse investeringsplanen etter handlingsrommet vedtatte investeringer kan fremskyndes mulighet for å gjennomføre andre investeringer

32 Kriterier og grunnlag for prioritering av investeringsmidler:
Det må være gjort en investeringsanalyse med konsekvensvurdering for driftsøkonomi. Må prioritere investeringer som gir en merverdi for behandlingskvalitet for arbeidsmiljøet for driftsøkonomien

33 Investeringsramme/finansiering

34 Investeringsbudsjett 2011 - forskyvninger
100 100 87 100 87 50 50

35 Investeringsramme/finansiering

36 Investeringer 2011 * * anslag som avklares fra DTdivisjon.

37 Likviditetseffekt 2011

38 Likviditetsbudsjett 2011