Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)

2 2 April 2004

3 3

4 4

5 5 Universitetet i Trondheim - NTNU •Ca studenter •7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag, medisin, arkitekt) •To søyler: -1910: NTH (sivilingeniørutdanning) -1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning) -Mange profesjonsutdanninger: -Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år) -Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i Norge) -Arkitektutdanning -Legeutdanning -Psykologiutdanning

6 6 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning Rekruttering -Kvantitet -Kvalitet -“stake – holders” GNIST Utvidelse -Antall år -Mer praksis -Mer fagdidaktikk -Allmennlærerutdanningen 2-årig, 3- årig, 4-årig -5-årig som hovedmodell fra? Spesialisering -Fag -Nivå -Allmennlærerutdanning 2003: 2+2 modell -Grunnskolelærerutdanning 2010: - 1 – 7: 4 fag : 3 fag

7 7 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning Harmonisering - Ulike lærerutdanninger ulike system blir mer lik -Høgskolene spesialiserer sine integrerte lærerutdanninger -Universitetene utvikler integrerte lærerutdanninger -Tromsø Lærerutdanning i ulike faser satt i system - Grunnutdanning – oppfølging av nyutdannete – etterutdanning - videreutdanning -2002: Ny-tiltaket -2009: Strategi for videreutdanning

8 8 Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning Økt vekt på skoleledelse2009: “Rektorskolen” Learning Outcome - EQF -2003: Rammeplaner for lærerutdanning med sluttkompetansemål -2012: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Praksisbasert Partnerskapsmodeller Relevant teori knyttet til praksiserfaringer -Partnerskapsmodeller -PIL-prosjektet - “FOU i praksis” - “PRAKUT” Forskningsbasert -Fra seminartradisjon til akademia -Vekt på FOU-kompetanse - Stm nr 16 fra : 5-årig lektorutdanning ved universitetene : NAFOL -Master som hovedmodell for norsk lærerutdanning fra 2015?

9 9 NTNUs respons på disse trendene – grunnutdanning av lærere •510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes: -bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser -bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser -3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser -Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær) -Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær) -Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær) -Restaurant og mat -Elektro -5-årig lektorutdanning – 200 plasser -Språk (670 søkere – 122 primær) -Historie (558 søkere – 105 primær) -Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær) -Realfag (716 søkere – 100 primær) -Geografi (199 søkere – 20 primær)

10 10 NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren •2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb •2003: Master i skoleledelse •2005: Master i samfunnsfagdidaktikk •2006: Master i naturfagdidaktikk •2008: Master i fremmedspråkdidaktikk •2008: PIL-prosjektet •2009: Master i estetiske fags didaktikk •2009: KOMPiS •2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning •2009: S-Team •2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning •2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere •2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen •2010: “Rektorskolen” •2010: “SKOLE” •2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse •2011: Master i yrkesdidaktikk

11 11 NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag) •Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk •Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk •Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi •Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk •Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant og mat, helse- og sosial

12 12 Spenninger •Mellom teori og praksis •Kontroll og autonomi •Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet •Fag og pedagogikk •Pedagogikk og fagdidaktikk •Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for styring/kontroll

13 Partnerskoler – ønsket kompetanse •Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet •Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse •Lærere med veilederkompetanse •Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler som er utviklingsorienterte •Samfunnsorienterte institusjoner med gode relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt

14 NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger •Vise sammenhengen mellom teori og praksis •Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt grunnutdanning •Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole •Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av lærerstudenter •Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av skoler •Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen på et sikkert grunnlag

15 15 Samarbeidspregete partnerskap •Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget •Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet •Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen •Evaluering skjer i samarbeid mellom partene

16 16 NTNUs partnerskapsmodell - innhold •Praksis og utvikling av praksisteorier •Utviklingssamtaler og mikroundervisning •Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU) •Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og skikkethet •Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene •FOU-samarbeid •Skoleovertakelser •Hospiteringsmuligheter

17 17 NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering –36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs) –7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler –5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap –2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap – studenter pr partnerskap i heterogene partnerskapsklasser –All praksis innen partnerskapet –Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver partnerskapsklasse

18 18 PPU – koordinator – en nøkkelrolle •En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen •15% stilling betalt av NTNU •Brobygger mellom NTNU og praksisskolen •Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis •Finner egnete veiledere for lærerstudentene •Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00) –Partnerskapsmøter –Evaluering av hver enkelt students progresjon –Seminarundervisning –Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler, mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…) •Deltar i FOU-prosjekt

19 19 Lærerkompetanse 4) FOU i praksisfeltet 3) Forskningsbaserte teorier 1) Fag Metoder Relasjoner Ledelse Praksis Kontroll Teori Autonomi 2)2) Didaktikk Fagdidaktikk Egne praksisteorier

20 FOU - prosjektet Målsetting: Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse

21 21 FOU-kompetanse - Intensjon •Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet –Reise problemstilling og formulere mål, aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk •Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse –Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse, utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag

22 22 Hvorfor FOU-kompetanse? –Grunnutdanningen gir en “startkompetanse” –Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis –Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse – hindre “Kenguruskolen” –Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne –Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke “virker” –Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående

23 23 Hva kan FOU-arbeid bidra til? •At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller) –Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter bidrar til ”tretthet” og motløshet? •At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske utdanningsdiskurs? –Dokumentasjon av praksis og systemkritikk •At lærerstatus og profesjonen styrkes? –Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans •At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes? –Økt kunnskap gir mer målretta tiltak

24 24 Aksjonslæring som FOU-strategi •Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess •Utvikling må starte nedenfra •Skolen er den viktigste enheten for endring •Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære av egen praksis •Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet lærerprofesjonalitet) (L Stenhouse, T Tiller)

25 25 FOU-kompetanse - Kriterier Prosjektrapport (de beste rapportene blir publisert) –Beskrivelse av prosjekttema –Problemformulering –Metodisk tilnærming –Beskrivelse av forsøk/utprøving –Resultater (data og analyse) –Utviklingsdimensjon

26 26 FOU-kompetanse - kriterier Prosessrapport –Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk –Analyse av viktige hendelser i prosessen –Refleksjon av egen presentasjon på FOU- konferansen

27 27 FOU-kompetanse - dokumentasjon FOU-konferanse –Introduksjon med problemstilling –Beskrivelse av forsøk/utprøving –Drøfting av Resultat –Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen

28 28 Erfaringer fra studentenes FOU- arbeid •Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis •Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig •Samarbeid er vanskelig men nyttig •Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til) kompetansen

29 29 En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet Organisering: •NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler •Faggrupper med komplementær kompetanse •Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis Utdanning: •Oppfølging av nyutdannete lærere •Etter og videreutdanning satt i system •FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene •Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen •Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole •PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning

30 30 NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet Forskning: •Stipendiater med forskning fokusert mot skole •Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet •Forskningsenheten SKOLE •Prosjekt innen EUs rammeprogram


Laste ned ppt "1 NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011 Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google