Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tema i norsk Utdanningsforskning Innlegg på KS seminar 8.10.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tema i norsk Utdanningsforskning Innlegg på KS seminar 8.10.13."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tema i norsk Utdanningsforskning Innlegg på KS seminar

2 Forskningsagendaen bestemmes av den politiske dagsorden • Norge har en lang tradisjon for et sentralisert styringssystem. Styring skjer i et kupert landskap med kryssende interesser. Siden ca 2000 innslag av accountability. • Tilpasset opplæring (TPO) har vært et særnorsk forsøk på å unngå standards og organisatorisk differensiering • Resultatfokus var vagt i perioden fra 1970 til 2000.

3 Hvem finansiererer utdanningsforskning i Norge • Norges Forskningsråd – PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning - PRAKUT - er et femårig forskningsprogram som bygger på Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning - PRAKSISFOU. Programmet har læring som gjennomgående tema og skal styrke forskningskompetansen og kunnskapsgrunnlaget i lærerutdanningene. • praksisfou/Forside/ – UTDANNING 2020 er et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren – fra barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet finansierer forskning om undervisning og læring, styring, ledelse og organisering og utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv. • utdanning/Forside/

4 Hvem sponser II • Utdanningsdirektoratet – Analyse av gjennomstrømning og resultater – Evaluering av kunnskapsløftet – Annen forskning – Internasjonal forskning • rnasjonale_studier_om_norsk_skole_temanotat.pdf?ep slanguage=no

5 Andre som sponser forskning på utdanning • Utdanningsforbundet – / • KS forskning – Ingen av disse er store eller drevet av noen helhetlig visjon – men KS kan bli.

6 Hva kjennetegner norsk innsats? • Relativt liten innsats, utd er perifert ift EU 7.RP • Økt fokus på kunnskapsstatus for Barnehager • Stor satsing på tverrfaglig tilnærming (utdanningsforskning) • Klare forsøk på å bygge overordnede modeller (Smhng lærerutdanning/skole, innkretsing av smhng mellom innsatsfaktorer – prosseser og resultat)

7 Lærende regioner • Dette prosjektet handler om utkanters modernisering – Om hvordan ulike regioner på hver sin måte danner utkanter. Med utgangspunkt i grunnskoleelevers prestasjoner, søker prosjektet å finne betingelser for hvordan ulike regioner kan arbeide for å få bedre skoleprestasjoner og å vinne kunnskap om hvordan regionens moderniseringsarbeid kan forbedres.

8

9 Om modernitet • Modernitet som systembegrep handler både om hvordan en klarer å frigjøre seg fra ulike ”given constraints”, enten det er i form av fortsettelse eller i brudd. Det er i en slik sammenheng de ulike samfunnenes institusjoner blir viktige: De gir form til moderniseringen. Samtidig har institusjonene også et Janus-ansikt: De binder moderniseringen til seg. Som systembegrep rommer modernitet alle disse aspekt; summen av ulike lokale variasjoner, summen av handlingsrom som åpnes og summen av tradisjonene som skaper både brudd og kontinuitet.

10 Institusjonenes rolle • Ulike familiemønstre i de to fylkene: – I S&F dominans av tregenerasjonsfamilie, i AA av togenerasjonsfamilier (kjernefamilier) – Det som læres i familien former samfunnet. – Forskjellen i familieformer vil være hegemonisk, ikke absolutt: Et sted kan preges av at bare 10 % er av en type, pga ulike overgangsformer. – Poenget er at familie er ikke en familie: vi har ulike familieformer i ulike deler av Norge

11 Modernitetens omformende kraft i de to fylkene • Noen endringer er ønsket og besluttet: Dampskipselskap, veistrekninger etc. Noen endringer melder seg i de stille, de trenger ikke være verken ønsket eller besluttet. (Bondestudentar, Trætte Menn) • Modernisering kan skje gjennom brudd og gjennom tradisjon (Uglandgruppen i Grimstad). • Modernitet omformer det lokale (Årdal/Eydehavn)

12 Modernitetens omformende kraft i de to fylkene • Modernitet krever fremvekst av en ny organisering, bla massebevegelser som tidligere var ukjente, som f.eks arbeidersak eller målsak. • I AA er modernismen kjennetegnet ved fremvekst av konservatisme og at folkelig arbeiderbevegelse brøt inn i lavkirkelighet. • I S&F er modernismens gjennombrudd knyttet til pietisme og målsak

13 Skolen som bærer av modernitet • Vestlandslæreren som eksempel på en lærerprofesjonalitet som åpner klasserommet i bestemte retninger: • I Sogn og Fjordane, som et kapitalfattig område uten dominerende bysentra, preget av sen industrialisering, sen modernisering av landbruket, fraflytting (utvandringa!) og sen urbanisering, var - satt på spissen - at lærerne som elitegruppe ikke hadde konkurranse. De fikk skape bygdene i sitt bilde uten plagsom konkurranse fra et urbant næringsborgerskap, noe som er ulikt situasjonen på Agder. • • Skal en dra dette et hakk lenger, kan en se satsing på skole som en alternativ moderniseringsstrategi: På kysten drog ungdommen til sjøs og tjente gode penger, i de midtre og indre delene av fylket fremsto lærerutdanninga som det alternativet som ga best uttelling, så her var det ikke annet å gjøre enn å skrape sammen nok penger til å komme seg gjennom seminaret. Dermed fikk skolen òg status i lokalsamfunnet som institusjonen der håpet lå.

14 Moderniseringsstrategier i Sogn og Fjordane • Sogn og Fjordane, kan beskrives som ikke å ha noen enhetlig strategi for modernisering. Krefter som ligger utenfor fylket selv har preget valget av moderniseringsstrategier. I Sogn og Fjordane regner en fylket som å være delt i tre deler, kyst-regionen, Nordfjord og indre Sogn.

15 Språksakas betydning for S&Fj • Målsaka er Sogn og Fjordanes eneste forsøk på å etablere et nasjonalt hegemoni. • Målsakas skoletilknytning kan forklare det paradoks at en ikke har noen tunge institusjoner i Sogn og Fjordane, aller minst institusjoner som kan bidra til å prege fylkets kulturelle tradisjoner. Det at hvert klasserom er en kamparena for språklig stolthet, viser til en alternativ institusjonalisering: Fylt av lærernes innsats for målreising og målsak skaper klasserommene den stolthet, den selvbevissthet og det engasjement som nytolker og omformer fylkets kulturelle tradisjoner.

16 • Aust Agder gjør det dårlig i forhold til nasjonale prøver. Vi vil hevde at det skyldes en dobbel binding: • For det første har fylket historisk benyttet seg av industrialisering som moderniseringsstrategi. Dette er en strategi som krever kapital (og med det eliter) og det er en strategi som skaper sosiale motsetninger; de som beslutter industrialiseringen og de som gjennomfører den. • For det andre har skolene ikke vært del av noen større historisk eller politisk bevegelse, og en finner heller ikke noen pedagogisk ideologi som gjennomsyrer fylket. Moderniseringsstrategier i AA

17 Skolen som bærer av modernitet i AA • I Aust- Agder lukket undervisningen seg rundt helt andre dimensjoner. Her kom lærerutdanning ovenfra i form av opprettelsen av staten opprettet et seminar på Holt ved Tvedestrand fra 1839 av. Det at seminaret var statsstøttet førte til opprettelse av faste stillinger, til rekruttering av seminarlærere som hadde akademiske kvalifikasjoner og dermed var sosialisert langs bestemte baner og, i noen grad, til at seminarene sto for en ideologisk påvirkning av sine kandidater.

18 LRs empiriske program er bygget på tre nivå • Undersøkelser som gjelder systemnivå – 4 studier: Tvimæle, Læreren og Lucky Looser • Undersøkelser som gjelder kommune/fylkesnivå – 4 studier: Styringsmåter, foreldre, fylkesfokus, Skole og bygd • Undersøkelser på klasseromsnivå – 4 studier: Mestringsforventninger, God praksis, Klasseromskommunikasjon og Læringsmiljø

19 3 empiriske eksempler på LR forskning • 1. Fra systemnivå: Et prosjekt om hvorfor S&Fj kan være utdanningsledende samtidig som de økonomisk ikke gjør det særlig bra • 2. Fra kommune/fylkesnivå: Et prosjekt om Foreldres holdninger og adferd • 3. Fra skolehverdagen: Et prosjekt om klasseromspraksis i S&Fj og AA

20 Forskerspørsmål • Hovedspørsmål: Hva forklarer de svært sterke utdanningsresultatene for S&F? • Underspørsmål: – Er det en egen utdanningskultur i fylket og hva forklarer i så fall eksistensen av denne? – Med tesen om kunnskapssamfunnet i bunn: Hvorfor skaper de gode utdanningsresultatene så lite regional vekst? – I hvilken grad kan S&Fs utdanningserfaringer overføres til andre regioner?

21 Teoritilfang 1 – Først: • … må vi se kritisk på teorier om sammenheng mellom kunnskap og regional utvikling: – Gjengs: Mainstream OECD og PISA. Kunnskap og sosioøkonomisk utvikling står i et én-til-én-forhold – Kritikk: Teorier om modernisering som differensierte forløp: • Moderniseringens økonomisk spor (Den anglo-amerikanske tradisjon: liberalisme, plan og pragmatikk) • Moderniseringens politiske spor (Den franske tradisjon: politisk institusjonalisering og motkultur) • Moderniseringens kulturelle spor (Den tyske tradisjon: utvikling av allmenn lesekyndighet og dannelse) • Teoretiske implikasjoner av kritikken: – Et land eller en region kan være mer eller mindre modernisert på disse tre aksene – Det er mye litteratur på at moderniseringen ikke er synkron aksene i mellom – Det er uklart hvor mye utvikling på en dimensjon kan smitte til en annen • Det er usikkert hvor mye overføring det er mellom de ulike moderniseringsformene

22 Teoritilfang 2 - Dernest: • … må vi bake disse tre teoritradisjonene sammen: • Teori om variasjoner i rammeverk (Variety of Capitalism) gir inntak til å lage modeller for ulike nasjonale og regionale konfigurasjoner på moderniseringsvariablene • Teori fra historisk demografi kan forklare (re-) produksjon av ulike regionale moderniseringsformer • Teori om nasjonale og regionale utdanningsideologier (i kamp) kan belyse hvorfor ulike regioner aksepterer/avstøter utdanning

23 Noen foreløpige observasjoner 1 (kulturell modernisering) • S&F fremstår som sterkt modernisert kulturelt: Denne moderniseringen er bl.a. tuftet på: – Særegen familieinstitusjonalisering. Historiske ekstremverdier for forekomst av flerfamilier (tregenerasjonshushold) – Teoretisk går slikt demografisk hegemoni sammen med sterk kulturell modernisering (Todd) – Språk (nynorsk helt dominerende) – Aksept langt over gjennomsnittet for skole og utdanning som veien fram, også som yrkesvalg for unge – Den kristvikse tenkning danner basis for en sterkt slekts- og bygdebasert utdanningsideologi.

24 Noen foreløpige observasjoner 2 (politisk modernisering) • S&F fremstår som sterkt politisk modernisert – Sammen med resten av Vestlandet danner fylket den klassiske motpolen i norsk nasjonsbygging – Språket er S&F fremste politiske moderniseringsuttrykk – Utdanningskanalen er antakelig den viktigste instrumentelle ressursen til mobilitet og innflytelse – Den politiske moderniseringen har gjort fylket til vinner i det regionalpolitiske fordelingsspillet

25 Noen foreløpige observasjoner 3 (økonomisk modernisering) • S&F fremstår som svakt modernisert økonomisk – Fylket har lav urbaniseringsgrad og svak næringsvekst – Fylket har (tidvis) dårligst relativ befolkningsutvikling av norske fylker – Høy sysselsetting oppnås gjennom utstøting av overflødig arbeidskraft – Fylket skårer dårlig på nasjonale innovasjonsindikatorer – (Men: Hva er problemet dersom dette ikke skaper dårlige levekår?)

26 Delprosjektets problemstillinger: 1.Hvilke holdninger og hvilken atferd utviser foreldre i sine relasjoner til lærere og skole? 2. Hvilke relasjoner finnes mellom foreldres varierende holdninger og atferd overfor lærere og skole på den ene siden og elevenes skoleresultater på den andre siden? P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013

27 Foreløpig modell for prosjektet: Foreldrenesverdier evt. sammenfall og ulikheter mellom disse Skolens verdier (slik foreldrene oppfatter dem) Bakgrunns-variable Kjønn- alder - erfaringer evt. sammenfall og ulikheter mellom disse Skole-resultater Kilde: Statistkk Skole-resultater Foreldrenes egen- rapportering Foreldrenes holdninger til hjem/skole- samarbeid Foreldreneshjem/skole-atferd Trekk ved skole/ lokalsamfunn

28 Test av spørreskjema mai/juni 2013 : P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013 Ca. 80 deltakere Viser hvordan spørsmålene fungerte Frekvensfordeling – korrelasjoner - merknader Gir svakt grunnlag for å analysere resultater Godt grunnlag for full-skala spørreskjema i oktober

29 Likevel noen tendenser i materialet: P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013 Høyere scores og mindre variasjoner i foreldrenes vurderinger av egne verdier enn for hva de oppfatter som skolens verdier Større variasjoner mellom Sogn og Fjordane og landets ellers for skolens verdier enn for foreldrenes verdier Jeg ønsker at mitt barn skal få høy utdanning Jeg opplever at skolen ønsker at mitt barn skal få høy utdanning S & Fj. Landet ellers Skala: -3 (helt uenig) - +3 (helt enig) ,34

30 Jeg ønsker at mitt barn skal ha god økonomi og mange materielle goder Jeg opplever at skolen ønsker at mitt barn skal ha god økonomi og mange materielle goder S & Fj. Skala: -3 (helt uenig) - +3 (helt enig) Landet ellers P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013

31 Jeg ønsker at mitt barn skal være kritisk til autoriteter Jeg opplever at skolen ønsker at mitt barn skal være kritisk til autoriteter S & Fj. Skala: -3 (helt uenig) - +3 (helt enig) Landet ellers P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013

32 Ved denne skolen gir det status å ha gode skoleresultater Mitt barn får undervisning på et faglig høyt nivå S & Fj. Skala: -3 (helt uenig) - +3 (helt enig) Landet ellers P ROSJEKT L ÆRENDE R EGIONER – F ORSKERSAMLING S EPTEMBER 2013

33 KLARAS: Formål, problemstilling og variabler • Forskningsspørsmål: • Hva karakteriserer kommunikasjonen mellom lærere og elever i klasserommet i ungdomsskolen i Aust-Agder og Sogn og Fjordane? • Operasjonalisering: Hvordan elever og lærere snakker om fagstoffet i klasserommet • Variabler: • Variasjon i tolkning av fagstoffets betydning • Elevdeltakelse • Allmenndidaktisk teoretisk utgangspunkt KLARAS33

34 KLARAS: Metode • 2 ungdomsskoler i Aust-Agder, 2 ungdomsskoler i Sogn og Fjordane • observasjon av undervisning (2 lærere i 1 uke, på 4 skoler) • intervjuer (lærere som er observert, rektor og fokusgruppesamtaler med lærerne på skolen) • skolene velges av LR • lærerne velges av rektor eller lærerkollegium • kunnskapen utvikles i samarbeid med skolene og regional forvaltning KLARAS34

35 Observasjonsdata • Variabler: • Elevdeltakelse: • Sekvenser, tid, kvantitativt klassekart • Tolkning av fagstoffets betydning: • A) Nyansering av innholdet, lærerinitiert/elevinitiert (ord, eksempler, referanser) • B) Talehandlinger, lærerinitiert/elevinitiert (spørsmål, oppfordringer) • C) Oppfølging av talehandlinger, lærerinitiert/elevinitiert • D) Avslutning/avrunding av undervisningssekvens • E) Oppgavetyper KLARAS35

36 Observasjonsdata – nyansering av innholdet KLARAS36 Elev- framtid Elev- erfaring Lærer- erfaring Samfunn/ kultur Under- visning (før, etter, fag) Prøver/ mål ‘Solnes’ AA dårligere enn forventa ‘Børre’ ‘Liv’32212 ‘Lyngtun’ AA bedre enn forventa ‘Ola’ ‘Mette’ ‘Utstein’ SF bedre enn forventa ‘Rita’ ‘Gro’

37 Observasjonsdata – nyansering av innholdet KLARAS37 Elev- framtid Elev- erfaring Lærer- erfaring Samfunn/ kultur Under- visning (før, etter, fag) Prøver/ mål ‘Solnes’ AA dårligere enn forventa ‘Børre’ ‘Liv’32212 ‘Lyngtun’ AA bedre enn forventa ‘Ola’ ‘Mette’ ‘Utstein’ SF bedre enn forventa ‘Rita’ ‘Gro’


Laste ned ppt "Tema i norsk Utdanningsforskning Innlegg på KS seminar 8.10.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google