Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

2009 Miljøregistering i Skog (MiS) - utvelgelsesorisessen og skogeiers oppfatning Erling Bergsaker NORSKOG.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "2009 Miljøregistering i Skog (MiS) - utvelgelsesorisessen og skogeiers oppfatning Erling Bergsaker NORSKOG."— Utskrift av presentasjonen:

1 2009 Miljøregistering i Skog (MiS) - utvelgelsesorisessen og skogeiers oppfatning Erling Bergsaker NORSKOG

2 2009 Hovedelementer MiS-prosessen Kartanalyse Skogeiers oppfatning

3 2009 Hvem sitter i takst/utvalgs-komité •Takst-utvalg => utvelgelseskomite. •Sammensetningen varierer. Ingen klare regler. •Fylkesmannen er ofte bare engasjert i oppstarten. •I alle tilfeller var lokalt skogeierlag, skogeierandelslag og lokal skogbruksetat med. •I kun ett av områdene deltok fylkesmannen under utvelgelsesprosessen. •Biolog deltok i 2 av 3 tilfeller i utvelgelsesprosessen. •Takstfirma deltok under utvelgelsesprosessen alle steder. •I 2 av 3 tilfeller har andelslagene deltatt med sertifiseringsansvarlig i utvalgsprosessen.

4 2009 Utvelgelsesprosessen Inngangsverdier •Takstfirma lagde forslag i alle kommuner basert på erfaringer fra nærområdet. •Denne ble diskutert i takstkomité i en av kommunene. •Biologene var i noen grad involvert, men i mindre grad enn tidligere.

5 2009 Utvelgelsesprosessen Prinsipper og praksis •Rådata-liste prioritert i 3 klasser (A – C, 1 – 3). Klare kriterier synes å mangle for slik inndeling. •Ulik praksis for prosessen videre. •Bruttoliste enten lagt fram for skogeier direkte til uttalelse (2 områder), eller først etter en omgang med ”skrelling” (1 område). •I ett område ble endelig utvalg gjort i direkte dialog mellom skogeier og registrator. •I 2 områder ble endelig utvelgelse gjort i det siste utvelgelsesmøte, hvor skogeiers tilbakemelding ble vurdert opp mot biologiske verdier. •I alle områder har normen vært at de høyest prioriterte områder vanskelig kan velges ut. •Utvelgelsen ble i tillegg til biologiske verdier påvirket av eiendomsstørrelse, likviditetsbehov, skogens økonomiske betydning for eier, skogeiers aktivitet mht. tilbakemelding, lokalkunnskap, eierform.

6 2009 Utvelgelsesprosessen Skjøtsesforslag •Skjøtsesforslag settes i utgangspunktet basert på retningslinjer for de enkelte livsmiljø. •Blir i noen grad benyttet som konfliktdempende tiltak, men tilsynelatende bare der det er biologisk forsvarlig.

7 2009 Bruk av biologisk kompetanse •I alle tilfeller er biologisk kompetanse benyttet. •Brukes til kalibrering av feltregistratorer og prioritering av områder. •Omfanget varierer. •I 2 av 3 områder deltok biolog i utvalgsmøtet. •I ett område ble biologisk kompetanse kontaktet ved behov under utvelgelsesprosessen. •Godt samarbeidsklima under utvelgelsesmøtene for de aktuelle områder. •Biologene har valgt ulik markeringsstrategi.

8 2009 Håndtering av uenighet •Ingen store konflikter i noen av områdene •Formell klageadgang for skogeier beskrevet for 2 av områdene. •Skjøtselsforslag benyttes i noen grad. •I ett område var det protokolltilførseler fra biolog. •Mellom de ulike regioner var det ulik oppfattelse av biologens rolle ved uenighet. •Informasjon om vederlagsordning. •Frivillig vern benyttet i relativt liten grad under selve prosessen.

9 2009 Involvering av skogeier •Tidlig informasjon i form av brev og invitasjon til møter. •Brev fra tømmerkjøper om deres krav til MiS. •Tidlig i prosessen synes det å være liten forskjell mellom regionene. •Invitert til kvalitetssikring av kartgrunnlaget. •I ulik grad invitasjon til deltakelse på felt-dager. •Muligheter for innspill til bruttolista (2 områder). •Møte med registrator for diskusjon av utvelgelse (1 område) •Muligheter for klage (2 områder). •Ett område tilbød etterfølgende kurs om miljøregisteringer.

10 2009 Økonomisk kompensasjon •I 2 av 3 områder gikk de bort fra kr- grensen. •Dette ble akseptert av fylkesmannen. •Erfaring for at dette var et viktig grep for å redusere konflikter. •Mulighetene knyttet til ordningen med frivillig vern ble i begrenset grad trukket inn under prosessen, men er kommet inn i ettertid.

11 Resultat av kartanalyser • Møysommelig arbeid å skaffe til veie data og dokumentasjon • Betydelig arbeid å organisere data, på grunn av ulik praksis i måten data lagres på og i dokumentasjonsprosessen

12 Nøkkelinfo eksempel-takster Planområde 1 Før utvelgelse: • daa prod. skog • 161 stk livsmiljøfigurer, overl. areal daa • 124 stk MiS-områder, daa, snitt 28 daa Etter utvelgelse: • 117 prioriterte MiS- områder, snitt 24 daa • BVO’er ikke definert • Netto areal daa = 3,9% av prod. areal Planområde 3 Før utvelgelse: • daa prod. skog • 884 livsmiljøfigurer/bestand, overl. areal daa (658 stk livsmiljøfigurer, 6640 daa reg. på bestandsnivå, 4826 daa) • MiS-områder: ikke def. før utvelgelse Etter utvelgelse: • Prioriterte MiS-områder: Antall ikke oppgitt, beregnet til < 426 stk (med 602 livsmiljøfig./best.) I tillegg 208 livsmiljøfig./bestand på eiendommer uten bestilt MiS • BVO’er ikke definert • Netto areal 6581 daa = 2% av produktivt areal Planområde 2 Før utvelgelse: • daa prod. skog •265 stk livsmiljøfigurer, overl. areal 2013 daa •156 stk MiS-områder, snitt ca 7,5 daa Etter utvelgelse: •132 prioriterte MiS- områder (med 225 livsmiljøfigurer) •BVO: 124 stk, snitt 8.1 daa •Netto areal 1070 daa = 1.3% av produktivt areal

13 Planområde 1: Registreringen • har ikke reg. spredte miljøverdier • ingen rik bakke livsmiljø registrert • ingen hule lauvtrær registrert • har angitt både 3-delt naturverdi og 4-delt konfliktgrad • høy andel gamle trær figurer, lav andel død ved figurer

14 Planområde 1: Fordeling livsmiljø LivsmiljøAreal livsmiljø- figurer (daa) Relativ %, område 1 Relativ % for landsdel Stående død ved1082.5%11.9% Liggende død ved3999.2%56.5% Rikbarkstrær1453.3%0.8% Trær med hengelav %15.4% Eldre lauvsuksesjoner %3.2% Gamle trær %6.3% Rik bakkevegetasjon 00.0%5.9% Sum: %

15 Planområde 1: Utvelgelse • 3 inntill-liggende figurer (=del av samme BVO) med høy naturverdi og høy konfliktgrad ikke prioritert • Skjøtsel: Nesten utelukkende ikke-hogst • Ingen dokumentasjon av utvelgelsesprosessen utover resultat. Ingen dokumentasjon av skogeiers klager. Ingen kommentarer fra biologisk rådgiver. • høy gj.sn. størrelse på BVO’er: 28 da • høy % BVO’er: 3.9% 1: 6000

16 Oppsummering kartanalyser • Ulik praksis mht reg. av spredte miljøverdier • Manglende reg. av livsmiljø 7, hule lauvtrær • Der flere livsmiljø forekommer på samme areal, er avgrensingene tilsynelatende alltid identiske – er det en pragmatisk forenkling? • Alle tre Planområder benytter tredelt naturverdi, men ingen har retningslinjer for inndelingen • Forvaltning/skjøtsel: Dels brukt som konfliktdempende tiltak, dels biologisk motivert • Dokumentasjon av biologisk rådgivers kommentarer til utvelgelse varierer mye • Ulik praksis når det gjelder hvordan man håndterer og forholder seg til kartinfo: • Noen behandler data primært i form av livsmiljøfigurer, andre vektlegger MiS-områder • Uklart om buffersoner er inkludert i endelig figur eller ikke • Noen avgrenser praktiske forvaltningsarealer i form av BVO’er, andre ikke

17 Fellesnevnere for ikke prioriterte figurer • Hovedsakelig: lav verdi (lav score på 3-delt naturverdiskala, nær inngangsverdi) • Størrelse: I ett planområde er ikke-prioriterte MiS- områder (35 da) klart større enn de prioriterte (24 da), i ett planområde er det omvendt (prioriterte:14 da, ikke prioriterte 10 da) og i det siste er det ingen forskjell • Der figurer med middels til høy naturverdi ikke er prioritert, sammenfaller det oftest med • høy total belastning på skogeier (% MiS av prod. areal) • skogeiers klager / høy konfliktgrad

18 Skogeiernes oppfatninger Rapportens samfunnsvitenskaplig komponent

19 Intervjuer • I alt tolv skogeiere ble intervjuet, • Bredt spekter av påstander og synspunkter kom til uttrykk. • Såkalte passive skogeiere (skogeier som lar skogeiendommen sin stå urørt) har ikke kommet til orde i denne undersøkelsen. • Svarene eller synspunktene fra denne delen av undersøkelsen oppfattes som meningsytringer omkring MiS som man kan forvente å finne blant skogeiere generelt.

20 Skogeierne • Fire kvinner og åtte menn • Alder: mellom ca 20 og ca 60 • Fra 100 dekar til dekar skogeiendom, hovedvekten hadde mellom 1000 til 5000 dekar produktiv skog. • MiS-figur: en hadde ingen MiS, sju hadde under 1 %, mens to hadde rundt 5% og en hadde 10%. • Alle unntatt en hadde annen form for arbeid ved siden av skogbruket. En hadde ikke drevet skogen sin ennå, men var i gang med planleggingen. To benyttet entreprenør for store eller hele skogsarbeidet, mens de fleste gjorde større eller mindre deler av arbeidet på egenhånd.

21 Konkrete synspunkter • Positive synspunkter på MiS kan deles inn i tre hovedgrupper: • Positive utsagn om selve registreringsprosessen - for eksempel at de var spesielt fornøyd med å ha mulighet til å klage eller at informasjonen på forhånd av registreringen var god • Positive utsagn om resultatet av registreringen • Positive utsagn om hensikten bak ordningen - for eksempel at det var en god måte å sette fokus på miljøarbeidet i skog eller riktig at også skogeiere skal kvalitetkontrolleres

22 Negative synspunkter • Negative synspunkter på hvordan registreringsprosessen har foregått - kritikk av faglige innholdet ved utfigureringen eller kritikk av klagemulighetens evne til å gi reell medvirking • Negative synspunkter til ordningen som helhet - for eksempel at MiS representerer et byråkrati som ikke vil overleve • Negative synspunkter på om ordningens evne til å verne om sårbare livsmiljøer

23 Forklaringer Antatte størrelser • Alder på skogeiere eller generasjon skogbruker • Størrelse på MiS • Betydning for inntekt Datamaterialet • Alder har lite betydning i seg selv, men generasjonsskifte kan ha betydning. • Størrelse på MiS-figur har betydning for hvordan skogeierne oppfatter miljøregistreringen. • Hvilken betydning miljøregistreringen har økonomisk ser også ut til å ha betydning: • Stor MiS-figur • Stor skogeiendom – merkostnader forbundet med registreringer • Nye investeringer kan gå tapt etter MiS-registreringen • Generasjonsskifte - økt sårbarhet ovenfor miljøregistrering

24 Andre betydninger som virker inn • Skogens verdi - hvilken verdi skogeier tillegger sin skog er ikke nødvendigvis forenlig med (verne)verdi etter MiS- registrering, og mulig opphav til misforståelser og skepsis • Holdninger til miljø - skille mellom de som påstår at skogeiere driver miljørettet fra før og de som syns MiS er viktig for å verne viktige livsmiljøer • Tap av råderett - skepsis eller kritikk av at ordningen medfører tap av råderetten over egen eiendom og drift • Skogeiers ansvar – opphav til følelse av urettferdighet særlig i forhold til yrkesaktiv drift • Engasjement – passiv /aktiv, yrkesaktiv/forvaltningsaktiv, aktiv/passiv søker av informasjon, engasjement for skogbruksaktuelle saker • Informasjon – skogeiere er ulikt engasjert og ulikt disponert for å sette seg inn i ordningen

25 2009 Veien videre

26 2009 •Behov for å definere standard regler for hva prosessen som minimum skal inneholde. •En takstinstruks med definerte inngangsverdier bør inngå i dokumentasjonen. Avvik fra opprinnelig instruks, bør dokumenteres begrunnes. •Alle bør følge en prosedyre der utvelgelsesprosessen foregår i møter med en komplett utvelgelseskomite. Det offentliges rolle gjennom hele prosessen bør defineres klarere. •Kriteriene for utvelgelse bør sees på. •Skranken på kompensasjon til samme eier på kr bør oppheves og muligheter knyttet til frivillig vern bør benyttes mer aktivt.

27 2009 •Det bør utarbeides en felles kriteriemal for inndeling i tredelt naturverdiskala, som er sammenlignbar med den som benyttes i kommunenes naturtyperegistrering •Etablering av en enhetlig praksis i forhold til prinsipper for prioritering og utvelgelse •Enhetlige prinsipper for datalagring i forbindelse med MiS, slik at både brutto- og netto MiS-data (inkludert alle registrerte miljøparametre) blir tilgjengelig for forskning/forvaltning på en standardisert måte •Skogeieres status bør beskrives tydeligere i det tilgjengelig fagmaterialet/håndbøker •Det bør gis grundigere informasjon/opplæring i hva MiS-ordningen som helhet omfatter.


Laste ned ppt "2009 Miljøregistering i Skog (MiS) - utvelgelsesorisessen og skogeiers oppfatning Erling Bergsaker NORSKOG."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google