Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nye bevarings- og kassasjonsbestemmelser for kommuner og fylkeskommuner Gro Hendriksen, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nye bevarings- og kassasjonsbestemmelser for kommuner og fylkeskommuner Gro Hendriksen, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye bevarings- og kassasjonsbestemmelser for kommuner og fylkeskommuner Gro Hendriksen, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet

2 Eksisterende lovverk : arkivloven  Arkivlovens formålsparagraf om bevaring:  å sørge for at arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir bevart og gjort tilgjengelig for ettertiden  Hva er arkiv  ”Dokument som vert til som lekk i ei verksemd”.  Dokument: ”ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, framsyning eller overføring”  Alt kan danne arkiv!  Papirarkiver, NOARK-systemer, databaser, e-post, SMS, sosiale medier, nettsider.

3 Eksisterende lovverk: arkivloven  Arkivlov og forskrift om kassasjon :  Forbud mot uhjemlet kassasjon  Å kassere er å tilintetgjøre (makulere eller slette) arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller hatt verdi som dokumentasjon jf arkivforskriften §  Hvorfor kasserer vi arkivmateriale?  Ikke mulig å bevare all dokumentasjon som skapes i offentlig forvaltning:  Enorme mengder  Den samme informasjonen lagres mange steder  Avlevert arkivmateriale skal bevares for all fremtid  Kostnader ved å langtidsbevare elektronisk arkiv i 100, 200, 300 år…

4 Eksisterende lovverk: forskriftene Arkivforskriften Bevaringspåbud for visse typer materiale ”For kommuner og fylkeskommunar utarbeider Riksarkivaren generelle kassasjonsregler”  Riksarkivarens forskrift, kap. IV og V  Felles bevarings- og kassasjonsregler for henholdsvis fylkeskommunene og kommunene.

5 Behovet for revisjon  Mange kritiske kommentarer til regelverket de siste 20 år….  Dagens regelverk er utdatert:  Bygger på regelverk fra 1986/87  Laget med tanke på papirarkiv - lite egnet for elektronisk arkiv  Knyttet til utgått arkivnøkkel  Endret begrepsbruk og endringer i oppgaver i forvaltningen  Endret bevaringsmetodikk  Har vært vanskelig å praktisere  Riksrevisjonens rapport (2010):  Fare for at bevaringsverdig materiale kan gå tapt som følge av utdaterte bk-regler

6 Prosjektet BK-OFFSEK  Prosjektets mål  Å utarbeide regler som bidrar til at offentlig sektor på en enklere måte kan gjennomføre kassasjon og samtidig identifisere det bevaringsverdige materialet slik at det blir bevart for ettertiden.  Prosjektorganisering  Prosjektleder hovedprosjekt (stat og kommune)  Styringsgruppe og referansegruppe felles for begge prosjektene  Delprosjekt kommune: d elprosjektleder fra Riksarkivet, prosjektdeltakere fra RA, Statsarkiv (Trondheim og Tromsø), Byarkiv (Oslo), IKA (Møre- og Romsdal, og Kongsberg), LLP, KS samt en kommune ( Bærum) og en fylkeskommune (Rogaland).

7 Føringer for prosjektet  Reglene skulle  være funksjonsbaserte, medieuavhengige og uavhengig av arkivnøkler  ta utgangspunkt i Riksarkivarens hovedprinsipper for bevaring og kassasjon  angi hva som skal bevares for ettertiden  Prosjektet skulle ikke  kartlegge redundans mellom stat og kommune  lage regler for pasientopplysninger i kommunehelsetjenesten

8 Prosjektets egne valg  Fremadrettede eller tilbakeskuende regler?  Fremadrettede regler eneste reelle alternativ  Åpner for å gjøre reglene gjeldende på eldre materiale  Felles regler for stat og kommune på enkelte områder?  Prosjektet tilstreber like regler for alle forvaltningsnivåer der oppgaver og regelverk er det samme  Felles eller egne regelsett for kommunen og fylkeskommunen?  Felles regelsett

9  Prosjektets egne valg  Arbeidsform  Hvem gjør hva i prosjektet  Kartleggingsmetodikk  Utprøvingsfase – pilot ”Oppvekst”  Utgangspunkt i ansvarsområder og oppgaver/funksjoner  Dokumentasjon og informasjon som produseres innen organets oppgaveområder  Analysen skal ikke sees løsrevet fra arkivmaterialet

10 Kartlegging alle ansvarsområder  Kartlegging via:  lovverk og styringsdokumenter  møter med ledere og saksbehandlere innen de ulike fagområdene  Kartleggingsmøtene:  Totalt kartleggingsmøter  En oppgave som regel bare kartlagt et sted  Kartlagt 5 fylkeskommuner og ca 15 kommuner v/møter  Oppsummering fra møtene kvalitetssikres av møtedeltakere  Identifisering av  oppgaver som bør dokumenteres for ettertiden  mulig redundans mellom forvaltningsnivåene

11 Bevaringsformål Dokumentere kommunens og fylkeskommunens funksjon i samfunnet, deres myndighetsutøvelse og rolle i samfunnsutviklingen  Kommunens og fylkeskommunens oppgave og rolle i samfunnet  Lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver  Myndighetsutøvelse, for eksempel godkjenning av utbygging Å bevare materiale som gir viktig informasjon om forhold i samfunnet på et gitt tidspunkt, og som belyser samfunnsutvikling en  Innhentes det informasjon i saksbehandlingen som kan belyse andre forhold enn virksomhetens funksjon? Statistiske opplysninger, totalpopulasjoner, dekkende oversikter, pionervirksomhet

12 Bevaringsformål Å dokumentere personers og virksomheters rettigheter og plikter i forhold til det offentlige og i forhold til hverandre  ”Langvarige rettigheter”, fødsel, død, eiendom, lovgitt rett til skolegang, trygghet, omsorg Kommunens eget dokumentasjonsbehov  Administrative behov, organets hukommelse, annet lovverk

13 Bevaringsvurderingen  Utgangspunkt i de kartlagte oppgavene  Er funksjonen bevaringsverdig i henhold til et eller flere av bevaringsformålene?  Bevaring begrunnes med et eller flere kriterier knyttet til formålet  Saksbehandlingens karakter (krevende-ekspederende), saksbehandlingens konsekvenser  Dekningsgrad  Vi har skrevet en begrunnelse for hvert område for eksempel landbruk, opplæring, pedagogisk-psykologisk tjeneste  Begrunnelsene utgjør til sammen høringsnotatet

14 F1: Kommunens helsestasjonstilbud Hvordan løste kommunen sine lovpålagte oppgaver? Variasjon tilbud kommune til kommune? F2: Dokumentasjon faste kontroller Mulighet til å følge utvikling i barns vekt og høyde over veldig lang tid? Belyser samfunnsutviklingen? F3: Dokumentasjon vaksiner Hvem fikk hvilke vaksiner? Bivirkninger - erstatningssaker? Eksempel: Helsestasjon

15 Resultat: Struktur og innhold  Bestemmelsene er knyttet til sakstyper og informasjonstyper  Bk-reglene oppgir hva som skal bevares  Det som ikke er nevnt kan kasseres  Innholder ikke kassasjonsfrister  Bk-reglene er medieuavhengig  Omfatter alt materiale: sak- og arkivsystem, papirarkiver, fagsystemer, web, e-postsystemer m.m

16 Resultat: Merbevaring  Prosjektets liste er et minimum og har primært fokus på historisk og forskningsmessig verdi samt langvarige rettigheter  Kommunen må bevare dokumentasjon av et minimum av sakstyper/funksjoner for all fremtid  Kommunen kan velge å bevare mer enn det prosjektet krever – merbevaring  Kommunen gis muligheten til å kassere materiale vi mener har lav bevaringsverdi for ettertiden dersom kommunen finner det økonomisk lønnsomt og praktisk hensiktsmessig

17 Resultat: Dokumentasjonsansvar  Kommunens og fylkeskommunens dokumentasjonsansvar:  Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at materiale det er knyttet rettigheter og plikter til i annet lovverk bevares så lenge rettighetene og pliktene løper.  Kommunen har ansvar for å vurdere hva som er tilstrekkelig oppbevaringstid for kassabelt materiale i henhold til juridisk og administrativt behov (F3 og F4)  Kassasjonsfrister:  Kommunens ansvar å utarbeide forsvarlige kassasjonsfrister. som tar hensyn til plikter og rettigheter i annet lovverk.  En kassasjonsfrist skal gjelde for alle saker innen en bestemt sakstype i en kommune eller fylkeskommune.  To enheter i samme kommune eller fylkeskommune kan ikke ha ulik kassasjonsfrist for likt materiale.

18 Resultat: Økt fokus på dokumentasjon av langvarige rettigheter  Endret metodikk: ikke lenger bruk av statistiske utvalg  Tidligere bevaring av saker om personer født 1., 11. og 21. hver måned  Metode begrunnet med forskningsbehov – lite brukt  Foreslår bevaring av individopplysninger som dokumenterer langvarige rettigheter  Andre individopplysninger kan kasseres - med mindre sakene/opplysningene skal bevares i henhold til F1 og F2

19 Status og videre fremdrift  Høsten 2012  Høringsbrev  Utkast til nytt regelverk (forskriftstekst)  Bevarings- og kassasjonsvurdering (høringsnotat)  Kartleggingsrapporter  En for kommunen og en for fylkeskommunen  Publisert på bloggen  Nyåret 2013  Bearbeiding av høringsuttalelser  Ferdigstille regelverk  Veiledning

20 k Hva spør vi om i høringen?  Funksjon, myndighetsutøvelse, rolle i samfunnet og rolle i samfunnsutviklingen  Hva må vi bevare for å få tilstrekkelig innblikk i kommunens oppgaver på et gitt tidspunkt?  Innen visse saksområder er alle sakstyper bevart  Innen andre saksområder er planer, prosedyrer, rutiner, klagesaker etc bevart - særlig innen tilskuddsordninger, midlertidige tillatelser, tilsyn/tekniske kontrolloppgaver  Bevarer alle prosjekter innen alle områder – Nødvendig?

21 k  Hva spør vi om i høringen?  Informasjon om viktige forhold i samfunnet og som belyser samfunnsutviklingen  Mye allerede bevart pga funksjon og myndighetsutøvelse  Eiendomsinformasjon også etter at rettigheter er utløpt  Dokumentasjon av regionalt og lokalt kulturliv, næringsliv og samfunnsliv  Forskningsprosjekter tannhelsetjenesten, skolehelsetjenesten  Oppgaver kommunen og fylkeskommunen har hatt i lang tid eks. helseutvikling i befolkningen

22 k Hva spør vi om i høringen?  Den enkeltes rettigheter og plikter  Langvarige rettigheter  Fra statistiske utvalg til totalbevaring av langvarige rettigheter  Hva må vi bevare for å dokumentere den enkeltes langvarige rettigheter og plikter?  Særlig innen helse, omsorg, sosial, opplæring, oppvekst  Spesiell fokus på barns rettigheter  Fått rettigheter oppfylt iht lovverk?  Spesialundervisning, elevevaluering, individuell plan  Opplevd overgrep, omsorgssvikt, mangel på inngripen:  Bekymringsmeldinger barnevern, opphold krisesentre, mobbing på skole

23 Sosiale tjenester  Kartlagte oppgaver:  Økonomisk stønad  Midlertidig botilbud  Individuell plan  Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad  Råd og veiledning  Bevaringsvurdering  Overordnet nivå, myndighetsutøvelse, rammer  Rettigheter for den enkelte iht lov, men langvarige rettigheter?  Saksbehandlingens konsekvenser  Forutsigbar saksbehandling?  Etterspørsel???

24 Forslag til bevaringsvedtak  Kommunens planer og prosjekter for sosial- og velferdstjenestene, inkludert sosialberedskapsplan  Årsplaner, årsmeldinger, lokale forskrifter, rutinebeskrivelser, samarbeidsavtalen om oppgavefordeling og satser for utbetaling av økonomisk stønad Om enkeltindivider bevares følgende dokumentasjon:  Dokumentasjon av at det er søkt, vedtatt og ytt tjenester i hht rettigheter i lov om sosiale tjenester  Saker som involverer umyndige barn av sosialklienter

25 Grunnskoleopplæring  Vurdering (funksjon/oppgave)  Langvarige rettigheter  Rett til å få opplæringen dokumentert, jf Opplf § 3-38  Forsvarlig system for føring av karakterer og fravær, jf Opplf 3-39 (fravær, halvårsvurdering med karakterer, standpunktkarakterer, eksamenskarakterer)  Vitnemål, jf Opplf § 3-40

26  Spesialundervisning  Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (oppll § 5-1)  Eleven gis en opplæringssituasjon som går ut over standardbestemmelsene i opplæringsloven, læreplanen eller den vanlige organiseringen av opplæringstilbudet.  Saksbehandlingsprosess  Foresatt, elev, skole ber om vurdering  Sakkyndig vurdering fra PPT  Kommunen fatter vedtak, eventuelt skolen, hvis delegert ansvar

27  Individuell opplæringsplan  Mål, innhold og metode for opplæringen  Avvikende kontraktsvilkår lærlinger  Halvårsvise oversikter opplæring, inkl vurdering av læring  Skolen utarbeider oversikt med vurdering, og sender til foreldre, kommune/fylkeskommune  Bevaringsforslag  Vedtak om opplæringsplan  Selve opplæringsplanen

28  Hva skal bevares fra grunnskolen?  Kommunens arbeid på grunnskoleområdet. Forskrifter, veiledninger (rammeverket)  Årsplaner, og meldinger, større prosjekter som ikke dokumenteres andre steder (funksjon, lokale variasjoner)  Vedtak øverste samarbeidsorgan (myndighetsutøvelse, funksjon)  Hvem var hvor, når?  Vedtak iht lov og forskrift  Vurdering (langvarige rettigheter)  Dokumentasjon tre nivåer  Kommuneadministrasjon  Enkeltskole  Enkeltelev (inkl PPT)

29 Pedagogisk-psykologisk tjeneste  Sakkyndig organ for kommune og fylkeskommune  Fatter ikke vedtak, men skal belyse saken før avgjørelse  Sakkyndige uttalelser bestilles av eleven, foresatte, skole eller andre tjenester  Individrettede og systemrettede oppgaver  Lovverket  Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa  Lov om behandling av personopplysninger

30 PPT – prosesser 1. Vedtak om spesialundervisning 1. Fylkeskommunen bestiller sakkyndig uttalelse fra PPTvgo 2. Uttalelsen legges ved elevens søknad om spesialundervisning 3. Skolen fatter vedtak 2. Opplæringsplan 1. PPT skriver sakkyndig uttalelse om innholdet i spesialundervisningen 2. Lærer/fagleder utarbeider individuell opplæringsplan 3. PPT godkjenner opplæringsplanen

31 Pedagogisk-psykologisk tjeneste  Dokumentasjon av offentlig myndighet, oppgaver som gjelder flere  Årsplan, årsmeldinger, dokumentasjon av testverktøy, metoder, systemarbeid  Langvarige rettigheter, dokumentasjon av oppgaver som gjelder enkeltindivider  Saksbehandlingens konsekvenser  For den enkelte, for samlet miljø skolen  Likevel mulig å foreta utvalg?  Vertikalt (sakenes alvorlighetsgrad)  Horisontalt (hvilke dokumenter rettigheter)

32 Sosial, helse og omsorg Tjenesteområder  Folkehelse, tannhelse, helsestasjon og skolehelsetjeneste  Fastlegeordningen  Akuttmedisinsk beredskap utenom sykehus  Rusomsorgen  Krisesenter  Skjenkebevilling  Helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon

33 Helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon  Eget bevarings- og kassasjonsnotat:  Helsetjenester i hjemmet (eldre og funksjonshemmede, psykiske lidelser, psykisk funksjonshemning)  Institusjonstjenester (sykehjemsplass, dagopphold, avlastningsopphold, hospice)

34 Hva forelås bevart fra helse- og omsorgstjenester i hjemmet og på institusjon?  Funksjon og myndighetsutøvelse  Kommunens planer og prosjekter for helsetjenestene, inkludert beredskapsplan  Tjenestestedenes årsplaner, årsmeldinger, lokale forskrifter og veiledninger  Langvarige rettigheter  Vedtak om rettigheter hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven som kan danne grunnlag for erstatning dersom de ikke innfris

35 Andre spørsmål i høringen  Bevaring av den politiske behandlingen av sakene, jf bevaringsforslaget § 4-12 a.  Bevaring av de politisk behandlede sakene på administrativt nivå i tillegg, selv om saksområdet ikke er funnet bevaringsverdig?  Kartleggingens dekningsgrad?  Er det oppgaver vi ikke har fanget opp?  Andre justeringer?  Er det behov for å justere forslaget til bk-bestemmelser på andre måter enn de som er beskrevet ovenfor?

36 Velkommen til å sende høringssvar – begrunn svarene og vær konkret!


Laste ned ppt "Nye bevarings- og kassasjonsbestemmelser for kommuner og fylkeskommuner Gro Hendriksen, Seksjon for bevaring og kassasjon Riksarkivet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google