Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Livsløpsvurderinger for dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag. Per-Ivar Hanedalen IPM UMB.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Livsløpsvurderinger for dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag. Per-Ivar Hanedalen IPM UMB."— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsløpsvurderinger for dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag. Per-Ivar Hanedalen IPM UMB

2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 2 Vegetasjonssoner mot vassdrag  Tidvis ønske om varige vegetasjonsbelter mot vassdrag.  Grovfôr (gress) dominerende i dag.  Stedvis ønske om vegetasjonssone uten behov for grovfôr.  Ønske om alternativ til grovfôr grunnet dårlig kvalitet. (bla. nedprioriterte arealer ved optimalt høstetidspunkt)  Vekster dyrket til energiformål kan være alternativ, selv om det er liten vilje til å dyrke disse på ordinære jordbruksarealer i Norge.

3 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Alternativ til grovfôr i vegetasjonssoner  Ønske om å vurdere avlingspotensial og miljøprofil for utvalg av energivekster.  Forenklet forsøk med strandsvingel, strandrør og energipil.  Forsøk lokalisert Andebu, Vestfold. 3 Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

4 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 4 Forsøksfeltet

5 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 5 Skisse forsøksfelt

6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 6 Forsøksfeltet  Siltig lettleire  Gjødslet for optimal vekst, ikke optimalt næringsopptak!  To ordinære vekstsesonger + en etablering/busking fo energipil.  En sesong for gress.  Vekst for 4 års periode fremskrevet ut fra modellering for energipil.

7 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 7

8 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 8 Fordeler med energipil  Stort avlingspotensiale  Ekstensiv vekst (Lite stell utenom etablering og høsting hvert 4. år)  Rotsystem med lang livslengde (20 år)  Kan høstes rasjonelt (ved tilstrekkelig arealgrunnlag for maskinpark) i perioder med lav aktivitet ellers i jordbruket. (Senhøst/vinter)  Forventet positiv effekt for vilt/biol. mangf. (Sortsvariasjoner smaklighet for vilt)

9 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 9

10 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 10 Livsløpsvurderinger (LCA)  Metode for oppsummering av et produkts samlede miljøpåvirkning i produksjon, bruk og avhending.  Forsøker inkludere alle innsatsfaktorer i alle ledd bakover i produksjon  Ulike miljøpåvirkninger samles i påvirkningskategorier. (f.eks: alle klimagasser regnes om til CO 2 ekv i kategorien globalt oppvarmingspotensial)  Miljøpåvirkning fra ulike påvirkningskategorier kan normaliseres og vektes mot hverandre. Gir konkret, sammenlignbar verdi for total miljøbelastning, men subjektivt element i vekting!

11 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 11 Forts. LCA  Funksjonell enhet (FE) er basis i beregningene, og alle påvirkninger relateres til denne enhet.  Iso 1404x danner rammeverk.  Begrenset LCA, som kutter avhending og evnt. bruksfase er ikke uvanlig. (Krybbe-port analyse).  Bakgrunnsdata hentes i stor grad fra databaser, feks. Ecoinvent.

12 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 12 Mål og omfang for denne LCA  Vugge til port, alle innsatsfaktorer frem til høstet energiavling på dyrkingssted er inkludert. (gårdsvarmeanlegg).  Sammenlikner energipil med halm, gress og olje  FE er 1 kWh energiinnhold i vekst, fersk flis og tørr halm/gress.

13 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 13 Avling, høstet årlig middel pr daa Pil, snitt Pil, siste år Pil frems kreve t snitt Timot ei/kl øver Stran dsvin gel Stran drør Halm AvlingKg TS *’ TS%47,4 8484,183,885 Eff. Varme meng de. kWh/ kg 2,066 3,7*3,6063,7684* Cal. Energi innhol d kWh/ kg kWh/ daa 5, , , ,8* , , * 1250

14 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 14 Avling modellert. Coup-modellering av S. Eich-Greatorex

15 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 15 Total, årlig høstet energimengde kWh/daa

16 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 16 Flytdiagram, 5% cut off. CO2 ekv. Energipil, flis Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag

17 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 17 CO2 balanse pr enhet prod. energimengde.

18 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 18 Sammenlikning ulike påvirkningskategorier

19 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 19 Sammenlikning ulike påvirkningskategorier, olje inkludert.

20 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 20 LCA-resultater  For bioenergi kommer ekstensive vekster med store avlinger godt ut i alle påvirkningskategorier.  Halm avhengig av allokering  C-binding i humus av liten betydning  I hovedsak arealbruk og klimagassbalanse som skiller seg vesentlig mellom bioenergi og fossil energi.  Stor usikkerhet og stor variasjon knyttet til direkte utslipp i dyrkingsfasen. Disse utslippene vektes ulikt i ulike modeller. Ammoniakk fra husdyrgjødsel.  Energipil har meget stor evne til opptak av tungmetaller fra jord. Askehåndtering etter forbrenning av stor betydning!

21 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 21 Gjødsling  Energipil gjødslet 14 kg N/daa første vekstsesong. Gjødsles en gang pr høsting. Avling 7 kg N/daa på to år. –0,29 TS % N, mot normalt 0,4 %, ufullstendig rotutvikling? –Normalt liten vekstrespons av gjødsling –Raskere etablering og mer ugress ved gjødsling. –Påvirker N2O-utslipp

22 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 22 Ulemper ved dyrking av energipil i kantsoner  Energipil blir i løpet av 4 årsperiodene høy, og skyggevirkning på tilgrensende arealer må forventes. Ikke påviselig her på 2. år, men svært dårlig åker i utgangspunktet. (< 200 kg/daa havre)  Fare for gjengroing av drenering. Her lite røtter dypere enn 35 cm.  Grove røtter krever merarbeid ved tilbakeføring til ord. jordbruksdrift.  Direktehøstet gir fuktig flis. Krav til fyringsanlegg og lagring  Fremmed art i norsk Flora.

23 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag 23 Konklusjon  Dyrking av energipil gir høye energiavlinger i en ekstensiv produksjon med tilhørende begrenset ressursforbruk og utslipp.  Interessant vekst, der varig vegetasjon er ønsket (ikke mat- eller fôrprodusjon) og avsetning for flis finnes.  Behov for videre forskning på avlingspotensiale og errosjonsreduserende evne i vegetasjonsbelter.  For rasjonell dyrking kreves antakelig relativt store arealer i ett område.  Alt. Høsting for tørking før flising


Laste ned ppt "Livsløpsvurderinger for dyrking av energipil i kantsoner mot vassdrag. Per-Ivar Hanedalen IPM UMB."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google