Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad
Harald Pettersen Anders Sand, NGF

2 Istapper !!!

3 Varm luft!!!

4 > ? <

5 Vanndampen eller vannmengden som må ut av huset er tilnærmet lik for de to hustypene

6 Forskjell på glasshus og hus med dobbelt dekke
I et kanalplatehus må vi åpne lukene og slippe inn (unødvendig mye) uteluft for å bi kvitt fuktigheten. Antagelig vil en vanne noe mindre i et hus med kanalplater. For å skifte ut tre liter vann pr m2 pr døgn

7 Hvor mye kald luft må varmes opp som følge av luftefyring?
Hvor mye CO2 mister vi ? Og hva blir avlingstapet av det ? Hvor mye energi sparer vi på doble kanalplater?

8 600 kWh 350 kWh 250 kWh Investering: 350 kroner pr m2 ?
Årlig kostnad 45 kroner Fortjeneste: 125 – 45 = 80 kr i profitt minus utlufting minus tapt CO2 For å «bruke opp» profitten må vi tilfelle kjøre undervarmen i 80 kr/ 0,50 kr/kWh *1000 / 40 W/m2 = timer 250 kWh

9 -Unngå luftefyring -Høste overskuddsenergi fra lysarmaturer -Høste solenergi -Ta vare på CO2

10

11 Fyring 18 grader Kjøling når T =21,5 eller dX > 3,0

12 CO2 i kjølt avdeling = 850 ppm
CO2 uten kjøling = 450 ppm Kjøling på

13 Høsting av energi fra sol og vekstlys
Hva kan vi høste ? kWh ? Sum pr år …… kWh pr dekar Hvor gjør vi av varmen ? På direkten til nabohus Buffertank I sommermånedene mai til august er det mye solenergi tilgjengelig, men utfordringen er å utnytte den. Varmeforbruket i disse måneder synes å variere fra 30 til kWh pr dekar ved drift og om vi sier at vi skal dekke 3 dekar så synes minst kWh å være realistisk. I tre vintermåneder er naturlig lys så dårlig at vi bør isolere med kanalplater og to lag gardiner. Pv 2,5 ? Med 120W/m2 gir det et temp.løft på nær 50C og med gj.snitt 0 C i disse måneder, så vil nær 50% eller 60 kW være til overs i belysningstiden. I så fall skulle vintermånedene bidra med kWh fra vekstlyset. De øvrige måneder vår og høst estimerer vi til ca ,-

14 FRA TANK TIL BRUKSSTED PLASTSLANGER AEROTEMPER
ELLER VARMEVEKSLER PÅ EKSISTERENDE RØROPPLEGG.

15 KAPASITETER Høstet areal f eks ett dekar
Kjølekapasitet 100 kW pr dekar Oppvarmet areal 3 dekar Buffertank 100 m3 pr dekar Temperaturer

16 Økonomi Investering for utstyr til ett dekar
Sum ca ,- pr dekar ? Inntjening Økt vekst 3%? Brutto ,- pr år Spart/høstet energi +- 200,000 kWh Varmepumpe ca ,- Buffer ca ,- Kjøleaggregater ca ,- Montering etc ca ,-

17 Økonomi Antatt COP ved høsting = 4
høstet gir forbruk av kWh strøm Ved 50 øre gir det kostnad lik ,-

18 Konklusjoner Den store utfordring vil være å utnytte overskuddsvarmen. Dette vil avhenge av mange forhold som kulturer og veksthusstandard. Vi ser for oss at om ett dekar isoleres godt og utstyres med f eks 120 W/m2 med lys og 100 W/m2 med kjøling, så trengs ytterligere 2 dekar til å utnytte energien godt. Vi trenger mer utprøving for å vurdere hvor stor buffer som trengs ifht kjølekapasitet.

19


Laste ned ppt "Høsting av energi Erfaring fra forsøk på Gjennestad"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google