Digitale planverktøy og datagrunnlag

Presentasjon om: "Digitale planverktøy og datagrunnlag"— Utskrift av presentasjonen:

1 Digitale planverktøy og datagrunnlag
Folketalsutvikling / bustadbehov PANDA-modellen for prognoseføremål. Tilgang til data / Døme på framskrivingar KOMPAS – PANDA Kunnskap om næringsutvikling Bransjekunnskap, viktige aktørar Regionalt bedriftsregister (BOF) Digitale arealdata og GIS-verktøy for kommuneplanlegging Arealis, regionale og lokale fagdata Regional samanstilling av kommuneplanar GIS-verktøy Veg og trafikkplanlegging i kommuneplanen Transportmodellverktøy ATP-modellen Svein Heggelund / Ronny Strand, mars 2005

2 PANDA - KOMPAS Panda er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og på lavere geografisk (kommune) nivå. Panda-systemet brukes av samtlige fylkeskommuner. Kompas er kommunenes plan- og analysesystem. Kompas er utviklet av og for planleggere. Kompas brukes i mange kommuner. Asplan-Viak, Norconsult, Plan & analyse og Interconsult Norgit tilbyr konsulenttjenester basert på Kompas-analyser. SSB- Statistikkbanken er en tjeneste som gir brukerne mulighet til selv å velge omfang og innhold i en tabell, for så å eksportere dette i mange formater til egen PC for videre bearbeiding.

3 Pendling år 2003 i Bergensområdet Redigert kopi frå Statistikkbanken
Askøy og Fjell har størst innpendling til Bergen

4 Bruk av Panda i fylkeskommunen (Arbeidslag for Analyse og utgreiing):
Eksempel på bruk av Panda som supplement til SSB-framskriving Folketalsutviklinga (31. des ) Tab. 1. Tabellen over illustrerer mogleg folketalsutvikling i Kvam ved hjelp av tal frå tre folketalsframskrivingar. ”SSBMMMM2002” vart offentleggjort av Statistisk sentralbyrå i november 2002, og er den nyaste offisielle folketalsframskrivinga. Denne folketalsframskrivinga kjem ut med ein befolkningsnedgang på ca. 250 fram til 2019 (1. jan. 2020). Framskrivinga inneber ei låg netto utflytting. Bruk av Panda i fylkeskommunen (Arbeidslag for Analyse og utgreiing): ”HFK Rein framskr” tek utgangspunkt i folketal og befolkningsstruktur ved utgangen av 2003, og føreset at der ikkje foregår flyttingar til/frå kommunen. Dette er urealistisk som framskriving, men kan gi ein god illustrasjon av det underliggande potensialet for befolkningsvekst i kommunen. På kort sikt ser det ut til at den naturlege tilveksten i Kvam er såpass låg at ein må forvente at folketalet går litt ned, også utan (ut)flytting. På lengre sikt ser det derimot ut til at befolkningsstrukturen i kommunen er slik at den naturlege tilveksten kan bli positiv. ”HFK Ntofl –23 per år”. Nettoflyttinga til/frå Kvam har dei seinare åra vore varierande, men mest negativ. Dei siste 10 åra har kommunen hatt ei netto(ut)flytting på -23 per år i gjennomsnitt. Denne framskrivinga viser korleis folketalsutviklinga vil bli dersom kommunen fortsetter å ha netto utflytting på dette nivået. Ved utgangen av 2019 ser det ut til at folketalet vil vere meir enn 550 lågare enn i Sjå også tab. 4.

5 Nettoflytting –23 fram til 2020 Tab. 3. Tal per 31. des.

6 Uendra folketal fram til 2020 Tab. 2. Tal per 31. des

7 Næringsinformasjon - Bransjekunnskap
Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane er et samarbeidsprosjekt mellom sentrale næringsutviklingsaktører. Næringsbarometeret beskriver status og fremtidsutsikter for viktige næringer på Vestlandet. Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) er Statistisk sentralbyrås register over alle foretak og bedrifter i offentlig og privat sektor i Norge. På hver enhet er det registrert data som blant annet beskriver hvor virksomheten holder til (post- og forretningsadresse, grunnkrets og koordinater), hva den gjør (næringskode) og hvor mange ansatte den har (kan utleveres i størrelsesgrupper). Disse opplysningene kaller vi grunndata. (Eksempel seinare). Prisen på produktene avhenger av omfanget på datautleveringen. På tabeller vil prisen avhenge av kjennemerker og detaljeringsnivå på disse kjennemerkene.

8 SSB prisar - bedriftsdata
Prisen på utlevering av grunndata for etablering, vedlikehold samt supplering av registre hos andre varierer noe avhengig av omfang og innhold. Dersom alle grunndata skal inkluderes (unntatt grunnkrets og koordinat), er prisen for en utlevering følgende: Fast pris:    kr  3 300 Variabel pris per enhet: enheter     kr    1,35 enheter     kr    0,85 enheter og over     kr    0,55 Tillegg for grunnkrets og koordinat     kr    0,90 Oppdateringsprisen tar utgangspunkt i at man kun skal betale for nye enheter og endringer. Erfaringsmessig utgjør dette ca. 40 prosent av populasjonen i året. En årlig oppdatering koster derfor 40 prosent av opprinnelig utleveringspris pluss en fast pris på kr 1 600,-. I tillegg kommer 24 prosent mva.

9 Bedrifts- og foretaksregisteret med adresseinformasjon. Eksempel
Bedriftene må vera registert på rett GAB-adresse for kunne bli tildelt xy-koordinatar, evt. grunnkrets.

10 GIS-datasett for bedrifter
Lokalisering av bedrifter på adresser (GAB) basert på data frå SSB. Kartet kan framstillast med eit utval bedrifter evt. spesielle bransjar.

11 Arealis Hordaland fylkeskommune deltar i Arealis-samarbeid,
men er ikkje medlem i Geovekst. Temaene i Arealis spenner vidt. Innholdet er avstemt mot behovet innen miljøforvaltning og planlegging i kommuner og fylker. Kartdatasettene i Arealis er inndelt etter en tematisk struktur. Arealis-datasett etableres innenfor en rekke fagetater. Enkelte med etablerte rutiner for ajourhold, andre med liten eller ingen erfaring fra vedlikeholdsarbeid på digitale data. Utfordringene er derfor store for å få disse etatene med på vedlikeholdsarbeidet. Statens kartverk ønsker at kommunene i størst mulig grad har ajourholdsansvaret for sine datasett. Arealisinfo på web

12 Standardisering av Arealisdata
Plandatabaser utgjør en svært viktig del av innholdet i Arealis. SOSI. Sammenstilling av data forutsetter at sosi-standarden følges Samme koordinatsystem er en fordel. SOSI-Vis kan brukes av alle. SOSI-kontroll er et program for kvalitetskontroll av geodata/kartdata på SOSI-format. I tillegg til en syntaks-sjekk kontrollerer programmet knutepunkter, flater/referanser og objekter/tema. Webkartløsninger for Arealis data. Arealis Portal kartløsning En felles web-basert innsynsløsning for kart og fagdata er utarbeidet gjennom Arealis Portal prosjektet. Den viser data fra en rekke samarbeidsparter, og er tilpasset visning av ferdige temakart. Kartportal på web

13 Kommuneplan på SOSI-format. Eksempel (med feil)

14 Kulturminnedata Riksantikvaren (RA), Norsk Instutt for Kulturminneforskning (NIKU) og Statens kartverk (SK) arbeider med å tilrettelegge sine data slik at vi skal kunne få leveranser til Arealis . Kulturminner på web: Askeladden. Fylkeskommunen arbeider for Riksantikvaren og oppdaterer Askeladden med feltregistreinger (bruk av GPS) og arkivdata. Automatisk freda kulturminne skal alltid vises på kommuneplanens arealdel. SEFRAK er knyttet til GAB. Registeret skal benyttes av kommunene, nå også på GIS-format.

15 Kulturminnedata finnes i Askeladden

16 Regionale interesser - Lokale fagdata
Biologisk mangfold Sand og grus Friluftsområder Båtutfartsområder Arealbruk i sjø Utfartsområde-parkering Terminaler Vegdatabanken GAB …

17 Arealdata og statistikk. Kontaktpersonar i Hordaland fylkeskommune.

18 GIS- verktøy Knapt i noen annen del av samfunnet er etterspørselen etter informasjon om stedlige forhold mer mangesidig og utfordrende enn i en kommune. For at GIS skal gi reell gevinst og muliggjøre fleksibel tjenesteyting, må en velge systemer som tilbyr fullverdig behandling av geografisk informasjon. For at den totale nytteverdien av GIS i kommunene skal kunne tas ut, kreves systemer som både kan tilby raskest mulig svar på enkle spørsmål og framskaffe objektivt beslutningsgrunnlag gjennom analyser. GIS samarbeid i andre regionar: Telemark-Buskerud-Vestfold Mange faglege utfordringar blir tatt opp og drøfta i fellesskap. Regional høgskule deltar i nettverket.

19 GIS-program Hordaland fk.: Arcview Lindås: WinMap Os: GIS/Line Askøy:
NovaPoint Fjell: GIS/Line Arcview

20 Presentasjon av planinformasjon.
Utfordringar ved samla framstilling av kommuneplanar: Ulikt koordinatsystem Konverteringsfeil Topologifeil Ulik SOSI-koding Basiskart / Målestokk Lagstruktur / Teiknereglar

21 Til: Hfk-Kommunesamarbeid på internett
Kommuneplanstatus Til: Hfk-Kommunesamarbeid på internett Kommuneplanprosess i 5 kommunar

22 Arealregister for næringsareal (Trondheimsregionen)
I samarbeid med kommunene har Sør-Trøndelag fylkeskommune laget en oversikt over ledige og planlagte næringsarealer (tomter) over 10daa i Trondheim og omegn. Dette er en del av et interkommunalt næringssamarbeid. Alle arealene inngår i vedtatt kommuneplan eller reguleringsplan og er dermed planavklart med hensyn til utbygging. Alle arealene er vist på kommunevise kart på internett. Områdenr Navn næringsareal Planstatus Totalt areal Ledig Eier Adkomst Bedrifter lokalisert Ev merknader Klæbu sentrum sør Regulert 38 daa 18 daa Kommunen Sentralt, like ved FV 885 Dagligvare, bank, bilverksted, servering mv Sentrumsfunksjoner Klæbu sentrum nord 22 15 Boliger og mindre firmaer Egnet til lettere industri og service

23 Senterutvikling- bedriftslokalisering
Definisjonar (SSB) 1. Eit sentrum er eit område sett saman av ein eller fleire sentrumskjernar og ei sone på 100 meter i kring. (SSB) Ein sentrumskjerne er eit område med meir enn tre ulike hovudnæringsgrupper med sentrumsfunksjonar. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tenester eller annan sosial og personleg service vere representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikkje vere meir enn 50 meter. Resultat: Regionsenteret Straume / Sartor senter vert ikkje definert som senterområde av SSB. OBS: - Kommunane bør prioritere tildeling av offisielle (GAB)adresser i nærings- og senterområde. - Kommunane bør definere /avgrense sentrumsområda i kommuneplanen.

24 Bruk av bygningsdata i GAB illusterer ulike lokaliseringsmønster.
Adm.-bygg Forretningsbygg Industribygg

25 Transport i kommuneplanen
Transportanalyse – modellverktøy Bærekraftig lokalisering av nye utb.areal ATP-modellen Nasjonalt nettverk med AsplanViak som kompetansesenter Sykkelbynettverk Databehov Vegdatabanken på internett Sone/krets-data etter reisehensikt Personar, målpunkt, terminalar Kollektivnett. Kart over kollektivruter med rutefrekvens m.m.

26 Bruk av trafikkmodellar er ofte prosjektrelatert.
Trafikk og nytteberegning Trafikkberegningen og deler av nytteberegningen blir gjort som en integrert del. Det er først brukt en TRIPS-basert transportmodell som er går under betegnelsen TASS (Trafikkberegningsmodell for Strategiske Studier). Denne modellen håndterer også endring i reisemiddel-fordelingen og nyskapt trafikk og beregner samlet trafikantnytte for bil og for kollektivtrafikk. Relevant også i kommuneplanlegginga?

27 Eksempel på bruk av ATP-modellen (Trondheim)
Befolkningsgrunnlaget viser hvor mange personer som befinner seg innenfor beregnet rekkevidde. Dette kan være bosatte, elever, pensjonister, ansatte eller andre spesielle segment av befolkningen. Her kan en beregne: kundegrunnlag elevgrunnlag antall bosatte antall arbeidsplasser Figuren viser en sammenstilling av antall bosatte som kan nå et område innenfor likt tidsintervall til fots, med sykkel, bil og kollektive transportmiddel.

28 ABS-regionar. Eksempel: Regional reiseavstand i Sunnhordland
ABS-regionar. Eksempel: Regional reiseavstand i Sunnhordland. Forenkla illustrasjon. Reisetid (rekkevidde inntil 45 min.) med utgangspunkt i Leirvik og Husnes med tilsvarande tidssoner for andre regionale sentra: Haugesund, Bergen Odda. Meir detaljert analyse kan utførast innanfor kvar tettstad. Tegnforklaring: Reisetid i minuttar

29 Utsnitt av kollektivrutekart for Bergensområdet
For å kunne oppnå eit berekraftig utbyggings-mønster må areal- og transportplanlegging vurderast i samanheng.

30 Fleire kommunar får kart på internett.
Askøy Bergen Lindås Meland Nordhordland .. Kvam Kvinnherad Samarbeid om felles løysingar?