Sak 6 Felles datakatalog

Presentasjon om: "Sak 6 Felles datakatalog"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sak 6 Felles datakatalog
Altinn Samarbeidsgruppemøte 11. mai 2017 Felles nasjonal datakatalog – et steg mot «once only» Claire Czternasty Hembre David Skogan

2 Offentlige myndigheter spør ikke unødvendig
Du skal ikke søke om noe du har rett til Gi og få informasjon digitalt Raskt svar når det ikke trengs skjønn Enkelt å få vite hvem som vet Visjonen vår Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3 Rammeverk for informasjonsforvaltning
Digital agenda for Norge «Offentlige virksomheter skal dele og gjenbruke informasjon som brukeren allerede har gitt» Målbilde og strategier «felleskomponenten og –løsningene legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i økt deling av informasjon mellom offentlige myndigheter» SKATE Styring og Koordinering Av Tjenester i E-forvaltning Digitaliseringsrundskrivet «Offentlige virksomheter må prioritere utveksling av informasjon som andre virksomheter har krav på» Gjenbruk er hovedregel Informasjon er gjort tilgjengelig Felles datakatalog med begreper Stortingsmelding Digital Agenda og Digitaliseringsrundskrivet. En del viktige marsjordre fra Regjeringen. Digitalt førstevalg styrkes. Stortinget behandlet denne i høst - svært enige og positive spesielt til gjenbruk. Etterlyser mer om robotisering og kognitiv utvikling. Vi skal ikke spørre unødvendig Vi skal ikke behøve å spørre om brukeren har rett Vi skal få informasjon digitalt Raskt svar når det ikke trengs skjønn Også vite hvem som vet I dette er det innbakt et prinsipp – Kun én gang – EU: Once only. – Premisser og føringer for hvordan man tenker. Gjøre det på en smart måte og mer målrettet. Tjenestekjeder = brukerreiser = tverrsektorielle tjenester… - skal gi et eksempel «Orden i eget hus» Rammeverk for informasjonsforvaltning

4 Brukerreiser - start ny bedrift/restaurant

5 Etablereren må fylle inn 26 skjema
I løpet av etableringsprosessen og første driftssyklus kan etablererne risikere å fylle ut opptil 26 skjema. Av disse kan opptil: 11 være «fysiske» skjema (åtte statlige, tre kommunale) 15 elektroniske skjema (elleve statlige, to kommunale og to private) (Antall, samt fordeling mellom fysiske og elektroniske varierer mellom kommunene) Til tross for at etablereren i enkelte tilfeller kan fylle ut alle skjema elektronisk, er det veldig få opplysninger som hentes inn automatisk Mye informasjon samles inn, men blir ikke brukt (f.eks. Serveringskapasitet, Salgsareal, Åpningstider, Uteserveringstider) i det aktuelle steget. Skjema – ikke tjeneste Departementene skal innen utgangen av 2017 kartlegge potensialet for digitalisering av tjenester og arbeidsprosesser, og utarbeide planer for hvordan alle egnede tjenester skal gjøres digitalt tilgjengelig. Digitaliseringsrundskrivet 25/

6 Brudd på “Once Only” prinsippet – Topp 10
Informasjon Antall registreringer Personnavn 14 Virksomhetsnavn 11 E-post Mobiltelefonnummer 10 Personadresse 9 Virksomhetsadresse Kontaktperson Gårdsnummer Bruksnummer Org.nr 6 Fødselsnummer Virksomheten skal gjenbruke informasjon, i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Digitaliseringsrundskrivet 25/11/2016

7 Andre trenger opplysninger
Felles datakatalog Andre trenger opplysninger Vi vet hvor vi finner datasett Vi vet hva opplysningene betyr Vi vet hvilken kvalitet de har Vi vet til hvilket formål de kan brukes Vi vet hvordan vi skal få tilgang til dem Vi kan lett ta de i bruk De er tilgjengeliggjort i sanntid Vi kjenner til bruken Vi forenkler for å oppnå gjenbruk Vi sanerer de som ikke skal brukes Datakatalog Holder oversikt over hvor grunndata finnes Begrepskatalog Holder oversikt over fortolkninger Hjemmelskatalog Holder oversikt over hjemmel og formål Once only Holder oversikt over hvordan data brukes Beste praksis tilgjengeliggjøring 2017 2018 2019 API-katalog Beskriver grensesnitt til grunndataene Modellkatalog Beskriver strukturen på grunndataene

8 Grunndata fra privat sektor (postnummer, …)
Datahierarki – det viktigste (for tverrsektorielle tjenester) på toppen Grunndata fra felleskomponentene (f.eks. Det sentrale folkeregisteret (DSF), Enhetsregisteret (ER), Matrikkelen, Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR)) Grunndata avgjørende for prosesser andre steder enn der de er skapt (f.eks. inntekt, arbeidsforhold, utdanning,…), sentrale kodelister Grunndata fra privat sektor (postnummer, …) Øvrige grunndata - Data som kun brukes internt i en etat - Grunnlagsdata - data som inngår i et beslutningsgrunnlag - Statistikk - Ustrukturerte data etc. Samfunnsnytte Rekkefølge Hvor vi jobber frem .- innføringsteam

9 Virkninger ”felles dataoversikt”
Tjenesteutvikling Automatisering Innovasjon Forenkling Raskere utvikling av tverr-sektorielle offentlige tjenester 1 $ Reduserte kostnader i tjenesteutviklingen 2 $ Økt evne til automatisering 6 Økt viderebruk av data (næringsutvikling på åpne data) 3 $ Forbedret ivaretagelse av personvern og annen sikret informasjon 8 Økt kvalitet på datautveksling 5 Forbedret regelverksutvikling 7 Tidsbesparelser med økt samtykke- basert deling (nærings-utvikling på øvrige data) 4 $ 9 Sikring av samfunns-informasjon Høyere internasjonal rangering 12 Kostnad for den enkelte virksomhet for å holde oversikt over egne data 11 Forutsetning for «Kun én gang» 10 Bruk av felles datakatalog i PLANLEGGING av tjenesteutvikling Tjenesteeiere/BR Næringsliv/Innbygger

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Spørsmål?