«Orden i eget hus» - informasjonsforvaltning

Presentasjon om: "«Orden i eget hus» - informasjonsforvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Orden i eget hus» - informasjonsforvaltning
eForvaltning 2017 difi.no/informasjonsforvaltning

2 Innhold Bakgrunn Målbilde Igangsatte tiltak

3

4 Brukerreiser - start ny bedrift/restaurant
Blant foreløpige funn: 26 skjema – hvorav 11 på papir Til tross for at etablereren i enkelte tilfeller kan fylle ut alle skjema elektronisk er det veldig få opplysninger som hentes inn automatisk Mye informasjon fylles inn flere ganger (Personnavn:14, virksomhetsnavn: 11, e-post: 11, gårds- og bruksnummer: 9,…) … * Finnes det en kilde over hva som trengs for å drive bedrift i de ulike sektorene? (Petter Håndlykken) Dårlig informasjon rammer først og fremst de samvittighetsfulle (Thomas Bjørkan) – de uredelige kjører bare igjennom. Vi som offentlige har satt bort til mer eller mindre seriøse nettverk. Slik kan det ikke fortsette (SKD) Virk.dk «Det er ganske vanlig at vi må ta kontakt selv for manglende vedlegg. Det står ramset opp hva du må ha og det er litt jobb å finne fram alt.» (Saksbehandler mellomstor kommune) «Språket til det offentlige er unødvendig komplisert. For å si at vi skulle servere toast måtte vi fylle ut et skjema. Veilederen for dette var ikke en veileder, men masse koder. Veilederne er laget av og for folk som vet hva de driver med…» (Etablerer) Fort personifisert – hva vet du om meg? For å komme ned på et detaljenivå (SKD) Det som er viktig er at en selv kan velge næringskode – ev. med en kontroll i bakkant. Man får ikke veiledet brukeren videre i prosess… (Trine) Vedlikehold (Petter Håndlykken) Fra veiledning til rådgiving, gir bedre datakvalitet – kan kreve mer informasjon fra andre… Gi en ordbok om lovverket (tolkninger) (MW) Konklusjon: Bevilgningsregisteret – krever at dette er oppdatert, tilsvarende for næringskoder (Trine) Proaktivitet basert på opprettelse av virksomheter. (Thomas) Det generelle og spesielle henger sammen (herav bevilgningsregisteret og næringskoder) Helsedir. Bevilningregisteret som et kommenalt fellesregister (KommIT) Oslo Kommune: Behov for aksjonærregister… for kontroller Via brev. Kjernen i hele problemet er å dele informasjonen andre etater sitter på. Og det må være en sikker plattform (Politiet). En av nøklene for oss er en god konseptbeskrivelse. Via brev. Hvem er de faktiske eierne / hvem er bakmennene (Skatt).

5 Skate (Styring og koordinering av tenester i e-forvaltning)
Skate - eit strategisk samarbeidsråd bidra til at digitaliseringa av offentleg sektor blir samordna og gjev gevinstar for innbyggjarar, næringsliv og forvaltninga. vere ein viktig premissleverandør i vurderinga av kva for IKT-tiltak som bør gjennomførast og korleis dei skal finansierast. gje råd om tiltak og investeringar på IKT-området og sikre tenesteeigarmedverking knytta til digitalisering og utvikling av nasjonale IT-løysingar. Aktuelle tema kan vere: IKT-standardar og arkitektur, felleskomponentar samt finansiering, styring og organisering av fellesløysingar. Skatenettverk Alle virksomheter i norsk forvaltning kan delta i Skatenettverket, med én navngitt bruker fra hver virksomhet.

6 Historikk Skate: Difi-rapport (2013): Informasjonsforvaltning
Behovskartlegging i mange områder (Veikartarbeid) Nov 2014: Informasjonsforvaltning som et av 3 prioriterte områder Febr – juni 2015: Foranalyse info.forvaltning og –utveksling Okt 15 – apr 16: Forprosjekt/planleggingsfase Nå: Implementeringsfase Difi-rapport (2013): Informasjonsforvaltning Brreg+Difi (ferdigstilt febr/mars 2015): Rapport «Utredning av informasjonsforvaltning i offentlig sektor» DNV GL rapport «Gevinstpotensialet i et felles konsept for informasjonsforvaltning i offentlig sektor»

7 Målbilde og ambisjonsnivåer
Regjeringen Kun én gang Regjeringen vil: At den enkelte virksomhet har oversikt over hvilke data den håndterer, hva dataene betyr, hva de kan brukes til, hvilke prosesser de inngår i og hvem som kan bruke dem. At virksomhetene særlig tar for seg utveksling av informasjon på enkeltområder hvor dette ikke er på plass eller hvor prosessene kan forbedres. Sette i gang et arbeid med å etablere felles rammeverk for helhetlig informasjonsforvaltning og forprosjekt for felles datakatalog. «offentlige virksomheter skal dele og gjenbruke informasjon om forhold som brukeren allerede har opplyst om» Digitaliseringsrundskrivet: 1.4 Gjør offentlig informasjon tilgjengelig for viderebruk 2.2 Gjenbruk informasjon SKATE m.fl. Fra foranalysen:

8 Igangsatte tiltak Rammeverk og arena Orden i eget hus Felles data-
katalog

9 Felles datakatalog http://portal-fdk.tt1.brreg.no/
Med reelle datasettbeskrivelser Automatisk innhøstet fra geonorge.no Automatisk innhøstet fra data.norge.no (Difi sine åpne data) Manuelt registrert av etatene (vha. en midlertidig løsning) Brukergrensesnitt ikke ennå godt designet Ikke i fokus hittil Innhold ikke ennå kvalitetssikret Jobber også med en veileder (for god datasettbeskrivelse)

10 Eksempler NB! Innhold ikke kvalitetssikret

11 + grensesnitt ikke endelig
Eksempler (forts.) NB! Innhold ikke kvalitetssikret + grensesnitt ikke endelig

12 Felles datakatalog - plan

13

14 Rammeverk – typer innhold
Prinsipper: Behovsstyrt Erfaringsbasert Pakkeløsnings-orientert informasjonsforvaltning

15 Rammeverk – resultater hittil
Leveranse Type Kommentar/referanse (ny) Felles informasjonsmodeller - prinsipper og føringer Spesifikasjon publisert her (ny) Standard for pekere til offentlige ressurser på nett (rev) Standard for beskrivelse av datasett og datakataloger (DCAT-AP-NO) (ny) Spesifikasjon for kodelistebeskrivelser dekket av DCAT-AP-NO (ny) Spesifikasjon for utveksling av kodelistebeskrivelser (rev) Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data (ny) Veileder for orden i eget hus Veileder (ny) Modenhetsmodell for orden i eget hus (ny) Veileder i bruk av felles informasjonsmodeller (ny) Person og Enhet - Felles informasjonsmodell Ref.modell (ny) Adresse - felles informasjonsmodell (ny) Arena for informasjonsforvaltning Møteplass løpende tiltak, les her

16 Eksempler og Veileder for orden i eget hus Modenhetsmodell

17 Igangsatte og identifiserte

18 Oppsummering

19