Fylkesmannens notat: EN STRATEGISK PLAN FOR SAMFUNNSUTVIKLING I HAMARREGIONEN. En viktig forutsetning for utvikling er å se sammenhengen mellom sine sterke.

Presentasjon om: "Fylkesmannens notat: EN STRATEGISK PLAN FOR SAMFUNNSUTVIKLING I HAMARREGIONEN. En viktig forutsetning for utvikling er å se sammenhengen mellom sine sterke."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Fylkesmannens notat: EN STRATEGISK PLAN FOR SAMFUNNSUTVIKLING I HAMARREGIONEN. En viktig forutsetning for utvikling er å se sammenhengen mellom sine sterke sider og hendelser/trender som vil prege framtida. En strategisk plan skal sette mål og vise løsninger for å nå målene. Politikk skal påvirke, forme og skape oppslutning om målene. Det aller viktigste er at en vil målene og at vi har evne til å dra i samme retning. I det følgende beskrives noen utviklingstrekk som vil prege både den internasjonale og nasjonale utviklingen i årene som kommer. Disse vil også prege den regionale utviklingen. Det gir oss både muligheter og utfordringer. En følge av dette er at det regionale samarbeidet mellom Hamar, Løten, Stange og Ringsaker må forsterkes, bli mer forpliktende på de mål vi setter oss og de resultater vi vil oppnå. Dette kan best gjøres gjennom en felles strategisk plan for utviklingen i regionen. I det følgende skisseres formålet med en slik plan, samtidig som det også foreslås hvilke hovedmål som skal nås.

3 1) Den demografiske revolusjonen 2) Klima – og miljøutfordringene
Fylkesmannen har i et eget notat påpekt noen viktige hovedtrender som drivere for hvorfor det må settes ekstra fokus på samfunnsutviklingsrollen i regionen. (Se Fylkesmannens notat.) 1) Den demografiske revolusjonen 2) Klima – og miljøutfordringene 3) Utvikling av bio-økonomien. 4) Fortsatt store folkevandringer og økende global ulikhet. 5) Utviklingen av medisinsk teknologi og nano- teknologi. 6) Fortsatt store folkevandringer og økende global ulikhet. 7) Sterkere vekt på kultur og livskvalitet.

4 Prosjektplan for Samfunnsutvikling
1. Effektmål: Økt konkurransekraft på Hedmarken Prosjektet skal gi en analyse av hvordan samfunnsutviklingsrollen utøves i dag og hvordan den bør utøves i framtida. Samfunnsutviklingsrollen omfatter blant annet  Areal og transportplanlegging/kommuneplanlegging  Næringsutvikling  Omdømmebygging og skape attraktivitet  Kultur og stedsidentitet  Miljø – og klimatilpassing  Integrering og tilflytting Samla tjenestetilbud

5 Grunnlagsdokumentasjon:
 Kommunenes næringsplaner og kommuneplaner  Fylkesplanen for Hedmark 2009 – 2012  Regional planstrategi  Regional plan for opplevelsesnæringer  SMAT planen 2009 – 2013  Strategi for skog og tre sektoren i Hedmark og Oppland 2008 – 2011  Nasjonale forventninger til nasjonal og regional planlegging  Stortingsmelding når 9 om Landbruks- og maktpolitikken «Velkommen til bords»  NOU: 2011:3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet  planer og dokumentasjon fra relevante pågående og avsluttende prosjekter/prosesser. Se vedlegget i Fylkesmannens notat om gir en oversikt over noen pågående prosesser.

6 MANDAT «Kommunereformen er et politisk og ikke et administrativt tema. Det vil derfor være naturlig at utredningsarbeidet er politisk styrt gjennom en politisk sammensatt styringsgruppe bestående av ordførerne i de fire kommunene. Arbeidet bør ha bred politisk forankring og det er derfor ønskelig at også en representant for mindretallet i de respektive kommuner tiltrer styringsgruppen Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale at det felles utredningsarbeidet gis slik mandat og organisering: 1. Kommunens rolle som samfunnsutvikler skal belyses ut fra regionspesifikke forhold. Her hensyntas spesielt regionens store infrastrukturprosjekter, regionens forutsetninger, generelle trender og utviklingstrekk. De problemstillinger som trekkes opp i Fylkesmannens notat skal drøftes. Fordeler og ulemper med dagens struktur, en mulig storkommune og mulige andre samarbeidsformer drøftes. Punkt 1 skal ha prioritet i arbeidet.  2. Ekspertutvalgets kriterier skal drøftes.  Fordeler og ulemper med dagens struktur, en mulig storkommune og mulige andre samarbeidsformer drøftes. Styringsgruppen avgjør selv hvilke kriterier som skal tillegges mest vekt. 3. Utredningsarbeidet ledes av en styringsgruppe bestående av ordførerne og en representant for mindretallet i de berørte kommuner. Styringsgruppen velger selv sin leder. 4. Utredningsarbeidet forutsettes avsluttet slik at kommunene kan tilpasse sin behandling innenfor de frister som Fylkesmannen setter.»

7 Å fortsette samarbeidet slik det er organisert i dag.
Å opprettholde kommunestrukturen, men organisere det interkommunale/regionale samarbeidet på en mindre fragmentert og mer konsistent måte. Å etablere en storkommune i Hamarregionen..  Det første punktet er kun å betrakte som et referansescenario. Det er enighet om at det interkommunale, regionale samarbeidet har et forbedringspotensial.  Punkt to (2) refererer til følg formulering i punkt 1 i mandatet:” og mulige andre samarbeidsformer drøftes.”.. Dette er et scenario der en ikke kommer fram til en løsning der de fire kommunene går sammen til en storkommune, men der en ser for seg en modell, der en får en mer konsistent, ikke – fragmentert tydelig regional organisering og overbygning knyttet til samfunnsutviklingsrollen i Hamar-regionen, ikke minst i lys av de muligheter som åpner seg for regionen gitt de store infrastrukturinveteringer i vei og bane. (Se notatet ”Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen”). Her dreier det seg altså ikke primært om tjenesteyting, myndighetsutøvelse eller demokratiaspektet, men om samfunnsutviklingen. Vi ser fram til en vurdering av konkrete forslag i denne sammenheng, der en drøfter muligheter for en mer overordnet og et koordinert samarbeid om det regionale utviklingsarbeidet innenfor en felles bo – og arbeidsmarkedsregion. Det regionale utviklingscenariet i denne sammenheng kan ta utgangspunkt i de seks kulepunktene (s.3, vedlegg 2); Areal og transportplanlegging, næringsutvikling, omdømmebygging og attraktivitet, kultur og stedsidentitet, miljø – og klimatilpasning og integrering og tilflytting.  Punkt tre (3) dreier seg om en storkommune bestående av de fire kommunene. Her er det alle kommunens fire roller (Se vedlegg) og også disse rollene sett i forhold til ekspertutvalgets 10 kriterier som drøftes. Fordeler og ulemper ved å etablere en slik storkommune av Hamar-regionen.  I forbindelse med punkt 3 og sett i forhold til formuleringen ”også andre samarbeidsformer drøftes”, så kan utredningsarbeidet også se på alternativer der færre en fire kommuner går sammen.

8

9 Prosessskisse: