Ny nasjonal transportplan ved Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen

Presentasjon om: "Ny nasjonal transportplan ved Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny nasjonal transportplan ved Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen
NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Ny nasjonal transportplan ved Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Norvegkonferansen 25/

2 Prosess fram til endelig NTP 2018-2029
Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist: 1. juli 2016 Stortingsmeldingen legges etter planen fram vinter/vår 2017

3 Utviklingstrekk og utfordringer
Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Foto: Knut Opeide Norges befolkning: Fra 5,1 mill i 2015 til 6,3 mill i 2040

4 Rammer og prioriteringer
Felles økonomisk planramme Basisramme på ca 60 mrd. pr. år inkl. Nye Veier AS 12 års plan; år Store bindinger Samfunnsøkonomisk nytte + samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging Felles økonomisk planramme for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket. (Avinor sine investeringer holdes utenom). Basisramme + tre alternative rammenivåer

5 Til nye investeringer ( milliarder kroner)
Økonomiske rammer Milliarder kroner Lav 574 NTP 664 Basis 716 Middels 860 Høy 932 Nye Veier AS Drift, vedlikehold Etterslep Bundne prosjekter Bymiljøavtaler, belønningsordning Prioriterte områder og føringer Bindinger, forskrifter og lover er gitt (og sånn sett ikke prioritert) Nye Veier AS også gitt Til nye investeringer ( milliarder kroner) 13 69 129

6 Temautredninger Klimastrategi Langsiktig jernbanestrategi
Ferjefri E-39 Framdriftsplan for InterCity-utbygging Motorvegplan Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn Ny lufthavn i Bodø Foto: Knut Opeide Langsiktig jernbanestrategi – jernbanen mot 2050 Toget som attraktiv og kapasitetssterk ryggrad. InterCity: Tar utgangspunkt i føringene fra NTP Indre InterCity-strekningen er bunden investering Foto: Øystein Grue

7 Klimagassutslipp fra transport 2014
Utslipp til luft (millioner tonn Co2 -ekvivalenter) Kilde: Miljødirektoratet 2016 Personbiler 5,5 Andre mobile kilder 2,0 Flytrafikk (innenriks) 1,4 Motorsykler og mopeder 0,1 Olje og gass 14,7 Transport 16,55 Industri 11,6 Jordbruk 4,4 Energi forsyning 1,7 Bygg 1,3 Avfall 1,5 Totale klimagassutslipp i Norge Varebiler og tunge kjøretøy 4,4 Varebiler og tunge kjøretøy 4,6 Sjøfart og fiske (innenriks) 3,5 Sjøfart og fiske (innenriks) 2,9 31 % av de totale norske klimagassutslippene kommer fra transportsektoren Andre kilder 1,5 Andre Kilder 1,5 Jernbane 0,05

8 Klimastrategi: Halvering av utslipp fra transport innen 2030
Null- og lavutslippsteknologi og bærekraftig biodrivstoff Økonomisk fordelaktig Brukervennlig Privatbil Nullvekst i byene Gods fra veg til sjø og bane Utslippskutt fra bygging, drift og vedlikehold Foto: Knut Opeide Dagens nivå: 16,5 mill.tonn CO2-ekvivalenter Mål: redusere med 8,5 mill.tonn Teoretisk potensiale for utslippsreduksjon på 9-10 mill. tonn CO2-ekv. per år fordeles med 5 mill. tonn fra overgang til biodrivstoff, 4-5 mill. tonn fra elektrifisering/hybridisering av transportmidler og 1 mill. tonn i sum fra øvrige tiltak (gods, by, anlegg, drifting og arealbruk) Prioriteringen i en klimastrategi må følge disse prinsippene: Rask og omfattende innføring av lav- og nullutslippsteknologi og bærekraftige biodrivstoff, bl.a. gjennom: Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal varedistribusjon i de største bysentra være tilnærmet utslippsfri Utnytt potensiale for overføring av gods fra veg til sjø og bane Innfri nullvekstmålet og innfør det i flere byer Ikke bygg prosjekter som øker klimagassutslippene vesentlig Bygg prosjekter som gir klimagevinst og positiv NN. I 2050 skal transporten være tilnærmet utslippsfri Foto: Øystein Grue

9 Nullutslippsbiler Fortsatt avgiftsfordeler
Tilrettelegging (parkering mm) Tilgang til kollektivfelt der de ikke er til vesentlig hinder for kollektivtransport Lav takst i bomringer Ordinære takster i andre bommer og ferjer Foto: Knut Opeide Utenfor byene bør fordelen av å eie og bruke null- eller lavutslippsbiler styres av generelle virkemidler. På ferje og ved bompengefinansierte veganlegg utenfor byene bør takstfritak for elbiler opphøre. Prinsippet er at alle brukere skal betale for å bidra til at driften kan opprettholdes og anleggene betales

10 Byområdene Flere mennesker gir mer transport

11 Styrking av Kollektiv Gåing Sykling
Krever mer samordnet areal- og transportplanlegging Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide

12 Forsterket bysatsing 66,5 mrd. kr i middels og høy ramme
23,6 mrd. kr. til kollektivprosjekter (50% statlig andel) 18,5 mrd. kr. til kollektiv, gåing og sykling 7,8 mrd. kr. til sykkelekspressveger 16,6 mrd. kr. i belønningsmidler Ni byområder som er aktuelle for bymiljøavtaler Nullvekstmålet for personbiltrafikk foreslås utvidet Rammeverket for bymiljøavtalene bør endres Rammer: (Over 60 prosent mer enn i NTP ) 66,5 mrd. kr i middels og høy ramme. 46,7 mrd. kr i basisrammen. 28,7 mrd. kr i lav ramme. Staten skal bidra med 50 prosent til nasjonalt viktige fylkeskommunale kollektivtransportløsninger (såkalte 50/50-prosjekter). (Fornebubanen, ny metrotunnel i Oslo, Bybanen i Bergen, Superbuss i Trondheim, Bussveien i Stavanger) Nullvekstmålet for personbiltrafikk gjelder for de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler Mulige restriksjoner: miljø- og tidsdifferensiering Transportetatene anbefaler at målet utvides til å omfatte alle byregioner med miljø- og kapasitetsutfordringer Sikre mer helhetlige prioriteringer: Rammeverket for bymiljøavtalene bør endres, slik at en del av midlene kan gå til investeringer i kollektiv-, gang- og sykkeltiltak langs både riksveg, fylkesveg og kommunal veg. Aktuelle byområder: Oslo/Akershus (Oslo-regionen), Bergen, Trondheim, Nord-Jæren, Kristiansands-regionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Grenland, Tromsø Foto: Knut Opeide

13 Viktig verktøy for å nå nullvekstmålet
Bymiljøavtalene Viktig verktøy for å nå nullvekstmålet Gjensidig forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommune Avtale inngått i Trondheim ( ) Avtaler for Oslo/Akershus, Bergen og Nord-Jæren vil etter planen inngås i 2016 Deretter Tromsø, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland og Nedre Glomma Nødvendig at staten bidrar mer til drift av fylkeskommunal kollektivtrafikk i byområder som omfattes av nullvekstmålet. Transportetatene anbefaler at belønningsmidlene i sin helhet går til drift av kollektivtransport i de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtale. Det bør i større grad åpnes for at bompenger kan brukes til drift av kollektivtiltak

14 Alle privatbiler omfattes av nullvekstmålet
Bil i by Alle privatbiler omfattes av nullvekstmålet Behov for regulering av biltrafikken Miljø- og tidsdifferensierte bomtakster Hybrid – en god mellomløsning? Tilrettelegge for overgang Utfordring med luftkvalitet og støy i byområder: Miljødifferensierte avgifter – bomtakster og parkering Tidsdifferensierte bomtakster Avgiftspolitikk som påvirker kjøretøyparkens utslipp – positivt for by og ellers

15 ITS - for et bærekraftig transportsystem i byområdene
Trafikkstyring Fleksible betalingssystem Informasjonsflyt Sanntidsinfo Avviksinformasjon Ulykker Framkommelighet Mange av disse tiltakene gjelder også utenom byområder

16 Sikkerhet på veg Figur 7 Registrert antall drepte og hardt skadde med forslag til målkurve fram til 2030. Risiko for å bli drept/hardt skadd er redusert med 95% siden 1970, halvering av antall siste 15 år. Nylig lansert Stortingsmld om TS – fokus på samhandling SVV skal utarbeide ny tiltaksplan for perioden Grunnlagsdokumentet er meget ambisiøst hva gjelder sikkerhet på veg. Målet for inneværende NTP er maks 500 drepte og hardt skadde innen 2024. Grunnlagsdokumentet sier maks 350 drepte og hardt skadde innen 2030 Foto: Knut Opeide

17 Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB)
Ved rangering etter samfunnsøkonomi er prosjektene rangert på tvers av etatene, etter fallende netto nytte per budsjettkrone. Rangeringen er gjort uavhengig av finansieringsform, det vil si uten bompenger (også for de prosjektene der vi har forutsatt bompengefinansiering)

18 Reformer Nye Veier AS Jernbane-reformen Jernbanereformen
Jernbaneinfrastrukturforetak Jernbanedirektorat Bompengereformen ikke omtalt i NTP

19 Takk for oppmerksomheten
Foto: Knut Opeide