St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen

Presentasjon om: "St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Møte i Bellonas energiforum Oslo, 19. juni 09 Frode Lyssandtræ, LMD

2 Hovedpunkter i meldingen
Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan – og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima

3 Kunnskapsutfordringene
Datagrunnlaget Mye og detaljert kunnskap på avgrensede områder Få eller ingen helhetlige analyser Sammenhengene i nitrogen- og karbonkretsløpene Også en utfordring: Reell klimaeffekt vs ”regnskapsmessig” effekt av tiltak

4 Klimagassene og landbruket
Landbrukets andel av norske utslipp Millioner tonn CO2-ekvivalenter (2007) Kilde: SFT og SSB Klimagasser Landbrukets utslipp Norges utslipp Landbrukets andel (prosent) CO2 0,5 45,0 1 Lystgass 2,1 4,2 50 Metan 2,2 4,4 49 Totale utslipp 4,8 55,1 9 CO2-opptak i skog - 25,9 -

5 Mål for utslippsreduksjoner - fra St. meld
Mål for utslippsreduksjoner - fra St.meld. Nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk ”Eksisterende og nye virkemidler i primærnæringene og avfallssektoren skal utløse en reduksjon i klimagassutslippene med 1,0–1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020” Landbruk: 60 prosent av utslippene Meldingen viser mulige utslippskutt på om lag 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter

6 Potensial for utslippskutt i jordbruket
Område mill. t CO2-ekv Metan Biogass - bruk av husdyrgjødsel og matavfall 0,50 Økt effektivitet i produksjon av melk og storfekjøtt 0,25 Økt effektivitet i saueholdet 0,04 Redusert reintall 0,01 Lystgass 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i korn 0,03 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i gras og beiter 0,14 CO2/Lystgass Energi/redusert lystgass fra vekstrester Sum landbruk 1,11

7 Mer effektiv gjødsling
Vi må redusere gjødsling av kornarealer til riktig nivå Presisjonsgjødsling Vi må utnytte husdyrgjødsel bedre på gras og beite Vi skal gjennomgå regelverket for håndtering av husdyrgjødsel

8 Biogass har størst potensial
Dobbel klimaeffekt: redusere utslipp av metan og lystgass fra lagring av husdyrgjødsel tonn CO2-ekv produsere klimanøytral energi – 2,5 TWh Vi må sørge for samarbeid mellom aktørene Vi må fjerne barrierene som i dag hindrer økt realisering av biogasstiltak Vi må få til en samlet virkemiddelpakke

9 Utfordringer og muligheter
Utfordring - lønnsomhet: Høye investerings- og driftskostnader i forhold til dagens energipris Rammebetingelser? Husdyrgjødsel har forholdsvis lite gasspotensial matavfall og husdyrgjødsel i kombinasjon – krever samarbeid Anleggstørrelse i forhold til driftsstruktur i norsk jordbruk – logistikkutfordringer. Muligheter: Framtidig høye energikostnader (?) Landbruket skal helst være mottaker av bioresten – derfor bør jordbruket være med på anleggssiden også – redusere transport Klimagevinst Redusert metanutslipp og (ved riktig spredeteknikk) mindre lystgassutslipp ved bruk av biorest Resirkulering av næringsstoffer i samfunnet Regjering vil: Utarbeide en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling av biogass.

10 Biogass – potensialet (ENOVA)

11 mai 2009

12 Biogass basert på husdyrgjødsel (og matavfall)
Forskning: FME – forskningssenter for miljøvennlig energi - bioenergi Prosjekter i programmet Natur og Næring Utvikling: Utviklingsprogram for klimatiltak er opprettet. 6 mill kr for 2009 og tilsvarende i 2010. Utredningsprosjekter biogass IN – Bioenergiprogrammet Støtter flere pilotprosjekter I Halden er reaktorene i gang. ENOVA: Større anlegg må søke støtte hos Enova.

13 Takk for oppmerksomheten!
13