EU – EØS – TISA – TTIP Slutt å kalle det frihandelsavtaler!

Presentasjon om: "EU – EØS – TISA – TTIP Slutt å kalle det frihandelsavtaler!"— Utskrift av presentasjonen:

1 EU – EØS – TISA – TTIP Slutt å kalle det frihandelsavtaler!
Årsmøteseminar Hordaland Nei til EU Gunnar Rutle

2 Hva diskusjonen ikke bør dreie seg om
I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor betydning for norsk eksport. Men avtalene har – slik jeg ser det – liten betydning for handelen. Andre avtaler (f.eks. WTO) sikrer at det ikke opprettes nye tollmurer uansett hva som skjer med disse avtalene.   Likevel er det betydningen for handelen tilhengerne av disse avtalene vil diskutere. De er klar over at da vinner de lett diskusjonen. «Vi må jo sikre vår eksport», påstår de. Og ingen vil jo at vår industri skal miste muligheten for å eksportere varene sine.

3 Men hvorfor legger de så stor vekt på noe som har liten betydning?
Jeg tror det er to grunner til det: De er klar over at da vinner de lett diskusjonen. «Vi må jo sikre vår eksport», påstår de. Og ingen vil jo at vår industri skal miste muligheten for å eksportere varene sine. Og de ønsker å avlede oppmerksomheten fra det som disse avtalene egentlig dreier seg om og som er det vi ført og fremst må vurdere For å forklare bakgrunnen tenker jeg at vi må se litt på hva som har skjedd med den internasjonale økonomien etter krigen

4 For kapitalen ga krisen seg utslag i svekket profitt
Fram til 1970 var det sterk vekst i hele den vestlige økonomien, ikke minst grunnet oppbyggingsbehovene etter krigen. Men drivkreftene for fortsatt vekst svekket seg, og fra midt på 70-tallet stagnerte økonomien. Vi fikk en såkalt stagflasjonskrise. I kom den første økonomiske krisen – oljekrisen. Utløst av en oljeboikott fra OPEC- landene, med påfølgende prisøkning på olje. Den forsterket de økonomiske problemene. For kapitalen ga krisen seg utslag i svekket profitt Store norske leksikon  Historie  Norsk og nordisk historie  Norges historie Norges historie fra 1970 til 1990 Oljekrisen 1973–74, betegnelse på den situasjonen som oppstod i de vestlige land vinteren 1973–74. Bakgrunnen for krisen var krigen mellom Israel og Egypt/Syria, kalt Yom Kippur-krigen eller Oktoberkrigen. Medlemslandene i OPEC, organisasjonen av petroleumseksporterende land, vedtok å heve råoljeprisene med 70 %, fra 3 dollar til 5,11 dollar per fat, og å skjære ned produksjonen med 5 % for hver av de følgende måneder inntil Israel hadde trukket seg tilbake fra de okkuperte områdene. Vedtaket kom etter forslag fra fra Kuwait. Det ble også innført totale leveringsnektelser til blant annet Nederland og USA. Den 1. januar 1974 hevet OPEC prisene til 11,65 dollar per fat. Prisøkningen fra OPEC førte til sparetiltak i mange land, også Norge. Det ble blant annet lagt strenge restriksjoner på biltrafikken. Allerede i første kvartal av 1974 var imidlertid forsyningssituasjonen normalisert, og den politiske effekten av prisøkningen uteble. I løpet av 1974 ble oljeprisene stabilisert på det nye nivået.

5 Denne figuren viser produktivitetsvekst og inntektsvekst i USA
Lønnsinntekter Kapitalens svar på stagnasjonen var å presse lønningene. Vi fikk en sterk omfordeling av verdiskapningen. Kapitalens andel vokste svært mye. Produktiviteten vokste, mens folks inntekter holdt ikke følge.

6 Eksempler på denne utviklingen:
USA: Den rikeste prosentens andel av inntektene: 1920: 24 prosent 1976: 9 prosent 2011: 24 prosent USA : Toppsjefers lønn økte fra 42 ganger til 531 ganger av gjennomsnittslønna USA : 80 prosent av inntektsveksten gikk til den rikeste prosenten

7 Hva skjer når folks inntekter ikke holder følge med produksjonen:
Da minker etterspørselen Dermed blir det lite å tjene på å investere i produksjon Konsekvensene er: Spekulasjon (av typen pyramidespill) går til himmels – det fører før eller siden til kriser En låner ut penger til folk for å kompensere for manglende inntekt – gjeldsbomber som før eller siden eksploderer. Dette skjedde bl.a. i USA

8 Og omfordeling til de rikes fordel løste ikke stagnasjonsproblemene: Vekst i % av BNP i USA og i Vest-Europa: 1950 – 60 ca % av BNP 1960 – 70 ca % 1970 – 80 ca % 1980 – 90 ca % 1990 –2000 ca % ca % Altså en dyp krise!! Negativ vekst i EU.

9 Helt klar stagnasjon i internasjonal økonomi de siste 50 årene:
Lavere økonomisk vekst Lavere sysselsetting Økte klasseskiller Minkende finansiell stabilitet Dette går jeg ikke mer inn på. Dere kjenner alle hovedtrekkene i denne utviklingen

10 Monopolisering og globalisering er blant kapitalens svar på stagnasjonstendensene
De store konsernene er blitt mye større og mye mer internasjonaliserte. Norge som eksempel: De store konsernene blir – som i resten av verden – mer internasjonaliserte Gjelder både markedene og produksjonsapparatet De største norske: Telenor, Statoil, Statkraft m.fl. satser mer og mer på internasjonal ekspansjon De 30 største norske industrikonsern hadde i % av av sine ansatte utenlands – i dag 64 %

11 Globaliseringen gjør at kapitalen krever nye politiske rammebetingelser
Formålet med EU, EØS, TISA, TTIP og CETA er etter min mening å legge til rette for den globaliserte (monopol)kapitalen. Tilretteleggerne er «system»partiene både til høyre og til venstre.

12 Så la oss se mer på EU, ES, TISA og TTIP i lys av dette
4 metoder som brukes: Fjerne begrensninger for kapitaleksport Sikre nye investeringsmuligheter over landegrensene Fjerne begrensninger for migrasjon Fri flyt av arbeidskraft med konsekvens sosial dumping. Privatisere oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige Dermed øker en rommet for investeringer og profitt La marked og juss overta for demokratiske politiske avgjørelser En arena der de med penger og makt dominerer Så la oss se mer på EU, ES, TISA og TTIP i lys av dette

13 EU-prosjektet går lenger enn de andre avtalene i samordning av lover og regler
Kort historisk oversikt 1951 Den europeiske kull- og stålunionen (Belgia, Nederland, Luxemburg, V-Tyskland, Frankrike, Italia) 1957 Roma-traktaten mellom samme land, som førte til 1958 European Economic Community (EEC) 1968 Kull og Stålunionen + EEC + Euratom slått sammen til EF 1983 European Roundtable of Industrialists (ERT). Lobby- og kamporganisasjon for de flernasjonale selskapene i EU/EFTA. Et av de første vedtakene var et indre marked EF/EFTA bygd på de 4 friheter innen 10 år.

14 European Round Table of Industrialists
Lobby og kamporganisasjon for de flernasjonale selskapene i EU/EØS. Stifta i 1983 etter mønster av Business Roundtable i USA 27 konsernledere og EF-kommisjonen tilstede på stiftelsesmøtet, nå er 51 toppledere med. Skulle motvirke at amerikanske og japanske selskaper vokste mer enn de europeiske. ERTs første leder var Volvos Pär Gyllenhammar. Norge var representert med Hydros Aakvåg. Seinere Statoils Harald Nordvik, så Eivind Reiten og nå Svein Richard Brandtzæg, de to siste fra Hydro Et av de første vedtakene var et indre marked EF/EFTA bygd på de 4 friheter innen 10 år.

15 Tilbake til EUs historie (2)
1987 Enhetsakten i EF. Den trådte i kraft den 1. juli  Enhetsakten var den første større revisjon av Roma- traktaten. Den introduserte i tråd med ERT sin plan det indre markedet og det europeiske politiske samarbeidet. Politisk skaffet kommisjonens leder, sosialdemokraten Jacques Delors, seg ryggdekning for prosjektet ved å lansere illusjonen om Europas ”sosiale dimensjon» 1992 Den Europeiske Unionen (EU) med det indre marked (Maastrict-avtalen) 1999 Euro i gang som elektronisk valuta (2002 som fysisk betalingsenhet). Euroen ble planlagt av Tyskland-Frankrike i 1989 Nå foreslår ledende personer i EU at nasjonalstatene må fratas makt, og at EU skal bli et Europeisk Imperium eller Superstat

16 Jacques Delors introduserte det indre marked med en sosial dimensjon i 1986.
EU-elitene skaffet seg ryggdekning for indre- marked-prosjektet ved å legge fram illusjonen om Europas ”sosiale dimensjon”. Jacques Delors fikk med seg alle kontinentets arbeiderpartiledere på denne sosialdemokratiske visjonen. Arbeiderne skulle få sin del av ”de fire friheter”, mens markedet skulle ekspandere over landegrensene og inn i tidligere beskyttede offentlige sektorer. Resultatet var at mange flere land – under ledelse av de sosialdemokratiske partiene – sluttet seg til EU Men den sosiale dimensjonen ble det veldig lite av

17 Innholdet i EU-prosjektet
fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital merk at «friheten» fri flyt av personer egentlig bare er en form for fri flyt av varer og kapital – siden det dreier seg om fri flyt av personene sin arbeidskraft, da som vare eller kapital tøyling av fagforeningenes innflytelse press på lønninger og arbeidernes rettigheter fjerne det sosiale sikkerhetsnettet. angrep på velferdsstaten bemanningsbyrå konsekvensene måtte bli arbeidsløshet og migrasjon

18 Utviklingen i retning av en europeisk superstat har skapt motstand i mange land
I Norge har folkelig motstand hindret medlemsskap Også i Sverige og Danmark er det først og fremst folkelig motstand som hindrer bl.a. Euroen I Storbritannia har både folkelige krefter og deler av finanskapitalen har vært motstandere av deler av EU- samarbeidet. Storbritannia har holdt seg utenfor både euroen og Schengen-samarbeidet Britisk pund er en viktig internasjonal valuta og tredje mest brukt i verden – etter dollar og euro. Storbritannia er en gammel kolonimakt, og deler av britisk kapital har hatt behov for å sikre adgang til sine tidligere kolonier, Commonwealth.

19 EFTA (European Free Trade Association)
ble etablert i 1960 av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike («de ytre sju»), som et alternativ til EEC («de indre seks»). EFTA har fra starten har vært en frihandelsavtale uten felles ytre tollmur og er langt mindre forpliktende enn det tollunionen EEC var og EU er nå. EFTA er dessuten en mellomfolkelig avtale som krever enstemmighet om beslutninger, mens EU har et overnasjonalt innslag, blant annet med flertallsavgjørelser. Medlemslandene har endret seg over tid. Nå: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

20 EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene Norge. Island og Lichtenstein. EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. De har forpliktet seg til å innføre i sitt eget lovverk EUs regler om konkurranse og de fire frihetene. I 1994 omfattet avtalen 250 direktiver og forordringer Nå omfatter EØS-avtalen mer enn rettsakter (direktiver, lover og forordninger)

21 EØS – et politisk kupp Den ledende kraften bak innføringa av EØS-avtalen var statsminister Gro Harlem Brundtland. Mye tyder på at EØS egentlig var hennes idé. I 1988 vedtok regjeringa Gro HB at ALLE lover skulle tilpasses til EFs regelverk. Formelt ble EØS-forhandlingene satt i gang på initiativ fra EF-kommisjonens leder Jacques Delors i 1989 Spesialrådgiver Jonas Gahr Støre ledet forhandlingene fra norsk side. Endelig avtale ble underskrevet av Statsministeren 24. juni 1994, altså før folkeavstemningen om EU-medlemskap 28. november – et politisk kupp! Hvis Gro Harlem Brundtland er EØS-avtalens mor, så er Jonas Gahr Støre avtalens far

22 Bløff på bløff da vi gikk inn i EØS
Eksempler på saker som Gro Harlem Brundtland og EØS- tilhengerne lovet da vi gikk inn i EØS: Unntak fra regelverket om kontroll med import av kjøttvarer og levende dyr. I 1998 godtok Stortinget veterinærdirektivet og opphevet dette unntaket Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg av alkohol skulle vi få beholde sa GHB. Ett år etter vedtok ESA at det var forbudt Eus regelverk for offentlig næringsstøtte gjør det langt vanskeligere (men ikke umulig) å ta distriktshensyn. De lovet oss at differensiert arbeidsgiveravgift ikke skulle rammes. Men den ble vesentlig endret. Vi skulle få beholde postverket. Postdirektivet gjorde slutt på det. Den oppskrytte vetoretten er brukt en gang

23 Andre særlig problematiske direktiv
Oljedirektivet – hele EØS-området skulle ha samme rett på konsesjoner. Fullstendig brudd med oljepolitikken som til da var at oljen skulle komme hele det norske samfunnet til gode Matsminkedirektivet og barnematdirektivet – 80 nye tilsetningsstoffer i tillegg til fra før 250 Direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser, inkludert på deler av et menneske og menneskelige gener. Norsk patentlovgivning forbød før det patent på planter og dyr. Kjemikaliedirektivet – svekket kontroll med kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer Anskaffelsesdirektivet. Alt over en viss pris skal ut på EØS- anbud. Vi mistet retten til å i vareta eget/lokalt næringsliv. Tjenestedirektivet fra EU-direktiv som regulerer den frie bevegelsen av tjenester innenfor EU og EØS. Ikke lenger rett til nasjonal kontroll. Overordnet norsk arbeidsrett, viktig i forhold til sosial dumping

24 Utstasjoneringsdirektivet. Håndhevingsdirektivet.
Utstasjoneringsdirektiv­et, som be­stemmer ramm­ene for allmenn­gjør­ing av tariffavtaler, ble forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. Det er f.eks. ikke anledning til å allmenngjøre pensjonsrettigheter Europeisk fagbevegelses krevde 1) en sosial protokoll i traktatverket (som slår fast at beskyttelse av arbeidstakerne har forrang fremfor indre markedsreglene om fri bevegelighet), og 2) nytt utstasjoneringsdirektiv. Svaret ble Kommisjonens Håndhevingsdirektiv. Det er i praksis en total avvisning av begge kravene fra EURO-LO. I arbeidet med Håndhevingsdirektivet har fagbevegelsen prøvd å få inn bestemmelser som slår fast at det er nasjonal rett som gjelder i de tilfeller som ikke dekkes av Utstasjoneringsdirektivet. Også det er avvist av Kommisjonen. Disse to direktivene er også (i tillegg til tjenestedirektivet) svært viktige i forhold til sosial dumping

25 Hva hvis vi vil ut av EØS? EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel
I så fall gjelder frihandelsavtalen fra 1973 (artikkel 120) Dessuten er både EU og Norge medlemmer av WTO, som forbyr økte tollsatser, så norsk eksport er godt ivaretatt Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata som EU trenger – gir et forhandlingsfortrinn EU inngår handelsavtaler med stadig flere land. EØS-avtalen er helt spesiell i verdenssammenheng

26 TISA – Trade in Services Agreement – internasjonal tjenestehandelsavtale
Handelsavtale om tjenester Tjeneste: Alt du ikke kan miste på foten Skal regulere det offentliges rett til å regulere Hemmelige forhandlinger mellom 50 land, EU andre. Forhandlingene startet i 2013. Bakgrunnen er at en ikke har kommet videre innenfor WTO (GATS-forhandlingene) fordi fattige land har stoppet det. Nå vil en bruke de rikeste som spydspiss Initiativet kommer fra USA og Coalition of Services Industries (CSI). (IBM, Walmart, Google)

27 Hva er målet? ”Redusere barrierer mot handel med tjenester” som statlige reguleringer som ivaretar folkehelse, arbeidsmiljø osv. «nasjonal likebehandling» Redusere andelen beslutninger som faller under ”politikken” ”De bestemmende faktorene skal være markedsbasert, ikke regjeringsbasert” (CSI) Liberalisere offentlig sektor, åpne opp for investeringer «Frys» og «Skralle» Tvisteløsningsmekanismen er ennå ikke avklart, første forslag var ISDS (Investor State Dispute Settlement) Hvorfor vil de ha TISA? Utvide handel i tjenester mellom land. Redusere barrierer for handel med tjenester. AP – startet forhandlingene, ”tjenester er stadig større del av økonomien” Hvorfor er det slik? Blant annet fordi outsourcing og kjøp av tjenester fra andre firma fremfor å ha egne ansatte blir mer omfattende. CSI: ”De bestemmende faktorene skal være markedsbasert, ikke regjeringsbasert” bort med offentlige tjenester og regulering, det FRIE markedet skal legge føringene. F.eks Walmart ønsker å fjerne begrensninger på alkoholsalg, åpningstider, røykreklame. Regulere muligheten til å regulere. Sette et gjerde rundt området som faller under ”politikken” og gradvis gjøre det mindre. TISA TISA er utviklet i nær dialog med den globale finansindustrien. Den bygger på og viderefører elementer fra det utvidede GATS-rammeverket, Trans-Pacific Partnership Agreement (TPPA)og Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership (TTIP), så vel som andre frihandelsavtaler. Avtalen gjenopptar målet og metoden til sin storebror, GATS: Nemlig å framskynde privatisering på alle tjeneste-områder, og å forhindre alle former for offentlig overtakelse av en kommersialisert eller privatisert aktivitet. Alle juridiske begrensninger og reguleringer skal gjelde for alle, uavhengig om det er en privat eller offentlig tjenesteyter. Også denne gangen handler det om å rive ned arbeidsmiljølover, miljølovgivning og forbrukervern. Alt som en tjenesteyter kan påstå er "konkurransehemmende". Samtidig "vinner" TISA over alle tidligere og nyere frihandelsavtaler hva hemmelighold og omfang angår. Møtene, avtalen og alle diskusjonsnotat og bakgrunnsdokumenter er hemmeligstemplet og skal ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten før 5 år etter at avtalen trer i kraft (evt. fem år etter at forhandlingene avsluttes, dersom de ikke kommer til enighet). Maktspillet De som står bak TISA er de samme som kontinuerlig har kjempet for liberalisering av all handel og økonomi - EU og USA er de mest aktive og ytterliggående i forhandlingene. Den tredje mest aktive part er skatteparadiset Panama. Det er også de samme statene som blokkerte all kritisk debatt i WTO etter finanskrisen (2008). De nekter plent å akseptere at det er en sammenheng mellom WTOs finans reguleringer og krisen. Finans-industrien har tatt kontroll over forhandlingen: Den mektige lobbyen består blant annet av aktører fra Wall Street, ledende forsikrings- og bankinstitusjoner, andre investeringstjenerter og den elektroniske betalingsindustrien (e-finans), og til og med nyhetsbyrået Reuters. «Team TISA!» er en pressgruppe som er startet for å få til en «ambisiøs» TISA-avtale. Blant selskapene som er med i pressgruppen finner vi interesser innenfor finans (Citigroup), post (UPS og FedEx) og detaljhandel (Walmart). Når de lekkede TISA-dokumentet sammenlignes med den USA-baserte finansindustriens krav (presentert i tidligere konsultasjoner), er det tydelig at de får alt de ber om TISA-landene straffer nå det globale sør for deres motstand mot GATTS- WTO. Etter en undertegnet avtale finnes de to alternative utveier: Et større (2/3 – ¾) flertall blir enige om å inkorporere TISA som en del av WTO-paraplyen (allmengjøring av en plurilateralt forhandlet avtale). De landene som var kritiske til GATS i utgangspunktet vil ende opp med noe som er enda verre. TISA forblir utenfor WTO, noe som er farlig i seg selv. De minimale reformene som er gjennomført etter finanskrisen blir maksimalt tillatte regulering. Siden forhandlingslandene styrer så stor del av tjenesteøkonomien så vil presset på øvrige land bli tilsvarende. Samtidig vil TISA-reguleringene vil bli presset på land, blant annet gjennom "best-practice"-klausuler i andre avtaler, eller gjennom nye GATS-forhandlinger.

28 Hva er en offentlig tjeneste?
Morten Høglund (Frp), statssekretær i UD: regjeringa holder «kjernen av offentlig sektor unna TISA». Definisjon av offentlige tjenester i TISA-avtalen lik smed GATS-avtalens artikkel 1.3.c: Offentlige tjenester er tjenester som «tilbys hverken på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere». Hva gjenstår da?

29 TTIP – Transatlantisk handels (Trade)- og investeringspartnerskap
En avtale som forhandles mellom EU og USA, foreløpig lagt på is Grovt sett samme innhold som CETA (med Canada) Skal skape et transatlantisk indre marked med felles standarder ikke avskaffe toll (lite igjen av det), men fjerne regler og ikke-tollmessige (dvs tekniske) handelshindre Tekniske handelshindringer: forskjeller i godkjenningsprosedyrer, regler, forbud, standarder, støtteordninger og merkeordninger Disse kan begrense handel, men har også begrunnede formål: Setter standarder for miljø, helse, arbeidsliv, matsikkerhet og mattrygghet Norge vil bli omfattet av begge avtaler via EØS

30 Kort sammenlikning: Hva er hva?
TTIP CETA TISA EU og USA EU og Canada EU, USA, Norge, +++ *) Foreløpig lagt på is Vedtatt i EU-parlamentet 15.2, men må godkjennes i alle nasjonalforsamlinger Forhandlingene startet i februar Regjeringen meldte at forhandlingene var ventet ferdige i løpet av 2016 Bilateral Plurilateral Altomfattende avtaler Tjenestehandelsavtale Mål for alle avtaler: sette global standard som resten av verden må slutte seg til Verdens største frihandelsavtale All handel mellom EU og Canada 70% av verdens tjenester Negativ listing Stand-still og skralle ISDS (e.l.) ISDS? - ikke avkreftet HEMMELIGHOLD ISDS! - Canada, the USA and the EU are democratic nations with a highly developed constitutionality and judicial culture. Hence, introducing a parallel private arbitration system is therefore not required. Eks på ISDS: - Philip Morris - Veolia i Egypt - Finanskrisa *) Australia, Canada, Chile, Chinese Taipei (Taiwan), Colombia, Costa Rica, EU, Hong Kong, Iceland, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norway, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Republic of Korea, Switzerland, Turkey, Uruguay, USA

31 Avslutningsvis ser vi litt på de fire områdene der disse avtalene legger til rette for storkapitalen. Det er umulig å gå i detalj, så jeg tar bare for meg noen viktige saker:

32 1. Fri investering over landegrensene
Fri flyt av kapital Anskaffelsesdirektivet m.fl. TISA Nasjonal likebehandling, men investeringsproblematikken er mindre viktig for tjenester TTIP/CETA Investorbeskyttelsen - ISDS

33 2. Fri bevegelse av arbeidskraft
Hensikten med fri bevegelse av arbeidskraft er ikke å gi økt frihet for folk, arbeidskraft i denne sammenhengen er arbeidskraft som kapital og varer, vil svekke fagbevegelsen gjennom økt konkurranse om jobbene. EØS Fri flyt av personer Utstasjoneringsdirektiv­et og Håndhevingsdirektivet TISA Likebehandling innebærer at tjenesteyter kan ta med seg sine folk TTIP/CETA Uklart (for meg) hva avtalene i seg selv vil bety Svaret på europeisk fagbevegelses krav om en sosial protokoll i traktatverket (som slår fast at beskyttelse av arbeidstakerne har forrang fremfor indre markedsreglene om fri bevegelighet), og et nytt Utstasjoneringsdirektiv, ble altså Kommisjonens forslag til Direktiv om håndheving av Utstasjoneringsdirektivet. Det er i praksis en total avvisning av begge kravene fra EURO-LO. I arbeidet med Håndhevingsdirektivet har fagbevegelsen prøvd å få inn bestemmelser som slår fast at det er nasjonal rett som gjelder i de tilfeller som ikke dekkes av Utstasjoneringsdirektivet. Også det er avvist av Kommisjonen.

34 3. Privatisering EØS TISA TTIP/CETA
Tjenestedirektiv, anskaffelsesdirektiv TISA «Frys» og «Skralle» TTIP/CETA

35 4. Fra demokrati til juss EØS TISA TTIP/CETA
Politikkens tilbaketrekning til fordel for marked og juss ble avdekket og kritisert av den statlige maktutredningen Øyvind Østerud. Deretter lagt i en skuff. EØS Viktige: Tjenestedirektiv, anskaffelsesdirektiv Generelt et utall direktiv som Norge har ingen/liten myndighet over og der EU-domstolen/ESA avgjør TISA «Frys» og «Skralle» Generelt: alle regler som overordnes nasjonal mundighet TTIP/CETA Investorbeskyttelsen – ISDS Generelt: alle regler som overordnes nasjonal myndighet

36 Konklusjon: Vern om nasjonalt demokrati og den norske modellen !
Nasjonal selvbestemmelse er (fortsatt, og tross svakheter) en forutsetning for demokrati og det sikreste vern for at vanlig folk får innflytelse mot monopolkapitalen: Valg av politikere som skal bestemme lover i arbeidslivet. Deltakelse i internasjonalt samarbeid basert på nasjonale vedtak To parter som skal bestemme lønn og arbeidsvilkår. Med streikerett. Organisasjonsrett.

37 Diskusjon om utmelding av EØS
Etter Trondheimskonferansen har det blusset opp en debatt om EØS- medlesskapet. Det er flott, for til nå har EØS-tilhengerne prøvd å tie i hjel debatten. Nå begynner de å få kalde føtter: Jonas Bals er nærmeste rådgiver til EØS-arkitekten Jonas Gahr Støre, og dermed programforpliktet til å være for EØS-avtalen. Han har i lengre tid prøvd å bagatellisere de problemene EØS-avtalen fører til. Nå har Jonas junior han funnet på et nytt argument: 2.februar sier han til Klassekampen: «jeg mener at det enorme fokuset på EØS-avtalen bidrar til en følelse av avmakt som kan bli svært farlig ved høstens valg. Om vi innbiller folk at nasjonal politikk nærmest ikke betyr noe, i alle fall ikke før vi er ute av EØS, så juger vi for dem – og vi bidrar til å holde dem hjemme på valgdagen». Og årsaken til at vi juger er at vi egentlig har et stort handlingsrom innenfor EØS-avtalen, så den er ikke så problematisk som motstanderne vil ha det til.

38 Svar på tiltale Men han fikk svar på tiltale av Lokfører Janne Lisesdatter Håkonsen i KK 7. februar: «EØS-motstand skaper ikke avmakt, det skaper engasjement, initiativ, bevegelse og aktiv motstand. For motstanden mot EØS har økt jevnt og trutt de siste åra (…) Det som derimot skaper avmakt er APs stadig dårligere gangsyn. Siden tallet har AP litt etter litt beveget seg mot høyre, og stadig lenger vekk fra arbeiderklassen. Både Jonas Bals og Hadja Tajik er gode med ord. Begge tegner et bilde av AP som arbeiderklassens forkjempere: de vil bekjempe sosial dumping, kvitte seg med voksende ulikhet, kaste ut løsarbeiderkontrakter og dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Men det holder ikke å skrive eller uttale disse orda. De må følges opp med handling. Og handlingen AP i de seinere årene har foretatt seg har ikke akkurat stått i stil med disse orda: vikarbyrådirektivet, tjenestedirektivet, helsedirektivet og jernbanepakker her og der har sluppet igjennom med APs velsignelse. Og hadde AP-ledelsen fått det som de ville hadde også postdirektivet glidd gjennom på første forsøk (…) Så hva er egentlig dette handlingsrommet og når har AP tenkt å benytte seg av det? Selv når AP har vært i posisjon har vi ikke fått sett noe til dette rommet, som ser ut til å være et lite kott, gjemt unna langt inne på Stortinget en plass»

39 Den sosiale dimensjonen
Jacques Delors hadde ført en vellykket strategi da han introduserte det indre marked med en sosial dimensjon fra Politisk skaffet EU-elitene seg ryggdekning for prosjektet ved å framkalle illusjonen om Europas ”sosiale dimensjon”, anført av EU-kommisjonens mangeårige leder Jacques Delors som fikk med seg alle kontinentets arbeiderpartiledere på denne sosialdemokratiske visjonen. Arbeiderne skulle også få sin del av ”de fire friheter”, mens markedet ekspanderte over landegrenser og inn i tidligere beskyttede offentlige sektorer. Etter den 4. fulgte den 5. frihet, friheten til å utøve sosial dumping. I 1989 bestemte Frankrike og Tyskland at de ville utvide det europeiske unionsprosjektet til også å omfatte en fellesvaluta for global handel og investering. Dette anså kapitalen i EUs to største land som nødvendig for å konkurrere mot dollar og yen. Ti år deretter ble valutaen realisert, og i første omgang ble ti EU-land med på å oppheve sin egen valuta til fordel for euro. De nå så berømte konvergenskriteriene, altså krav til samordning av budsjetter og gjeldsbyrde, ble satt opp – og siden brutt av alle EU- land, inkludert Tyskland og Frankrike.

40 Mastricht-avtalen desember 1991.
Indre marked 1994. Konvergenskravene. (Streik i Frankrike). Felles mynt – ECU, deretter Euro Uavhengig sentralbank Maks 3% av offentlige budsjetter. 60% av statslån Maks grenser for renter