EØS – TISA – TTIP Slutt å snakke om det som frihandelsavtaler Rett Venstre – Hordaland Rødt – 10.9.2016 Gunnar Rutle.

Presentasjon om: "EØS – TISA – TTIP Slutt å snakke om det som frihandelsavtaler Rett Venstre – Hordaland Rødt – 10.9.2016 Gunnar Rutle."— Utskrift av presentasjonen:

1 EØS – TISA – TTIP Slutt å snakke om det som frihandelsavtaler Rett Venstre – Hordaland Rødt – 10.9.2016 Gunnar Rutle

2 Hva diskusjonen ikke bør dreie seg om I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor betydning for norsk eksport. Men avtalene har knapt noen betydning for handelen. Andre avtaler (f.eks. WTO) sikrer at det ikke opprettes nye tollmurer uansett hva som skjer med disse avtalene. Likevel er det dette våre motstandere vil diskutere – for da vinner de lett diskusjonen: «Vi må jo sikre vår eksport»

3 Det er andre sider av disse avtalene som er langt viktigere Forklaringen ligger i hva som har skjedd med den internasjonale økonomien etter krigen

4 Fram til 1970 var hele den vestlige økonomien preget av sterk vekst, ikke minst grunnet oppbyggings- behovene etter krigen Så svekkes profitten, og monopolkapitalen svarer med omfordeling mellom arbeid og kapital

5 Eksempler på denne utviklingen: USA: Den rikeste prosentens andel av inntektene: 1920: 24 prosent 1976: 9 prosent 2011: 24 prosent USA 1980-2001: Toppsjefers lønn økte fra 42 ganger til 531 ganger av gjennomsnittslønna USA 1980-2005: 80 prosent av inntektsveksten gikk til den rikeste prosenten

6 Men omfordeling løste ikke stagnasjonsproblemene: Vekst i % av BNP i USA og i Vest-Europa: 1950 – 60ca. 5 - 6% av BNP 1960 – 70ca. 4 - 5% 1970 – 80 ca. 3 - 4% 1980 – 90 ca. 2 - 3% 1990 –2000ca. 0.5 - 2% 2008ca 0 - -1% Altså en dyp krise!! Negativ vekst i EU.

7 Helt klar stagnasjon i internasjonal økonomi de siste 50 årene: Lavere økonomisk vekst Lavere sysselsetting Økte klasseskiller Minkende finansiell stabilitet Dette går jeg ikke mer inn på. Dere kjenner alle hovedtrekkene i denne utviklingen

8 Monopolisering og globalisering er blant kapitalens svar på stagnasjonstendensene De store konsernene er blitt mye større og mye mer internasjonaliserte. Norge som eksempel: Samme utvikling for de store konsernene som i resten av verden, mer internasjonaliserte Gjelder både markedene og produksjonsapparatet Også de største norske: Telenor, Statoil, Statkraft m.fl. satser mer og mer på internasjonal ekspansjon De 30 største norske industrikonsern hadde i 1975 6 % av av sine ansatte utenlands – i dag 64 % Men globaliseringen krever nye politiske svar

9 Hovedpoenget med EU, EØS, TISA og TTIP er først og fremst å legge til rette for den globaliserte kapitalen: 1.Sikre nye investeringsmuligheter over lande- grensene, fjerne begrensninger for kapitaleksport 2.fjerne begrensninger for migrasjon, sosial dumping. 3.Øke rommet for investeringer ved å privatisere oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige 4.La marked og juss overta for demokratiske politiske avgjørelser La oss se mer på disse avtalene «Systempartiene» til høyre og venstre legger til rette for kapitalistene

10 EU-prosjektet går lenger enn de andre avtalene i samordning av lover og regler Kort historisk oversikt 1951 Den europeiske kull- og stålunionen (Belgia, Nederland, Luxemburg, V-Tyskland, Frankrike, Italia) 1957 Roma-traktaten mellom samme land, som førte til 1958 European Economic Community (EEC) 1968 Kull og Stålunionen + EEC + Euratom slått sammen til EF 1983 European Roundtable of Industrialists. Lobby- og kamporganisasjon for de flernasjonale selskapene i EU/EØS. Et av de første vedtakene var et indre marked EF/EFTA bygd på de 4 friheter innen 10 år.

11 EUs historie (2) 1987 Enhetsakten i EF. Den trådte i kraft den 1. juli 1987. Enhetsakten var den første større revisjon av Roma- traktaten. Den introduserte en det indre markedet og det europeiske politiske samarbeidet. Politisk skaffet kommisjonens leder sosialdemokraten Jacques Delors seg ryggdekning for prosjektet ved å lansere illusjonen om Europas ”sosiale dimensjon» 1992 Den Europeiske Unionen (EU) med det indre marked (Maastrict-avtalen) 1999 Euro i gang som elektronisk valuta (2002 som fysisk betalingsenhet). Euroen ble planlagt av Tyskland-Frankrike i 1989 Nå foreslår ledende personer i EU at nasjonalstatene må fratas makt, og at EU skal bli et Europeisk Imperium eller Superstat

12 Innholdet i EU-prosjektet fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital tøyling av fagforeningenes innflytelse press på lønninger og arbeidernes rettigheter fjerne det sosiale sikkerhetsnettet. angrep på velferdsstaten bemanningsbyrå konsekvensene måtte bli arbeidsløshet og migrasjon

13 Utviklingen i retning av en europeisk superstat har skapt motstand i mange land I Storbritannia har både folkelige krefter og deler av finanskapitalen har vært motstandere av deler av EU- samarbeidet. Storbritannia har holdt seg utenfor både euroen og Schengen-samarbeidet Britisk pund er en viktig internasjonal valuta og tredje mest brukt i verden – etter dollar og euro. Storbritannia er en gammel kolonimakt, og deler av britisk kapital har hatt behov for å sikre adgang til sine tidligere kolonier, Commonwealth. I Norge har folkelig motstand hindret medlemsskap Også i Sverige og Danmark er det først og fremst folkelig motstand som hindrer bl.a. Euroen

14 EFTA (European Free Trade Association) ble etablert i 1960 av Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike («de ytre sju»), som et alternativ til EEC («de indre seks»). EFTA har fra starten har vært en frihandelsavtale uten felles ytre tollmur og er mindre forpliktende enn det tollunionen EEC var og EU er nå. EFTA er dessuten en mellomfolkelig avtale som krever enstemmighet om beslutninger, mens EU har et overnasjonalt innslag, blant annet med flertallsavgjørelser. Medlemslandene har endret seg over tid. Nå: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

15 EØS – Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA- landene Norge. Island og Lichtenstein. EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. De har forpliktet seg til å innføre i sitt eget lovverk EUs regler om konkurranse og de fire frihetene. I 1994 omfattet avtalen 250 direktiver og forordringer 31. desember 2010 omfattet EØS-avtalen 8311 rettsakter (direktiver og forordninger)

16 EØS – et politisk kupp Den ledende kraften bak innføringa av EØS-avtalen var statsminister Gro Harlem Brundtland. Mye tyder på at EØS egentlig var hennes idé. I 1988 vedtok regjeringa Gro HB at ALLE lover skulle tilpasses til EFs regelverk. Formelt ble EØS-forhandlingene satt i gang på initiativ fra EF-kommisjonens leder Jacques Delors i 1989 Spesialrådgiver Jonas Gahr Støre ledet forhandlingene fra norsk side. Endelig avtale ble underskrevet av Statsministeren 24. juni 1994, altså før folkeavstemningen om EU-medlemskap 28. november 1994 – et politisk kupp!

17 Bløff på bløff da vi gikk inn i EØS Eksempler på saker som Gro Harlem Brundtland og EØS- tilhengerne lovet da vi gikk inn i EØS: Unntak fra regelverket om kontroll med import av kjøttvarer og levende dyr. I 1998 godtok Stortinget veterinærdirektivet og opphevet dette unntaket Vinmonopolets enerett på import, eksport og engrossalg av alkohol skulle vi få beholde sa GHB. Ett år etter vedtok ESA at det var forbudt Eus regelverk for offentlig næringsstøtte gjør det langt vanskeligere (men ikke umulig) å ta distriktshensyn. De lovet oss at differensiert arbeidsgiveravgift ikke skulle rammes. Men den ble vesentlig endret. Vi skulle få beholde postverket. Postdirektivet gjorde slutt på det. Den oppskrytte vetoretten er brukt en gang

18 Andre særlig problematiske direktiv Oljedirektivet – hele EØS-området skulle ha samme rett på konsesjoner. Fullstendig brudd med oljepolitikken som til da var at oljen skulle komme hele det norske samfunnet til gode Matsminkedirektivet og barnematdirektivet – 80 nye tilsetningsstoffer fra før 250 Direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser, inkludert på deler av et menneske og menneskelige gener. Norsk patentlovgivning forbød før det patent på planter og dyr. Kjemikaliedirektivet – svekket kontroll med kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer Anskaffelsesdirektivet. Alt over en viss pris skal ut på EØS- anbud. Vi mistet retten til å i vareta eget/lokalt næringsliv. Tjenestedirektivet fra 2009. EU-direktiv som regulerer den frie bevegelsen av tjenester innenfor EU og EØS. Ikke lenger rett til nasjonal kontroll. Overordnet norsk arbeidsrett, viktig i forhold til sosial dumping

19 Utstasjoneringsdirektivet. Håndhevingsdirektivet. Utstasjoneringsdirektiv­et, som be­stemmer ramm­ene for allmenn­gjør­ing av tariffavtaler, ble forvandlet fra et minimumsdirektiv til et maksimumsdirektiv. Det er f.eks. ikke anledning til å allmenngjøre pensjonsrettigheter Europeisk fagbevegelses krevde 1) en sosial protokoll i traktatverket (som slår fast at beskyttelse av arbeidstakerne har forrang fremfor indre markedsreglene om fri bevegelighet), og 2) nytt utstasjoneringsdirektiv. Svaret ble Kommisjonens Håndhevingsdirektiv. Det er i praksis en total avvisning av begge kravene fra EURO-LO. I arbeidet med Håndhevingsdirektivet har fagbevegelsen prøvd å få inn bestemmelser som slår fast at det er nasjonal rett som gjelder i de tilfeller som ikke dekkes av Utstasjoneringsdirektivet. Også det er avvist av Kommisjonen. Disse to direktivene er også (i tillegg til tjenestedirektivet) svært viktige i forhold til sosial dumping

20 Hva hvis vi vil ut av EØS? EØS-avtalen kan sies opp med ett års varsel I så fall gjelder frihandelsavtalen fra 1973 (artikkel 120) Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata som EU trenger – gir et forhandlingsfortrinn EU inngår handelsavtaler med stadig flere land. EØS-avtalen er helt spesiell i verdenssammenheng

21 TISA – Trade in Services Agreement – internasjonal tjenestehandelsavtale Handelsavtale om tjenester Skal regulere det offentliges rett til å regulere Hemmelige forhandlinger mellom 50 land, EU + 22 andre. Forhandlingene startet i 2013. Bakgrunnen er at en ikke har kommet videre innenfor WTO (GATS-forhandlingene) fordi fattige land har stoppet det. Nå vil en bruke de rikeste som spydspiss Tjeneste: Alt du ikke kan miste på foten Initiativet kommer fra USA og Coalition of Services Industries (CSI). (IBM, Walmart, Google)

22 Hva er målet? ”Redusere barrierer mot handel med tjenester” som statlige reguleringer som ivaretar folkehelse, arbeidsmiljø osv. «nasjonal likebehandling» Redusere andelen beslutninger som faller under ”politikken” ”De bestemmende faktorene skal være markedsbasert, ikke regjeringsbasert” (CSI) Liberalisere offentlig sektor, åpne opp for investeringer «Frys» og «Skralle» Tvisteløsningsmekanismen er ennå ikke kjent, kan bli ISDS (Investor State Dispute Settlement)

23 Hva er en offentlig tjeneste? Morten Høglund: regjeringa holder «kjernen av offentlig sektor unna TISA». Definisjon av offentlige tjenester i TISA-avtalen lik som GATS- avtalens artikkel 1.3.c: -Offentlige tjenester er tjenester som «tilbys hverken på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere». Hva gjenstår da?

24 TTIP – Transatlantisk handels (Trade)- og investeringspartnerskap Skal skape et transatlantisk indre marked med felles standarder ikke avskaffe toll (lite igjen av det), men fjerne regler og ikke-tollmessige handelshindre Tekniske handelshindringer: forskjeller i godkjenningsprosedyrer, regler, forbud, standarder, støtteordninger og merkeordninger Disse kan begrense handel, men har også begrunnede formål: Setter standarder for miljø, helse, arbeidsliv, matsikkerhet og mattrygghet Norge vil bli omfattet via EØS

25 Kort sammenlikning: Hva er hva? TTIPTISA EU og USAEU, USA, Norge, +++ *) BilateralPlurilateral AltomfattendeTjenestehandelsavtale Juli 2013- 2015?Februar 2012- ? Mål: sette global standard Verdens største frihandelsavtale70% av verdens tjenester Negativ listing Stand-still og skralle ISDS (e.l.)ISDS - ikke avkreftet *) Australia, Canada, Chile, Chinese Taipei (Taiwan), Colombia, Costa Rica, EU, Hong Kong, Iceland, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norway, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Republic of Korea, Switzerland, Turkey, Uruguay, USA

26 Avslutningsvis ser vi litt på de fire områdene der disse avtalene legger til rette for storkapitalen. Det er umulig å gå i detalj, så jeg tar bare for meg noen viktige saker:

27 1. Fri investering over landegrensene EØS Fri flyt av kapital Anskaffelsesdirektivet TISA Nasjonal likebehandling, men investeringsproblematikken er mindre viktig for tjenester TTIP Investorbeskyttelsen - ISDS

28 2. Fri bevegelse av arbeidskraft EØS Fri flyt av personer Utstasjoneringsdirektiv­et og Håndhevingsdirektivet TISA Likebehandling innebærer at tjenesteyter kan ta med seg sine folk TTIP Uklart (for meg) hva avtalen i seg selv vil bety Hensikten med fri bevegelse av arbeidskraft er selvsagt ikke å gi økt frihet for folk, men å svekke fagbevegelsen gjennom økt konkurranse om jobbene.

29 3. Privatisering EØS Tjenestedirektiv, anskaffelsesdirektiv TISA «Frys» og «Skralle» TTIP «Frys» og «Skralle»

30 4. Fra demokrati til juss EØS Viktige: Tjenestedirektiv, anskaffelsesdirektiv Generelt et utall direktiv som Norge har ingen/liten myndighet over og der EU-domstolen/ESA avgjør TISA «Frys» og «Skralle» Generelt: alle regler som overordnes nasjonal mundighet TTIP «Frys» og «Skralle» Investorbeskyttelsen – ISDS Generelt: alle regler som overordnes nasjonal myndighet Politikkens tilbaketrekning til fordel for marked og juss ble avdekket og kritisert av den statlige maktutredningen 2003. Øyvind Østerud. Deretter lagt i en skuff.

31 Konklusjon: Vern om nasjonalt demokrati og den norske modellen ! Nasjonal selvbestemmelse er (fortsatt, og tross svakheter) det sikreste vern for at vanlig folk får innflytelse mot monopolkapitalen: Valg av politikere som skal bestemme lover i arbeidslivet. Deltakelse i internasjonalt samarbeid basert på nasjonale vedtak To-parter som skal bestemme. Lønn og arbeidsvilkår. Med streikerett. Organisasjonsrett.

32 Den sosiale dimensjonen Jacques Delors hadde ført en vellykket strategi da han introduserte det indre marked med en sosial dimensjon fra 1986. Politisk skaffet EU-elitene seg ryggdekning for prosjektet ved å framkalle illusjonen om Europas ”sosiale dimensjon”, anført av EU-kommisjonens mangeårige leder Jacques Delors som fikk med seg alle kontinentets arbeiderpartiledere på denne sosialdemokratiske visjonen. Arbeiderne skulle også få sin del av ”de fire friheter”, mens markedet ekspanderte over landegrenser og inn i tidligere beskyttede offentlige sektorer. Etter den 4. fulgte den 5. frihet, friheten til å utøve sosial dumping. I 1989 bestemte Frankrike og Tyskland at de ville utvide det europeiske unionsprosjektet til også å omfatte en fellesvaluta for global handel og investering. Dette anså kapitalen i EUs to største land som nødvendig for å konkurrere mot dollar og yen. Ti år deretter ble valutaen realisert, og i første omgang ble ti EU-land med på å oppheve sin egen valuta til fordel for euro. De nå så berømte konvergenskriteriene, altså krav til samordning av budsjetter og gjeldsbyrde, ble satt opp – og siden brutt av alle EU-land, inkludert Tyskland og Frankrike.

33 Mastricht-avtalen desember 1991. Indre marked 1994. Konvergenskravene. (Streik i Frankrike). Felles mynt – ECU, deretter Euro Uavhengig sentralbank Maks 3% av offentlige budsjetter. 60% av statslån Maks grenser for renter

34 European Round Table of Industrialists Lobby og kamporganisasjon for de flernasjonale selskapene i EU/EØS. Stifta i 1983 etter mønster Business Roundtable i USA 27 konsernledere og EF-kommisjonen tilstede på stiftelsesmøte. Skulle motvirke at amerikanske og japanske selskaper vokste mer enn de europeiske. ERTs første leder P.Gyllenhammar. Norge var repr. med Hydros Aakvåg. Seinere H.Nordvik og nå E.Reiten. Et av de første vedtakene var et indre marked EF/EFTA bygd på de 4 friheter innen 10 år. Infrastruktur og Tele-området var prioriterte områder i første omgang.