Motiverende Samtale Workshop

Presentasjon om: "Motiverende Samtale Workshop"— Utskrift av presentasjonen:

1 Motiverende Samtale Workshop
Gjøvik 23. september 2013 Kursleder Kjersti Fjærestad Medlem MINT – Motivational Interviewing Network of Trainers

2

3 Presentasjon Navn Hva jobber du med? Hvilke forventninger har du?
Hva vet du om MI fra før? Navn

4 Mål Introdusere MI Illustrere poeng
Gi en følelse av hvordan det kjennes Skape lyst til å lære mer

5 1, 2, 3 Knips, klapp, tramp !

6 Carl Rogers ”The neccessary and sufficient conditions for personality changes” Nødvendige og tilstrekkelige forutsetninger for (bistand til) forandring av personlig atferd….

7 CARL ROGERS HUMANISTISK PSYKOLOGI
”The neccessary and sufficient conditions for personality changes” AKTELSE EMPATI EKTHET

8 Grunnleggere av MI Bill Miller Stephen Rollnick

9 Definisjon av MI 1 I heisen
MI er en kollaborativ/samarbeidende samtalestil som skal styrke en persons motivasjon for endring Coacherne Kjersti Fjærestad

10 Definisjon av MI 2 Hvorfor og hvordan?
MI er en person/klientsentrert rådgivningsstil for å ta opp/arbeide med det naturlige fenomenet ambivalens Coacherne Kjersti Fjærestad

11 Definisjon av MI 3 Hvorfor skal jeg lære dette og hvordan skal jeg bruke det? MI er en samarbeidende målrettet kommunikasjonsstil med særlig fokus på endringsspråk(forandringsprat) med formål å styrke personens motivasjon for, og utvikling mot et definert mål, gjennom å hente frem og utforske personens egne grunner til endring, i en atmosfære preget av akseptans og altruisme. Coacherne Kjersti Fjærestad

12 MI SPEILING/REFLEKSJON OPPSUMMERING BEKREFTELSE Bill Miller EDRS
Gjenta Synonym – annet ord Mening – hva vil jeg? Føler – hva føler jeg? MI Fremkalle forandrings prat Ambivalens utforsk. UTU Hvilke? Hvordan? Hva? Hvorfor? SPEILING/REFLEKSJON OPPSUMMERING Meny/agenda ÅPNE SPØRSMÅL/INVITASJON BEKREFTELSE Kan du si noe om? Gjentakelse/speiling PRINSIPPER STYRKENDE Sette inn Uttrykker det Bill Miller EDRS Empati Diskrepans Rulle m/motstand Støtte mestringstillit Rogeriansk jord - Ubetinget aktelse - Empati - Ekthet SAMARBEID FREMKALLE RESSURSER INNSIKT AUTONOMI

13 Lytteøvelse Gå sammen to og to. En LYTTER og en FORTELLER.
Fortelleren skal fortelle om en endring som hun/han har tenkt mye på men ikke gjennomført. Lytteren skal bare lytte! Etter to minutter skal lytteren OPPSUMMERE historien så korrekt som mulig. Ikke legg til noe, trekk slutninger gi råd eller fortolk. Husk DU-språk når du leverer tilbake historien.

14 Lytteøvelse II Bytt roller. Denne gang skal lytteren gjøre en eller flere korte oppsummeringer underveis samt en stor oppsummering til slutt. Vi bruker tre minutter denne gang.

15 Speilinger i 4 nivåer Gjentagelse Synonym
Speiling av underliggende mening Speiling av underliggende følelser

16 Gjentagelse Ren repetisjon av (deler av) det som blir sagt.
Utsagn: ”Jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte…” Enkel speiling: ”...du vet ikke…” ”…vet ikke hvem du skal kontakte…”

17 Synonym Repetisjon av det sagte der ett eller flere ord byttes ut
Utsagn: ”…jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte…” Enkel speiling:”du vet ikke hvem du skal snakke med..” ”… du er usikker…”

18 Speiling av underliggende mening
Speiling av antagelsen om hva klienten mener. Speilingen blir da ulik klientens utsagn Utsagn:” …Jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte…” Kompleks speiling: ”…Du trenger å snakke med noen…” ”…Det er ting du trenger hjelp til…”

19 Speiling av underliggende følelse
Her speiles en antagelse om hva klienten føler når han sier det han gjør. Dette er en reformulering av underliggende følelsesinnhold Utsagn: ”…Jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte…” Kompleks speiling: ”…Du er bekymret for at noe går galt…” ”…Du blir urolig når du ikke har oversikt…”

20 Dobbeltsidig speiling
For å speile setninger som inneholder flere elementer bruker vi dobbeltsidige speilinger. Disse binder vi sammen med: …”og samtidig”… eller ”samtidig som” Og vi prøver å kutte ut ”MEN” Utsagn: Jeg har lyst til å slutte på skolen men jeg vet ikke om jeg klarer å skaffe meg en jobb…” Dobbeltsidig speiling: ”…Du ønsker forandring og samtidig er du usikker på hvordan det blir…”

21 Husk! Ved speiling tar vi bort ”..jeg hører at…”
Og erstatter det med ”…du sier… så du vil… du er…” Tonefall som ved konstatering, ikke spørsmål Bind sammen med …OG.. fremfor… MEN

22 Spørsmål Med gode spørsmål kan vi styre samtalen og utforske nye felter. Hva er forskjellen på disse spørsmålene? …..Har du forstått dette nå? …..Hva tenker du om dette?

23 Åpne og lukkede spørsmål
…Hva tenker du om dette? Begynner med spørreord Aktiverer forteller Igangsetter prosess Setter få grenser Forteller har kontroll …Har du forstått dette nå? Begynner med verb – ”er, har du, kan du” Har som regel ett svar Kan besvares med Ja/Nei, få ord

24 Eksempler på åpne og lukkede spørsmål
Hvordan var stedet der du vokste opp? Hva er det ved familien som bekymrer deg? Hvordan var barndommen din? Hvilke tanker har du om å flytte til Bergen? Hvor ble du født? Er du bekymret for familien din? Hadde du en lykkelig barndom? Gleder du deg til å flytte til Bergen?

25 Å ”levere tilbake” Etter å ha oppsummert kan det være nyttig å ”levere” samtalen tilbake til rettmessig eier. Dette kan gjøres ved bruk av: Hva tenker du om…. På hvilken måte…. Hvordan…. Hvilke tanker….. Hvorfor….. (Bør brukes med forsiktighet)

26 ”Livets dans” Åpent spørsmål Speiling Oppsummering Nytt åpent spørsmål
Resten av kurset skal dere by opp til dans…. 

27 En prosessmodell for endring – Proschasca & DiClemente

28 Den snusande mamman Hvilke ulike strategier benytter Sara seg av når hun samtaler med «den snusande mamman» Identifiser så mye MI dere finner

29 Hva er det viktigst for deg å starte med?
Meny Agenda Hva er det viktigst for deg å starte med?

30 Hva er det viktigst for deg å snakke om i dag?
Meny Agenda Tobakk Rus Hva er det viktigst for deg å snakke om i dag?

31 Meny Agenda Hva er det viktigst for deg at vi snakker om nå? /
Trening Tobakk Rus Kosthold Hva er det viktigst for deg at vi snakker om nå? / Hva har du lyst å begynne å snakke om?

32 U – T – U Informasjon i dialog
U- Utforske hva personen vet fra før Hva kjenner du allerede til om ”hva vet du om ”…” Vi setter medarbeider i aktiv modus og sjekker ut om den informasjonen hun alt har er riktig. Speile, oppsummere og korrigere om det trengs. T- Tilføre informasjon Spør om lov. Et ja forplikter Kort, saklig, tilpass til kapasitet U- Utforske igjen Utforske med et åpent spørsmål: ”Hva tenker du om dette?” ”Hva innebærer dette for deg?” ”Hva synes du om dette?” Lytt og oppsummer

33 To tunger Solveig og Kjersti 2012

34 Ambivalens Ambi valens Begge kraft
Støtes til og fra begge sider; + / – mot begge vil/vil ikke kan/kan ikke skal/skal ikke Solveig og Kjersti 2012

35 Å utforske ambivalens Å utforske ambivalens er en empatisk, så vel som rådgiverstyrt strategi som kan brukes for å hjelpe en person å bli klar over, og til å forstå, løse og ta kontroll over egen ambivalens, for dermed å kunne ta en avgjørelse i retning av endring. Christina Nësholm, 2007 Solveig og Kjersti 2012

36 Enkel ambivalensutforskning
”Saken…” Den ene siden…? Den andre siden…? Hva mer…? Hva mer..? Oppsummere den Oppsummere den ene siden andre siden Stor oppsummering Den ene og den andre siden… Hva tenker du om dette? Solveig og Kjersti 2012

37 Ambivalensslalom Situasjonen nå Situasjonen nå
Det som er bra med… Hva mer? Lytter empatisk/speile Oppsummerer Situasjonen nå det som er mindre bra med… Hva mer? - Lytte empatisk/speile - Oppsummerer Hvis du skulle gjøre endringer Hva ville du savne, miste? Hva mer? - Lytter empatisk/speile - Oppsummerer Hvis du skulle gjøre endringer Hva ville blitt bedre? Hva mer? - Lytte empatisk/speile - Oppsummerer Stor oppsummering - Hva tenker du om dette - Hva føles viktig for deg akkurat nå? Solveig og Kjersti 2012

38 + + - - Ambivalenskrysset Nåværende situasjon, ”saken” Forandring
Hentet fra Christina Nësholm

39 Å utforske ambivalens Overskriften for ambivalensutforskningen er viktig, og den settes med et innledende spørsmål. Hva er de gode sidene ved…(saken)…? Eks: Si meg, hva er de gode sidene ved å jobbe så mye overtid? Hva er det du liker med å snuse? Hva er de gode sidene med å drikke alkohol i helgene? NB: husk nøytrale ordvalg, den ene siden/ den andre siden vs. bra/dårlig

40 Veikryssmetaforen Ingen endring + - Forandring + - Bestemmelse
+ - Nåværende situasjon Forandring + - Solveig og Kjersti 2012

41 Motivasjon Praktisk arbeid med motivasjon og mestring
Rådgiver jobber for å aktivisere og styrke motivasjon og mestringsevne som alt finnes hos klienten. Klientens egne grunner for endring står i fokus. (Barth, Børtveit, Prescott, 2002)

42 Skalering 0---------------------------------------------10 Viktighet
Hvor viktig det er for deg å endre Tiltro Hvor stor tro har du på at du lykkes om du bestemmer deg Beredskap Hvor klar er du til å endre

43 Motstand

44 Hva er motstand? Et samspillproblem
Tanker, følelser og atferd hos klienten som forhindrer aktiv deltagelse i endringsprosessen Naturlig Vær oppmerksom på at i et klientsentrert perspektiv er ideen om motstand selvmotsigende, ettersom klienten sitter med fasiten.

45 Responser som skaper motstand
Argumentere for forandring Innta ekspertrollen Kritisere Merkelapper, ”feil ord” Skynde seg Rådgiver vet best

46 Forebygge motstand Skape tillit ved å ha en holdning som innebærer respekt og likeverd MI-spirit Be om lov: ”vil du høre?” Eksternalisere: ”det fremfor du”

47 Å håndtere motstand, rull med:
Å rulle med; besvare motsand med ikke-motsand. Det er først i 3. replikk at motstanden befestes Replikk 1: R: og hvilke konsekvenser tenker du det vil få for dine røykevaner? Replikk 2: K: jeg vil i hvert fall ikke slutte å røyke på fest! Replikk 3a: men som festrøyker er det veldig lett å sprekke! Replikk 3b: Festrøyking er ikke det første du vil endre på, hva er det du vil starte med?

48 Å håndtere motstand Speilinger
Enkel speiling (gjentakelse og omformulering) Kompleks speiling (mening og følelse) Speile med tillegg; enkel/ kompleks speiling, + informasjon, egne tanker, forskning etc. og fremform men Andre strategier Skifte fokus Ta et steg tilbake og gå rundt Understrekning av personlig kontroll og frihet

49 Forandringsprat

50 Definisjon Status quo prat: klientutsagn som taler for å opprettholde ”problematferd” Forandringsprat: klientutsagn som taler for endring fra ”problematferd”

51 Sannsynlighet for forandring
Om en MI-rådgiver kan minske status quo prat og forsterke forandringsprat vil sannsynligheten for at forandring finner sted kunne øke.

52 MI bidrar til utvikling i samtalen
…………………… Lav Parathet Høy Liten Sannsynlighet for endring Stor Forandrinsprat Forandrinsprat Forandrinsprat Status quo prat Status quo prat Status quo prat Solveig og Kjersti 2012

53 I en mindre effektiv MI-samtale, vil klienten i hovedsak uttrykke status quo prat
…………………… Lav Parathet Høy Liten Sannsynlighet for endring Stor SQP SQP SQP SQP FP FP FP FP Solveig og Kjersti 2012

54 A) Å gjenkjenne forandringsprat
4 typer endringsytringer som indikerer motivasjon for endring: Ulemper med å opprettholde status quo Eks: ”Om jeg ikke begynner å trene snart er jeg rett for at jeg blir i dårligere form som gammel” Fordeler med endring Eks: ”Hvis jeg mosjonerer litt mer, er jeg sikker på at jeg kommer til å sove bedre og å være mer fornøyd” Optimisme overfor endring Eks: ”Dette er noe jeg tror jeg kan gjennomføre” Intensjon om endring Eks: ”Jeg skal sette i gang med en gang” Miller og Rollnick, 2002

55 Case Dette er andre samtale. Dere har god tone, dette er hva du fant ut sist. Oppsummer og still spørsmål som fremkaller forandringsprat 1) Mor til 2, drikker en flaske vin og røyker hver kveld etter at barna har lagt seg. Fest i helgene når pappa har barna. Ser ingen problemer med atferd. 2) Røyker, fått diagnose kols, har ikke lyst å slutte akkurat nå fordi livssituasjonen er kaotisk. Solveig og Kjersti 2012

56 Fremkalle forandringsprat
Hva kan du som rådgiver gjøre for å fremkalle forandringsprat? Nøytralt utforskende spørsmål Spørre direkte på forskjellige måter: Spørsmål om problemer; bekymringer; intensjon om å gjøre forandringer; planer og fremgangsmåter; tiltro til egen mestringsevne, håp og tro Spørre om hva som kan bli bedre ved endring Ambivalensutforskning Spørre om utvikling over tid Spørre om tidligere mestring Skaleringsspørsmål om viktighet, tiltro og beredskap Spørre etter viktige verdier

57 C) Å forsterke forandringsprat
Utdype Bekrefte Speile Oppsummere Eksempel på forandringsutsagn: Jeg er så lei av den fryktelige hosten

58 Å forsterke forandringsprat 1-2-3-4
Sitt i en sirkel med 5 stk. Alle tenker på en setning der de uttrykker noe de kunne tenke å endre på som forandringsprat Person A sier setningen Person B ber om utdypning vha spørsmål Person C bekrefter Person D speiler Person E oppsummerer

59 Forandringsprat Fremkalle Gjenkjenne Forsterke Utdype Bekrefte Speile
Nøytralt utforskende spm. Spørre direkte om problemer / bekymringer Spørre om hva som kan bli bedre Ambivalsensutf. Utvikling over tid Mestring Skalering Ulemper med å opprettholde status quo Fordeler med endring Optimisme overfor endring Intensjon om endring Utdype Bekrefte Speile Oppsummere

60 DARN- CT Forberedende forandringsprat: uttalelser som viser at domfelte har ønske om endring: Desire Ønske Ability Evne Reason Grunn Need Behov Aktiv forandringsprat: uttalelser som viser at domfelte har tatt en bestemmelse, eller har intensjon/plan om bestemmelse. Commitment Bestemmelse Taking steps Handling

61 Evaluering Innhold 0--------------------5--------------------10
Form En ting du synes var bra……………………….. En ting som kunne vært annerledes……….. En ting du vil ta med deg videre i arbeidet ditt…. Hva skal til for å vedlikeholde ferdighetene i arbeidshverdagen? TAKK FOR NÅ 

62 Litteratur Prescott, P. og Børtveit, T. (2004): Helse og atferdendring, Gyldendal Akademisk, Oslo Barth, T., Børtveit, T. og Prescott, P. (2013): Samtaler om endring, Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo Miller, W.R. og Rollnick, S. (2002): Motivational Interviewing - Preparing people to change, The Guilford Press, New York