HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Overgang og sammenheng barnehage - skole F3A/F3B

Presentasjon om: "HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Overgang og sammenheng barnehage - skole F3A/F3B"— Utskrift av presentasjonen:

1 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Overgang og sammenheng barnehage - skole F3A/F3B 21.08.2009

2 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Betydningen av å lese ramme – og læreplaner kritisk De som skal iverksette læreplaner må være kritiske, analytiske og bearbeidende i læreplanprosessen (Bjørnsrud, 2005).

3 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Hva sier Rammeplanen (R06)? Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning.

4 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Sfo – en arena for lek, omsorg og læring Overgangen fra å være blant de eldste i barnehagen til å bli yngst i en myldrende skolefritidsordning kan være stor. Derfor bør fem- seksåringenes besøk på skolen også omfatte SFO (KD,2008:17)

5 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Likheter og ulikheter (R06) Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, lek og læring. Barna bør møte likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene.

6 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Hva kan sammenheng være? Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole (R06).

7 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Informasjon til skolen Dersom barnehagen skal gi informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de trenger særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn med behov for særskilt tilrettelagt omsorgs-eller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen (R06).

8 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Kommunens ansvar Barn i en barnehage kan sogne til flere skoler. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og skole konkret skal samarbeide (R06)

9 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Felles ansvar Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger (R06).

10 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Hvordan forstår vi begrepene? OVERGANG SAMMENHENG

11 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Ulike dokumenter og ulike forventninger til samarbeidet - Overgang og sammenheng mellom barnehage og skole (KD, 2006a; KD, 2009) - Overgang fra barnehage til skole (KD,2006b;KD,2007-2008) - Sammenheng i overgangen fra barnehage til skole (KD, 2008)

12 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Overganger: Vertikale - hjem – barnehage - barnehage - skole Horisontale - overgang fra en gruppe til en annen - overgang– skole- sfo. (Broström, 2009)

13 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Sammenheng som kontinuitet Fysisk kontinuitet Sosial kontinuitet Filosofisk kontinuitet (Broström, 2009)

14 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Kommunikasjonsmessig kontinuitet Mangel på kontinuitet i den måten barna vurderer barnehage og skole Pedagogiske og programmessig kontinuitet ”Ledelseskontinuitet” Profesjonell kontinuitet Strukturell kontinuitet Familiemessig kontinuitet (Broström, 2009).

15 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Barns opplevelse av sammenheng? Whatever the method used to ensure continuity in programmes, it is well to give attention to the meaning of ”continuity” for a child (OECD, 2006:69). Opplevelse av sammenheng knyttes til muligheten for å fortsette sitt utdanningsforløp med venner, ha en overgangsperiode med en førskolelærer i nærheten og å oppleve fortsatt støtte fra familie (Dockett og Perry i i OECD, 2006:69)

16 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Hva sier læreplanverket for skolen om samarbeidet med barnehagen ? Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet (KD,2006b:4). Hva kan ”forskjellene” mellom rammeplan og læreplanverket fortelle oss? Hvilke konsekvenser kan det få for praksis?

17 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes En større sammenheng I internasjonal sammenheng har det de siste årene vært fokus på betydningen av å skape gode læringssammenhenger mellom de tidlige pedagogiske tilbudene og grunnskolen. Både innholdet i læreplaner og det praktisk-metodiske arbeidet i barnehage og skole har nærmet seg hverandre i mange land de senere årene (KD,2008:12).

18 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes OECD om sammenheng mellom barnehage og skole Schoolification has connotations of taking over childhood institutions in a colonising manner (OECD, 2006:62). Kolonisering forstås som at skolen overfører sin rasjonalitet, sine tradisjoner, arbeidsmåter og metoder for organisering til barnehager og andre tjenestetilbud for små barn (Dahlberg og Moss,2005, min oversettelse). Skolans ämnen och en mer strukturerad verksamhet får..tydlig plats genom fagfältet (Johansson, 2005:69). =>Kolonisering gjennom en dominerende skolediskurs…

19 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Frigjøringen består i å avsløre ideologien (Broström, 2009) Memorandum for Livslang læring - EU OECD Offentlige dokumenter i Norge som: - stortingsmelding 16 (KD, 2006) - kvalitetsmeldingen (KD, 2009) => en annen oppfatning av barndom?

20 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Strategien består i å etablere et demokrati som ivaretar: * retten til verdensborgerskap * samfunnslønn * kontroll over produksjonsmidlene (Broström 2009) = > Barn rett til medvirkning (FN -konvensjonen)

21 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Studier, gjengitt i OECD-rapporten Starting Strong II fra 2006, viser imidlertid at de beste læringsresultatene oppnås når kognitive og emosjonelle læringsprosesser går parallelt. Dette går godt sammen med barnehagens sosialpedagogiske tradisjon som vektlegger lek, sosiale ferdigheter og en helhetlig forståelse av læring (KD,2008:12-13).

22 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Hva kjennetegner en nordisk sosialpedagogisk tradisjon? Ønsker ikke læring etter en skolemodell, men kjennetegnes av et ønske om et tett samarbeid med hjemmet til beste for barnets utvikling og læring (OECD,2006;Bennet,2005) Lekens betydning Lystbetont læring, aktiv deltakelse og medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2006; Ministeriet for familie og forbrugeranliggender, 2004; Skolverket, 1998).

23 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes En Europeisk førskoletradisjon En readiness to learn-tradition. Innenfor denne tradisjonen er det læreren som setter dagsorden for hva det skal undervises i. Barn (elever) ses i større grad som mottakere av kunnskap. Lek forstås i hovedsak som bordlek, eller spill, lite som lek der barn er forskere og selv får velge aktiviteter (OECD,2006, Bennet,2005). Skolens historiske legitimitet har lagt til rette for struktur og praksis som stadig oftere karakteriseres som upassende for små barn (OECD, 2006:62-63).

24 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Det sosialpedagogiske perspektivet ses som ”education in its broadest sence” og anses som betydningsfullt, ikke bare i barnehagen, men også senere i utdanningsforløpet (Bennet, 2005). Et likeverdig samarbeid, der man kan hente styrke fra både barnehage- og skoletradisjonen, forutsetter at også skolen reformeres (Dahlberg og Moss, 2005:25).

25 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Nye krav til sammenheng? Førskolegruppa i barnehagen: - en ”institusjon i institusjonen” der skoleforberedelse synes å gi barna begrenset innflytelse (Østrem, m.fl.2009)?

26 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes HVA KAN SAMMENHENG VÆRE FOR BARN? Barna er uunnværlige for oss, fordi bare barna selv vet hvordan de har det. Derfor må vi spørre dem (Søbstad 2004:62).

27 HiV Hilde Dehnæs Hogsnes Litteratur Alvestad, Marit og Berge, Anita (2007) Å bygge bro mellom barnehage og skole. I Moser, T og Röthle, M. (red). Ny rammeplan – ny barnehagepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Broström, Stig (2008) Tilpasning, frigjøring og demokrati. I Første steg. Et tidsskrift for førskolelærere fra utdanningsforbundet. Oslo: Utdanningsforbundet: 24-28. Bennett, John (2005) Curriculum issues in national policy-making. European Early Childhood Education Journal. Vol.13, no 2: Paris, France: OECD: 5-23. Bjørnsrud, Halvor (2005) Rom for aksjonslæring. Om tilpasset opplæring, inkludering og Læreplanarbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Dahlberg, Gunilla og Moss, Peter (2005). Ethics and Politics in Early Childhood Education. New York: RoutledgeFalmer. Johansson, Jan - Erik (2005) Från autonom förskolepedagogik till statlig styrning och kommunal kontroll - en kommentar till förslaget om ny rammeplan för barnehagen. I Bedre barnehage. Skriftserie nr.2. Utdanningsakademiet. Oslo: 64-72. KD (2008) Fra eldst til yngst. Veileder. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD (2006a) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. KD (2006c) Fastsatte læreplaner for Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. OECD (2006) Starting Strong II: Early childhood education and care. Regio Emilia: Organisation for Economic Co-operation and Development. kap.3, A strong and equal partnership with the education system: 57-71. OECD (2001) Starting strong: Early childhood education and care. Paris: Organisation for Economic Co- operation and Development. kap.3, Main Policy Developments and Issues :45-117. Søbstad, Frode (2004) Mot stadig nye mål. Tredje rapport fra prosjektet ”Den norske barnehagekvaliteten”. Trondheim: Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning. Østrem, Solveig; Bjar Harald; Føsker, Line I; Hogsnes, Hilde Dehnæs; Jansen, Turid Thorsby Nordtømme, Solveig og Tholin, Kristin Rydjord (2009) Alle teller mer. En evaluering av hvordan rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir forstått, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold.