Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo 22.09.06.

Presentasjon om: "Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo 22.09.06."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo 22.09.06

2 Intensjonene med KR Mjøsutvalget  Strategiskledelse  Økt effektivitet og bedre intern styring Lov om universiteter og høyskoler  Økt frihet til å utforme lederstrukturer på alle nivå

3 Kartlegging Tre typer av endringer:  Lederrekruttering – valg vs. ansettelse  Forholdet mellom administrativ og faglig ledelse – delt vs. enhetlig ledelse  Styrer/råd med rådgivende vs. besluttende myndighet

4 InstitusjonAvdeling/ fakultet Institutt Valgt delt3151 Valgt enhetlig3 (+1)*1(+1)* Ansatt delt5 Ansatt enhetlig320 (+1)*13 (+1)* Mangler styringsnivå922 Ledelsesformer ved universitet og høgskoler * Institusjon med valgfrihet og flere ledelsesformer

5 Hvordan kan vi forstå endringene?

6 Økt handlingsrom?

7 Hvor sentralt står ulike tiltak knyttet til Kvalitetsreformen?

8 Muligheter for effektiv økonomisk drift?

9 Økonomistyring – inntektsøkning vs. kostnadsreduksjon

10 Lederegenskaper – faglig eller strategisk ledelse? Høy faglig autoritet Ivaretar institusjonen interesser utad Utvikler Institusjonen ved strategisk Planlegging Sikrer maksi- mering av inntjenings- evnen Lojal overfor instrukser/ pålegg fra overordnede myndighet 14,33,279,43,20 32204611 Topp ledelse Ansatte

11 Er demokratiet endret?

12 Bør lederen være valgt eller ansatt?

13 Hvem er positive til ansatte ledere? De som har ansatte ledere og opplever stort avstand til ledelsen, ønsker seg tilbake til valgt ledelse. De som opplever nærhet vil beholde ansatt ledelse De som har valgte ledere og samtidig mener at lederen har liten innflytelse foretrekker ansatt ledelse

14 Konklusjon: faktiske endringer Bevegelse i retning av sterkere ledelse Formell svekkelse av de kollegiale og faglige ordningene Større vekt på institusjonenes sosiale og bedriftsmessige ansvar

15 Konklusjon: holdninger til nye ledelsesformer Ledelsens handlingsrom – mer autonomi? Økt autonomi på toppen og redusert på lavere nivå Økt fokus på strategisk styring? Strategisk ledelse viktigst men relativt større vekt på faglig autoritet på lavere nivå Valg av intern løsningsstrategi? Økt mulighet for effektivisering – satser på økte inntekter Endring av demokrati? Valgte ledere å foretrekke, men faktisk nærhet til lederne viktigere enn ledelsesform Formell svekkelse av de kollegiale og faglige ordningene