Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Agenda møte 15.06.2016 Litt om økonomi Null alternativet Likheter mellom de ulike alternativene Ulikheter mellom de ulike alternativene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Agenda møte 15.06.2016 Litt om økonomi Null alternativet Likheter mellom de ulike alternativene Ulikheter mellom de ulike alternativene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Agenda møte Litt om økonomi Null alternativet Likheter mellom de ulike alternativene Ulikheter mellom de ulike alternativene

2 Økonomiske endringer pga. av kommunereformen Basistilskudd – avstandskriteriet - 1,1 mill Småkommunetilskudd (Sør-Norge) – distriktindeksen- 2,6 mill Sum - 3,7 mill

3 Ved kommunesammenslåing Beholder dagens basistilskuddet frem til 2020 dvs økning med kr ,- fra 2017 til Hva med småkommunetillegget? Ligger ikke inne i overgangsordningen dvs. kommunen får redusert inntekt med 2.6 mill fra 2017 til og med INGAR? Inndelingstilskudd og reformstøtte – 25 mill

4 Null alternativet – dagens utfordringer Kommunen har problemer med å rekruttere fagstilling og lederstillinger. Det nevnes kort ingeniører, førskolelærere, lærere, fysioterapeut osv. Kommunen har ikke tilstrekkelig økonomiske midler til å ansette ønskelig kompetanse som for eksempel ergoterapeut, logoped, familiekonsulent, prosjektutredere osv.. Flere av kommunens fagstillinger har flere fagfelt innenfor sitt fagområde siden kommunen ikke har nok saker til å opprette 100 % stilling innenfor f.eks kommuneplanlegging, flyktning, m.v..

5 Null alternativet forts. Kommunens tjenesteproduksjon er sårbar for demografiske svingninger, og endrede behov fra innbyggerne. En stor del av kommunens budsjetter går til interkommunalt samarbeid hvor kommunen har relativt liten innflytelse. Betalingsmodellene faller ofte ufordelaktig ut for kommunen. Liten slagkraft overfor regionale og nasjonale myndigheter

6 Null alternativet forts. Kommunen har i dag mindre økonomiske ressurser tilgjengelig enn hva innbyggerens forventninger tilsier. Det må foretas upopulære strukturelle grep som vil medfører opplevde dårligere tjenester for en del av innbyggerne innenfor en del av tjenesteområdene. Sentraliseringstendensene gir kommunene utfordringer bl.a. ved at nærmere 20 % av kvinnene i aldersgruppen 20 til 44 år reiser ut fra kommunen.

7 Likheter mellom intensjonsavtalene Jobbgaranti Lys i alle rådhus Satsing på næringsutvikling Satsing på rollen som samfunnsutvikler Opprettholde dagens tjenestestruktur med unntak av at i Ny Kvinesdal vil ungdomsskole elevene gå på Kvinlog eller Liknes i stedenfor BUS Opprettholde og videreutvikle tjenestene som kommunene leverer

8 Ulikheter i forhold til Tjeneste- produksjon Økonomien i kommunene er omtrent lik med unntak av kraftkommunen Kvinesdal Alle kommunene skårer relativt bra på kommunebarometeret Mulighetene til å bygge større fagmiljø og flere fagmiljø er sannsynligvis proporsjonal med kommunestørrelsen, men er selvsagt også avhengig av ressurstilgang dvs. økonomi og kompetanse.

9 Ulikheter forts. - Interkommunale selskaper – Hægebostad kommune vil fortsatt være avhengig av at det er interkommunale selskap som leverer tjenester til innbyggerne. – Ny Kvinesdal og Lyngdal 3 vil være mindre avhengig av interkommunale selskaper.

10 Ulikheter forts. - Eiendomsskatt – I Ny Kvinesdal vil det være vanskelig å se for seg at eiendomsskatt på verk- og bruk kan være lavere enn 7 promille. – I Lyngdal 3 kan det se ut som det er mulig å få til ingen eller lav eiendomsskatt. – I Nullalternativet vil eiendomsskatt måtte vurderes både på verk- og bruk, næringseiendommer og bolig og fritidseiendom.

11 Ulikheter forts. - Administrativ sentrum – Lyngdal 3 vil rådmann og ordfører ha tilholdssted i Lyngdal. – I Ny Kvinesdal blir Liknes administrativt sentrum – Null alternativet – som i dag

12 Ulikheter forts. - Samfunnsutvikling Hvis man tenker seg begrepet «gjennomslagkraft» vil man naturlig kunne tenke seg at store kommuner har økt slagkraft i forhold til en mindre kommune. Her er det naturlig å tenke seg at jo større, jo bedre. Dvs. Lyngdal 3 vil ha større slagkraft enn Ny Kvinesdal som igjen vil ha større slagkraft enn Hægebostad

13 SIGNALER FRA FYLKESMANNEN Fraråder null alternativet til alle kommuner. Dette gjelder spesielt de kommuner som taper på den nye inntektssystemet. «Fylkesmannens råd er som før at Hægebostad ikke bør velge å stå alene. Dere er i gruppen av (svært) små kommuner med relativ sentral beliggenhet og ingen store ekstra inntekter – dvs dere er blant de kommunene som er mest i «skuddlinja» i reformen – både på Agder og faktisk også nasjonalt. Kommunen har pr i dag svak økonomi, og «gulerøttene» i reformen ville vel ev. komme godt med. «De fleste» antar at like gode gulerøtter neppe kan komme på bordet igjen i overskuelig framtid.»

14 Signaler fra fylkesmannen forts. Lyngdal 2 – Tatt forbehold Kommunestyret har ansvaret for de valg som fattes. Hvor stor vekt skal man legge på høringene som er kommet frem i folkemøter, innbygger-undersøkelser og folkeavstemminger? Dagens 5 hovedregioner er utgangspunktet for Fylkesmannens vurderinger. Fylkesmannen skal foreslå et nytt «kommunekart»


Laste ned ppt "Agenda møte 15.06.2016 Litt om økonomi Null alternativet Likheter mellom de ulike alternativene Ulikheter mellom de ulike alternativene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google