Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.

Presentasjon om: "Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige elementer å ta i betraktning ved ny lov Hva universitetet bør gjøre og ikke bør gjøre sett med oppfinnerens øyne

2 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Dagens situasjon Svært få ansatte ved UiO har erfaring fra næringslivet. Vitenskapelig personale (VP) ved UiO har begrenset interesse av å skape verdier utover vitenskapelige publikasjoner og gode kandidater. VP har generelt svært begrenset kunnskap om patenter. Ingen undervisning om patenter ved UiO. Mange tror at patentering forsinker/hindrer publisering.

3 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Dagens situasjon (forts.) Er vi kreative ved UiO? Gir vi undervisning som stimulerer til kreativitet? Patentsøknader helt eller delvis basert på UiO- forskning leveres i dag ofte inn i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (eksterne selskaper, andre forskere, egne selskaper). Få VP ved UiO har fått fylt lommebøkene sine som resultat av patent-inntekter fra UiO- forskning.

4 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Viktige elementer å ta i betraktning ved ny lov Svært få patenter gir inntekter. Det er relativt kostbart å patentere; spesielt i nasjonal fase. Juridiske tvister i USA!! Et patent som ikke omfatter noe produkt har ingen verdi, bare en kostnad (så lenge ikke patentet forhindrer 3. part i å produsere/markedsføre et produkt). Verdien av en patentsøknad er svært avhengig av utformingen av søknaden og oppfølgningen. Krever nært samarbeid mellom oppfinner og patent- ingeniør. Valg av riktig patent-ingeniør viktig.

5 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Viktige elementer å ta i betraktning ved ny lov (forts.) Prioritetsdato svært viktig. Viktigheten av å være først ute! Handlefrihet? Er dette et patent jeg kan utøve uten å spørre andre? Utlisensiering av patenter er en naturlig del av et større samarbeid. Vanskelig å lisensiere ut patenter uten faglig “backing”.

6 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Hva UiO bør gjøre og ikke bør gjøre sett med oppfinnerens øyne Den som bruker midler til forskning bør også eie deler av resultatene fra forskningen. Skal UiO være patenteier eller skal universitetet sikre at de får noe igjen dersom et patent med utgangspunkt i UiO-aktivitet gir inntekter?

7 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Hva UiO bør gjøre og ikke bør gjøre sett med oppfinnerens øyne (forts.) UiO skal i fremtiden stimulere til kreativitet, nyskapning og kommersialisering av forskningsresultater. UiO må derfor sørge for at det blir en “vinn-vinn-situasjon”. Et system der kreative forskere er misfornøyd er dømt til å mislykkes! UiO eier ikke professorens hode, men har et eierskap til resultater som fremkommer ved bruk av UiOs midler.

8 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Hva UiO bør gjøre og ikke bør gjøre sett med oppfinnerens øyne (forts.) UiO må ikke innføre et system som forsinker eller på annen måte forringer patenteringsprosessen (og publiserings-prosessen) (jfr. prioritetsdato). UiO må derfor sikre at de nødvendige ressursene er på plass før UiO tar ansvar som patenteier. Dersom UiO ikke ønsker å bekoste patentering av en mulig oppfinnelse, må eier-rettighetene tilfalle idéhaveren. Til slutt…..

9 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Kjære UiO, Gratulerer med tilbudet om å bli patenteier. Som fremtidig patenteier får du et stort ansvar. Et ansvar overfor oppfinner(e), mulige samarbeidspartnere, brukere (pasienter) og samfunnet for øvrig. Er du rede til å ta dette ansvaret? Har du nøye vurdert hva dette egentlig kan bety for deg, og har du faglig, administrativ, juridisk og økonomisk ryggrad til å bære dette innenfor alle dine aktiviteter?

10 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Jeg tror du er på rett vei. Siden sist har du bestemt å opprette Technology Transfer Office (TTO). Det er bra! Jeg hører også at du er i ferd med å finne erfarne personer fra næringslivet til å bemanne TTO. Ryktene sier også at du forsøker å skaffe penger. Jeg tror du trenger en del! Skal du på sikt få noe ut av dette, må du også investere i selve teknologien; ikke bare i patentene.

11 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Men du har jo rike foreldre. Du klarer sikkert å overbevise dem om at det er bedre å investere oljepengene i forskningsbasert nyskapning ved UiO, som kan skape høyteknologiske arbeidsplasser i Norge, fremfor å tape pengene på IT-børsene i utlandet. Jeg er helt sikker på at dine foreldre vil forstå dette hvis du legger det frem på den rette måten.

12 Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Så: klarer du å overbevise din foreldre og velge ut de rette prosjektene (alle må som kjent prioritere) vil du kanskje sørge for at: ingen gode prosjekter taper for byråkratiet (ingen perler for svin) og kanskje du også klarer: å bidra vesentlig til verdiskapningen (gjøre gråstein til gull) Hilsen en hos deg som ønsker deg alt godt. Jo.