Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan bygge bruer der det er skjær i sjøen? Alta 27. februar 2014

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan bygge bruer der det er skjær i sjøen? Alta 27. februar 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan bygge bruer der det er skjær i sjøen? Alta 27. februar 2014

2 Broen og skjæret som metaforer Broen! Eks hvem er brobyggerne? hvilke brokar støpes? Hvor brei er broen? Er det hengebro her? Skjæret! Hvem skaper skjær i sjøen, hvem styrer unna skjærene? Hvem hopper av på skjærene? Skjærsilden? Kun på skjærtorsdag?

3 Innlegget skal handle om Å skape forandringer, noen sentrale premisser Et eksempel på et regionalt forandringsarbeid En modell for regional forandringsarbeid i skolen

4 Hvorfor denne samlingen og forsamlingen? Noe skal forandres; -og denne gangen er det barn og unges muligheter til å få en utdanning som gir dem muligheter i det samfunnet som er under utvikling Og vi vet utrolig mye om at noe er galt og delvis hva som er galt!!!! – Tallenes tale er tilforlatelig til å stole på!

5 Som igjen bygger på noen filosofiske antagelser Wittgenstein: – Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis (det bare handler om å få det ”gjemte” fram) Bakhtin: – Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

6 Å se seg selv gjennom andre. -når andre snakker til meg og jeg får deres tanker og ideer, kommer min egen praksis i fokus. På en måte så ser du din egen praksis gjennom andre sin praksis. Den gir deg tanker som forandrer måten du tenker om din egen praksis. Og enten så tenker du at dette vil forandre min praksis, elle så synes du at den faktisk er god. Deltakers refleksjonsnotat, september 2007

7 Tallenes tale fortsatt….. Hvem står frem om 5 år og sier; VI VET HVORDAN VI SKAL FORANDRE DET OG HAR GJORT DET!! Og kan fortelle hvordan de faktisk har endret en praksis i «klasserommet» som har medført en ny praksis som gjør at flere elever synes det er interessant å l(v)ære der?

8 Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte lærer/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

9 De tre linsene som er i sving Det profesjonelle Det politiske Det administrative

10 Om å ha noen forestillinger før slaget starter HVA SLAGS FORESTILLING HAR DU AV SAMARBEIDET OM BARN OG UNGES 13- ÅRIGE LØP I DENNE REGIONEN? OG HVORFOR HAR DU DENNE FORESTILLINGEN?

11

12 Fra Louise Hayward Change is underdesigned!!!!

13 Fra Louise Hayward Space; er det mulig å uttrykke sin praksis, finnes det en arena? Voice: hvordan uttrykkes forandringene? Audience:Finnes det noen som lytter til våre forandringer, arenaens oppbygging Influence: finnes det noen som støtter opp om forandringen?

14 Basale antagelser om forandring! I used to do, but now I do!!! I used to think, but now I think!

15 DE FIRE VEIER TIL PROFESJONELL LÆRING! ????? Profesjonell frihet Nasjonal Styring, mål og resultat Datadreven Forandring 1&2 Prinsipp for: Shensikt Profesjonalitet Sammenhenger

16 Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism PrivatismConservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!

17 Den læringsrike skolen Integrasjon/sammenhenger KollegialitetUtviklingsorientert HAR DU FYR? HAR DU LYKTER LANGS DIN VEI? (HEKLA STÅLSTRENGER)

18 Hva er signalene ? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen ( ). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).

19 Re-aktiv Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Forandringens mystikk (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

20 Reaktiv Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Forandringens mystikk (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

21 Reaktiv Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Forandringens mystikk (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?)

22 Reaktiv Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

23 Reaktiv Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) 3. Undersøkelser, gjennom dialoger 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

24 Single loop og double loop læring Chris Argyris Problem/ spørsmål Handling Løsning Enkeltkrets Dobbeltkrets Den kritiske refleksjon Potensiell rutinisering

25 Hva skal til? Hva skal til for å styrke samhandling mellom ulike virksomheter og personer i det 13-årige løp? Hvilket bilde skal ut? Hvorfor velger du dette bildet??

26 Tre metaforer for læring Overføringsmetaforen Deltakelsesmetaforen Skapingsmetaforen

27 3 metaforer for læring: 1. Overføringsmetaforen - bygger på antagelser om at kunnskapen finnes der ute, i gitte strukturer og at det er opp til den enkelte å gripe og begripe den gjennom ulike overføringsmåter (eks forelesning, selvstudier osv)

28 2. Deltakelsesmetaforen: -Legitim perifer deltakelse(vokse seg inn i) -Adoptering av eksisterende praksis, normer, verdier, identiteter

29 Behovet for en 3. metafor for læring: Tenking og handling er uatskillelig Kunnskapsbygging handler om kontinuerlig begrepsdanning og forandring av praksis

30 Behovet for en 3. metafor for læring, forts.: Kunnskapingsmetaforen – Prosesser – Praksis – Sosiale strukturer, eks kommunikasjonstrukturer.

31 Betydningen av god forankring Det er relativt få eksempler på at endring gjennomført som diktat ovenfra, har blitt særlig vellykket. Den allmenne lærdommen er at foranking gir mer å gå å i endringsprosesser Fimreite, Anne-Lise i Stat og styring 2/13

32 Foranking betyr Å skape forståelse for hensikter og intensjoner Å skape meninger i handlinger Å la stemmer og praksiser få talerom Å kunne ta beslutninger ut fra dette Å kunne vise til beslutninger underveis

33 En mulig modell for forandringer Harstadregionen som eksempel!

34 To nasjonale satsinger som støtte for forandringer. Vurdering for læring Motivasjon, mestring og muligheter (U- trinnsatsingen)

35 Lokalisering og fortolkning av de nasjonale satsingene 3M (motivasjon, mulighet og mestring) Strategi; nettverk og dialogkonferanser Profesjonalisering gjennom utvikling og deltakelse, både lærere og ledere.

36 Ungdomstrinnsatsingen VURDERING FOR LÆRING KLASSE LEDELSE SKRIVINGLESINGREGNING VARIERTE ARBEIDSFORMER PRAKTISKE ARBEIDSFORMER LYST TIL Å LÆRE MESTRING

37 Deltakere 2010 Sør-Troms, dvs 5 kommuner: – 19 skoler, utviklingsteam fra hver skole i et nettverk Harstadregionen, dvs Harstad kommune, 13 skoler inkl barnetrinn


Laste ned ppt "Hvordan bygge bruer der det er skjær i sjøen? Alta 27. februar 2014"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google