Skred- og flomsikring Status delprosjekt 7 Margareta Viklund, Jernbaneverket Delprosjektleder Dp7.

Presentasjon om: "Skred- og flomsikring Status delprosjekt 7 Margareta Viklund, Jernbaneverket Delprosjektleder Dp7."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skred- og flomsikring Status delprosjekt 7 Margareta Viklund, Jernbaneverket Delprosjektleder Dp7

2 Skred- og flomsikring 7.1Sikringstiltak 7.2Veiledninger/håndbøker/sjekklister 7.3Aksept for flom og skred 7.4Felles plattform for utveksling av data 7.5Skredmodellering

3 Sikringstiltak Hvordan fungerer utførte sikringstiltak? Hvorfor fungerer de ikke? Lære av utførte tiltak Erfaringer innarbeides i veiledninger/håndbøker/sjekklister Arbeid utført i masteroppgave samt studietur til Troms/Finnmark samt Vestlandet En rekke utførte sikringstiltak har ikke tilfredsstillende effekt. Foto: SVV

4 Erfaringer fra utførte sikringstiltak Mangelfull erosjonssikring av vannveier og voller Underdimensjonering av hydraulisk kapasitet for bruer i elver med høy massetransport For kort planleggingsprosess → manglende forundersøkelser Mangel på plan for drift og vedlikehold Mangel på samhandling mellom myndigheter

5 Erfaringer fra utførte sikringstiltak snøskred Ledevoller i ugunstig vinkel i forhold til skredretning, bør ikke overstige 20 grader For lite utgravingsvolum /snømagasin på skredsiden av voller For slake vollskråninger Mangelfull drenering av overflatevann Foto: SVV

6 Felthåndbok Hjelpemiddel og støtte for fagpersoner i akutte hendelser Alle typer av skred Faglige vurderinger Roller og ansvar Kommunikasjon Høring før jul 2014 Ferdig første kvartal 2015

7 Felles plattform for utveksling av data Mål: Utveksling mellom etatene (og bransjen) av informasjon fra fysiske skredsikringsobjekter. 1.Oversikt over etatenes sikringsobjekter egenskaper 2.Hvilke objekter og egenskaper skal brukes – Forslag til produktspesifikasjon 3.Etablering av SOSI-standard 4.(Etablering av felles skredsikringsdatabase)

8 Trådløs skredvarsling med geofoner Fase 1, systemutvikling Baseres på erfaringer og algoritmer fra Rauberget, Nordlandsbanen Figur og illustrasjon: NGI

9 Snøskredmodellering 17 ulike norske skredløp Resultater sammenlignes med observerte skred 2 enkle modeller (Alfa – beta, Energilinje) og 2 numeriske modeller (RAMMS, Elba+) Mål: Finne mest mulig brukervennlig og fysisk riktig modell for å gjøre riktig valg av veg- eller jernbanelinje og riktig dimensjonert sikringstiltak Figur: Gunne Håland, SVV

10 Snøskredmodellering Foreløpige resultater: Numeriske modeller for å vurdere skredutbredelsen (nødvendig lengde på fangvoll og overbygg) Enkle (og gratis) modeller gir minst like realistiske beregninger av utløpsdistanse og hastighet

11 Flomskredmodellering 1.Prosjektoppgave ved NTNU høst 2014 – Litteraturstudie – 3 modeller studeres 2 numeriske modeller 1 enkel empirisk modell 2.Masteroppgave vår 2015 – Simulering av virkelige skred/tidligere modellforsøk – Realistiske friksjonsparametre, hastigheter og utløpsdistanser – Hvilke(n) modell egner seg best i norske forhold a-b Foto: NGI

12 Hva skjer videre? Flomskredmodellering – Prosjektoppgave høst 2014 – Masteroppgave vår 2015 Workshop/fagdager veiledninger og håndbøker Prosjekt for SOSI- standardisering for skred- og flomtiltak Felthåndbok – Ferdig første kvartal 2015 Foto: SVV