Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Sentrale utfordringer: –Hvordan kan vi sikre bygda? –Kan vi lære noe som kan brukes i andre områder?  Vi må forstå.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Sentrale utfordringer: –Hvordan kan vi sikre bygda? –Kan vi lære noe som kan brukes i andre områder?  Vi må forstå."— Utskrift av presentasjonen:

1 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Sentrale utfordringer: –Hvordan kan vi sikre bygda? –Kan vi lære noe som kan brukes i andre områder?  Vi må forstå hva som har foregått Foto H. Elvehøy/NVE

2 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Hva skjedde? –Flomskred: Omfattende erosjon i sentrale og nedre deler av elveløpet: –”Løsmasseskred” Avsetning bestemt av helning i terrenget –Blokker og stein –Leire/silt/sand ut i flatt terreng/til fjords Foto E.Loe Foto H. Elvehøy/NVE

3 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Foto: Eirik Øygard Øvre skredløp -Middels stor stein i bevegelse (suspensjon) Nedre skredløp -Store blokker i bevegelse (suspensjon) Foto: E.Loe

4 Viktige spørsmål for å kunne sikre bygda i framtida: –Mengde vann – data fra NVE/glasiologer –Hvor mye erosjon? –Hva er det som bestemmer hvor materialet avsettes? Blokker Finmateriale Bestemme tidligere flomepisoder Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004

5 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Undersøkelser av skredforløpet –Hovedfagsoppgave (2004/2005) Undersøke selve skredforløpet Beregne hvor mye som er erodert –Laser oppmåling med fly Beregninger av hvordan blokkvifta er laget Muligheter for nye hovedfagsoppgaver –Tidligere skred –Risikovurderinger Samarbeid med NVE

6 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Kan vi lære noe som kan brukes på andre områder? –Flomskred vanlig fenomen Ut fra breer Områder med stor nedbør Flatbre-skredet vel egnet for videre undersøkelser Flomskred: Mount Rainier, USA

7 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Blokkvifta –Viktig område for undersøkelser Sentralt spørsmål –Hvorfor finner vi de største blokkene på toppen? Foto H. Elvehøy/NVE

8 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Største blokkene samles på toppen når en rister en blanding av materiale med forskjellige kornstørrelse –Også kalt ”Brazil-nøtt-effekten” –Vanlig fenomen Forekommer ved transport av alle typer fast materiale med forskjellige kornstørrelse –Farmasøytisk/medisinsk og kjemisk industri –I dyphavet, sand i strandsonen etc

9 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 De største blokkene på toppen: –Ikke fullt ut forstått Forklaringer : 1)De minste kornene fyller hulrom under de store kornene og gradvis ”presser” de største kornene mot toppen 2)Materialet sirkulerer og vi får dermed en separasjon av store og små korn

10 NGI leder International Center for Geohazards, et av Norges første Senter for Fremragende Forskning (SFF). Senteret skal utføre forskning for å vurdere risiko, hindre og redusere skader som følge av geofarer (geohazards). Geofarer omfatter skredfare i løsmasser og berg på grunn av stor nedbørsmengde, oversvømmelse, jordskjelv eller menneskelig aktivitet i naturen, samt geofarer på dypt vann offshore. Senteret vil også bidra til utdanning av spesialister og forskere innen dette fagområdet. Samarbeidspartnere til NGI i International Centre for Geohazards (ICG) er Universitetet i Oslo (UiO), Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), NORSAR og Norges geologiske undersøkelse (NGU). International Center for Geohazards ”Geofarer”

11 Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Konklusjon: –Håper å gi kunnskap om hvordan håndtere framtidige flomskred i Fjærland –Bruke området for utdanning og forskning Viktig for utdanning innen ”Miljøgeologi og Geohazards” ved UiO og NTNU Del av International Center for Geohazards ”Geofarer”

12


Laste ned ppt "Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004 Sentrale utfordringer: –Hvordan kan vi sikre bygda? –Kan vi lære noe som kan brukes i andre områder?  Vi må forstå."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google