Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk, Sjømat Norge Næringens vekstperspektiver.

Presentasjon om: "Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk, Sjømat Norge Næringens vekstperspektiver."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk, Sjømat Norge Næringens vekstperspektiver

2 Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 500 medlemsbedrifter med ca. 1 000 ansatte Dekker hele verdikjeden til havbruksnæringen Foto: Akva Group AS

3 TemaTema Vekstperspektiver Stortingsmelding Havbruksfondet

4 Hvorfor legge til rette for en videreutvikling? Bidra til økt verdiskapning Holde på kapitalen i næringen Må få utfordre – for å utvikle Øke matproduksjonen Studentoppgave ved NTNU

5 En tid med muligheter I dag: 4,25 € = 40 kroner 2012: 4,25 € = 31 kroner

6 En tid med utfordringer «Nordea Markets er bekymret over en kostnadseksplosjon i laksesektoren og slakter anbefalingene på en rekke av selskapene i sektoren. I en ny sektorrapport estimerer meglerhuset at gjennomsnittskostnadene i sektoren vil øke til 31 kroner per kilo i 2015, drevet av høyere fôrkostnader.»

7 En tid med utfordringer II Nye reguleringer som Stortingsmeldingen kan bli en ytterligere kostnadsdriver. En områdeinndeling som foreslått uten fleksibilitet eller interregionalt biomassetak vil medføre en betydelig reduksjon i produksjonen generelt, og foredlingsgraden spesielt.

8 Vil vi få vekst? Nei – i alle fall ikke før høsten 2017

9 Siste tildelingsrunden Mulighet for 5 % vekst på hver tillatelse Kriterier: Maks 0,2 hunnlus per fisk Maks 2 medikamentell behandlinger i en produksjonssyklus Må tas i bruk før 31.12 2016 Utviklingskonsesjoner Fylke Talet på løyve Talet på søkjararProsentdel Finnmark100 100 % Troms10610497,1 % Nordland16512978,1 % Nord Trøndelag716388,7 % Sør Trøndelag957882,1 % Møre og Romsdal1138575,2 % Sogn og Fjordane866879,0 % Hordaland15515298,0 % Rogaland57 100 % Vest Agder161593,7 % Aust Agder200 Totalt966*85188,0 %

10 Vil vi få vekst? Hva med etter 2017? Vil avhenge av: Tildeling av tillatelser (Staten) Hvordan næringen vil bli regulert fremover (Stortingsmeldingen) Tilgang til lokaliteter (Kommunene)

11 Festtaler må ikke bare forbli festtaler

12 PÅ SIKT – STORTINGSMELDINGEN GIR MYE PREMISSENE FOR VIDERE VEKST

13 Opprinnelig modell i Stortingsmeldingen Område evaluering Områder bør være så små som mulig for å være målretta for de stedene som har utfordringer, og gi mulighet for vekst for de stedene som driver godt. Fleksibilitet For å kunne etablere en god område forvaltning (sonestruktur) bør områdene være så stor som mulig for å kunne flytte produksjonskapasitet Motsetningsforhold Sjømat Norge stilte også spørsmål om HI sine modeller ville gi en relevant og objekt vurdering lus som miljøindikator i de ulike områdene.

14 Sjømat Norge sin opprinnelige modell Knyttet miljøindikatoren til lokalitet Regulering skjer på lokalitetsnivå Fordelene med forslaget Kan benytte eksisterende regelverk Målrettet oppfølging Unngår kollektiv avstraffelse Sikrer geografisk fleksibiliteten i bruk av produksjonsvolumet

15 ProblemstillingerProblemstillinger 1.Mekanisme for regulering av produksjonen -lokalitetskapasitet/områdekapasitet/tillatelse/(utslippskvoter) 2.Områdeinndeling -Baseres på HI sine modeller 3.Områdevurdering -Baseres på HI sine modeller 4.Fleksibilitet

16 HavbruksfondetHavbruksfondet Sjømat Norge sitt forslag til havbruksfondet vederlaget for nye tillatelser, eller utvidelse av eksisterende, bør i sin helhet gå til lokale myndigheter positive til at vederlaget avsettes i fond hoveddelen av tildelingen fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunens andel av total lokalitetskapasitet mindre andel av tildeling fordeles mellom kommunene ut fra den enkelte kommunes andel av ny-tildelte/utvidede lokaliteter mulig utfordring at kommuner som ønsker å tilrettelegge for havbruksaktivitet, men som ikke får anledning til dette ettersom de ligger i områder som av driftsmessige/ fiskehelsemessige hensyn ikke bør ha oppdrettsaktivitet (eksempelvis branngater) mindre andel av tildelingene går til fylkeskommunene fordelt ut fra det enkelte fylkes andel av total lokalitetskapasitet

17 DET VIKTIGSTE BIDRAGET FRA HAVBRUKSNÆRINGEN ER LOKAL VERDISKAPNING!

18 Sysselsettingseffekt i havbruksnæringen og avledet virksomhet (24.299 Årsverk) Kilde: Nofima

19 Innkjøp fordelt i ulike kommuner Kilde: Nofima

20 Case Nova Sea (2012 og 2013) Direkte sysselsatte 248 årsverk fordelt på 28 skattekommuner Årsverk beregnet i et utvalg av avledet virksomhet 124 Total leverandøromsetning eks fisk fra tilknyttede selskap 2.66 milliarder Av dette 80% kjøpt i Nordland Fylke Store ringvirkninger i kommuner som Nova Sea ikke opererer i Store lokale ringvirkninger i aktivitetskommuner

21 Et hjertesukk på tampen Kommunene og havbruksnæringen bør ha et felles mål om redusere miljøpåvirkning og optimalisere driften med hensyn til fiskehelse Utvidelse av arealet på lokalitetene og bytte av lokaliteter kan bidra til dette. Et eksempel fra Vestlandet - stormen Nina Flere ønsker å gå fra stålanlegg til ringer - lokal arealforvaltning setter en stopper for en ønsket utvikling. Foto: FiskeribladetFiskaren

22 NORWEGIAN SEAFOOD FEDERATION Jon Arne Direktør Havbuk Oslo, 29. oktover 2015